Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

BørsABC-II 2006 Om (aksje)fond Høyskolen i Vestfold, 14. februar 2006.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "BørsABC-II 2006 Om (aksje)fond Høyskolen i Vestfold, 14. februar 2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 BørsABC-II 2006 Om (aksje)fond Høyskolen i Vestfold, 14. februar 2006

2 ..og hva har dette med sparing og investeringer å gjøre?

3

4 AKSJEFOND Grunnfond

5

6

7

8

9 Hva er et verdipapirfond? Verdipapirfond Kollektiv investeringsportefølje - flere går sammen for å investere i verdipapirmarkedet Kollektiv investeringsportefølje - flere går sammen for å investere i verdipapirmarkedet Egen juridisk enhet. Eid av investorene (andelseierne). Ingen begrensning i antall eiere Egen juridisk enhet. Eid av investorene (andelseierne). Ingen begrensning i antall eiere Investor tildeles andeler svarende til den part investeringen utgjør av fondets totale midler Investor tildeles andeler svarende til den part investeringen utgjør av fondets totale midler Midlene forvaltes av et forvaltningsselskap for verdi- papirfond (konsesjonspliktig). Strenge regler for forvaltningen Midlene forvaltes av et forvaltningsselskap for verdi- papirfond (konsesjonspliktig). Strenge regler for forvaltningen Idé: Gjøre det lettere for den enkelte å spre sine verdipapirinvesteringer (diversifisering) Kilde: VFF

10 Regulering av verdipapirfond Lov om verdipapirfond Lov om verdipapirfond Krav til organisering av forvaltningsselskap Krav til organisering av forvaltningsselskap Krav til hvordan porteføljen skal settes sammen Krav til hvordan porteføljen skal settes sammen Oppfyller direktivforpliktelser gjennom EØS-avtale Oppfyller direktivforpliktelser gjennom EØS-avtale - konsesjon - underlagt tilsyn (KT) UCITS-fond: - regulert marked - minst 16 papirer - max 10% i enkeltselskap Nasjonale fond: - mange mulige avvik Spesialfond (hedgefond etc) foreslått for profesjonelle UCITS-direktiv fri markedsføring av fond over landegrenser UCITS: Undertakings for Collective Investments In Transferable Securities Kilde: VFF

11 Ulike typer verdipapirfond Fem hovedgrupper, definisjoner fastsatt av Verdipapirfondenes Forening Aksjefond:Fond som har en markedseksponering på % mot aksjemarkedet, og som normalt ikke investerer i rentebærende papirer. Penge-Fond som investerer i rentepapirer som bare påvirkes markedsfond:av korte renter (0-12 mnd). (Inndelt i 2 grupper; korte og lange) Obligasjons-Fond som investerer i rentepapirer som påvirkes også av fond:lange renter ( 0 år ). (Inndelt i 3 grupper; 0-2, 2-4, over 4.) Kombi-Fond som har en aksjeeksponering under 80 % og nasjonsfond:resterende i rentebærende papirer. Hedgefond/ Fond som ikke faller inn i noen av kategoriene over. andre fond: Kilde: VFF

12 Klassifisering av fond Prinsipp - sammenligne epler med epler Prinsipp - sammenligne epler med epler Aksjefond/kombinasjonsfond: Inndelt i grupper bestående av fond med like investerings- mandater (dog mint 5 fond før egen gruppe) Rentefond: Samme siktemål, delt inn etter hvor ”lange renter fondet investerer i” (mer presist: rentefølsomhet endring i fondets kurs s.f.a. 1 pp endring i rentenivået) Normalt: krav om 80% plassert i investeringsuniverset Eks. minst 80% i Norden Nordiske fond Kilde: VFF

13 Klassifisering av fond, forts. Obligasjonsfond 0, Pengemarkedsfond Korte Lange pmfond Rentefølsomhet Obl. fond 0-2 Rentefølsomhet Obl. fond over 4Obl. fond 2-4 Kilde: VFF

