Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samfunnsanalyse for ett nytt felles akuttsykehus i Innlandet

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samfunnsanalyse for ett nytt felles akuttsykehus i Innlandet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samfunnsanalyse for ett nytt felles akuttsykehus i Innlandet
Styret i Sykehuset Innlandet har i 2012 gjort vedtak om å etablere et nytt akuttsykehus nærfylkesgrensen, på øst- eller vestsiden av Mjøsbrua. På bakgrunn av dette vedtaket ønsker Sykehuset Innlandet å utarbeide en samfunnsanalyse. Asplan Viak har vært engasjert til å utføre denne samfunnsanalysen.

2 Medarbeidere Analysen er flerfaglig og krever medarbeidere med ulike fag. I Asplan Viak har følgende medarbeidere deltatt: Seniorrådgiver Ola S. Brandvold, infrastruktur, arealbruk, støtte oppdragsledelse Rådgiver Nils-Ener Lundsbakken, infrastruktur og arealbruk Siv ing Kari Skogstad Norddal, transport og klima Siv ing Marthe Fuglesang, transport og klima Siv ing Liv Bjørhovde Rindal, energi og klima Siv ing Mari Lyseid Authen, energi og klima Seniorrådgiver Jan Martin Staavi, samfunnsberedskap, kvalitetssikrer Ph.d. i samfunnsøkonomi Ingvild Nordtveit, regionale effekter, transport M.Sc. i økonomi Svein Petter Raknes, rådgiver sykehusøkonomi mm Siviløkonom Sven Haugberg, regionale effekter, oppdragsleder Samfunnsanalyse for ett nytt felles akuttsykehus i Innlandet

3 Disposisjon Premisser og hovedalternativer Dagens struktur Mjøsbyen
Demografi og reiseavstander Regionale effekter Infrastruktur Transport og klima Samfunnssikkerhet Energi og klima Oppsummering Samfunnsanalyse for ett nytt felles akuttsykehus i Innlandet

4 Hovedalternativer To hovedalternativer utredes:
0-alternativet: En videreutvikling av dagens nettverksstruktur. Hovedsykehuset: Samle fire somatiske sykehus, administrasjon, voksenpsykiatri og rus, og institusjoner for rehabilitering og habilitering i ett nytt hovedsykehus ved Mjøsbrua. Premisser og hovedalternativer

5 Hovedproblemstillinger
Regionale virkninger: I hvor stor grad vil en sentralisering påvirke befolkningsutviklingen på et regionalt nivå? Endringer i rekrutteringsmuligheter: Vil samling til ett hovedsykehus innebære endringer i rekrutteringsgrunnlaget? Endringer i transportarbeid: I hvor stor grad vil samlet transportarbeid per år endres som følge av sentraliseringen? Endringer i reisemiddelvalg: Vil endringer i reiseavstander føre til at andre reisemidler blir brukt etter en sentralisering ved Mjøsbrua? Premisser og hovedalternativer

6 Hovedproblemstillinger
Beredskap og samfunnssikkerhet Betydning for folkehelsen: Vil en sentralisering av Sykehuset Innlandet påvirke folkehelsen? Endringer i energibehovet og –forbruket til bygningsmassen: Vil sammenslåingen til ett nytt hovedsykehus gi energimessige fordeler? Premisser og hovedalternativer

7 Oversikt over institusjoner med dagens struktur
Lokalisering Opptaksområde Antall ansatte Administrasjon Ringsaker 169 Somatiske sykehus  SI Elverum Elverum Kart 687 SI Hamar Hamar 586 SI Gjøvik Gjøvik 820 SI Lillehammer Lillehammer 1008 Voksenpsykiatri og rus Sanderud Stange Hedmark 451 Reinsvoll Vestre Toten Oppland 327 Familieenheten Hov Søndre Land Innlandet 62 Rehabilitering og habilitering Granheim lungesykehus Gausdal Nasjonalt 50 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering 86 31 5 Habiliteringstjenesten i Hedmark 20 Habiliteringstjenesten i Oppland  Oppland 41 Opptaksområde for de somatiske sykehusene blir vist i kart på neste lysbilde. Dagens struktur

8 Opptaksområde for somatiske sykehus
Opptaksområder for de ulike somatiske sykehusene er indikert med ulike farger. Hamar og Elverum har felles opptaksområde. Egendekningen ved de ulike sykehusene varierer, og i analysen av reiseavstander og transportarbeid for pasienter og pårørende er data på faktisk opptaksområde brukt. Dagens struktur

