Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

JUS201 Dag 9 13.11.09. Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program Gjennomgang av praktisk oppgave 4 og 6 Feil i skjønnsutøvelsen Regler om forskrifter.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "JUS201 Dag 9 13.11.09. Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program Gjennomgang av praktisk oppgave 4 og 6 Feil i skjønnsutøvelsen Regler om forskrifter."— Utskrift av presentasjonen:

1 JUS201 Dag

2 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program Gjennomgang av praktisk oppgave 4 og 6 Feil i skjønnsutøvelsen Regler om forskrifter Kompetanse til å sette vilkår i vedtak

3 Praktisk oppgave 4

4 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Praktisk oppgave 4 Ting å legge merke til: Alle kan kreve innsyn etter offentlighetsloven Innsyn må gjelde en eller flere bestemte saker – ikke personer Postjournalene kan være nøkkel til å spesifisere saker tilstrekkelig Elektroniske dokumenter er likestilt med andre Det har ikke betydning for innsynsretten at et brev er sendt direkte til en ansatt, så lenge det gjelder en jobbrelatert sak. Løsningsforslag: a) Det kan ikke kreves innsyn i en uspesifisert saksmengde b) Jon kunne brukt postjournalen c) Arkivlederens argumenter om avslag holder ikke

5 Praktisk oppgave 6

6 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Praktisk oppgave 6 Ting å legge merke til: Selv om politikere har stort spillerom for å delta i offentlige debatter før det går utover habiliteten stilles det strenge krav til å ikke kunne blande inn privat økonomi og lignende Klagefristen avbrytes ved å postlegge brevet i tide Interesseorganisasjoner oppfyller ofte vilkårene til rettslig klageinteresse i forhold til sine medlemmers sak Løsningsforslag: a)Hauge var inhabil (men dette er nok i grenselandet) b)Klagen var fremsatt i tide c)PIL kunne kjørt klagen i egen regi

7 Feil SKJØNNSUTØVELSE

8 Usaklig forskjellsbehandling

9 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Usaklig forskjellsbehandling Finnes det saklig forskjellsbehandling? Hva skiller usaklig forskjellsbehandling fra det å ta utenforliggende hensyn?

10 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Usaklig forskjellsbehandling Finnes det saklig forskjellsbehandling? -Lovens formål kan tilsi at det tas individuelle hensyn Ulike mennesker + like regler = ulike vedtak Eks: sosiale ytelser -Forvaltningen kan ha bestemt seg for en ny kurs som skal følges i alle nye saker Bevisst og konsekvent kursendring er saklig grunn Første sak etter kursendringen kan skape misnøye

11 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Usaklig forskjellsbehandling Hva skiller usaklig forskjellsbehandling fra det å ta utenforliggende hensyn? -Det trenger ikke være noe galt med avgjørelsen isolert sett -Det er sammenligningen med tilsvarende saker som viser feilen Eks: Mange saker har kommet inn etter fristen. Alle kunne vært lovlig avvist, men bare to blir avvist (Rt s. 29)

12 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Usaklig forskjellsbehandling Hva med det kommunale selvstyre? -Kommuner kan være svært ulike Økonomisk, geografisk, kulturelt -Likhet over kommunegrensene kan være vanskelig å få til -Noen lover har minstekrav til standard Helsestell, skole osv. -Innenfor hver kommune må samme praksis følges

13 Grov urimelighet Vilkårlighet Uforholdsmessighet

14 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Grov urimelighet Ugyldighetsgrunn som fokuserer på virkningen av vedtaket -Eks: Mortvedtdommen (Rt s. 19) Ble i praksis fratatt sitt yrke pga passivt NS-medlemskap. Ugyldig. -Anføres ofte - fører sjelden fram -Domstolene finner ofte andre feil ved disse sakene Eks: Isene-dommen og E18-jordskifte - Ugyldig pga for dårlig begrunnelse. Saksbehandlingsfeil.

15 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Vilkårlighet Når tilfeldighetene avgjør Disse sakene tas som regel på for dårlig begrunnelse eller usaklig forskjellsbehandling

16 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Uforholdsmessighet Finnes det et forholdsmessighetsprinsipp i norsk rett? -Noen lover har dette innebygd Eks: Utlendingsloven 24. juni 1988 nr. 64 § 30,3 -For EØS-reglene gjelder et generelt forholdsmessighetsprinsipp Påvirker tolkningen av mange norske lover

17 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Uforholdsmessighet -For menneskerettighetene gjelder et forholdsmessighetsprinsipp Eks: EMK artiklene 8,9,10 og 11 ”nødvendig i et demokratisk samfunn -Ellers i norsk rett er det vanskelig å si at det finnes et spesielt forholdsmessighetsprinsipp -Domstolene kan som regel slå ned på de samme tingene - vurdert som andre feil i skjønnsutøvelsen

18 Forskrifter

19 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Forvaltningslovens regler om forskrifter Lovens kap. VII Gjelder myndighetsvedtak som er bestemmende for en ubestemt krets av private personer Gjelder ikke instrukser og reglementer internt i forvaltningen Sentrale forskrifter - gjelder hele landet Lokale forskrifter - begrenset område