14 Klassifisering av fond, forts. Aksjefond:  Geografisk fordelt (norsk, nordisk, europeisk, globalt osv)  Bransjefordelt (teknologi, helse osv)  Kombinasjoner av disse Kombinasjonsfond:  Livssyklus  Geografisk (norsk/internasjonal) Andre Verdipapirfond:  ”Hedgefond”/Spesialfond  ”Lukket fond”  etc. Rentefond:  Pengemarkedsfond Norske pengemarkedsfond −lav kredittrisiko −øvrige pengemarkedsfond Internasjonale pengemarkedsfond  Obligasjonsfond Norske obligasjonsfond Internasjonale obligasjonsfond Kilde: VFF

15 Avanse Forvaltning AS Fond - Risikoprofil Tidshorisont/ Risiko (verdisvingninger) Kort Likviditet Kort Likviditet II Pengemarked Avkastnings- forventning Vekst Norge Aktiv Norge Aktiv II > 1 år år 5 år eller mer Utland USA Europa Euroaksje Japan Lang Likviditet Global Vekst Norden Norden II Norge Barnespar OBX Indeks Spar

16 Avanse Forvaltning AS Sektorfond -- Risikoprofil Tidshorisont/ Risiko (verdisvingninger) Avkastnings- forventning Avanse Telecom ML. W.Technology Avanse Navigator ML.New Energy ML. Euro. Opp. > 1 år år 5 år eller mer Avanse Helse Avanse Finans Avanse Industri ML. World Energy

17 Selskapsobligasjoner prises (bl.a.) etter type selskap og løpetid. Mange av disse kan inngå i et obligasjonsfond.

18

19

20 Aksjefondets sammensetting Et aksjefond er en portefølje bestående av minst 16 ulike aksjer. De fleste fond investerer i mellom 40 og 50 aksjer Investerer hovedsakelig i aksjemarkedet i Norge, i andre enkeltland, i Norden, i Europa, USA og Globalt. Fondene kan investere i utvalgte bransjer eller næringer. Aksjefond anbefales for investorer med en tidshorisont på ca. 5 år, p.g.a. konjunktursvingninger. Sparing i aksjefond kan være basert på månedlig spareavtale, for eksempel 300 kroner, eller engangsinvesteringer. Aksjefond forvaltes (bestyres) av en eget forvaltningsselskap (Odin, Nordea Fondene, DnB NOR Kapitalforvaltning,Holberg, Skagen; Storebrand kapitalforvaltning, Terra etc) BørsABC-II

21 Investeringsfilosofi Aktiv Passiv Fundamental VekstVerdi Ekstrem Vekst Forvaltningsstil Momentum Indeks +/-Ren Indeks Moderat Vekst Moderat Verdi Ekstrem Verdi Kilde: Odin

22 Investeringsprosess i aksjeforvaltningen Analysedrevet forvaltningsprosess –Tett oppfølging av selskapene i porteføljene, og spesielt de største investeringene –Analyseprosess et samspill mellom ekstern og intern selskapsanalyse Eksterne analytikere benyttes for grunnleggende analyse og investeringsideer Intern analyse for kvalitetssikring av investeringsbeslutning (ulik agenda/horisont) Eget internt nettverk av fagkompetanse kan gi en tilleggsdimensjon innen globale trender, sektor- og strategivurderinger Kilde: Carnegie / AksjeNorge

23 Trendbasert stock picking: Overblikk Trender Selskaps- analyse Verdi- vurdering Portefølje- risiko 25 –30 Stocks

24 Trender Demografi Globalisering Kommunikasjonsteknologi OECD: Eldrebølge Fremvoksende markeder: Befolkningøkning, veldstands økning Global nettverksøkonomi: Konkurransedyktig gjennomsynlig, etisk og effektiv Helse Privat sparing Fremvoksende markeder Teknologi Energiforbruk Kommunikasjon & Media Miljø ”Category Killers” Sikkerhet TrenderKonsekvenserTema Kilde: Carnegie

