Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vær og klima Forelesning i Byggteknikk Høgskolelektor Liv Torjussen Høgskolen i Gjøvik 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vær og klima Forelesning i Byggteknikk Høgskolelektor Liv Torjussen Høgskolen i Gjøvik 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vær og klima Forelesning i Byggteknikk Høgskolelektor Liv Torjussen Høgskolen i Gjøvik 1

2 Klima og byggteknikk Bygningsfysikk, - læreboka – Klimaets relevans for bygninger Byggedetaljer – Hvordan bygge i praksis, for å unngå skader 2

3 Krav Statlige krav står i Plan- og bygningsloven og i forskrifter, først og fremst Byggteknisk forskrift (TEK10) og Byggesaksforskriften (SAK10). Kommunale krav står i kommune- og reguleringsplaner og som vilkår i byggetillatelser. 3

4 Byggforskserien Noen ytelser står i TEK. De skal oppfylles. Andre ganger har TEK funksjonskrav. Veiledningen skal da vise preakseptert ytelse. Den kan man følge, eller man kan dokumen- tere et tilsvarende sikkerhetsnivå. Byggforskserien kan være dokumentasjon. 4

5 Klima kontra vær Definisjoner – – Klima = tilstanden et bestemt sted over lengre tid – Vær = tilstanden her og nå 5

6 Klimaet i Norge Langt mot nord – 60° nordlig bredde I vestavindsbeltet – Fuktig luft fra vest, -nedbør Ved Golfstrømmen – Relativt høg temperatur – Arktisk klima uten Golfstrømmen! 6

7 Klimaet i ulike soner Kyst klima Vindkrefter, - bæreevne og forankring Slagregn og fukt, - tetting Innlandsklima Kulde, - isolasjon Kondensfare, - tetting Snø, - bæreevne og tetting Polarklima og høgfjellsklima Kulde, - isolasjon, Kondensfare, - tetting ”Ambolt” Snø og snødrev, - bæreevne og tetting Vindkrefter, - bæreevne og forankring By og land? 7

8 Vær - tilstanden her og nå Temperatur Nedbør: regn, slagregn, snø Fukt, RF i lufta Vind Lufttrykk Stråling Støv, partikler Lydfenomener Hva er relevant for bygg? 8

9 Temperatur Middeltemperatur Θ m Gjennomsnittlig temperatur over en normalperiode på 30 år Målt årlig eller månedlig Minimumstemperatur Θ 3 Laveste snitt i en 3-døgns periode Rimfrost Effektbehovet i bygningen Frostmengde Summen av (0°C – Θ m ) time for time (h°C) Teledybde (tabell 2.1) og frostsikring Klimadata for termisk dimensjonering og frostsikring Telesikring av uoppvarmede bygninger og konstruksjoner Valg av fundamentering og konstruksjoner mot grunnen Se også nettsidene til Meteorologisk institutt 9

10 Lokalklimatiske forhold Vind – Tabell 2.2: Vindavkjøling og følt temperatur – Planlegge for lune uteplasser Luftfuktighet – Høy fuktighet forsterker både hete og kulde Inversjon – Vanlig: kaldest høyere oppe Morgentåke – Inversjon: kaldest nærmest bakken, i klarvær 10

11 Nedbør – Nedbørsmengder regnes i mm pr tidsintervall – Nedbør er: Yr Regn Sludd Snø Hagl Slagregn Nedbørsmåler – Se tabell 2.3 om Nedbørsmengder i Norge 11

12 Regn Vertikal nedbør – Taket tåler nedbør – Mye regn er kritisk for: Takrenner og nedløp Kummer og avløpssystemer Veger og plasser – Klimadata for dimensjonering mot regnpåkjenning 12

13 Flom Middelflom: Gjennomsnittet av den største vannføringen hvert år. 5-årsflom: Flom med gjentaksintervall 5 år. Det er 20% sannsynlighet, hvert år, for en flom av denne størrelse vil overskrides. 50-årsflom: Flom med gjentaksintervall 50 år. Det er 2% sannsynlighet, hvert år, for at en flom av denne størrelse vil overskrides. 13

