Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

JUS201 Dag 3 02.10.09 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program Gjennomgang av praktiske oppgaver nr 1 og 2 Prosessuell kompetanse -Forvaltningslovens.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "JUS201 Dag 3 02.10.09 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program Gjennomgang av praktiske oppgaver nr 1 og 2 Prosessuell kompetanse -Forvaltningslovens."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 JUS201 Dag

3 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program Gjennomgang av praktiske oppgaver nr 1 og 2 Prosessuell kompetanse -Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning -Forvaltningslovens vedtaksbegrep -Begrunnelse av vedtak -Klagereglene i forvaltningsloven

4 Praktiske oppgaver 1 og 2

5 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Praktisk oppgave 1 og 2 Ting å legge merke til: -Personell kompetanse Delegasjonsmekanismer Riktig organ og person -Prosessuell kompetanse Framgangsmåte ved vedtak av forskrift Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak -Materiell kompetanse Lovens anvendelsesområde Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak

6 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Praktisk oppgave 1 og 2 Løsningsforslag: 1a: Loven kan brukes 1b: Kjøringen kan ikke tillates 2a: Kan ikke kjøre 2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil) 2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse. 2d: Kommunen kan sette vilkår 2e: Klage til fylkesmannen.

7 Prosessuell kompetanse

8 Steinar Taubøll - UMB Prosessuell kompetanse (saksbehandlingsregler) Regler om hvordan avgjørelser blir til -Eksempler: Er denne saken godt nok belyst før vedtaket? Kan jeg få innsyn i andres saker? Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min? Kan jeg kreve en bedre begrunnelse? Kunne klagefristen vært forlenget? Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak? -Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven -Offentlighetsloven har en sentral plass -Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt

9 Steinar Taubøll - UMB Prosessuell kompetanse Hovedhensyn bak reglene: -Rettsikkerhet -Kontradiksjon -Hensynsfullhet -Grundighet -Effektivitet -Graden av åpenhet

10 Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning

11 Steinar Taubøll - UMB Forvaltningslovens virkeområde Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives av ”forvaltningsorganer” Flere unntak og spesielle definisjoner -Eks: offentlig næringsvirksomhet Kapittel II og III har et stort virkeområde -All ”virksomhet” som drives av organet Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak” Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”

12 Steinar Taubøll - UMB Gjelder all virksomhet: Kap. II og III Habilitet Veiledningsplikt Saksbehandlingstid Nedtegning av opplysninger Rett til advokat eller annen fullmektig Taushetsplikt

13 Steinar Taubøll - UMB Gjelder enkeltvedtak: Kap. IV og V Forhåndsvarsling Utrednings- og informasjonsplikt Partenes adgang til dokumentinnsyn Vedtakets form Krav til begrunnelse Underretning om vedtak

14 Steinar Taubøll - UMB Gjelder enkeltvedtak: Kap. VI Klageadgang Klageinstans Klagefrist Klagens form og innhold Saksforberedelsen i klagesak Klageinstansens kompetanse Omgjøring av vedtak uten klage Sakskostnader

15 Steinar Taubøll - UMB Gjelder forskrifter: Kap. VII Utredningsplikt Forhåndsvarsling Uttalelser fra interesserte Formkrav og kunngjøring Virkning av forsømt kunngjøring

16 Steinar Taubøll - UMB En generell regel i Kap. VIII § 41 -Viktig regel om følgene av saksbehandlingsfeil -Suppleres av ulovfestede regler om ugyldighet

17 Forvaltningslovens vedtaksbegrep

18 Steinar Taubøll - UMB Forvaltningslovens vedtaksbegrep Ikke alle avgjørelser er ”vedtak” To typer vedtak -Enkeltvedtak – kap. IV-VI -Forskrift- kap VII Definisjonsregler i § 2

19 Steinar Taubøll - UMB Forvaltningslovens vedtaksbegrep § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter eller plikter” -Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse -Trenger ikke være noe man har krav på -Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt -Planer som ikke er bindende for private er ikke ”vedtak” Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og kommunale reguleringsplaner er bindende

20 Steinar Taubøll - UMB Forvaltningslovens vedtaksbegrep § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet” -Avgjørelser som bare det offentlige kan ta -Styringen over borgerne -Tildeling av økonomisk støtte m.m. -Avgrensning mot privatrettslig kompetanse Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)

