Kartelladferd – hva er lov?

Presentasjon om: "Kartelladferd – hva er lov?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kartelladferd – hva er lov?
Hjemmeside til Konkurransestrategi (2003), Fagbokforlaget Kartelladferd – hva er lov? Lars Sørgard © Sørgard Konkurransestrategi

2 Disposisjon Hvorfor konkurrerer bedrifter?
Hvordan unngår de å konkurrere? Klausuler og kontrakter Kartell Hvor går grensen for hva som er lov? Er det lov å sende signaler i pressen? Hva med ensidige tiltak? Eksempler Betongprodusenter i Danmark Treforedling (woodpulp) i EU Auksjoner av UMTS lisenser ….. © Sørgard Konkurransestrategi

3 Hvorfor konkurrerer bedrifter?
To bedrifter Kostnad med siste enhet er lik null To kunder, som etterspør en enhet hver Hver bedrift har valget mellom høy og lav pris Høy pris: 100 Lav pris: 80 Vil du velge å sette høy eller lav pris? © Sørgard Konkurransestrategi

4 Det leder til konkurranse
Bedrift 2 = Beste respons Høy pris Lav pris KARTELL Høy pris (100,100) (0,160) Bedrift 1 KONKURRANSE (160,0) Lav pris (80,80) (Bedrift 1, Bedrift 2) © Sørgard Konkurransestrategi

5 Konkurranse eller… rovadferd?
Det er individuelt rasjonelt å sette lav pris Uansett hva motparten gjør, er ditt beste valg lav pris Men kollektivt irrasjonelt å sette lav pris Samlet profitt er 40 høyere ved KARTELL enn ved KONKURRANSE Implikasjon ’Failing firm’ vil ikke nødvendigvis skyldes rovadferd Kan rett og slett være ødeleggende konkurranse SAS – Braathens – Color Air Var det rovadferd av SAS, eller kun hard konkurranse om kundene? © Sørgard Konkurransestrategi

6 Hvordan unngår bedriftene hard konkurranse?
Produktdifferensiering Mister ikke alt salget dersom rivalen setter en lavere pris enn en selv Klausuler og kontrakter Binder seg opp til å opptre annerledes Frivillige kapasitetsbeskrankninger Ingen grunn til å kutte pris, for en får ikke solgt noe mer enn dagens kapasitet Spillet gjentas i flere perioder Kan utløse priskrig hvis en bryter ut av en fredelig situasjon © Sørgard Konkurransestrategi

7 Klausuler og kontrakter
Eksempel: ’meet-competition’ clause [MCC] Bedriften har en opsjon på å kunne matche et eventuelt bud av en rival Kjært barn har mange navn (ikke bare MCC) ’meet-or-release’ ’last-look provision’ Ikke uvanlig i bedriftsmarkedet Men er også benyttet i forbrukermarkedet, for eksempel hvitevarer (Elkjøp): Hvis du finner varen billigere hos vår konkurrent, kan du komme tilbake til oss og få refundert prisdifferansen Hva skjer hvis begge bedrifter har MCC? © Sørgard Konkurransestrategi

8 Begge har MCC Bedrift 2 (100,100) (80,80) Bedrift 1 (80,80) (80,80)
Høy pris Lav pris KARTELL Høy pris (100,100) (80,80) Bedrift 1 KONKURRANSE (80,80) Lav pris (80,80) (Bedrift 1, Bedrift 2) Ingen av dem har lenger incentiv til å avvike fra en høy pris © Sørgard Konkurransestrategi

9 Prisgarantiklausul Dersom du innen 30 dager etter kjøpet finner det samme produktet billigere hos oss [Elkjøp], utbetaler vi prisdifferansen Garanterer kunden den beste prisen den gir til andre kunder Kunden kan være så mangt ’most-favoured-customer’ ’most-favoured-nation’ Bidrar til mindre hard konkurranse Dyrt for en bedrift å senke prisen til en kunde Hver kunde mindre ivrig til å forhandle om pris © Sørgard Konkurransestrategi

10 Hva er et kartell (collusion)?
Åpent kartell LOVLIG Bedriftene har en allmenn kjent avtale som er lovlig rent juridisk Eksempel: OPEC Hemmelig kartell ULOVLIG Bedriftene har en avtale (muntlig eller skriftlig), men den er ukjent for utenforstående Eksempel: Sementprodusenter i EU Implisitt kartell (tacit collusion) LOVLIG? Ingen avtale mellom bedriftene, men det er i dets egeninteresse å holde høy pris Eksempel: SAS versus Braathens (?) © Sørgard Konkurransestrategi

