Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø

Presentasjon om: "Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø
Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

3 Antall personer i og utenfor arbeidsstyrken
Totalt 4.8 mill. Arbeidsstyrken Ca. 2,4 mill. Barn/ungdom/studenter Ca. 1,5 mill. I utkanten / utenfor arbeidsstyrken Ca Alderspensjonister Ca 3 3

4 Februar 2012 (sesongjustert)
Nøkkeltall (SSB) Februar 2012 (sesongjustert) Arbeidsledige: 3,2 % Sysselsatte: 69,5 % Arbeidsstyrken: 71,8 % Sykefraværet 4. kvartal 2011: (ikke sesongjustert) Totalt: 6,5 % Egenmeldt: 1,0 % Legemeldt: 5,4 % Sysselsatte er personer med inntektsgivende arbeid. Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid, men som forsøker å skaffe seg arbeid og kan begynne i arbeid straks. Prosenten regnes av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken (de yrkesaktive) er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige.

5 Økning i uføreytelser Økning i uføreytelser siden 1977 blant personer i alderen 25 39 år: Firedobling i aldersgruppen år Tredobling i aldersgruppen år Mange med psykiske lidelser Brage S, Thune O. Medisinske årsaker til uførhet i alderen år. Arbeid og velferd, rapport nr 1, 2009;43-9.

6 Hva måler sykefraværet?
Sykefraværsprosent er tapte dagsverk i prosent av avtalte dagsverk. Sykefravær er et mål på produksjonstap ikke på HMS. Arbeidstilsynets leger vil ikke bruke sykefravær som indikator for å plukke ut virksomheter til tilsyn.

7 Arbeidsmiljø og helse Hver enkelt omsorgsperson får en stor byrde å bære.

8 Hva er arbeidsmiljø? Rammebetingelsene som utgjør en arbeidsplass, beliggenhet, lokaler, kontrakter, lønn m.m. Kollegaer – hver og en i sin ”kontekst” med samfunnet og på arbeidsplassen. Kontekst = contextus = sammenveving Brukes egentlig om tolkning av tekst.

9 Hva er helse? Helse er en akseptabel normaltilstand for kropp og sjel.
Problematisere i forhold til at noen lever godt med sine vondter, andre aksepterer dem ikke… Æsculapstav – Æsculap (halvgud) var legeguden i Gresk mytologi og hans datter het Hygieia (sunnhet) Opphavet til ordet hygiene. Slanger var symbol for sunnhet og evig ungdom, slangen på staven er en ikke giftig art som heter Coluber longissimus. Slanger kan hele seg selv ved å skifte ham!

10 WHOs definisjon av helse
”En tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter”. (1948) Diskusjoner om denne definisjonen bør revideres!!

11 Psykisk helse WHO: Det finnes det ingen offisiell definisjon av psykisk helse. Kulturelle forskjeller, subjektive vurderinger og konkurrerende teorier påvirker hvordan psykisk helse skal defineres. Fravær av psykisk sykdom er ikke nødvendigvis det samme som å ha god psykisk helse Fortelle litt fra min medisinske praksis. Kulturelle forskjeller gjelder også i forhold til tolking av fysisk helse.

12 Psykosomatikk Kroppslige symptomer man antar skyldes psykiske forhold.
Hypokondri Hypo = under Chondros = brusk Man trodde i antikken at hypokondri skyldtes milten.

13 Psykosomatikk Hysteri Encephalitis lethargica (1917-1928)
ME – myalgisk encefalopati

14 MCS (Ikke ICD-10 diagnose)
Mulitple Chemical Sensitivity Kvalme, trøtthet og hodepine Reagerer på svært lave konsentrasjoner av en rekke ulike stoffer, alt fra løsemidler til parfyme og diesel. Diffusitas – fortell litt om det jeg har klinisk erfaring fra…

15 El-overfølsomhet Ikke-ioniserende stråling:
Opplevelse av ubehag og symptomer i nærheten av elektromagnetiske felt. Lavfrekvente felt – for eksempel stråling fra dataskjermer Høyfrekvente felt – for eksempel mobiltelefon (radiobølger og mikrobølger) Lavfrekvente felt: Ingen forskning som tyder på helseskade Høyfrekvente felt: Ingen entydige forskningsresultater – det kan ikke trekkes noen konklusjoner ennå. Kognitiv terapi hjelper!

16 Telegrafistsaken i England
Telegrafist`s cramp – smerter i underarmen År ,4 % av telegrafistene hadde plagen År Telegrafist`s cramp godkjent som yrkessykdom  økonomisk kompensasjon År % av telegrafistene hadde plagen År ”Telegrafist`s cramp forårsakes av nervøst sammenbrudd.” Epidemien forsvant! Resten av Europa og USA hadde i samme periode en forekomst på 4-10 %.