21 Steinar Taubøll - UMB Forvaltningslovens vedtaksbegrep § 2,1 a: til ”private personer” -Enkeltpersoner -Selskaper, organisasjoner m.m. -Offentlige organer - når det gjelder rettigheter og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4) Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift

22 Steinar Taubøll - UMB Enkeltvedtak § 2,1 b: ”bestemte personer” -Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter bestemt? -Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte utpeker bestemte grunneiere -Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt personkrets  forskrift Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis det bare er et par stykker som kan rammes. Eks: 2 av 3 sementfabrikker

23 Begrunnelse av vedtak

24 Steinar Taubøll - UMB Begrunnelse av vedtak Hvorfor begrunne? -Forklaring gjør resultatet lettere å akseptere -Den som skal klage trenger informasjon -Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om -Nyttig for klageinstansen og domstolene -Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen Hvorfor begrunne? Hvorfor la være?

25 Steinar Taubøll - UMB Begrunnelse av vedtak Hvorfor droppe begrunnelse? -Øker arbeidsbyrden -Kan forsinke saken

26 Steinar Taubøll - UMB Begrunnelse av vedtak Fvl § 24: Plikten til å begrunne Fvl § 25: Begrunnelsens innhold -Det skal vises til alle de regler som vedtaket bygger på – inkludert ulovfestet rett -Faktiske forhold -Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse Rt s. 745 (Isenedommen)

27

28 Klagereglene i forvaltningsloven

29 Steinar Taubøll - UMB Klagereglene i forvaltningsloven Gjelder klage til overordnet forvaltningsorgan Andre muligheter for den misfornøyde: -Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35 -Reise sak for domstolene Klage til Sivilombudsmannen

30 Steinar Taubøll - UMB Oversikt over saksgangen Det må klages innen en viss frist Klagen sendes til organet som gjorde vedtaket = førsteinstansen Førsteinstansen vurderer: 1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling? 2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør? 3. Skal klagen gis oppsettende virkning?

31 Steinar Taubøll - UMB Oversikt over saksgangen Førsteinstansen sender saken til klageinstansen – evt. med kommentarer Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet selvstendig Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse – alle sider av saken Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til ugunst for klageren (karaktervedtak…)

32 Steinar Taubøll - UMB Hvem kan klage? Fvl. § 28: ”en part eller en annen med rettslig klageinteresse” -Andre enn parten kan være sterkt berørt av vedtakets konsekvenser -Den som har klageinteresse blir part i klagesaken -Må sees i sammenheng med adgangen til domstolene Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2 Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug § 54: ”rettslig interesse”

33 Steinar Taubøll - UMB Hva er ”rettslig klageinteresse” ? Alt som omfattes av ”rettslig interesse” Det skal ikke være vanskeligere å bli part i klagesak enn i rettssak Dommer om tvml. § 54 trekker grensene for fvl. § 28 En bit av sivilprosessen kopiert til forvaltningsprosessen

34 Steinar Taubøll - UMB Rettslig interesse for private -Konkurranseforhold til en part Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift -Interessemotsetninger Naboforhold, forurensning ++ -Interessefelleskap Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån -Rettsetterfølgere Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket

35 Steinar Taubøll - UMB Rettslig interesse for offentlige organer -I privatrettslig rolle Eks: Naboforhold -Som representant for samfunnsinteresser Eks: Naturinngrep i statsallmenning -Kommunen har ikke klagerett som offentlig myndighetsutøver Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende myndighets saksområde”

36 Steinar Taubøll - UMB Rettslig interesse for organisasjoner -Ulovfestede regler skapt av rettspraksis -Betydelig utvidet de seneste tiårene Rt s. 569 (Alta) Rt s (Iddefjorden) -Må være representativ Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken? -Innenfor rammen av vanlig interesseområde Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken) -Ny tvistelov utvider adgangen

37 Steinar Taubøll - UMB Er det sikkert at saken kan løses ved en domstol? Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et rettskrav” Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”) Unødvendig å vurdere i fvl. § 28 Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for rettigheter eller plikter -Rt s. 468 (Norsk Balalaikaorkester) -Rt s. 308 (Bergen Motorbåtforening) -Rt s (Burhøns 1)


Laste ned ppt "JUS201 Dag 3 02.10.09 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program Gjennomgang av praktiske oppgaver nr 1 og 2 Prosessuell kompetanse -Forvaltningslovens."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google