Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

GRØNN A med fjernvarme? - Kort om energimerket - Case-studie for et lavenergi kontorbygg -‘A’ med varmepumpe, ‘B’ med fjernvarme - Hvordan oppnå ‘A’ med.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "GRØNN A med fjernvarme? - Kort om energimerket - Case-studie for et lavenergi kontorbygg -‘A’ med varmepumpe, ‘B’ med fjernvarme - Hvordan oppnå ‘A’ med."— Utskrift av presentasjonen:

1 GRØNN A med fjernvarme? - Kort om energimerket - Case-studie for et lavenergi kontorbygg -‘A’ med varmepumpe, ‘B’ med fjernvarme - Hvordan oppnå ‘A’ med fjernvarme? - Bruk av solenergi

2 2 Energiattesten består av: Energikarakter (bokstav) og Oppvarmingskarakter (farge) Energikarakteren: beregnet levert energi Oppvarmingskarakteren: andel av varmebehovet som dekkes av strøm / fossile brensel Fjernvarme definert som 30% el/fossil og 70% fornybar energi

3 3 Netto energibehov = f (isolasjon, belysning, vinduer, sol-forhold, romløsning etc..) Levert energi = Netto energibehov / η system Primærenergi = PEF x Levert energi Beregningspunkter Illustrasjon: VVS-foreningen Energikarakter: TEK-krav:

4 4 Veiledende årsvirkningsgrader (NS3031, B9)

5 5 Case: Lavenergi kontorbygg som akkurat får energikarakter A med varmepumpe Standard SINTEF bygningsform:3 etg, grunnflate1200m 2 Komponentverdier fra NS3701 og NS3031, kriterier for passivhus og lavenergi bygg Nedjustert slik at bygget så vidt får A- merke VP dekker 80% av varmebehovet, spiss- og reservelast dekkes av olje. Simulert med Simien. Resultat: ‘Gul A’

6 6 Systemvirkningsgrader og levert energi Med varmepumpe, fjernvarme - og noen andre varmeløsninger BBBBA Veil. Systemvirkningsgrader iht NS3031, Tabell B9: Panelovn Elkjel Fjernvarme Biokjel Varmepumpe

7 7 Resultat: Prestisjebygg velger bort fjernvarme eller reduserer ambisjonene Velger bort fjernvarme og installerer egen varmepumpe velger fjernvarme, men må godta slike overskrifter Resultat: mindre prestisje for byggherre gir fjernvarme et dårlig renomé

8 8 Hvordan få energikarakter A med fjernvarme? 1.Bedre bygningskropp (Redusere energibehovet) 2.Dokumentere bedre systemvirkningsgrad med fjernvarme (veiledende = 0,88) 3.Produsere egen energi internt i bygget Systemvirkningsgrad > 1 Levert energi = Netto energibehov / η system Energiforsynings- system System- virkningsgrad Solceller100 Solfanger, tappevannsbehov 10 Solfanger, radiatorer8,12 Varmepumpe, vann- vann 2,26

9 9 Varmepumpe med fjernvarme som spisslast?

10 10 Solfangere

11 11 Solceller

12 12 Følgende vil kunne gi energikarakter A  Redusere energibehovet ytterligere (dette ble ikke vurdert i denne studien)  Varmepumpe til å levere 74 % av all oppvarming, og fjernvarme kun som spisslast  Solfangeranlegg som dekker 50 % av all oppvarming og tappevann  Solcelle-anlegg som dekker 17 % av el-spesifikt forbruk  Eller ved å kombinere disse mulighetene!

13 13 Hvor mange har oppnådd energikarakter A med bruk av fjernvarme? A-attester er følge NVE tildelt:  10 seksjoner med bare fjernvarme (FV)  15 seksjoner med FV + varmepumpe (VP)  9 seksjon med FV + VP + Solfanger (Fremgår ikke i hvilken grad solceller er tatt i bruk for å redusere el-spesifikk levert energi i tallene fra NVE.)

14 14 Energimerke A med fjernvarme Hovedkontoret til Agder Energi, Kristiansand  Ekstra isolert bygningskropp  God varmegjenvinning  Frekvensstyrte vifter/pumper  Superisolerte vinduer  Lavt kjølebehov  Behovstyrt ventilasjon  Solceller på taket  Lavtemperatur fordeling Estimert levert energi: 77 kWh/m 2 år Energimerke: A

15 15 Ny forretningsmulighet for fjernvarmeselskapene?  ‘Fjernvarme og solkraft’: –‘Nøkkelferdig’ PV-anlegg –Finansiering –Drift og vedlikehold  Kundene –eier anlegget –får lavere levert energi –bedre energikarakter

16 16 Takk for oppmerksomheten! Øystein Holm /

17 17 Ekstra slides ved behov

18 18 Passivhus har kortere fyringssesong

19 19 Solkraftanlegg i Norge produserer kun 5-10% mindre strøm enn anlegg i Bayern

20 20 Kostnader for solkraftanlegg

21 21 Noen nøkkeltall for case-bygget  U-verdier og øvrige komponentverdier for Passivhus iht NS3701  Noe høyere verdier for ventilasjonsluftmengder og internlaster utover standardverdier gitt i NS3031.  3600 m 2 BRA fordelt på 3 etg.  Romoppv og varmebatt 20 W/m 2 driftstid 12 timer  Kjøling (45 W/m 2 ) med direkte ekspansjonsanlegg med systemvirkningsgrad 2,5  Ventilasjonsmengde (7 / 2 m 3 /hm 2 ) og varmegjenvinning med 77% virkningsgrad.  Varmtvann effektbehov på driftsdager 0,8 W/m 2

22 22 Noen nøkkeltall for case-alternativene  VP som grunnlast + fjernvarme som spisslast –VP må levere 74% (55 MWh) –Fjernvarme til spisslast er miljøvennlig ift el/olje  Solvarme + fjernvarme –Lavenergi kontorbygg gir lav dekningsgrad for solvarme Passivhus har kort fyringssesong Lite tilgang på solvarme når det er varmebehov lavt tappevannsbehov ift varmebehov (0,8 vs 20) –Teknisk vanskelig (~umulig) å oppnå 50% soldekningsgrad ( (39 MWh)  Solstrøm + fjernvarme –Solstrøm må dekke 17% av el-spesifikt forbruk (40 MWh) –350 m 2 sørvendte moduler (54 kWp) med 45 o tilt –Årlig solinnstråling 934 kWh/m 2 i Bergen

23 23

24 24 Netto energibehov = f (isolasjon, belysning, vinduer, sol-forhold, romløsning etc..) Levert energi = Netto energibehov / η system Primærenergi = PEF x Levert energi Politisk vektingsfaktor = f vektet x Beregningspunkter Energikarakter: TEK-krav: Oppvarmings- karakter:

25 25 Levert energi = Netto energibehov / η system Beregningspunkt Energikarakter Fordeler:  Beregningspunktet som sier mest om eierens energiregning  Påvirke byggnæringen til å velge gode effektive tekniske systemer Ulemper:  Det blir vanskeligere å oppnå en god karakter ved bruk av fjernvarme og bioenergi, enn ved bruk av direkte el og varmepumpe

26 26 Lavenergi kontorbygg som akkurat får A med bergvarmepumpe Bergvarmepumpe Fjernvarme 84 kWh/m 2 95 kWh/m 2

27 27


Laste ned ppt "GRØNN A med fjernvarme? - Kort om energimerket - Case-studie for et lavenergi kontorbygg -‘A’ med varmepumpe, ‘B’ med fjernvarme - Hvordan oppnå ‘A’ med."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google