17 Massemedias påvirkningskraft
Dramatisering av mulige helseproblemer ser ut til å bidra til å forverre folks helse. Eksempel: Svine- og fugleinfluensa Legionellautbrudd Hvis man kjenner godt nok etter har man nok vondt et sted…

18 Psykologiske forklaringsmodeller
Klassisk betinging: Assossiativ innlæring hvor et individ lærer seg å koble sammen en stimulus med en annen. Pavlovs hunder  lyden av en bjelle fører til sikling Et arbeid som tidligere er assosiert med smerte fører til smerte når man gjør det på nytt…

19 ”Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det”
Personlighetstrekk ”Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det” Det ligger noe i våre iboende egenskaper i forhold til hvordan vi håndterer problemer. Evt. si noe om psykopati – mangel på følelser/forståelse for andres lidelser.

20 Psykososiale og organisatoriske faktorer i arbeidslivet, som ser ut til å påvirke risiko for muskelsmerter Kvantitative krav Lav kontroll Sosial støtte Kultur Jobbtilfredshet Skiftarbeid Omorganiseringer

21 Arbeidstid Underskudd av søvn må tas igjen!

22 Utvidet bruk av ikke-standard arbeidstid
Det er i dag – av samfunnsmessige årsaker – press mot grensene i arbeidstiden. Det er et ønske om 24-timers samfunn. Mange ønsker å arbeide en ”komprimert arbeidsuke”. Lange dager – færre dager i strekk – og flere dager fri.

23 Biologiske forutsetninger
Mennesket er biologisk et dagdyr og er programmert til å skulle sove om natten. Vi kan overstyre de biologiske rytmene på kort sikt, men man tvinges til å ta igjen det manglende søvnbehovet. Overstyring av hormonbalansen ved nattarbeid kan være noe av årsaken til økt forekomst av brystkreft hos nattarbeidere.

24 Sykdom man mener kan skyldes arbeidstidsordninger
Psykiske plager Hjerte- og karsykdom Diabetes (mulig økt risiko for skiftarbeidere) Mage- og tarmplager (mulig ved nattarbeid – subjektive plager) Muskel- og skjelettplager (subjektive plager – selvrapportering) Kreft (nattarbeid og brystkreft) Fertilitet/reproduksjon (mulig økt risiko for senabort, for tidlig fødsel og nedsatt fruktbarhet – først og fremst ved nattarbeid) Annet (urinsyre, immunitet, Parkinson m.m. – mer forskning trengs!) Skift mot klokken er spesielt uheldig.

25 Skade vs. sykdom Helsebelastning pga. uhensiktsmessig arbeidstid gir ikke øyeblikkelig sykdom. Enklere å se sammenheng mellom arbeidstid og skader. Det er vist en klar og kontinuerlig økning i antall skader ettersom arbeidsskiftene blir lengre utover 8 timer.

26 Utrygge arbeidsforhold
Med utrygge arbeidsforhold og dårlig opplæring kan det gå galt!

27 Sosial dumping og andre konsekvenser av utrygge ansettelsesforhold, ”precarious work”
Precarious work er en beskrivelse på midlertidige arbeidsforhold med liten forutsigbarhet. Dette er nok et eksempel på sosial dumping! Vanligvis øker midlertidig arbeid med økende arbeidsledighet.

28 Utrygge ansettelsesforhold
I Norge er bruken av midlertidige ansettelser totalt sett lav sammenlignet med andre land. Andelen er høy (20-30 %) for aldersgruppen under 25 år. Kvinner og innvandrere fra land utenom OECD er overrepresentert. Typiske bransjer: helse, undervisning og privat tjenesteyting. OECD: Organisation for Economic Co-operation and Development, dannet i1948, 34 stater totalt, blant annet Japan. Mexico og Korea.

29 Helsekonsekvenser av precarious work
Utrygge arbeidsforhold øker risikoen for dårlig mental helse, men også i noen grad for langvarig sykdom. Utrygg økonomi kan være en viktig årsaksfaktor. Midlertidig ansatte er mer utsatt for skader enn andre. De har sykenærvær når de burde ha hatt sykefravær! Konklusjonen fra legene fortsatt mer oppmerksomhet mot sosial dumping.

30 Svakheten ved midlertidig ansettelse
Odd Friberg, tidligere juridisk direktør i Arbeidstilsynet: ”Et trygt tilsetningsforhold er en garanti for at arbeidstakerne kan ta opp arbeidsmiljøspørsmål uten konsekvenser for deres stilling”.

31 På tilsyn Organisatoriske forhold: Systematikk i HMS-arbeidet
HMS-opplæring av leder Verneombud 40-timers kurs for verneombud og AMU Psykososialt: Rutiner for: Konflikthåndtering Vold- og trusler Omorganisering Varsling

32 Takk for oppmerksomheten!
Ved dårlig risikovurdering kan det gå galt!