Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 ELE 1041 Elektriske kretser 10 sp Informasjon til fleksing. studenter angående obligatorisk lab Januar 2013, Laila Sveen Kristoffersen – HiG ©

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 ELE 1041 Elektriske kretser 10 sp Informasjon til fleksing. studenter angående obligatorisk lab Januar 2013, Laila Sveen Kristoffersen – HiG ©"— Utskrift av presentasjonen:

1 1 ELE 1041 Elektriske kretser 10 sp Informasjon til fleksing. studenter angående obligatorisk lab Januar 2013, Laila Sveen Kristoffersen – HiG ©

2 Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 2 Høgskolelektor Laila Sveen Kristoffersen Rom B333 Tlf: E.mail:

3 Elektriske kretser – fagpersoner: Høgskolelektor Tor Arne Folkestad - emneansvarlig og forelesninger Høgskolelektor Laila Sveen Kristoffersen - ansvar for lab i El. Kretser Høgskolelektor Hallgeir Leiknes – ekstra ressursperson på lab Avdelingsingeniør Pål Erik Endrerud – Labbingeniør med ansvar for laboratorieutstyr og materiell. Studentassistent Ola Morstad- ekstra ressursperson på lab og retting av labbprotokoller. Feil/mangler på labbutstyr: Ved feil/mangler på lab.utstyr skal skjema for ”Feil på utstyr Elektrolab” fylles ut og legges i postkurv utenfor Pål Erik’s kontor. Utstyr med feil settes utenfor Pål Erik’s kontor på angitt plass. Laboratoriegjennomføring: Lab utføres på to samlinger over 3 dager på HiG på B102 All informasjon/oppgaver i forbindelse med lab legges ut i Moodle All innlevering av lab rapporter og hjemmeeksamen skjer i Moodle Tilstedeværelse på labben er obligatorisk og gyldig fravær (sykdom) skal meldes labansvarlig faglærer Laila Sveen Kristoffersen samt øvrige gruppedeltagere snarest. Oppmøte registreres. Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 3

4 Fleksing samling på HiG i B Samling: 4, 5 og 6 mars med start kl og avslutning senest kl Oppgave 1, 2, 3 og 4 skal utføres under samlingen. Prelab til alle oppgaver skal være utført før oppmøte på HiG Protokoll med stive permer kreves. 1. labrapport – valgfritt mellom oppgave 2,3 og 4 - skal skrives og leveres i moodle innen 14 mars. (merk egen innleveringsmappe for fleksing) Sett deg inn i notatet om labinnføring og oscilloskop på forhånd. 2. Samling: 16, 17 og 18 april med start kl og avslutning senest kl Oppgave 5, 6, 7 og 8 skal utføres under samlingen. Prelab til alle oppgaver skal være utført før oppmøte på HiG 1. labrapport på oppgave nr. 7 – Spole - skal skrives og leveres i moodle innen 26 april (merk egen innleveringsmappe for fleksing) Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 4

5 Krav til laboratorieoppgavene for fleksing: 8 laboratorieoppgaver må være utført og kvittert i lab.protokoll. Egen innleveringsmappe og frist for fleksing i moodle-rommet. Hver enkelt student leverer en individuell lab.rapport (oppgave 2, 3 eller 4) etter 1. samling på HiG innen 14. mars i moodle. Det er laget egen innleveringsmapper for fleksing, OPS! Innleveringsmappa i Moodle-rommet stenges ved fristen. Hver enkelt student leverer en individuell lab.rapport på oppgave 7 etter 2. samling på HiG innen 26. april i moodle. Det er laget egen innleveringsmapper for fleksing, OPS! Innleveringsmappa i Moodle-rommet stenges ved fristen. De 2 individuelle laboratorierapportene må være godkjent for å få gå opp til hjemmeeksamen i rapportskriving. Lab.rapportene skal skrives i tråd med ”Veiledning i rapportskriving, HIG, ” utlagt i moodle rommet og standard framside skal benyttes. Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 5

