Tidlig innsats for livslang læring

Presentasjon om: "Tidlig innsats for livslang læring"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tidlig innsats for livslang læring
St.meld.nr.16 ( ) ……. og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring Stortingsmeldingen presenterer regjeringens politikk for hvordan utdanningssystemet i større grad skal bidra til sosial utjevning inkludere hver enkelt i læringsfellesskap som stimulerer til livslang læring bidra til tilegnelse av grunnleggende ferdigheter for å minske frafall i videregående opplæring Bunntekst

2 St.meld.nr.16 ( ) Figur 1 Sammenhengen mellom utdanning/ferdigheter og utstøting fra videre utdanning og arbeid Bunntekst

3 St.meld.nr.16 ( ) Figur 5 Sammenhengen mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes ferdigheter i lesing og regning Kilde: OECD 2004a, Mullis et al. 2003 Bunntekst

4 St.meld.nr.16 ( ) Figur 2 Faktorer som fremmer og hemmer læring. Barn og unges læringsmuligheter må bygges opp Bunntekst

5 St.meld.nr.16 ( ) Figur 3 Utvikling i bruk av spesialundervisning etter alder på eleven. Prosent av elevene og undervisningstimer per elev Bunntekst

6 St.meld.nr.16 ( ) Figur 4 Oppfølging av lekser i naturfag, Norge sammenliknet med gjennomsnittet av de landene som deltok i TIMSS-undersøkelsen. Prosent av elevene i 8. klasse 2003 Bunntekst

7 Videreføres i St.meld.nr 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen
Innsatsområder og tiltak: Småbarnsalderen Studier viser at tidlig språkstimulering kan forebygge sosiale forskjeller i senere læringsresultater i skolen. Noen forslag til tiltak: Utredning av kommunal plikt til å gi språkstimulering til alle barn i førskolealder Helhetlig vurdering av § 5-7 i opplæringsloven spesialpedagogisk hjelp i førskolealder Prosjekt for å følge opp barn med forsinket eller avvikende språkutvikling Full barnehagedekning Innføre lovfestet rett til barnehageplass Kompetanseutvikling og praksisrettet FoU-arbeid Evaluering av implementering av rammeplan for barnehagen Videreføre arbeidet med likestilling i barnehagen Videreføres i St.meld.nr 41 ( ) Kvalitet i barnehagen Bunntekst

8 Grunnopplæringen St.meld.nr.16 (2006-2007)
For å oppnå målet om mer sosial utjevning må alle barn og unge bli inkludert i gode læringsprosesser tidligst mulig og få en utvikling som fremmer mestring og godt læringsutbytte. Tidlig innsats er også nødvendig for å realisere tilpasset opplæring for alle. Noen forslag til tiltak: Vurdere dagens lovforankring av plikten til å gi tilpasset opplæring i forbindelse med en evnet endring av formålsparagrafen i opplæringsloven Videreutvikle nasjonale prøver og kartleggingsprøver for å få avdekket event problemer tidlig Ta initiativ til at det blir utarbeidet veileder med eksempler på hvordan kommunene kan jobbe med tidlig innsats i barnehage og skole Evaluere i hvilken grad adgangen til å omdisponere inntil 25% i hvert enkelt fag tas i bruk og hvilken betydning det har for elevenes læring Gjennomgå regelverket om individvurdering Utarbeide en veileder for flerfaglig og flersektorielt samarbeid om tilbud til barn og unge i samarbeid med andre departementer Vurdere om gjeldene regelverk er tilpasset et utviklet og forpliktende samarbeid mellom instanser som har ansvar i fht barn og unge Bunntekst 8

9 Videreføres i St.meld.nr 31 Kvalitet i skolen
Grunnopplæringen, forts. Gjennomføre gradvis utvidelse av skoledagen på barnetrinnet opp til 28t/u Utvikle og iverksette leksehjelpsordninger Innføre ordninger for frukt og grønt Arbeide for at skolen legger til rette for fysisk aktivitet Ta initiativ til forskning om betydning av ernæring for læring Ta initiativ til å utarbeide maler for foreldrekontrakter Videreføre og målrette innsatsen mot mobbing gjennom kunnskapsbaserte tiltak og programmer Evaluere og følge opp resultatene fra ”program for digital kompetanse” som avsluttes i 2008 Støtte tilpasning av historisk arkivmateriale for digital bruk i skolen Vurdere tiltak for styrking av digital kompetanse i lærerutdanning og for skoleledere Dele rådgivningen i grunnskolen mellom sosialpedagogisk rådgiving og yrkes- og utdanningsveiledning Utarbeide kompetansekriterier for rådgivere Høste erfaringer fra programfag til valg og prosjekt til fordypning for å styrke yrkes- og utdanningsveiledningen Videreføres i St.meld.nr 31 Kvalitet i skolen Bunntekst 9