14 Takformer 14

15 Regnskygge 15

16 Slagregn Kombinert regn og vind Trenger inn i bygningen i alle vinkler Krever gode tettedetaljer 16

17 Slagregn på fasade 17

18 Tett takfot 18

19 Snø Løs nysnø – Vannverdi 0,1 30 cm veier 30kg/m2 Tung snø – Vannverdi 0,4 1m veier 400kg/m2 Fokksnø – Driver i fonner – Driver inn i åpninger – Lekkasjeskader når snø smelter 19

20 Vekten av snø 20 1mm vann på 1m² flate veier 1 kg 1.Tørr nysnø, - vannverdi 0,1: 50cm nysnø veier: 1 kg/(m²·mm)·500mm·0,1 = 50kg/m² 2.Gammel grov våt snø, - vannverdi 0,4: 80cm veier: 1 kg/(m²·mm)·800mm·0,4 = 320kg/m²

21 Snø 21

22 Vind Vindkrefter, trykk Vindhastighet v i m/s Vindtrykk= v²/1,6 Pa 1 Pa=1N/m² ~ 0,1kg/m² – Frisk bris har v= 9m/s Vindtrykk p= 9²/1,6= 50,6Pa Belastningskurver Se fig. 2.7 og NS 3479 Laststandarden Vindkrefter på tak Avkjølende effekt Plassering og utforming av mindre bygninger på værharde steder 22

23 Eksempel på hvordan bygninger splitter vinden, slik at det oppstår sugvind eller virvler på taket, ved hjørner og langs bakken 23

24 Forankring av tresvill til fundament med ekspansjonsbolter. 24

25 Vindforankring Byggdetaljblad nr : Vindforankring av trehus og nr : Stormsikring av lette trebygninger 25

26 Kryssavstiving av vegg 26

27 Kryssavstiving av vegg 27

28 Vinden avkjøler Stillestående luft isolerer Utvendig varmeovergangsmotstand Trykkforskjell gir trekk inn eller ut Varmetap pga infiltrasjon (NS 3031) Infiltrasjonstap: – mellom 0,1 og 0,5 luftvekslinger i timen Mer om dette i kap. 4: Varmeisolering 28

29 Sjekke lokale forhold Temperatur: Middeltemperatur Teledybde Vind: Dominerende retning Forankring Kombinasjon: Trekk - tetthet Lune uteplasser Regn: Vertikal regn Kombinasjon vind – regn: Slagregn Snø: Snølaster Kombinasjon vind – snø: Fokksnø 29

30 Stormer på Jæren: 30 Sandstorm Når det f.eks. varsles full storm 25 m/s er det ikke uvanlig med enkelte vindkast opp i orkan styrke Stormen Tjuva i 2008 Orkan kalles det ikke før middelvinden er 33m/s eller mer

31 Solstråling UV-stråling – Bryter ned overflater Varmestråling - Synlig lys – Varmeeffekt på 900W/m² i klart vær. – 30 – 50 % av oppvarmingsbehovet i boliger – Skjerming – Ventilasjon/kjøling NBI-blad: "Solstrålingsdata for energi- og effektberegninger" 31

32 UV-stråling Ultrafiolett lys – Bryter ned materialer Tørker ut Blir sprø Mister funksjonsevne – Bryter ned fargepigmenter Fargede fasade/takplater i metall Vanlig maling 32

33 Solskjerming 33

34 Virkning av solskjerming 34

35 Varme fra sola Beregning av energitilskudd Strålingsintensitet mot ruta Tabeller i NS 3031 Direkte og indirekte stråling Blå kortbølget diffus stråling, 40% Direkte stråling, 60% Drivhuseffekt Kortbølget stråling slipper inn gjennom vindu Absorberes og omdannes til langbølget, og slipper ikke ut igjen Byggdetaljblad: "Solstrålingsdata for energi- og effektberegninger" 35

36 Teknisk forskrifts krav til dagslys i bygninger Alle rom skal ha tilfredsstillende tilgang på lys uten sjenerende varmebelastning. Rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre oppholds- og arbeidssituasjonen tilsier noe annet.

37 Veiledningen til teknisk forskrift Det kreves at gjennomsnittlig dagslysfaktor skal være minimum 2 % i oppholdsrom. Kravet anses oppfylt ved: – Dokumentasjon ved beregning – Ved å bruke den gamle 10%-regelen – Ved bruk av svensk standard SS

38 Den gamle 10%-regelen Hvis man ikke ønsker å beregne, regnes dagslyskravet å være oppfylt hvis glassarealet er minst 10% av gulvarealet, forutsatt at horisonten ikke er mer avskjermet enn 20 o.