6 Lab protokoll Lab protokoll med stive permer er obligatorisk og leveres inn etter hjemmeeksamen! Protokollen skal for hver lab oppgave min. inneholde: Godkjent PRELAB (stemplet og signert av faglærer, labingeniør eller stud.ass) Utstyrsliste Koblingsskjema Måleresultat Bilder av oppkobling og oscilloskop (dokumentering av måleresultat og krets) Kommentering av måleresultat, forklaring av avvik, beskrivelse av evntuelle problem og erfaringer gjort under labben. Svar på alle spørsmål i oppgaveteksten Godkjent (stemplet og signert) utført lab (labplass og utstyr ryddet) Protokollen skal være så detaljert at det kan skrives en fullstendig og etterprøvbar lab rapport etter den. Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 6

7 Prelab Prelab er forarbeid til laboratorieoppgavene. Dette kan være kretser som skal konstrueres teoretisk/eller utregninger som må gjøres før labarbeidet starter. Prelab skal være utført før oppmøte på labben og må være godkjennt innen kl Dersom prelab ikke er godkjent innen kl kan labbgruppen starte utførelsen og vedkommende må belage seg på å utføre oppgaven alene. Dersom det er utstyrsmagel må vedkommende vente eller innpasses en annen labdag. Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 7

8 Lab. Plassen - nummert, merket utstyr -Lean tankegang, Det du trenger i umiddelbar nærhet. (Lean – fjerne sløsing av tid, ressurser osv i en verdikjede) Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 8

9 Utstyr: Koblingsbrett for komponenter Digitalt multimeter Spenningsforsyning (Likespenningskilde) Funksjonsgenerator Komponenter : motstander, svitsjer, dioder, lysdioder, kondensatorer, transistorer, operasjonsforsterkere, chiper LOTTE – Digital Trener (benyttes evnt. som sp. kilde) Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 9

10 Komponenter: Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 10 Transistor:Kondensator: Lysdiode (LED) Diode Operasjonsforsterker: chip Manuell svitsj Motstand:

11 Koplingsbrett for komponenter: Felt 1A - består av fire elektrisk sammenkoblede ½-rader – ½-horisontal samleskinne. Hver ½-rad er elektrisk sammenkoblet. Øverste rad er merket gul. –Stikker du en ledning ned i hullet helt til venstre i øverste rad vil den være koblet til en ledning som du eventuelt stikker ned i ytterste høyre hull på øverste ½-rad. Obs! brudd midt på hver rad! Felt 2A - vertikal elektriske samleskinne. Sammenkoblingen av en kolonne (samleskinnen) er prøvd vist med grønn linje. Hver kolonne i feltet er sammenkoblet og det er satt på nummer. Felt 2B - vertikal elektriske samleskinne som i 2A, men kolonnene her er isolert fra kolonnene i felt 2A. Felt 1B – ½-horisontal elektriske samleskinne som i felt 1A. Til venstre i figuren er det vist en svart og to rød bøssinger. Disse har ingen kobling inn til brettet. Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 11 ”brudd”

12 Montering av komponenter på koplingsbrettet: En motstand trenger noen plasser imellom beina (pinnene). På denne figuren er det 8 plasser imellom. Husk det når du tegner forslag til kobling. Med tanke på feilsøking er det er viktig å kople oversiktlig – ikke spagetti brett! Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 12

13 Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 13

14 Fargekoden på motstander: Ring 1: angir første siffer i verdien Ring 2: angir andre siffer i verdien Ring 3: angir tredje siffer i verdien Ring 4: angir hvor mange nuller det skal være etter de tre første sifferene Ring 5: angir hvilken toleranse/(nøyaktighet)verdien er oppgitt med (Ring 6: angir evnt. temperaturkoeffisienten, ring nr. 6 finnes ofte ikke) F.eks: brun, grønn, svart, rød og brun → 150*100 Ω +- 1% → 15kΩ +- 1% Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 14

15 Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 15

16 Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 16 Standardverier i E12-serien benyttes på labben på HiG. E12, E24 og E96 (96 verdier pr. dekade) er de tre vanlige standardseriene. Standardisert toleranse for seriene: E12: ±5% E24: ±2% E96: ±1%