11 Hvorfor hjelper gjentakelse?
Skal-skal ikke bryte ut fra en fredelig sameksistens med høye priser? Kortsiktig gevinst ved å bryte ut, da en stjeler markedsandeler Langsiktig tap dersom rivalene svarer med og å senke prisen Når de møtes kun en gang i markedet, er det ingen incentiver til samarbeide Gjentakelse kan hindre priskutt Avstår fra kortsiktig gevinst, for å unngå en ødeleggende priskonkurranse Samme incentivene til stede i samtlige tre ulike kartellformer som er nevnt over Det i seg selv gjør saken vanskelig for myndighetene © Sørgard Konkurransestrategi

12 Skal-skal ikke bryte ut?
Kartellet har følgende 'regel' for handling: Sett monopolpris i denne periode hvis begge satt monopolpris i forrige periode. Hvis ikke, opptre som i statisk Nash-likevekt (Konkurranse) Profitt Avvik GEVINST Samarbeide TAP Konkurranse Tid © Sørgard Konkurransestrategi

13 Karakteristika for et marked med mulighet for vellykket kartell
Tålmodige bedrifter Eierne er langsiktige investorer som ikke kun er ute etter kortsiktig profitt Rask respons Kort tid før rivalene oppdager at vi har senket prisen, og dermed kort tid før de reagerer Utsikter til hard konkurranse Stort tap når priskrigen først braker løs Få bedrifter Begrenset potensiale for å øke egen markedsandel Etableringshindringer Høy pris av de etablerte vil ikke føre til nyetableringer © Sørgard Konkurransestrategi

14 Sentralt punkt: Gjennomsiktighet
Uskyldig informasjonsutveksling, om solgt kvantum etc, kan opprettholde kartell Rask respons, og dermed mindre å tjene på å bryte ut Tilsynelatende ’uskyldige’ bransje-sammenslutninger ikke så uskyldige? Bør konkurransemyndighetene sørge for mye informasjon i markedet? I dansk konkurranselov var det eksplisitt at transparens (mye informasjon) var bra Gjorde det mulig for kundene å bli informert om hvor det var billigst © Sørgard Konkurransestrategi

15 Eksempel: Dansk betongindustri
Ikke mulig å transportere ferdigbetong over lange avstander Regionale oligopoler, og dermed potensiale for koordinert prissetting Myndighetene observerte lite hard konkurranse Listepriser, og så hemmelige rabatter Myndighetene startet å offentliggjøre de inntil da hemmelige rabattene Kunne abonnere på slik informasjon fra konkurranse-myndighetene i Danmark © Sørgard Konkurransestrategi

16 Dansk betongpris: Hva skjedde
Danske konkurransemyndigheter: 1995: ’Fortsatt lite informasjon, så vi offentliggjør rabatter enda oftere’ 1996: ’Politikken har ikke hatt den ønskede virkning, så vi slutter å offentliggjøre rabatter’ © Sørgard Konkurransestrategi

17 EU mer restriktiv Informasjonsutveksling kan være i strid med loven [art. 85(1)] Ble forbudt i saken om UK Agricultural Tractors Exchange Bransjen fikk detaljerte bedriftsdata (ukentlig) fra Department of Transport, som den distribuerte Når er informasjonsutveksling problematisk? Når markedet har visse karakteristika, ikke minst et fåtall bedrifter (se over) Når informasjonen som utveksles er bedriftsspesifikk og samles inn ofte © Sørgard Konkurransestrategi

18 Kraftmarkedet sommeren 1992
Kraftprodusentene fortvilet sommeren 1992, fordi pris var 2 øre/kWh (Sørkraft): 'Det er meningsløst at den gode varen som vi produserer skal selges for nesten ingenting, og at grunnen til dette er at vi og våre medprodusenter tilbyr varen til salg til denne prisen.’ Eksempel på fangens dilemma Når en har overflod av en homogen vare, er det fare for å ende opp i en ’ond sirkel’ Stadig underkutting Ender ned i pris lik grensekostnad © Sørgard Konkurransestrategi

19 Kraftmarkedet Prisen steg fra under 2 øre/kWh 30.september til omlag 10 øre/kWh fra 1.oktober Prisen holdt seg på samme nivå utover høsten Ren tilfeldighet eller .....? © Sørgard Konkurransestrategi

