Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

09.06.2006 «Densitometriske og planimetriske målinger av rasterstrukturer» 09.06.2006 Maria Sunde Wroldsen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "09.06.2006 «Densitometriske og planimetriske målinger av rasterstrukturer» 09.06.2006 Maria Sunde Wroldsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 «Densitometriske og planimetriske målinger av rasterstrukturer» Maria Sunde Wroldsen

2 Bakgrunn Fokus på bildekvalitet i avis –Konkurranse om annonser –Annonseinntektene er svært viktig Profesjonelt leverandør—kunde-forhold –Stilles høyere krav til trykksaken Er gjort flere studier om sammenligning av rastertoneverdier med ulike instrumenter, men de fleste er utført på trykkplater Felles forståelse og kritisk bruk av måleinstrumentene

3 Oppgaven Finnes det, gitt bestemte begrensninger, et forhold mellom densitometriske og planimetriske målinger av rasterstrukturer? –Kan en eventuell sammenheng uttrykkes ved hjelp av en omregningsformel? –Hvor mye og på hvilken måte kan en eventuell sammenheng generaliseres? –Hvor høy repeterbarhet har instrumentene? –Kan mikroskopbilder av rasterstrukturer, med og uten belysning fra undersiden, bidra til å forklare avvik i rastertoneverdier med de forskjellige målemetodene?

4 Avgrensning -Faktorer som påvirker sluttresultatet, for eksempel trykktekniske parametere, anses som «støy» og diskuteres ikke i rapporten -Skal finne forholdet mellom rastertoneverdiene uavhengig av hva som kan ha påvirket de underveis

5 Rastrering Danner grunnlaget for reproduksjon av bilder på trykk Raster benyttes for å lage «falske» gråtoner Periodisk (AM) raster: Fast avstand mellom rasterpunktene, men varierende størrelse Rastertoneverdi er en viktig parameter

6 Periodisk (AM) raster

7 Rastertoneverdi Rastertoneverdi: Flatedekningen til en rastertone angitt som prosent Samlet rastertoneverdi (CMYK) uttrykker rastertoneverdien de fire prosessfargene utgjør på ett og samme sted Samlet rastertoneverdi må kontrolleres for å hindre problemer med avsmitting og fargemottak

8 Eksempel: 50% cyan

9 Punktøkning Fysisk punktøkning:Optisk punktøkning: Det er viktig å ha instrumenter som gjør det mulig å måle rastertoneverdiene slik at prosessen kan holdes under kontroll!

10 Densitometri Instrumentene kalles densitometere (kan benytte spektrofotometere) Måler densitet (optisk tetthet til fargelaget), omgjøres til rastertoneverdi med Murray-Davies- formelen: Densitometeret måler total rastertoneverdi (både fysisk og optisk rastertoneverdi)

11 Planimetri Instrumentene kalles dotmetere (digitale punktmålere/planimeter) Beregner arealet som rasterpunktene dekker (fysisk rastertoneverdi) Kombinerer mikroskop, CCD-kamera og prosesseringsenhet Analyserer det digitale bildet og beregner fysisk rastertoneverdi ved hjelp av terskelverdi I utgangspunktet laget for måling på trykkplater, men i det senere også benyttet på papir

12 Eksperiment Testelement: Utviklet eget testelement med målefelter i hver prosessfarge. Testelementet ble trykt i fire norske aviser Instrumenter: 2 densitometere og 3 dotmetere Repeterbarhetstester Alle dotmeterene viste lavere repeterbarhet på avispapir enn densitometeret

13 Testelementet

14 Er det sammenheng mellom rastertoneverdiene fra de ulike måleinstrumentene? Det er grunnlag for å lete etter en sammenheng (høye korrelasjonskoeffisienter) Basert på grafiske fremstillinger ble følgende bestemt: –Hver dotmeter-densitometer-kombinasjon undersøkes separat For hver kombinasjon undersøkes også prosessfargene hver for seg Ikke hensiktsmessig å generalisere dersom det bidrar til økt unøyaktighet Fornuftig å bruke polynomregresjon for å lete etter sammenheng

15 CCDot (dotmeter) vs.Spectrolino (densitometer) Måledataene danner grunnlag for polynomregresjon, eks. for magenta: Gir polynomer som beskriver forholdet, eks. for magenta:

16 Test av polynomene Utregning av residualene (avvik) mellom predikert og målt Spectrolino-verdi Ved test på «seg selv»: –Modellen gir små avvik for alle toneverdier Ved test på andre måledata (andre testelementer og andre trykkerier): –Modellen gir størst avvik for lavere og midlere toneverdier

17 Eksempel på avvikstabell

18 Hvorfor er det så vanskelig å beregne rastertoneverdi på avispapir?

19 Konklusjon Modellen gir store avvik ved sammenligning av predikert og målt densitometer-verdi Repeterbarheten til dotmetere for måling på avispapir er lav (DIN ) Mikroskopbildene illustrerer vanskeligheten av å bestemme rastertoneverdi basert på bildeanalyse for dotmetere Dotmetere anbefales ikke for måling av rastertoneverdi på avispapir


Laste ned ppt "09.06.2006 «Densitometriske og planimetriske målinger av rasterstrukturer» 09.06.2006 Maria Sunde Wroldsen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google