Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samfunnsanalyse for ett nytt felles akuttsykehus i Innlandet Styret i Sykehuset Innlandet har i 2012 gjort vedtak om å etablere et nytt akuttsykehus nærfylkesgrensen,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samfunnsanalyse for ett nytt felles akuttsykehus i Innlandet Styret i Sykehuset Innlandet har i 2012 gjort vedtak om å etablere et nytt akuttsykehus nærfylkesgrensen,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samfunnsanalyse for ett nytt felles akuttsykehus i Innlandet Styret i Sykehuset Innlandet har i 2012 gjort vedtak om å etablere et nytt akuttsykehus nærfylkesgrensen, på øst- eller vestsiden av Mjøsbrua. På bakgrunn av dette vedtaket ønsker Sykehuset Innlandet å utarbeide en samfunnsanalyse. Asplan Viak har vært engasjert til å utføre denne samfunnsanalysen.

2 Medarbeidere Analysen er flerfaglig og krever medarbeidere med ulike fag. I Asplan Viak har følgende medarbeidere deltatt: Seniorrådgiver Ola S. Brandvold, infrastruktur, arealbruk, støtte oppdragsledelse Rådgiver Nils-Ener Lundsbakken, infrastruktur og arealbruk Siv ing Kari Skogstad Norddal, transport og klima Siv ing Marthe Fuglesang, transport og klima Siv ing Liv Bjørhovde Rindal, energi og klima Siv ing Mari Lyseid Authen, energi og klima Seniorrådgiver Jan Martin Staavi, samfunnsberedskap, kvalitetssikrer Ph.d. i samfunnsøkonomi Ingvild Nordtveit, regionale effekter, transport M.Sc. i økonomi Svein Petter Raknes, rådgiver sykehusøkonomi mm Siviløkonom Sven Haugberg, regionale effekter, oppdragsleder Samfunnsanalyse for ett nytt felles akuttsykehus i Innlandet

3 Disposisjon Premisser og hovedalternativer Dagens struktur Mjøsbyen Demografi og reiseavstander Regionale effekter Infrastruktur Transport og klima Samfunnssikkerhet Energi og klima Oppsummering Samfunnsanalyse for ett nytt felles akuttsykehus i Innlandet

4 Hovedalternativer To hovedalternativer utredes: -0-alternativet: En videreutvikling av dagens nettverksstruktur. -Hovedsykehuset: Samle fire somatiske sykehus, administrasjon, voksenpsykiatri og rus, og institusjoner for rehabilitering og habilitering i ett nytt hovedsykehus ved Mjøsbrua. Premisser og hovedalternativer

5 Hovedproblemstillinger Regionale virkninger: I hvor stor grad vil en sentralisering påvirke befolkningsutviklingen på et regionalt nivå? Endringer i rekrutteringsmuligheter: Vil samling til ett hovedsykehus innebære endringer i rekrutteringsgrunnlaget? Endringer i transportarbeid: I hvor stor grad vil samlet transportarbeid per år endres som følge av sentraliseringen? Endringer i reisemiddelvalg: Vil endringer i reiseavstander føre til at andre reisemidler blir brukt etter en sentralisering ved Mjøsbrua? Premisser og hovedalternativer

6 Hovedproblemstillinger Beredskap og samfunnssikkerhet Betydning for folkehelsen: Vil en sentralisering av Sykehuset Innlandet påvirke folkehelsen? Endringer i energibehovet og –forbruket til bygningsmassen: Vil sammenslåingen til ett nytt hovedsykehus gi energimessige fordeler? Premisser og hovedalternativer

7 Oversikt over institusjoner med dagens struktur InstitusjonLokaliseringOpptaksområdeAntall ansatte AdministrasjonRingsaker169 Somatiske sykehus SI ElverumElverum Kart 687 SI HamarHamar Kart 586 SI GjøvikGjøvik Kart 820 SI LillehammerLillehammer Kart 1008 Voksenpsykiatri og rus SanderudStangeHedmark451 ReinsvollVestre TotenOppland327 Familieenheten HovSøndre LandInnlandet62 Rehabilitering og habilitering Granheim lungesykehusGausdalNasjonalt50 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering StangeInnlandet86 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering GjøvikInnlandet31 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering HamarInnlandet5 Habiliteringstjenesten i HedmarkRingsakerHedmark20 Habiliteringstjenesten i OpplandLillehammer Oppland41 Dagens struktur