25 Trender gir dramatiske utslag.

26

27

28

29 The trend GDP growth rate Time Anticipated GDP growth RATE CUTS RATE HIKES Phase I: Bonds Phase II: Shares Phase III: Commodities Phase IV: Cash Above the trend GDP growth rate: BOOM Below the trend GDP growth rate: SLUMP PEAK THROUGH Rising GDP growth rate: CYCLICAL UPTURN Falling GDP growth rate: CYCLICAL DOWNTURN  2000, Karl Johan Haarberg Hvor er vi i sykelen?

30 Mars 2005 September 2005 Oktober 2005 Januar 2006

31

32

33 Rangering av fond Ingen ”eksakt vitenskap”, mange forskjellige metoder. Metodikk fortsatt under utvikling, debatt i akademiske miljøer. Hva er rangering? - Vise hvilke fond som historisk sett har gitt best resultater (høy avkastning/ lav risiko). Er forvalteren dyktig? Viktig Historiske resultater ingen garanti for framtiden. Delte oppfatninger om ”prediksjonskraften”. Rangering derfor bare en del av beslutningsgrunnlaget ved valg av fond. Kilde: VFF

34 Gjennomgang av ulike rangeringsmål 1.Totalavkastning (avkastning siste x måneder) - tar ikke høyde for risiko, - reflekterer vel så mye den generelle avkastningen i markedet som forvalters dyktighet - svært få har målsetting om høyest mulig avkastning uten også å skjele til andre faktorer Egentlig ingen rangering – men fremdeles mye brukt i media (Eks. DN: vinnere og tapere siste uke!!) Kilde: VFF

35 Gjennomgang av ulike rangeringsmål, forts. 2.Sharp-indeksen: Fondets totalavkastning – risikofri rente Fondets absolutte risiko (standardavvik) = Sharp-indeksen - innfører risikojustering av avkastningen, bedre enn bare å benytte totalavkastningen, - belønner fond som skaper avkastning uten store svingninger i måleperioden - risiko målt med standardavviket: ”Meravkastning ønskelig, usikkerhet (svingninger) uønsket” Mye brukt rangeringsmål, inngår som basis i andre rangeringer Kilde: VFF

36 Gjennomgang av ulike rangeringsmål, forts. 3.DP-indeksen (Dine Penger – Harald Haukås, Høyskolen i Stavanger) Definerer risiko på annen måte enn trad. finansteori: standardavvik - symmetrisk behandling av avvik fra gjennomsnittet. DP-indeksen: asymmetrisk, bare observasjoner der avkastningen er lavere enn risikofri rente inngår. (Gevinst ønskelig – tap uønsket). Intuitivt mer rimelig? DP-indeks > 1Fondet har fått bedre betalt for å ta risiko (slik Dine Penger definerer risiko) enn det markedet fondet investerer i. (Dine Penger presenterer også DP-terningen som i prinsippet bare er en annen måte å presentere DP-indeksen på) Kilde: VFF

37 Gjennomgang av ulike rangeringsmål, forts. 4. Morningstar (”five star”) Velkjent fondsrangering internasjonalt (særlig USA), også etablert i Norge. Baserer sin rangering på 3 års historikk. Fondene klassifisert i hht. investeringsuniverset (empiriske observasjoner) Beste 10 prosent i sin klasse får fem stjerner, de neste 22,5 prosent får 4 stjerner osv. (normalfordeling) USA: Enorm gjennomslagskraft - 80 prosent av nytegningen skjer i fond med 4 eller 5 stjerner! Kilde: VFF