39 Valg av vinduer Vinduer karakteriseres ved sin U-verdi, solfaktor og lystransmisjonsfaktor. U-verdien beskriver vinduets varmegjennomgangskoeffisient i W/(K ∙m2). Solfaktoren beskriver varmetransmisjonsevnen i forhold til varmestråling Lystransmisjonsfaktoren beskriver lystransmisjonsevnen i forhold til synlig lys.

40 Solstråling gjennom ulike glass – Rutas solfaktor, tab – Glassareal=75% av vindusareal – Avskjerming, reduserer – Beregningsperiode Måned (720 til 744 timer) År (8 760 timer) Gå gjennom eksemplene 2.4 a, b, c og d: Solstråling Utnyttelsesgrad – Funksjon av forholdet mellom oppvarmingsbehov og innstrålt energi 40

41 Gass fra grunnen Radon Radioaktiv gass Bequerel pr. kubikkmeter luft Radonmengde Snittverdi i boliger: 110 Bq/m³ Anbefalt grense < 100 Bq/m³ Radon finnes i Alunskifer og granitt I grunnen I byggematerialer I vann I løsmasser Byggdetaljblad nr Sikring mot radon ved nybygging 41

42 Strålevernets anbefalinger for radon: Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier: Tiltaksgrense på 100 Bq/m 3 Så lave nivåer som mulig – tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m 3 Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger. Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret med sporfilmmetoden. Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaksspesifikke, rettet mot identifiserte radonkilder og søke å oppnå så lave radonnivåer som mulig. For nybygg stiller byggteknisk forskrift krav til forebyggende radontiltak og grenseverdier. 42

43 43 Kart fra 2003 som illustrerer hvor stor andel av målingene i hver kommune som viser radonkonsentrasjoner over tiltaksnivået på 200 Bq/m 3. Om lag halvparten av landets kommuner har utført målinger.

44 Fra ”Byggmesterkontoret as”: Tiltaksgrensen er 100 bq/m3 Alle bygninger anbefales målt regelmessig og i tillegg ved ombygging. I Norge dør ca 300 mennesker årlig på grunn av Radon. Ca 70% av Radondødsfallene skyldes Radonnivåer under 200 bq/m3. For å redusere antall radonrelaterte krefttilfeller, må derfor alle radonnivåer senkes, ikke bare de høye nivåene. 44

45 Dette gjelder alle boliger, bygninger og lokaler. Inhalasjon fører til bestråling av luftveiene. Radon trenger ikke gjennom huden. Strålevernet anbefaler langtidsmåling med sporfilmmetoden i vinterhalvåret (minst 2 mnd) Minst 2 sporfilmer per bolig og minst en pr etasje. Grenseverdier gjelder for hvert enkelt oppholdsrom. Nybygg beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. 45

46 Tiltak i nye bygninger – Tetting mot grunnen Folie eller membran på kjellergolv av betong Tette godt langs ytterkant – Ventilering av grunnen Drensrør i pukklag, med perforeringen ned Samlekanal til fri luft, over tak Samlekanal med vifte – Generell ventilasjon System som skaper overtrykk overalt 46

47 Tiltak i eksisterende bygg Måle konsentrasjonen, hvis over 100 Bq/m³: – Ikke benytte til oppholdsrom – Utbedre kjellergolv Tette kjellergulv – Ventilasjon – Evt. fjerne gammelt gulv, nytt betonggulv med radonsperre 47

48 Drensrør under plate på mark 48

49 Radonbrønn Eksempel på radonbrønn montert i golvkonstruksjon. Ved aktivering kobles brønnen til et rør som føres til friluft, eventuelt med vifte. Rundt brønnen må massene være grove nok til å sikre fri åpning til rørets perforering. 49

50 Radonsperre i golv på grunnen med ringmur. Tett godt rundt alle gjennomføringer. Alle skjøter må klebes med spesielle klebebånd og tettes med fugemasse eller sveise 50

51 Noen kilder: Norges vassdrags og energidirektorat (NVE), Meteorologisk institutt, Statens strålevern, Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), Sintef Byggforsk, 51


Laste ned ppt "Vær og klima Forelesning i Byggteknikk Høgskolelektor Liv Torjussen Høgskolen i Gjøvik 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google