8 Opptaksområde for somatiske sykehus Dagens struktur

9 Mjøsbyen Hovedsykehuset planlegges lokalisert i skjæringspunktet mellom tre kommuner. Kan ikke plassere sykehuset i en av kommunene. Regionale effekter estimeres for regionen Mjøsbyen, bestående av kommunene Lillehammer, Gjøvik, Ringsaker og Hamar. Mjøsbyen

10 SSBs befolkningsprognoser for kommunene i Mjøsbyen: Mjøsbyen Kommune2012 SSB 4M prognose Prosentvis endring Prosentvis endring Gjøvik %28 % 0501 Lillehammer %26 % 0412 Ringsaker %24 % 0403 Hamar %23 %

11 Befolkningstall og SSB-prognoser etter bo- og arbeidsmarkedsregioner Demografi og reiseavstander Region2012 SSB 4M prognose Prosentvis endring Prosentvis endring Hamar %22 % Gjøvik %20 % Kongsvinger %19 % Lillehammer %22 % Hadeland %29 % Elverum %23 % Fagernes %9 % Fron %8 % Tynset %14 % Sel %-1 % Dovre %4 % Trysil/Engerdal %2 % Stor-Elvdal/Rendalen % Sum %19 %

12 Avstand langs veg fra Elverum og Hamar Demografi og reiseavstander

13 Avstand langs veg fra Gjøvik og Lillehammer Demografi og reiseavstander

14 Avstand langs veg fra Mjøsbrua Demografi og reiseavstander

15 Pendling Til Pendling 0403 Hamar 0412 Ringsaker 0415 Løten 0417 Stange 0427 Elverum 0501 Lillehammer Fra 0403 Hamar Ringsaker Løten Stange Elverum Lillehammer Gjøvik Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Demografi og reiseavstander

16 Pendling Demografi og reiseavstander Til Pendling 0502 Gjøvik0521 Øyer 0522 Gausdal 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten Fra 0403 Hamar Ringsaker Løten Stange Elverum Lillehammer Gjøvik Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten

17 Reiseavstander for de ansatte i 0-alternativet Avstand bosted til sykehus ElverumGausdalGjøvikHamarLillehammerRingsaker Søndre Land Vestre Toten StangeSumAndelAkk. Under 10 km % 10 til 19 km %76 % 20 til 29 km %84 % 30 til 39 km %88 % 40 til 49 km %93 % 50 til 59 km %96 % 60 til 69 km 0 %96 % 70 til 89 km %98 % 90 til 109 km %98 % 110 til 169 km %99 % 170 km og mer %100 % Ikke oppgitt %100 % Totalsum Regionale effekter

18 Reiseavstand for ansatte i 0-alternativet Demografi og reiseavstander

19 Reiseavstand for ansatte med ett hovedsykehus Avstand Mjøsbrua bostedAntall ansatteAndelAndel akkumulert 0 til 9 km00 % 10 til 19 km % 20 til 29 km00 %24 % 30 til 39 km %67 % 40 til 49 km51112 %79 % 50 til 59 km1544 %83 % 60 til 69 km55813 %95 % 70 til 89 km431 %96 % 90 til 109 km561 %98 % 110 til 169 km692 %99 % 170 km eller mer120 %100 % Ikke oppgitt200 %100 % Totalsum4360 Demografi og reiseavstander

20 Effekter på befolkning Regionale effekter Estimerer effekten av å flytte arbeidsplasser til Mjøsbyen på befolkningsutviklingen i regionen. En betydelig del av sentraliseringen skjer internt i regionen.