38 Gjennomgang av ulike rangeringsmål, forts. 4. Morningstar, forts. Morningstar rating framkommer ved en risikojustering av fondets avkastning siste tre år (fratrukket tegningsgebyret). Risikojusteringen er basert på et symmetrisk risikomål (standardavvik) der metoden fungerer slik at fond med jevn avkastningshistorikk (få svingninger) premieres foran fond med mer ujevn historikk. Tidligere ble asymmetrisk risikomål benyttet Kilde: VFF

39 Relativ volatilitet: Grad av samvariasjon mellom fondets og ref. indeksens avkastning. Gjennomgang av ulike rangeringsmål, forts. 5. Information Ratio (IR) Benyttet av Dagens Næringsliv og Finansavisen. Forholdstall som illustrerer forvalters dyktighet. IR>0 Fondet har oppnådd meravkastning. Dess høyere IR, dess bedre betalt har forvalter fått for den aktive risiko som er tatt. Differanseavkastning: Mer- eller mindreavkastning som fondet oppnår i forhold til ref. indeks. IR = Differanseavkastning Relativ volatilitet Kilde: VFF

40 Gjennomgang av ulike rangeringsmål, forts. 5. Information Ratio (IR) forts. Passivt forvaltet indeksfond vil typisk både ha differanseavkastning og relativ volatilitet nær 0. Aktiv forvaltede fond vil (bør) ha høy relativ volatilitet og søker derigjennom å oppnå positiv meravkastning. Forventnings- messig: Aksjefondene vil i gjennomsnitt få en avkastning lik markedsavkastningen (totalindeksen) minus forvaltningshonorar. Positiv meravkastning er svært bra (sammenligning skjer mot en ”gratis” indeks) - over tid meget vanskelig IR>1Forvalter har lykkes meget godt med sine aktive investeringsvalg Kilde: VFF

41 Gjennomgang av ulike rangeringsmål, forts. 5. Information Ratio (IR) forts. Vurdering av IR: Ofte akseptert av ”relative forvaltere”, dvs. at referanseindeksen danner et slags nullpunkt for vurderingen. Har forvalter gjort det bedre eller dårligere enn sin indeks. (Petroleumsfondet bruker IR ved utvelgelse) Ansvarsdeling kunde - forvalter Velger type fond, eks. Japanfond Forvalter i henhold til Mandatet - ansvar for prestasjoner i forhold til referanseindeks Hvis det japanske aksjemarkedet faller 10% i en periode, mens fondet bare faller 5% Forvalter har (antakelig) gjort en god jobb - ikke hans ”feil” at markedet faller (rette baker for smed) Kilde: VFF

42 Gjennomgang av ulike rangeringsmål, forts. 5. Information Ratio (IR) forts. Alle er ikke relative forvaltere Noen fond foretar selv allokering mellom bransjer, land etc. Skjeler i liten grad til referanseindeksen (hvis de har en) Et fond som har falt 10 % kan bli rangert som nr. 1 Urimelig og vanskelig å forstå for kunden - som er opptatt av positiv avkastning. IR primært en rangering for de mer proffe? Kilde: VFF

43 Gjennomgang av ulike rangeringsmål, forts. 6. W-rating (Wassum) Relativt ny aktør i det norske markedet. Operert i Sverige i flere år. Ikke rangering, men rating også vektlegging på kvalitative vurderinger (dvs. subjektivt skjønn). Eks. forvalters erfaring, interne kontrollrutiner, organisasjonens stabilitet etc. Formål: Større prediksjonskraft – plukke ut de fond som kan forventes å gjøre det bra også i morgen. Toppscore wwwww : ”Fondet har evnen til å skape avkastning som sett i forhold til risiko er forventet å bli bedre enn andre fond med lignende investeringsrammer” Bunnscore w :Fondet har evnen til å skape avkastning som sett i forhold til risiko er forventet å bli dårligere enn andre fond med lignende investeringsrammer” Kilde: VFF

44

45


Laste ned ppt "BørsABC-II 2006 Om (aksje)fond Høyskolen i Vestfold, 14. februar 2006."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google