Hvordan utdanne PhD-er til norske virksomheter? Leiv K. Sydnes Professor i kjemi Universitetet i Bergen Tekna-seminar i Oslo 15.10.09.

Presentasjon om: "Hvordan utdanne PhD-er til norske virksomheter? Leiv K. Sydnes Professor i kjemi Universitetet i Bergen Tekna-seminar i Oslo 15.10.09."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan utdanne PhD-er til norske virksomheter? Leiv K. Sydnes Professor i kjemi Universitetet i Bergen Tekna-seminar i Oslo 15.10.09

2 Foredragstittelkommentarer Kan veiledning fram til PhD utføres på flere måter? Må PhD-kandidater utdannes? Gir ikke selvrefleksjon og egen idéutvikling vel så robust og kreativ kompetanse? Er virksomheter = næringsaktører = produksjonsbedrifter? Er norske virksomheter spesielle?

3 Trekk ved norsk doktorkvalifisering (1) Før ca. 1975: - Ensom aktivitet, ansvar for egen læring - Ubegrenset varighet; fordret fast stilling - Kvalifisering for universitetsstilling - Stor spredning i avhandlingstradisjoner i fag og disipliner - Problemstillingene gjennomgående lite samfunnsrelevante.

4 Trekk ved norsk doktorkvalifisering (2) Ca. 1975 – 2000: - Stor spredning i tidsbruk, avhandlingstyper, innslag av utdanning og veiledning, finansiering og pliktarbeid - Etter hvert intense diskusjoner om fastere strukturering, innslag av utdanning og omfang av veiledning - Mer samfunnsrelevante problemstillinger - Studieeffektivitet og doktorgradshyppighet

5 Trekk ved norsk doktorkvalifisering (3) Fra ca. 2000: - Stramt utdanningsregime med innslag av teoriemner. - Alternative opplegg (3- og 4-årig løp) - Mer sentral ”prosjektstyring” med vektlegging av tverrfaglighet og samfunnsrelevans pga av økt NFR-finansiering - Større kandidatproduksjon, fokus på gjennomføring.

6 Norske vs utenlandske PhD-studier (1) Mye mindre forutsigbar studiestart Strammere tidsrammer går ut over kvaliteten. Mer knyttet til store, tverrfaglige programmer med målbeskrivelser som prosjektene skal levere i forhold til. Mer vekt på publisering i løpet av studiet; likevel mindre språkrøkt.

7 Norske vs utenlandske PhD-studier (2) Avhandlingene bedre, men tilsynelatende mindre grundig evaluert/saumfart ved studieslutt/eksamen. Mindre levende innflytelse fra eksterne nasjonale aktører og utenlandske forskningsmiljø. Mer preg av å være yrkesutdannelse enn tilegning av kompetanse som kan brukes i mange sammenhenger.

8 Konsekvenser (1) Manglende forutsigbar oppstart gjør at mange, særlig kvinner, ikke satser på PhD-studier. Manglende vektlegging av behovet for forskningskompetanse utenfor forskningsmiljøene gjør at talenter som ikke vet om de vil bli forskere, dropper PhD-utdanning. Stramme rammer både når det gjelder tid og prosjektmål gjør at djerve problemstillinger ikke kan forfølges.

9 Konsekvenser (2) Publikasjonsbaserte PhD-avhandlinger spiser opp studietid som burde vært brukt til datainnsamling, refleksjon og idémyldring. Manglende mulighet til å bearbeide innlevert avhandling på grunnlag av merknader, synspunkter og kommentarer som kommer fram under disputasen, resulterer i en uferdig forskningsprosess og avhandlinger som norsk forskning ikke er tjent med blir offentlig tilgjengelige gjennom våre biblioteker.

10 Konsekvenser (3) Norge ligger i en utkant i verden. En strøm av utenlandske forskere er derfor så sjelden at de fleste fagmiljø ikke kan holde liv i seminar/forelesningsserier av internasjonal klasse. Dette gir norske forskningsmiljø et svakt internasjonalt preg. Manglende erkjennelse av at et ”forskningsbasert samfunn” krever ansatte med forskningskompetanse i mange ledd.

11 Tittelspørsmålet Hvordan utdanne PhD-er til norske virksomheter?

12 Svar på tittelspørsmålet (1) 1)Stipendiatene finansieres av utdannende lærested. 2)Dyktige studenter får tilbud om å ta PhD- utdanning. Opptak 3-4 ganger i året. 3)Fireårig opplegg med 25% undervisningsplikt. 4)Maksimalt 30 stp med teori; etikk og formidling obligatorisk. 5)Forskningsprosjektet skal sikre solid kompe- tanse i en disiplin

13 Svar på tittelspørsmålet (2) 6)Lærestedene med PhD-utdanning får midler som sikrer internasjonalisering av hjemmemiljøet og fagreise med foredrag for studentene. 7)Avhandlingen skrives som monografi, helst med en trykt publikasjon som appendiks. 8)Også mislykkede eksperimenter beskrives fullt ut og diskuteres. 9)Forskningsresultatene beskrives i populær form i relevant(e) publiseringskanal(er). 10)Etter disputasen rettes avhandlingen opp før endelig godkjenning og evt. (nett)publisering.

14 “The significant problems we face [today] cannot be solved at the same level of thinking we were at when they were created.”