21 Effekt på befolkningsutvikling i Mjøsbyen Mjøsbyen SSB 4M Mjøsbyen SSB 4M 2012 med sentralisert hovedsykehus ved Mjøsbrua Endring Regionale effekter En sentralisering vil kun ha moderate effekter på innbyggertallet i Mjøsbyen. Dette skyldes blant annet at: -De fleste ansatte bor allerede innenfor Mjøsbyen. -Noen ansatte vil skifte arbeidsgiver eller slutte, og nyrekruttering vil delvis skje innenfor regionen. -En del ansatte vil og pendle til hovedsykehuset i stedet for å flytte med arbeidsplassen. -Prognoser for aktivitet i 2025 viser at antall ansatte vil være relativt stabil fremover (Hospitalitet, 2012).

22 Effekter på rekruttering Regionale effekter Samlet fagmiljø. Stordriftsfordeler muliggjør bruk av mer avansert utstyr og spesialisering. Tilknytning til en større by. Tilknytning til høgskoler. Forskningsaktivitet. Tilbud og etterspørsel etter helsefaglig arbeidskraft i fremtiden.

23 Infrastruktur Behov for ytterligere investeringer i infrastruktur er vurdert basert på: -Planer i prosess etter plan- og bygningsloven -Mer langsiktige planer. I hovedtrekk opprettholdes dagens infrastruktur. En utbedring av dagens infrastruktur kan redusere reisetid noe. Infrastruktur

24 Pågående og fremtidige planer for motorveg og jernbane: Infrastruktur

25 Behov for ytterligere investeringer i infrastruktur 0-alternativet: -Gjøvik og Hamar: Gitt en viss økning i trafikken til sykehuset frem til 2025 kan kapasiteten i tilgrensende vegnett bli ytterligere utfordret. Det er ikke identifisert større utfordringer i infrastrukturen som vil gi uforsvarlige konsekvenser for trafikken til sykehuset i perioden frem til Lillehammer: Ytterligere investeringer for å sikre kapasitet i vegnettet mellom E6 og sykehuset, herunder tiltak som løser opp og forebygger flaskehalser i sentrum. -Elverum: Forutsatt bygging av en ny kryssing av Glomma er det ikke avdekket behov for større investeringer i infrastruktur. Infrastruktur

26 Behov for ytterligere investeringer i infrastruktur Et nytt hovedsykehus: -Kapasiteten på E6 og rv 4 i retning Gjøvik vil bli ytterligere utfordret fremover -Utbygging av midtdeler til Lillehammer vil kunne være en utfordring for fremkommelighet for utrykningskjøretøy -Gitt kommunedelplan for Mjøsbrua: åpner for firefelts E6 til Lillehammer -ÅDT (mars 2013) i rundkjøringen på Biri til venstre og svingbevegelser samme sted i 2004 til høyre: Infrastruktur

27 Endret reisetid til somatiske sykehus med bil og ambulanse Transport og klima

28 Endret reisetid til psykiatriske institusjoner Transport og klima

29 Reisemiddelfordeling Transport og klima Kilde: RVU 2009 TØI rapport 1130/2011

30 Reisemiddelfordeling Transport og klima Kilde: RVU 2009 TØI rapport 1130/2011

31 Beregning av transportarbeid Transport og klima Ansatte: Basert på data på bosted og arbeidssted fra Sykehuset Innlandet. Pasienter og pårørende ved somatiske sykehus: Basert på: Prognoser for aktivitet i 2025 fra Hospitalitet (2012) Data for faktisk opptaksområde fra SI i 2007 SSBs prognoser for befolkningsutvikling Antakelser om antall besøkende per pasient Pasienter og pårørende ved øvrige institusjoner: Basert på: Dagens aktivitetsnivå Formelt opptaksområde SSBs prognoser for befolkningsutvikling Antakelser om antall besøkende per pasient

