Sammen i grøfta - hva skjer for å bedre samordningen?

Presentasjon om: "Sammen i grøfta - hva skjer for å bedre samordningen?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sammen i grøfta - hva skjer for å bedre samordningen?
Seniorrådgiver Magnar Danielsen Miljøverndepartementet Innlegg under Fjernvarmedagene 2011 Thon Hotel Ullevål Stadion, Oslo

2 Oversikt samordning Samordning aktuelt på tre områder:
planlegging og utførelse av ledningsarbeider (sammen i grøfta) geodataregistrering og forvaltningen av data om ledninger dataflyt i bygge- og anleggsnæring, inkl. tilknyttede offentlige sektorer

3 Terminologi Begrepet ”Ledning” omfatter strømforsyning vann og avløp
elektronisk kommunikasjon fjernvarme gass avfallsug

4 Samordningarbeidet frem til 2010
2007 1. desember: Vegdirektoratets forslag til graveforskrift på høring 2008 1. April Høringsprosess avsluttet Mange kritiske kommentarer Publisering av rapporten ”I veien for hverandre” (Energi Norge, Norsk Vann, Abelia, Telenor, Norsk Fjernvarme, Norsk Naturgassforening) 2009 Oppstart av Grøftekammeratenes forskriftsprosjekt 2010 Mai: Overlevering av samordnet forskriftsinnspill til Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet Oktober ”Nytt” forslag fra Vegdirektoratet Desember: Nytt forslag trekkes tilbake.

5 Grøftekameratene

6 Ledningsbransjens egen rapport 2008

7 Hovedtall for rør og kabler (2006-2007)
Kilde: Rapporten ”I veien for hverandre”

8 Utviklingstrekk som rapporten peker på
Økende krav til tilgjenglighet Økende krav til sikkerhet og pålitelighet Krav til teknologiutvikling Gjensidig avhengighet øker Mangel på kunnskap om hverandre Ulike reguleringsintensiver Økende antall aktører Mer skal ned i bakken Tøffere grunneierkrav Ubalansert regelverk og instrukser

9 Behov og forslag i rapporten
sikre samfunnsoptimale løsninger og god koordinering balansert regelverk sikre samfunnsriktig kostnadsfordeling Forslag samordningsmyndighet på nasjonalt nivå samordningsmyndighet på lokalt nivå infrastrukturlov som ivaretar samfunnets totale behov både for utvikling og drift av all samfunnsnyttig infrastruktur

10 Ledningsbransjens forskriftsforslag
Felles regelverk for all offentlig veg Likebehandling av aktørene, og vegholder holdes skadesløs Differensiering av gravedybder etter type veg og ledning Åpner for ny og billigere graveteknologi Mindre inngrep gir miljømessige og samfunnsøkonomiske gevinster Stiller krav til alle aktører (ledningseier, entreprenør og vegholder), og øker krav til samordning mellom dem Kabeleiers ekstrautgifter ved flytting må inkluderes i vegmyndighetenes samfunnsøkonomiske beregning

11 Litt historikk etter 2010 Workshop (Miljøverndepartementet, Statens kartverk, Energi Norge og BA-Nettverket) - Etablerte en strategigruppe Konferanse: Infrastrukturdagene 2011 (Tekna) Konferanse: X, Y og Z. Over og under bakken 2011 (GeoForum) Idénotat: ”Overordnet Samhandlingsplattform for bygge- og anleggsnæringen” (Miljøverndepartementet april 2011) Workshop (Ovennevnte strategigruppe)

12 Erkjennelser fra workshop 25.11.2010
Geodataregistrering Fysisk samordning Det mangler et koordinert og standardisert nasjonalt opplegg for registrering, forvaltning, samordning og utveksling av data om ledninger og annen infrastruktur i grunnen. (… selv om dagens system med registrering og forvaltning av data til dels er godt nok for hver enkelt lednings- og infrastruktureier) Det mangler nasjonale bestemmelser for samordning når det gjelder planlegging, bygging og drift av ledninger og annen infrastruktur i grunnen og kostnadsdeling mellom aktørene.

13 Strategigruppen for ledninger i grunnen
En gruppe oppnevnt under en workshop om ledninger i grunnen november 2010. To arbeidsområder samordning i grøfta geodata om ledninger og annen infrastruktur i grunnen Én felles strategigruppe, men to arbeidsgrupper.

