Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vil pensjonsreformen nå sine hovedmål? Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB NHOs Forsikringskonferanse 11-12. november 2008.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vil pensjonsreformen nå sine hovedmål? Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB NHOs Forsikringskonferanse 11-12. november 2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vil pensjonsreformen nå sine hovedmål? Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB NHOs Forsikringskonferanse november 2008

2 2 Pensjonsreformens hovedmål  Reformen angriper det statsfinansielle vekstrateproblemet  Bedrer statsfinansene ikke ”nå”, men etter hvert  Spesielt ved levealdersjustering/delingstall: Reduserer årlig ytelse ved økende levealder  Naturlig benchmark: Pensjonsreformen kan ikke ”løse alt”, men: Alderspensjonsutgifter skal ikke vokse raskere enn skattebasen  Stimulere sysselsetting => Økt pensjonsopptjening og utsatt pensjonering. Bedrer statsfinansene uten kutt i årlig ytelse  Uten mye omfordeling blant alderspensjonistene

3 3 Grunnlag for fremskrivninger 1. Befolkningsfremskrivning (middelalt.) fra Offentlige utgifter til pensjoner/trygder  Detaljert fremskrivning av livsløpet til 1% av befolkningen (MOSART)  Vekt på arbeid, inntekt, avgang, pensjonsrettigheter fra Folketrygden  Detaljert beskrivelse av pensjonssystemet  Brukt intensivt i arbeidet med pensjonsreformen 3. Offentlige konsum (tjenesteyting)  Kobler alders- og kjønnsprofiler for bruke av tjenestene (12) med befolkningsutvikling  Dekomponerer bruken av arbeidskraft i bidrag fra –demografi, –dekningsgrader (helsetilstand), –Standard  Fordeler produksjon og finansiering på stat, kommune, privat

4 4 Grunnlag for fremskrivninger II  Det offentliges finansieringskilder  Skattegrunnlagene i Fastlands-Norge  4% uttak fra Oljefondet  Egenandeler, priser på offentlige tjenester (gebyrer)  Overskudd fra offentlig forretningsdrift, aksjeutbytte, renter utenom oljefondet  Beregnes i en stor modell for norsk økonomi (MSG6)  Liten åpen økonomi  Baserer seg på tall for befolkning, pensjonsutgifter og offentlig ressursbruk  Hovedjobb: Utvikling i skattegrunnlag og lønninger og priser  Lønn er viktig for både offentlige utgifter og skattegrunnlagene  Mye avgjøres av produktivitetsvekst

5 5 Velferdsstatens finansieringsproblem… (?) Handlingsregel, 71 $/fat, dagens pensjonssystem og standard på offentlige tjenester Arbeidsgiveravgift som oppfyller handlingsregelen

6 6 … er et ”vekstproblem” Arbeidsgiver- avgift hvis ingen nedgang før 2020

7 7 Vurdering av offentlige finanser  Når vekstratene for offentlig utgifter og inntekter er nær renten, blir nåverdier ”ubrukelige”  Sammenlign langsiktige vekstrater for inntekter og utgifter i stedet for nivåer i enkelte år eller nåverdier  Identifiserer ubalanseproblem uten å se ”latterlig” lang frem  Politikken må primært rettes mot utgiftssiden  Lage mekanismer som bremser utgiftsveksten (delingstall)  Analogi til hvordan langsiktige hensyn har fått vekt i klimadebatten (?)

8 8 Reformens hovedtrekk  Fortsatt:  Kombinasjon av minste- og standardsikring  Definert ytelse  Løpende skattefinansiering  Ingen kutt i ytelser ved overgang til nytt system  8 % økt gjennomsnittsytelse ved implementering (2010)  Men lavere vekst  Delingstall => Automatisk aktuarisk reduksjon av årlig ytelse ved økt levealder og/eller tidlig avgang –Burde bremse utgiftsvekst, men …  ”Dårligere” indeksering av utbetalt ytelse,  men fortsatt lønnsindeksering av opptjente rettigheter  Alle kan gå av ved 62 år, men det skal koste mer for den enkelte  Sterkere sammenheng mellom inntekt og pensjon

9 9 Arbeidstilbud fra yrkesaktive (I)  Pensjonsopptjening: Skatt eller tvungen sparing?  Dagens system: K ompleks og uklar sammenheng mellom arbeid og pensjon => Mye skatt  Grunnpensjon til alle, besteårsregel, skråtak fra 6 – 12 G (1/3 opptjening), 0 pensjonspoeng av inntekt utover 40 år  Reform: Sterkere sammenheng for de fleste mellom arbeid og pensjon => lavere skatt  Alleårsregel  Men: Minstepensjonister og de rikeste påvirkes ikke –Opptjeningstak på 7,1 G erstatter skråtak fra 6 – 12 G

10 10 Arbeidstilbud fra yrkesaktive (II)  Beregnet nåverdi av ytelser av å jobbe mer (1 krone)  Dynamisk mikrosimuleringsmodell (1% av befolkningen) –“Fasit” i pensjonsreformberegningene –Fanger opp alle regeldetaljer og heterogenitet  Reformen øker nåverdien fra til krone, dvs. 5.1% økning i effektiv marginal reallønn  Forsiktig anslag: ser bort fra mer oversiktelig og likere sammenheng

11 11 Arbeidstilbud: Avgangsalder  Avgangsalder mer elastisk enn arbeidstid  Reformen:  Universell tidligpensjonering mulig for alle – ikke bare for de som i dag har AFP  Delingstall Effekt for gitt levealder og indeksering (”2015”):  60% med AFP i dag:  Delingstall øker individuell kostnad ved tidligavgang  Garantipensjon og normer reduserer effekten  Utsetter avgang med 1,2 år  40% uten AFP i dag:  Kan gå av ved 62 år. Gir 0,3 år tidligere avgang  Gjennomsnittlig avgangsalder øker med 0,6 år.  Tilsvarer ca. gjennomsnittet av yrkesfrekvenser for åringer tidlig på 80- tallet (før tidligpensjonsordninger) og dagens yrkesfrekvenser.

