forskningsinfrastrukturer – hvorfor fagbibliotekene

Presentasjon om: "forskningsinfrastrukturer – hvorfor fagbibliotekene"— Utskrift av presentasjonen:

1 forskningsinfrastrukturer – hvorfor fagbibliotekene
E-Science og forskningsinfrastrukturer – hvorfor fagbibliotekene bør engasjere seg Almuth Gastinger Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) Det 73. norske bibliotekmøte 21. mars 2012

2 Forskernes arbeidsmåter og behov
e-Science (eVitenskap) Forskningsinfrastrukturer (virtuelle forskningsomgivelser - VRE) Fagbibliotekenes rolle Utfordringer Bibliotek og e-Science i Norge e-Science og forskningsinfrastrukturer i Norden og Europa Oppsummering

3 Forskernes arbeidsmåter og behov (1)
Mer tverrfaglig arbeid/forskning Arbeid i team og samarbeid med andre institusjoner Virtuell kommunikasjon Mengden av fritt tilgjengelig informasjon øker voldsomt (data/information overflow) Stort antall informasjonssøkeverktøy Nye former for formidling av forskningsresultater og nye publikasjonskanaler (f.eks. Open Access) Komplisert opphavsrett Bruk og gjenbruk av forskningsresultater for både egne og andre fagområder

4 Forskernes arbeidsmåter og behov (2)
Nye måter å søke/finne nødvendig informasjon (Google, profesjonelle og sosiale nettverk) Behov for å finne informasjon enkelt og rask («cross-repository searching» og intuitive brukergrensesnitt) Behov for langtidsarkivering av data og publikasjoner Behov for profesjonell forvaltning av digital informasjon (lagre, arkivere, bevare data og gjør dem tilgjengelige for fremtidig forskning) Bruk av elektroniske medier varierer fortsatt fra fag til fag

5 Visualisation of the internet from the Opte Project

6 e-Science Definisjon:
John Taylor (1999): ”E-Science is about global collaboration in key areas of science, and the next generation of infrastructure that will enable it.” Malcolm Atkinson (n.d.): ”The term 'e-Science' denotes the systematic development of research methods that exploit advanced computational thinking .”

7 Forskningsinfrastrukturer (1)
Definisjon: A VRE helps researchers in all disciplines manage the increasingly complex range of tasks involved in carrying out research It will provide a framework of resources to support the underlying processes of research on both small and large scales, particularly for those disciplines which are not well catered for by the current infrastructure. VREs will add value to the research process across all disciplines by complementing and inter-working with existing resources and by being flexible and adaptable to changing requirements. The approach being taken is based on an architecture which is extensible and supports the resources needed by individual research teams. Torsten Reimer & Annamaria Carusi

8 Forskningsinfrastrukturer (2)
“A set of online tools, systems and processes interoperating to facilitate or enhance the research process within and without institutional boundaries.” Key elements: Research administration Resource discovery & access management Data creation, use and analysis Collaboration and communication Research publication, curation and preservation Dr Michael Fraser

9 Forskningsinfrastrukturer (3)
“A platform for internet-based collaborative working that enables new ways of collaboration and a new way of dealing with research data and information”. Allianz working group for virtual research environments

10 Fagbibliotekenes rolle (1)
Utgangspunkt: FREMME FORSKNING, undervisning og læring. Støtte informasjonstilgang – tilby uniforme og brukervennlige systemer for å få enkel og rask tilgang til publikasjoner og forskningsdata Støtte publiseringsprosesser – tilby alternative publiseringsmåter (Open Access) Langtidsarkivering Fremskaffe metadata slik at informasjon, publikasjoner og data er bedre søkbare

11 Fagbibliotekenes rolle (2)
Hjelpe ved opphavsrettproblemer og spørsmål til åndsverksloven Koble publikasjoner og forskningsdata (primærdata) Ansvarlig for forskningsdokumentasjonssystemer / institusjonelle arkiv, (evt. drift) Fremme forskernes informasjonskompetanse One key area for libraries: “offering excellent tools to search, analyse, and visualise data in repositories …” Thomas Reimer (JISC) at Deutsche Bibliothekartag 2011

12 Utfordringer Stadig endring av brukeratferd og informasjonsbehov
Raske IKT-utviklinger Ethvert bibliotek må avgjøre sitt bidrag selv (vil være forskjellig, avhengig av finansielle, tekniske og personelle ressurser) Behov for ny kompetanse og ny kunnskap ved bibliotekene Behov for fremragende ledelse Tettere samarbeid mellom forskerne, systemansvarlige, bibliotekene og universitetsledelsen Hvem betaler for utviklingene? Markedsføring og «advocacy» – på alle nivå i alle former fra alle bibliotekansatte

13 Ikke et eneste ord om bibliotek!
Situasjon i Norge (1) Program «eVitenskap - Infrastruktur, teori og anvendelser (EVITA)» → «eVitenskap handler om utvikling av nye arbeidsformer og forskningsmetoder med basis i nødvendig elektronisk infrastruktur for å håndtere store mengder digitale data.» Norges Forskningsråd: Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur 2008, oppdatert (Verktøy for forskning del I) Nasjonalt forskningsnett i Norge (UNINETT AS) NorGrid (Norwegian GRID Initiative) 2007/2008 NorStore (Norwegian Storage Infrastructure) 2007 Ikke et eneste ord om bibliotek!