14 Strategigruppen Kristin Lind KS-Bedrift Inger Hokstad BA-Nettverket
Are Greibrokk Telenor Stig Børresen Energi Norge Torill Hofshagen Norsk Vann Tom Baade-Mathisen Rådgivende ingeniørers forening Eldar Brænden Geomatikkbedriftene Erling Onstein Statens kartverk Erik Perstuen Statens kartverk Magnar Danielsen Miljøverndepartementet

15 Strategigruppens samordningsmatrise – definerte utviklingsområder
Nasjonalt avklart system for koordinering av infrastruktur Etablert retningslinjer for fordeling av kostnader Færrest mulig oppgravinger av veg Tilgang til ledige trekkerør og kulverter Best mulig kvalitet på istandsetting etter graving Forenkle administrativ håndtering av søknad om tiltak med hjemmel i § 32 Forutsigbarhet med hensyn til plassering av ledninger i fellesområde Ved prosjekter som medfører flytting for andre skal totale ulemper og kostnader minimeres Krav til grave dybder og bredder, samt plassering av ledninger i vegfundamentet skal baseres på vegfaglige argumenter Skape konsensus hos involverte parter (for å redusere klagesaker og søksmål) Velge overordnet ansvarlig instans for samordning Etablere forum for samordning? Utarbeide regelverk/instrukser/ håndbøker for samordning

16 Aktuelle verktøy Utforming av felles prinsipper som skal gjelde: (rettsregler, Norske standarder og håndbøker) overordnet infrastrukturmyndighet samordningsansvar og innordningsplikt flytteplikt Opprydding, istandsetting, fjerning av kondemnerte ledninger når grøft er åpnet karantenetid og garantiordninger plikt til legging av ekstra trekkerør anlegging og bruk av gangbar kulvert og innstøpte kabelrør kostnadsdeling geodataregistrering

17 Aktuelle verktøy IKT- informasjonssystemer
pliktig gravemeldingstjenester plikt til gjensidig informasjonsdeling om tilgang til ledige trekkerør/kulverter Avtaler om utforming, omfang, fordeling mv. i forkant av prosjekter maler for standardavtaler Konfliktløsning og kostnadsfordeling Nasjonale eller regionale nemnder Etablere felles forum for samordning (arena for diskusjon og videreutvikling)

18 Stortinget juni 2011 I Kommunalkomiteens innstilling til Kommuneproposisjonen 2012 (Innst. 429 S (2010–2011)), er behovet for bedre samordning av gravearbeider i kommunene berørt i kapittel 4.2.2: "Komiteen viser til «Graveklubben» i Bergen som samordner graving fra alle aktører for å sikre en samfunnsøkonomisk effektiv gjennomføring av graveoppdrag. Komiteen vil samtidig peke på at på langt nær alle kommuner er kommet like langt som Bergen i dette arbeidet. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil be Regjeringen i samarbeid med KS om å gå igjennom hva som kan gjøres for å sikre større samordning av graving i landets kommuner og vurdere tiltak som hindrer at statlige og kommunale etater velger å la være å delta i slik samordning."

19 Telecom Revy Statssekretær Lars Erik Bartnes til bredbåndsbransjen om graveforskriften: ”Vi kommer i løpet av høsten til å be om anbud på ekstern bistand for å finne fram til et godt kompromiss. Det skal ivareta de motstridende interessene, som er hensynet til veibygging og deres ønske om å få gravd billigst mulig og med stor forutsigbarhet, sa statssekretæren.”

20 Aktørene med brev til regjeringen i sept. 2011

21 Overordnet målsetting geodata
Nøyaktig innregistrering av ledningsdata (x, y og z) God forvaltning av ledningsdata Enkel, men regulert tilgang til korrekte data God samordnet prosjekt-planlegging God samordning og utførelse i grøfta

22 Hovedmål geodata 2011 (+4 delmål)
Innen 5 år er: alle ledninger og annen infrastruktur i grunnen - for nye anlegg - representert som objektorienterte 3D-modeller, og samordnet med eksisterende data om ledninger og annen infrastruktur som finnes i 2D Forslag om 30 mill. kr …

23 Oppsummert mål og fremdrift
2012 2013 2014 2015 2016 2017 Hovedmål: Info i objektorientert 3D samordnet med 2D 1) Bestemmelser (lover, forskrifter og avtaler) 2) Konseptuell datamodell og utvekslingsformat 3) Implementering i pilotprosjekter 4) Realisering og utrulling av forvaltningsmodell ? ?

24 Mulig nytt langsiktig prosjekt
MÅL: Etablere en overordnet samhandlingsplattform for bygge- og anleggsnæringen (inkl. tilknyttede offentlige sektorer) Skal bidra til: bedre dataflyt (prosjekterte fagdata og ”as buildt”) bedre kommunikasjon mellom aktørene enkel gjenbruk av informasjon Aktører som bør inviteres med: bygge- og anleggsnæringen store offentlige og private byggherrer samferdselsmyndighetene (veg, jernbane, metro/trikk og flyplass) ledningseiere plan- og bygningsmyndighetene (kommunene) Statlige sektormyndigheter (Statens kartverk mfl.) IKT - systemleverandører

25

26 Takk for oppmerksomheten!