12 12 Arbeidstilbud: Avgangsalder (II)  Gitt levealder: Avgangsalder øker med 0,6 år i ”2015”  Økende levealder forsterker økningen  Dagens system uten avkorting: Nær 0 effekt  Reform –Upåvirket: 40 % uføre e.l. før 62 –10 %, økende til 20 % i mer aktuarisk system, jobber uansett så lenge de kan etter 67. Gitt at økt levealder avspeiler bedret helse => avgangsalder øker like mye som levealderen –Resten (40%) nøytraliserer kuttet I årlig ytelse som følge av delingstall ved senere avgang: 2/3 år per år økt forventet levealder ved 62 år –Gjennomsnittsøkning = 0.46 år per år økt levealder  2050: Levealder for 62-åringer 4 år høyere  Tilsvarer 4.5% økt arbeidstilbud fra ikke-reform scenario

13 13 Reformen bedrer statsfinansene sterkt. Men først og fremst NIVÅ-effekt! Nivåeffekter i 2050: Nødvendig arbeidsgiveravgift Etter reform Arb.giveravgift-9,5 %p Sysselsetting11,0 % Off. utgifter-5,9 % Alderspensj.- utgifter -12,2 % Før reform

14 14 Vekstproblemet fortsatt stort Arbeidsgiveravgift-0,13 Off. utgifter (OU)0,01 Konsum0,05 Overføringer0,07 Alderspensj. (AP)-0,01 Skattebase (SB)0,08 Endring i vekstrater , %p

15 15 Reformen reduserer ikke veksten i pensjonsutgiftene  Presisering av påstanden = vekstraten i Folketrygdens utgifter til alderspensjon etter  Pensjonsreformen gir betydelig lettere statsfinanser:  lavere pensjonsutgiftsnivå høyere skattebasenivå  Men vekstraten for alderspensjonene etter 2020 uendret!  ”Vekstproblemet” likevel redusert ved raskere vekst i skattebasen (insidens) Arbeidsgiveravgift-0,13 Alderspensj. (AP)-0,01 Skattebase (SB)0,08 Endring i gjennomsn. vekstrater , %p Differansen i veksten mellom AP og SB ned fra 2,11 til 2,02%p skyldes raskere vekst i SB -ikke lavere vekst i AP

16 16 Reformeffekt på veksten i alderspensjoner %p Alderspensj.-utgifter (AP) -0,01 # pensjonister (N) -0,23 Ytelse (P x W) 0,22 Før indeksering (P) 0,08 Lønnsindeksering (W) 0,13

17 17 Betydningen av lønnsvekst  I et mer aktuarisk system er indekseringen av opptjente p-rettigheter viktigst for pensjonsutgiftene.  Fortsatt lønnsindeksering av pensjonsrettigheter (poeng)  Mindre raus indeksering av utbetalt årlig ytelse betyr mest for tidsprofilen for pensjonsinntekten  Hovedkurs for lønnsvekst => lavere vekst i arbeidsgiveravgift gir høyere lønnsvekst  Lønnsveksten avhengig av hvordan velferdsstaten finansieres.  Annen skatteskjerpelse og/eller kutt i utgifter => annen vekst i pensjonsytelse  Avhenger av pensjonene skal følge lønn før eller etter skatt, og om pensjonistene også får skatteskjerpelse  Men arbeidsgiveravgift IKKE sært. Fleste pensjonspremier betales av arbeidsgiver som andel av lønn.

18 18 Diskusjon/Konklusjoner  Pensjonsreformen gir stor statsfinansiell nivåstyrking  Vekstproblemet etter 2020 løses i liten grad  Årlig vekst i arbeidsgiveravgiften ned fra 0,42 til 0,29 %poeng  Veksten i offentlige utgifter uendret, 0,08 %poeng raskere vekst i skattebasen  Reformen påvirker ikke veksten i alderspensjonene etter 2020!  Indirekte effekter spiser opp direkte effekt av delingstallet  I hvert år nøytraliserer økning i ytelsen effekten av færre alderspensjonister  Etter reformen vokser utgiftene til alderspensjon fortsatt 0,90 %poeng raskere enn skattebasen per år  Reformens svake effekt på vekstratene er robust overfor variasjoner i levealder og arbeidstilbudsrespons.

19 19 Betydningen av helse og omsorg for statsfinansene Arbeidsgiveravgift

20 20 Hva betyr olje- og gassprisen? Arbeidsgiveravgift

21 21 Renten vil gradvis overta oljeprisens rolle Arbeidsgiveravgift

22 22 Vekst bedrer mye, men ikke statsfinansene Arbeidsgiveravgift Ikke i Norge!


Laste ned ppt "Vil pensjonsreformen nå sine hovedmål? Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB NHOs Forsikringskonferanse 11-12. november 2008."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google