32

33

34 Samlet CO 2 -utslipp av arbeids-, pasient- og pårørendereiser Transport og klima

35 Beredskap og samfunnssikkerhet Reisetid til akuttsykehus: Reisetid for innbyggere i kommuner som ligger lengst øst og vest i opptaksområdet vil øke ved en sentralisering. Særlig for innbyggere som i dag sokner til Elverum sykehus. I ambulanse under utrykning vil endringen i reisetid til akuttsykehus være på rundt minutter for bosatte i kommunene Engerdal, Trysil, Åmot, Elverum, Våler og Åsnes. Spesielt utsatt infrastruktur: E6 sørfra er i dag på enkelte strekninger ved Hamar og Brumunddal utsatt for såkalt 200-årsflom. Rv 4 sørfra (Gjøvik-Hadeland) er et robust vegsystem. Ved ev. omkjøring er en imidlertid henvist til et lokalvegsystem med varierende standard. Dovrebanen: Regulariteten på strekningen langs Mjøsa er god, mens banen i øvre del av Gudbrandsdalen har vært utsatt for flomskred. Beredskap og samfunnssikkerhet

36 Virksomheter med antatt stort behov for sykehustjenester: Viktige industriarbeidsplasser på Raufoss, Hamar/Stange, Brumunddal og Moelv. Forsvarets virksomhet i Østerdal garnison, på Rena i Åmot Terningmoen i Elverum: Sentralisering av sivile sykehustjenester oppleves etter det vi får opplyst som uproblematisk for Forsvaret. Naturrisiko og sårbare områder: Må avdekkes og avklares i videre planprosesser. Beredskap og samfunnssikkerhet

37 Virksomhetsrisiko: Følgende faktorer bør vurderes for aktuelle tomter: Trafikkulykkessituasjonen på nærliggende vegnett, ut fra hensynet til tilgjengelighet til sykehuset. Forurenset grunn fra tidligere virksomhet. Spesielle risikofaktorer knyttet til virksomhet i nabolaget, f.eks. industri. Et nytt hovedsykehus forutsettes lokalisert og utformet med tanke på å forebygge, og ev. håndtere, terrorhandlinger og sabotasje. Folkehelse: Økte avstander til sykehuset Valg av reisemiddel til og fra arbeid Beredskap og samfunnssikkerhet

38 Arealbehov Gitt prognoser for antall pasienter har man tilstrekkelig areal i dagens nettverksstruktur. Reelt arealbehov usikkert. Analyse basert på arealbruk ved Ahus og nytt sykehus i Østfold. Arealbehov dersom kun de fire somatiske sykehusene sentraliseres: Netto: m 2 Brutto: m 2 Samlet arealbehov: daa. Energi og klima

39 Antatt energiforbruk Areal [m 2 ]Energiforbruk [kWh/m 2 ]Samlet energiforbruk [GWh/år] Eksisterende bygningsmasse Rehabilitert bygningsmasse Nytt storsykehus Energi og klima Moderne sykehus med moderne utstyr og mange tekniske installasjoner bruker mer energi enn eldre sykehus. Forutsatt bruk av beste teknologi med hensyn til energieffektivitet kan energibesparelser oppnås ved følgende tiltak: -Bedre bygningskonstruksjon og VVS: 20% -Valg av medisinsk utstyr: 10% -Flytting av energi (varme og kjøling): 10% -Miljøvennlig energiproduksjon: 10%

40 Oppsummering Effekter på befolkningsutvikling i Mjøsbyen begrenset. De fleste ansatte bor allerede i Mjøsbyregionen. Usikkert hvordan sentralisering vil påvirke rekruttering av kompetansearbeidskraft. Noe investeringer i infrastruktur må påregnes uavhengig av om man velger fortsatt desentralisert eller sentralisert alternativ. Reiseavstander, reisetid og CO 2 -utslipp vil øke totalt sett. Hensyn til beredskap og samfunnssikkerhet på tas i videre planlegging et at hovedsykehus. Det er potensiale for betydelig reduksjon i samlet energiforbruk. Oppsummering

41 Samfunnsanalyse for ett nytt felles akuttsykehus i Innlandet Takk for oppmerksomheten!

42 Videre utredningstema Oppsummering


Laste ned ppt "Samfunnsanalyse for ett nytt felles akuttsykehus i Innlandet Styret i Sykehuset Innlandet har i 2012 gjort vedtak om å etablere et nytt akuttsykehus nærfylkesgrensen,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google