20 Men stilltiende kartell, eller …?
Prisdirektoratet undersøkte hva som hadde skjedd '... Statkraft forut for prishoppet aktivt orienterte konkurrenter om at det ikke ville selge spotkraft til under 10 øre/kWh fra 1.oktober' 10 øre/kWh ble et ’focal point’, noe som bransjen bekreftet 'Det erkjennes av bransjen selv at det har etablert seg en sammenfallende oppfatning av at spotkraft ikke skal leveres til under 10 øre/kWh' Var det da et stilltiende samarbeide, eller? Prisdirektoratet sendte brev til Næringsdepartementet (eier av Statkraft), men intet mer skjedde © Sørgard Konkurransestrategi

21 Hva er lov? Konkurranselovens forbud mot samarbeid om og påvirkning av: § 3-1: Priser, avanser og rabatter § 3-2: Anbud § 3-3: Markedsdeling § 3-4: Sammenslutninger som oppfordrer EU traktatens artikkel 81(1): Forbud mot avtaler eller samordnet opptreden som har til formål eller virkning å begrense konkurransen © Sørgard Konkurransestrategi

22 Hvor går egentlig grensen?
Direkte kommunikasjon er åpenbart ulovlig, uansett hvilken lov som anvendes Kan domfelles selv uten at tiltaket har noen effekt (se British Sugar i EU) Men hva med enveis kommunikasjon? Free Record Shop i Aftenposten desember 94: ’Det er ingen vits med priskrig … Vi vil snakke med de andre kjedene. Vi håper at Akers Mic vil heve sine priser når vi gjør det’ Ble innkalt til Konkurransetilsynet, men ingen tiltale Synes å være et krav om kontakt, men hva er kontakt? Hvor indirekte kan kontakten være? Uavklart grenseland, både i norsk og i EU lovgivning © Sørgard Konkurransestrategi

23 Bransjeorganisasjoner
§ 3-4: Forbud mot at sammenslutninger fastsetter eller oppfordrer til reguleringer  Håndverkerforening i Kristiansand ’Ingen god håndverker tar en pris under 250 kroner’ Personen ble bøtelagt Frikjent i Høyesterett ut fra hensynet til ytringsfriheten Men foreningen ble bøtelagt Tilsvarende har anbefaling fra en bransje-organisasjon blitt grepet inn mot i EU IAZ International Belgium NV v Commission © Sørgard Konkurransestrategi

24 Woodpulp i EU 39 treforedlingsprodusenter dømt til bøter i desember 1984 Beslutningen og de fleste bøter opphevet i mars 1993 Hva var de anklaget for? Samordning av prisannonsering Utveksling av prisinformasjon Forbud mot eksport og videresalg Ingen dokumentbevis, og klarte ikke å domfelle dem på økonomiske bevis Parallell prisbevegelse ikke bevis på kartell © Sørgard Konkurransestrategi

25 Hva med indirekte kommunikasjon?
Signaliserer til hverandre hvordan de evt. vil opptre hvis rivalen endrer prisen Eksempel 1: Auksjoner Budgivning kan sende signaler Eksempel 2: Bensinkrig på Os Illustrerer effekt av momentan respons fra rivaler Eksempel 3: Aviser i New York Eksperimenterte med prisendringer i ett segment av markedet Eksempel 4: Kampen mot JET Hvordan bruke pressen som informasjonsformidler © Sørgard Konkurransestrategi

26 Signalisering i auksjon
Kan signalisere gjennom bud og motbud Kan stoppe å underby hverandre ganske tidlig Typisk der det auksjoneres bort flere goder på en gang Eksempel: 10 radiofrekvenser i Tyskland i 1999 Måtte øke budene med 10% Stod mellom Mannesman og T-mobil Mannesman: DM per Mhz på 1-5 og 20 på 6-10 T-Mobile: ’no agreement, … but a clear offer’ T-Mobile: 20 DM per Mhz på 1-5, og ingen bud på 6-10 Budrunden stoppet der, til en svært lav pris © Sørgard Konkurransestrategi

27 UMTS-auksjoner i Europa: Hvorfor så store prisforskjeller?
2000 EURO per capita England 650 Tyskland 615 Østerrike 100 Sveits 20 © Sørgard Konkurransestrategi