17 SPENNINGSKILDE: Spenningskilde kan f.eks. være et batteri eller en generator. Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. Elektromotorisk spenning kan ha flere navn som elektrisk kildespenning, ems, emk eller elektromotorisk kraft. Den elektromotoriske spenningen E er den indre spenningen som genereres inne i spenningskilden. Klemmespenningen U/alt. V er mindre enn E fordi det er en indre resistans i Batteriet R. Klemmespenningen er den spenningen som kan måles på batteri klemmene. Et batteri eller en generator har et indre spenningsfall - effekttap. Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 17

18 Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 18 Likespenningskilde (DC) På knapp, kun DC Grov regulere Fin reguler Ned ved bruk, Opp ved innstillingsmodus (strømbegrensning) Kun aktuelt for å kompensere for tap i lange ledninger, ikke aktuelt. Uten betydning Strømbegrensning, for å forhindre overbelastning, vises i hele mA f.eks: Sjassiet

19 Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 19 Strømbegrensning: For å forhindre overbelastning i kretsen og at sikringer på multimeteret ryker bør strømbegrensning på spenningskilden alltid innstilles. F. eks benyttes mA/µA inngangen på multimeteret bør strømbegrensning settes til 200mA for å hindre at sikringer ryker. NB : Et multimeter som er innstilt for å måle strøm har meget liten indre motstand. Pass derfor på at du ikke har multimeteret innstilt for strømmåling når du skal måle spenning! Dette betyr at det vanligvis er ”forbudt” å endre målefunksjon for et multimeter mens det er tilkoblet en krets. Den eneste endringen som vanligvis er sikker er å skifte mellom forskjellige følsomhetsområder innenfor samme type måling. Det vil si, en kan skifte mellom området volt til millivolt mens instrumentet er innkoblet. NB.

20 Likespenningskilde Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 20

21 Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 21 Litt om måleteknikk:  Et multimeter måler spenning, strøm, resistans, ladning og diodetest.  Et voltmeter måler spenning/potensial, og kobles i parallell med kretsen som skal måles. R i ≈∞. Vi regner som regel at den indre resistansen i voltmeteret er svært høy, dvs at det ikke går noe strøm av betydning gjennom voltmeteret.  Et ampermeter måler strøm, og koples i serie med kretsen som måles, R i ≈ 0. Tilsvarende regner man ofte den indre resistansen i et amperemeter som ubetydelig, slik at man ikke trenger å ta hensyn til noe spenningsfall over amperemeteret når man måler strømmen i en krets.  Et ohmmeter måler resistans, og komponenten (motstanden) koples direkte til måleinstrumentets klemmer. NB! Husk å fjerne Sp. kildene før måling av resistans Målingen foregår ved at instrumentet sender en bestemt strøm gjennom motstanden, og måler spenningen som denne strømmen gir. Resistansverdien er da gitt av Ohms lov, R = U/I. De fleste ohmmetere har mulighet for nulljustering, som foregår ved at måleledningene kortsluttes, og instrumentet justeres til det viser null. Resistansen i måleledningene kan derved elimineres.

22 Digitalt multimeter: Måler resistans, DC/AC spenning og strøm Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 22 Spenning,V og Resistans, Ω Felles jord Strøm, A Strøm, mA og µA Ikke nødvendig for vår bruk

23 Eldre digitale multimeter: Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 23

24 Funksjonsgenerator (brukermanual i hylla) - Gir ut firkant-, trekant- og sinussignal (Kan også benyttes som frekvensteller) Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 24 5Hz (kan også gi ut lavfrekvens) 5MHz Benyttes i lavfrekvens området 50 Ω Utgang (denne benyttes) 600 Ω Utgang (benyttes ikke)

25 Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 25 Oscilloskop Tektronix TDS en egen lab. oppgave kun på oscilloskopet - brukermanual i hylla

26 Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 26 Lotte - digital trener - benyttes her evnt. som spenningskilde (utgang for 5V, 15V, -15V og jord)

27 Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen 27


Laste ned ppt "1 ELE 1041 Elektriske kretser 10 sp Informasjon til fleksing. studenter angående obligatorisk lab Januar 2013, Laila Sveen Kristoffersen – HiG ©"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google