Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kapittel 9: Kommunikasjon og kultur i Norge Elevene skal kunne – gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kapittel 9: Kommunikasjon og kultur i Norge Elevene skal kunne – gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 9: Kommunikasjon og kultur i Norge Elevene skal kunne – gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet – gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen – gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på og 1900-tallet og diskutere noen konsekvenser av denne politikken – gjøre rede for hvordan arbeidsliv og arbeidsdeling mellom kjønnene har endret seg i Norge fra 1800-tallet og fram til i dag BOKMÅL

2 Hovedtrekk – Bedre kommunikasjon og infrastruktur knyttet menneskene i landet mer sammen. – Sammenbindingen var viktig for utviklingen av et moderne samfunn: økt varebytte økt fellesskap økt samhandling mellom folk

3 Hovedtrekk – Viktig for utviklingen av et moderne samfunn var også: økt skolegang framveksten av en rekke kulturelle organisasjoner og bevegelser nye kunnskaper

4 Kommunikasjonsrevolusjonen Kysten – Fyrvesenet ble bygd ut fra 1840-årene. – Ferdselen langs kysten ble tryggere. - En kunne seile om natten og i vintermørket. – Kystleia, hovedvei nummer en, ble nå langt mer effektiv. – Stor betydning for båter med faste ruter, som Hurtigruta og rutebåter til utlandet. - Lettere å bruke dampbåter.

5 Innlandet – Norges Geografiske Oppmåling ble etablert i – Kartleggingen av landet ga myndighetene oversikt over veier og naturressurser. – Midt på 1800-tallet var en detaljert kartlegging av hele landet i gang. – De første gode norgeskartene til skolebruk ble laget i årene. – I årene 1847–1851 ble også det første veikartet over Norge utgitt.

6 Veier og jernbaner – Postrutene vevde landet og menneskene sammen. Viktig for utveksling av informasjon og ideer. – Frimerker og postkasser innført i – Felles tidssone for hele landet innført i Tidsdisiplin: Punktlig og regelmessig. – Postverket ble pådriver for utviklingen av rutesystemer til sjøs og på veier og jernbane. – 1848: 1 millioner brev sendt, 1900: 44 millioner.

7 Veier og jernbaner - Utviklingen av veinettet skjøt fart midt på 1800-tallet. – I 1845 åpnet den første jernbanen med damplokomotiv på strekningen Kristiania–Eidsvoll. – Fram til 1914 ble det bygd over 3000 km jernbane. - Både statlig satsing og privat jernbanebygging. – Rundt 1900 hadde landet om lag km hovedvei. – Tidlig på 1900-tallet kom den første organiserte biltransporten av post og passasjerer.

8 Telegraf og telefon – Den første telegraflinja i Norge, mellom Kristiania og Drammen, kom i – Omkring 1880 var landet knyttet sammen gjennom et nett av telegrafledninger. – De første telefonforeningene og lokale telefonnettene ble opprettet i byene i 1880-årene. - I begynnelsen var det private og kommunene som drev telefonvirksomheten, men staten overtok etter hvert. – I 1914 var det telefonapparater i landet.

9 Kulturell modernisering Endringer i: – opplæring og skolegang – hvordan mennesker praktiserte sin tro – folks organisasjonsvaner; nye former for fellesskap – synet på et nasjonalt fellesskap og på norsk kultur og norsk identitet

10 Det nye samfunnet – Stadig flere ville forme sitt eget liv, sine egne verdier og omgangsformer. – Mange arbeidet også for å forandre samfunnet. – Verdier og uttrykksformer ble utvekslet mellom bygder og byer, og mellom landsdeler. – Gjensidig kultur- og kunnskapsutveksling mellom Norge og utlandet.

11 Skolen – Skolereformer bidro sterkt til en videre demokratisering av samfunnet. – Skoleloven fra – Bygdeskolene med faste skolehus. – Utbygging av skoler. – Lærerseminarer.