28 Tyskland og England: – høye priser
Svært hard konkurranse ledet til høye priser Telebedriftene så på dette som en kamp om markedet, og kunne ikke tillate seg å tape Men for høye priser – sett i ettertid? British Telecom: ’Vi betalte 10 mrd £ for mye’ Deutsche Telekom: ’økonomisk galskap’ Men hvorfor så mye mindre hard konkurranse i noen av de andre landene? dårlig auksjonsdesign teleselskapene lærte etter hvert å ikke konkurrere © Sørgard Konkurransestrategi

29 Østerrike og Sveits – åpen auksjon ga markedsdeling
Østerrike – 12 lisenser, og 6 bydere møtte opp Telekom Austria rett før auksjonen: ’we would be satisfied with just two, .. but will bid for a third if one of our rivals do’ Hver byder fikk to lisenser, til pris like over reservasjonspris Sveits – 4 lisenser og fire bydere møtte opp Myndighetene tillot samarbeide mellom aktører Ni potensielle sank til fire, og kun etablerte bedrifter Nykommere sa nei, da de etablerte ville vinne lisensene Lav reservasjonspris ga ikke incentiver til å starte budkrig Pris: 1/30 (!) av sammenlignbar pris i England © Sørgard Konkurransestrategi

30 Bensinkrig på Os en søndag
Hydro: Andre: Pris SØNDAG 5.89 MAN LØR 8.79 4.79 Tid Eksempel på at rask respons gjør det nytteløst å prøve å underkutte en konkurrent © Sørgard Konkurransestrategi

31 Tåken letter i New York Pris $
Avispriser i Staten Island, del av New York, i 1994 Pris $ Daily News: New York Post: 0.50 0.25 0.40 Tid Det store priskuttet et signal om hva som kunne skje i andre segmenter i New York området? Daily News tok signalet, og valgte å øke prisen? © Sørgard Konkurransestrategi

32 Bensinmarkedet i Norge
JET etablerte seg i 1996 La seg under de andre selskapene i pris Hvordan svarte de etablerte? Priskonkurranse mot JET i 1996 Benyttet pressen til å gi signaler om at de ønsket å avblåse priskrigen Endte med at en gikk foran og hevet prisen © Sørgard Konkurransestrategi

33 Bensinmarkedet forts. 19.12.96 i Dagens Næringsliv (Shell):
’Alle taper store penger. .. Utålelig i det lange løp’ i Aftenposten (ESSO): ’ESSO vil ikke med rene ord oppfordre andre selskaper til å heve prisen’ Andre selskaper med lignende uttalelser i Dagens Næringsliv (Hydro/Texaco): ’Uansett hva konkurrerende stasjoner gjør, vil Hydro/Texaco sette en minstegrense på 7.50’ © Sørgard Konkurransestrategi

34 Bensinmarkedet forts. De andre fulgte etter:
Statoil: ’I de områder prisen er på vei opp, vil også vi sette opp prisen’ ’Jet er beredt til å heve prisene i den grad de andre selskapene gjør det’ ESSO: ’Vi er i ferd med å tilpasse oss, men ser det an på enkelte steder’ Dermed var hver sikret å ikke være Svarteper Gikk fra lav pris for alle, til høy pris av alle Hindret mellom-tilfellet, der en var alene om høy pris © Sørgard Konkurransestrategi

35 Bensinmarkedet forts. JET til Aftenposten 9.2.97:
’Vi har folk ute som sjekker prisene på andre bensinstasjoner to til tre ganger hver eneste dag. Hvis prisene går opp på de andre stasjonene, følger vi etter. Men vi legger oss alltid øre under’ Igjen – signal om rask prisrespons kan holde høye priser i sjakk Men er dette ulovlig i henhold til loven? Burde det vært grepet inn mot den type adferd sett fra samfunnets side? © Sørgard Konkurransestrategi

36 Avsluttende merknader
Myndighetene har et problem med å bevise at loven er brutt Selskapene har egeninteresse av å ikke konkurrere Kan derfor ikke utelukke stilltiende kartell Parallelle prisbevegelser beviser ingen ting Grenseland for hva som er lovlig Direkte kommunikasjon er klart ulovlig Men hva med (i) enveis kontakt og (ii) indirekte kontakt? Woodpulp-saken illustrerer problemene forbundet med å føre økonomiske bevis for ulovlig kartell © Sørgard Konkurransestrategi