20

21 Varebetegnelse: Fløteis/gräddglass Nettoinnhold: 73 g (125 ml) Ingredienser: Melk/mjölk, fløte/grädde 19%, kjeks/kex 15% (bl.a. hvetemel, vegetabilsk fett, emulgator (soyalecitin), salt), sjokoladeovertrekk/vekaoovertræk/kakaoöverdrag 12,5% (bl.a. kakao), sukker/socker, hasselnøttkrokan 2,5%, glukosesirup/stärkelsesirap, myse-/valle-/vasslepulver, vegetabilsk emulgator (mono- og diglyserider av fettsyrer), stabilisatorer (guarkjernemel/guargummi, natriumkarboksymetylcellulose, karragenan), aroma (bl.a. etylvanillin, vanillin). Næringsinnhold/Näringsvärde/Nutritional information per 100 g Energi/Energy 1300 kJ 310 kcal Protein 3,5 g Karbohydrat/Kulhydrat/ Kolhydrater/Carbohydrate 35 g Fett/Fedt/Fat 17 g

22

23

24

25 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Forvaltningslovens regler om forskrifter Rt s.73 Skiltet er en forskrift Kan tolkes av retten Kan være ugyldig Gjelder turbuss

26 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Høring av forskrifter Fvl. § 37: Høring Hvorfor gjennomføre høringer? Hvem bør forhåndsvarsles?

27 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Høring av forskrifter Hvorfor gjennomføre høringer? -Demokratisering av beslutningsprosessene -Bedre koordinering mellom ulike forvaltningsorganer -Høringsinstansene kan bidra til bedre opplysning av saken Hvem bør forhåndsvarsles? -De som antas å bli berørt av forskriftene -De som har spesiell kunnskap om det aktuelle livsområdet -Prinsipielt mulig å forelegge saken for enkeltpersoner – ikke vanlig

28 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Kunngjøring av forskrifter Fvl. § 38: Kunngjøringsform Hjemmelskjeden helt fra de folkevalgte må beskrives. Lover Forskriftshjemler Delegasjoner Kunngjøres i Norsk Lovtidend / Lovdata Annen kunngjøring i unntakstilfeller

29 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Kunngjøring av forskrifter Fvl. § 39 hovedregel: -En forskrift kan ikke brukes på handlinger som har skjedd før kunngjøring Beslektet med Grl. § 97 – lover kan ikke gis tilbakevirkende kraft -Fvl. § 39 er strengere -Større krav til informasjon -Ingen kraft fra vedtak til kunngjøring

30 Kompetanse til å sette vilkår i vedtak

31 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Kompetanse til å sette vilkår i vedtak Vilkår og vilkår Vilkår i lover og forskrifter = betingelser for å bruke regelen Vilkår i en kontrakt = de rettigheter og plikter som er avtalt Vilkår i et vedtak = plikter som pålegges sammen med et positivt vedtak Forvaltningen kan i et begunstigende vedtak sette vilkår som medfører plikter Hva med legalitetsprinsippet? Hvilke plikter kan man bli pålagt? Når åpner lovene for å sette vilkår?

32 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Når kan det settes vilkår? Loven må tolkes -Noen regler gir ikke rom for ekstra vilkår Lovbundet kompetanse Eks: alderspensjon -Noen regler overlater detaljene til forvaltningen Skjønnsmessig kompetanse Kombinasjonen av tillatelse og vilkår er et effektivt styringsverktøy Noen regler bestemmer at det kan settes vilkår – og om hva Noen regler er tause om adgangen til å sette vilkår Eks: Forurensningsloven av 13. mars nr § 11 Eks: Jordloven av 12. mai nr § 12,3

33 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Grensene for hva slags vilkår som kan settes -Vilkårskompetansen er en ”glipp” i legalitetsprinsippet Vilkårene kan oppleves inngripende – ville isolert sett krevd lovhjemmel -Pliktene pålegges sammen med en begunstigelse – pakken må sees under ett Helhetsvurdering Vilkårene må ha saklig sammenheng med begunstigelsen Lovens formål har stor betydning Vilkårene ikke være uforholdsmessig tyngende i forhold til det forvaltningen oppnår Vilkårene må ikke være urimelig inngripende for privat part

34 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Kan vilkårene endres etter vedtaket? Vilkårene må pålegges i vedtaket Nye og endrede vilkår er omgjøring -Omgjøring trenger egen hjemmel Hovedregler i fvl § 35 Omgjøringshjemmelen kan finnes i det første vedtaket eller loven vedtaket ble truffet etter, jf fvl § 35, 5 Eks: Forurensingsloven § 18 Noen ganger er ”nye” vilkår bare en presisering av de opprinnelige vilkårene Ikke omgjøring Eks: Rt s. 297 (Glacier blue-dommen)


Laste ned ppt "JUS201 Dag 9 13.11.09. Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program Gjennomgang av praktisk oppgave 4 og 6 Feil i skjønnsutøvelsen Regler om forskrifter."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google