10 Kompetente førskolelærere og lærere
St.meld.nr.16 ( ) Kompetente førskolelærere og lærere Det er ikke mulig å realisere målsettingen om mer sosial utjevning uten dyktige førskolelærere og lærere. Forskningen er klar på at lærernes kompetanse er avgjørende for elevenes læring. St.meld.nr 11 ( ) Læreren, rollen og utdanningen To likeverdige hovedretninger rettet mot ulike årstrinn Pedagogikk og elevkunnskap – et nytt og utvidet pedagogikkfag Styrket kvalitet i praksisopplæring Veiledning av alle nyutdannede lærere Økt rekruttering – nye veier til læreryrket Senter for fremragende undervisning Nasjonal forkerskole Bunntekst

11 Kunnskap om hva som virker
St.meld.nr.16 ( ) Kunnskap om hva som virker Det må sikres bedre kunnskap og forskning om læring og undervisning enn hva vi har i dag. Dette er viktig for å kunne realisere målsettingen om sosial utjevning. Det er barn, unge og voksne med minst læringsstøttende omgivelser som taper mest dersom ikke utdanningssystemet baserer sin praksis på hva vi vet virker, men på hva vi tror - eller ønsker å tro – virker. Noen forslag til tiltak: Legge til rette for at både nasjonal og internasjonal kunnskap blir kjent og tas i bruk i pedagogiske utdanningsinstitusjoner, i barnehagen, grunnopplæringen og voksenopplæringen Bidra til å utvikle forskningsbaserte kartleggingsverktøy for pedagogisk bruk Utarbeide en helhetlig strategi for utvikling av kvaliteten i grunnskolen og videregående opplæring Målrette og effektivisere det statlige tilsynet med opplæringsloven og friskoleloven St.meld. 44 ( ) Utdanningslinja Tar for seg hele utdanningssystemet Vektlegger ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæringa Bunntekst 11

12 NOU 2009:18 rett til læring Midtlyngutvalget
Hovedutfordringer Utvalget bygger sin innstilling på fire sentrale utfordringer når det gjelder evnen til å gi tilpasset og likeverdig opplæring i en inkluderende barnehage/skole for alle: Ensretting og mangel på hensyn til mangfoldet: Barnehager og skoler forstår og behandler mennesker mer likt enn mangfoldet tilsier. I for stor grad tar man ikke hensyn til eller har forståelse for variasjon og ulikhet mellom mennesker. Ulik forståelse og praktisering av regelverket: Regelverket forstås og praktiseres ulikt fra kommune til kommune, fra skole til skole og innad på samme skole. Dette bidrar til store variasjoner i kvaliteten på opplæringen. Problemet er ikke nødvendigvis regelverket i seg selv, men heller måten det etterleves på. Bunntekst

13 NOU 2009:18 rett til læring Midtlyngutvalget
Mangel på samordning og samarbeidskompetanse: Opplæringen og hjelpeapparatet består av ulike instanser med delansvar for tiltak overfor barn, unge og voksne med særskilte behov. Ofte samvirker disse ikke godt nok med hverandre eller med barnehage og skole. Konsekvensen er at det utføres dobbeltarbeid, at det mangler helhet og sammenheng i tilbudet og at informasjon mangler og at foresatte i mange tilfeller blir sittende igjen med koordineringsansvaret. Forhold knyttet til den spesialpedagogiske innsatsen: Praktiseringen av spesialundervisning gjør at begrepet har fått et uklart innhold, at den spesialpedagogiske innsatsen kommer for sent og at sammenhengen fra kartlegging/utredning og konkret pedagogisk handling ikke blir ivaretatt godt nok. Bunntekst

14 NOU 2009:18 rett til læring Midtlyngutvalget
Bunntekst 14

15 NOU 2009:18 rett til læring Midtlyngutvalget

16 NOU 2009:18 rett til læring Midtlyngutvalget