14 Situasjon i Norge (2) Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Norsk veikart for forskningsinfrastruktur (to nylig aksepterte prosjekter involverer bibliotek) INFRA-dagen 2012: Forskningsrådets konferanse om forskningsinfrastruktur

15 Situasjon i Norge (3) UB Bergen: e-Science eksplisitt nevnt i strategi- og handlingsplan; UB er ressurs for Europeisk prosjekt CLARIN; en prosjektsøknad «Digitale fulltekstarkiv UBB» Nasjonalbiblioteket, UB Oslo, UB Tromsø og NTNU UB: e-Science implisitt nevnt i strategidokumenter NTNU UB: ny handlingsplan (sett med satsningsområder) under utarbeidelse UB Stavanger: arbeid med ny strategi- og handlingsplan? De fleste universitet og høgskoler med et institusjonelt arkiv

16 Situasjon i Norge (4) CRIStin (Current Research Information
SysTem In Norway ): «Forskningsinformasjonssystemet CRIStin er et verktøy for forskere og forskningsmiljøer i Norge for å registrere og profilere publikasjonsdata, prosjekter, enheter og kompetanseprofiler.»

17 e-Science i Norden og Europa
NordForsk: “eScience globaliseringsinitiativ” (fom 2011) ESFRI – European Strategy Forum on Research Infrastructures

18 Oppsummering (1) Bærekraftige vitenskapelige informasjonsstrukturer bare akseptert om de gir merverdi for forskerne. Forskere med forskjellig atferd og behov – nødvendig med ulike tjenester basert på brukerkrav. Tjenester må være integrert i forskernes vanlige arbeidsprosesser. Informasjons/bibliotekstjenester må være lett tilgjengelige i alle faser i forskningsprosessen. Kvalitetssikring er viktig og bruk av tjenestene må være intuitiv. Markedsføring og «advocacy» er avgjørende, likeså samarbeid.

19 Oppsummering (2) Mange fagbibliotek i Norge ennå uten definert bilde av sin rolle i e-Science. Bevisst på at de har en rolle, men bare vage strategier og noen få tiltak. Nasjonalbiblioteket, fagbibliotekene, UHBR og Bibliotekforeningene (NBF/NFF) må jobbe for en felles strategi som grunnlag for spesifikke utviklinger i de enkelte bibliotek. Må ta kontakt og samarbeide med Norges Forskningsråd og e-Science-prosjektene som allerede finnes.

20 References Allianz-AG Virtuelle Forschungsumgebungen (2011). Definition Virtuelle Forschungsumgebung. ARL (2007). American Association of Research Libraries. Agenda for Developing E-Science in Research Libraries. Atkinson, M. (n.d.). e-Science Envoy. Fraser, M. (2004). Supporting Virtual Research Environments: how can we help? eVitenskap - Infrastruktur, teori og anvendelser (EVITA) NVFI (2010). Norsk Veikart for Forskningsinfrastruktur 2010. Reimer, T. & Carusi, A. (2010).Virtual Research Environment Collaborative Landscape Study. Simpson, P. (2007). Libraries supporting e-Science. Combining cultures. Taylor, J. (1999). Defining e-Science.

21 Punkter fra INFRA-dagen2012:
«Infrastruktur legger grunnlaget for kvalitet i forskning» (Arvid Hallén – adm. direktør i Forskningsrådet) «Infrastrukturene vi investerer i må gjøres nasjonalt og internasjonalt tilgjengelige» (Tora Aasland) Flere etterspurte mer langsiktig tenkning og langsiktige tiltak for å sikre data. Problemstillinger: struktur/organisering av data, standarder for datainnsamling og lagring, «privacy protection», langtidsarkivering, stadig økende lagringsbehov. Behov for en klarere policy på hvor mye av de ulike data som skal bevares/lagres og hvor lenge. Ulike forskersamfunn bygger ulike infrastrukturer. Det er ulike mål, interesser, standarder og praksis. Men det er lignende behov for løsninger (langtidslagring, juridiske aspekter, autentisering, opplæring etc). Ved spørsmål henvend dere til Live Kvale

22 TAKK! © Mike Ostresh