12 Skolen – Nye fag og utvidet skoletid. – Skolen bidro til disiplinering av befolkningen. – Skolen fremmet nasjonsbygging og nasjonal identitet. – Foreldrene mistet sitt oppdragermonopol.

13 Fornorskingsskole og minoriteter – For samisk og kvensk ungdom ble utvidelsen av skolekunnskapen samtidig også en fornorsking. – En skoleinstruks fra 1880 fastslo at samiske og kvenske barn nå skulle undervises på norsk.

14 Fornorskingsskole og minoriteter Motivene bak fornorskingspolitikken var delte: – Gi minoritetsbarna samme adgang til norsk kultur, utdanning, samfunnsliv og demokrati som de andre norske barna. – Viske ut minoritetenes kultur og språk, som ble oppfattet som fattig, fremmed og farlig.

15 Lesing og skriving utvider verden – Flere aviser til byer og bygder. – Lesekunsten gjorde verden større. - Flere ble opptatt av hendelser utenfor lokalsamfunnet.

16 Troslivet blir mangfoldig – Grunnlovsendring i 1842: Lekfolk fikk lov til å drive kristen forkynnelse. – Folk kunne samles om Guds ord hjemme i stua hos hverandre, grunnlegge frimenigheter og holde religiøse møter. – Bedehusbevegelsen spredte seg til bygder og byer, særlig fra 1870-årene. – Bedehusfolket la vekt på vekkelse og personlig omvendelse.

17 Troslivet blir mangfoldig – Det vokste også fram en rekke misjonsforeninger, der særlig kvinner var aktive. – I 1890-årene kom det flere jødiske flyktninger til landet. – Særlig i byene og blant kunstnere og akademikere oppsto miljøer som regnet seg som ikke-religiøse og kalte seg fritenkere.

18 Avholdsbevegelsen – Rundt 1850 var alkoholmisbruk landets største sosiale problem. – Avholdssaken og kampen mot fylla var en av de viktigste sosialpolitiske sakene i Norge. – Totalavholdsbevegelsen ble grunnlagt i 1870 og fikk snart medlemmer. – Avholdsbevegelsen var en sosial reformbevegelse.

19 Kvinner krever rettigheter Kvinner organiserte seg i foreninger. Foreningene var av tre typer: – de som skulle hjelpe andre – de som fremmet egne yrkesinteresser – foreninger som arbeidet for å fremme kvinners rettigheter i samfunnet generelt

20 Kvinner krever rettigheter - De største organisasjonene blant kvinner hørte til den første gruppa Organisasjoner for misjon, mot alkohol og for frivillig helse- og omsorgsarbeid. – Norsk Kvinnesaksforening ble grunnlagt i 1884 av Gina Krog og Hagbart Emanuel Berner.

21 Kamp for kvinnelig stemmerett – To foreninger for kvinnelig stemmerett, den ene stiftet i 1886 og den andre i 1898, begge med Gina Krog som leder. – De fleste av landets fremste forfattere ga kvinnene sterk støtte, deriblant Henrik Ibsen, Arne Garborg, Camilla Collett, Amalie Skram og Bjørnstjerne Bjørnson.

22 Viktige framskritt på området utdanning og yrker – 1882: Kvinner fikk rett til å ta examen artium. – 1884: Kvinner fikk full adgang til universitetet. – 1913: Alle kvinner fikk stemmerett og formell adgang til alle statens embeter, med unntak av presteembeter og militære embeter.

23 Nasjonal vekkelse – Embetsmennenes praktiske nasjonsbygging. – Venstres nasjonalisme og kampen for demokratisering. – Nasjonalromantikken fikk oppslutning blant kunstnere, akademikere og borgerskap. – Nasjonale bevegelser var i årene før 1905 viktige i arbeidet for å få Norge ut av unionen med Sverige. – Folk engasjerte seg i større nasjonale politiske spørsmål.


Laste ned ppt "Kapittel 9: Kommunikasjon og kultur i Norge Elevene skal kunne – gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google