9 Mjøsbyen Hovedsykehuset planlegges lokalisert i skjæringspunktet mellom tre kommuner. Kan ikke plassere sykehuset i en av kommunene. Regionale effekter estimeres for regionen Mjøsbyen, bestående av kommunene Lillehammer, Gjøvik, Ringsaker og Hamar. Hovedsykehuset vil lokaliseres enten i Biri eller Moelv. Det betyr at det er usikkert i hvilken kommune, hvilket fylke og i hvilken bo- og arbeidsmarkedsregion hovedsykehuset vil plasseres. I utredningen er sykehuset derfor «plassert» midt på Mjøsbrua. I mandatet er det antydet at bo- og arbeidsmarkedsregionene, som definert av SSB skal benyttes i analysen. Fordi plasseringen av sykehuset foreløpig er satt midt mellom to arbeidsmarkedsregioner er en region bestående av kommunene Lillehammer, Gjøvik, Ringsaker og Hamar opprettet. Dette er gjort basert på avstand fra hovedsykehuset (midt på Mjøsbrua) og pendlingsomfang. Mjøsbyen

10 Mjøsbyen SSBs befolkningsprognoser for kommunene i Mjøsbyen: Kommune
2012 SSB 4M prognose Prosentvis endring Prosentvis endring 2025 2040 0502 Gjøvik 29407 33741 37704 15 % 28 % 0501 Lillehammer 26850 30410 33814 13 % 26 % 0412 Ringsaker 33406 37620 41413 24 % 0403 Hamar 29353 32852 35981 12 % 23 % I 2012 hadde Mjøsbyen nærmere innbyggere totalt. Ringsaker er kommunen med flest innbyggere. Alle fire kommuner er forventet å vokse frem mot 2040, og vil samlet ha nærmere innbyggere totalt. Den største prosentvise veksten er forventet i Gjøvik. Disse tallene er hentet fra SSB sine befolkningsprognoser med middel vekst, og tar ikke hensyn til effektene på befolkningsutviklingen av en eventuell sentralisering av Sykehuset Innlandet. Mjøsbyen

11 Befolkningstall og SSB-prognoser etter bo- og arbeidsmarkedsregioner
2012 SSB 4M prognose Prosentvis endring Prosentvis endring 2025 2040 Hamar 88903 99810 108717 12 % 22 % Gjøvik 69406 77040 83506 11 % 20 % Kongsvinger 68881 75707 81802 10 % 19 % Lillehammer 38020 42375 46439 Hadeland 28752 33245 37131 16 % 29 % Elverum 28333 31759 34810 23 % Fagernes 18013 19047 19680 6 % 9 % Fron 13599 14163 14629 4 % 8 % Tynset 13357 14359 15264 14 % Sel 9731 9703 9618 0 % -1 % Dovre 9626 9843 10004 2 % Trysil/Engerdal 8142 8231 8291 1 % Stor-Elvdal/Rendalen 4637 4744 4751 Sum 399400 440026 474642 Prognoser er SSB 4M prognoser. Uten en sentralisering av Sykehuset Innlandet forventer SSB en befolkningsvekst som vist i prognosene. Forventet vekst er størst i regioner knyttet til en av storbyene i Innlandet. Hamar-regionen er regionen med høyest innbyggertall i 2012. Den største prosentvise veksten frem mot 2040 er forventet i Hadeland. Deretter følger Elverum, Lillehammer og Hamar, Gjøvik og Kongsvinger. Bo- og arbeidsmarkedsregionene Gjøvik, Lillehammer, og Hamar har samlet nær innbyggere. Demografi og reiseavstander

12 Avstand langs veg fra Elverum og Hamar
Kartene viser avstand langs veg fra Elverum sykehus (til venstre) og Hamar sykehus (til høyre). Helt mørk rød: 0-15 km Litt mørk rød: km Litt lys rød: km Helt lys rød: km Demografi og reiseavstander

13 Avstand langs veg fra Gjøvik og Lillehammer
Kartene viser avstand langs veg fra Gjøvik sykehus (til venstre) og Lillehammer sykehus (til høyre). Helt mørk rød: 0-15 km Litt mørk rød: km Litt lys rød: km Helt lys rød: km Demografi og reiseavstander

14 Avstand langs veg fra Mjøsbrua
Kartet viser avstand langs veg fra et nytt hovedsykehus (Mjøsbrua). Helt mørk rød: 0-15 km Litt mørk rød: km Litt lys rød: km Helt lys rød: km Fra Mjøsbrua er det mindre enn 45 km reisevei til kommunene i de to fylkene med flest innbyggere. Gjøvik, Lillehammer, Ringsaker, Hamar i tillegg til Vestre Toten, Stange og Løten. Ansatte ved sykehusene som er bosatt i disse kommunene vil dermed ikke få en lengre arbeidsreise enn hva som regnes som vanlig pendleravstand. Demografi og reiseavstander

15 Pendling Til Pendling 0403 Hamar 0412 Ringsaker 0415 Løten 0417 Stange
Til Pendling 0403 Hamar 0412 Ringsaker 0415 Løten 0417 Stange 0427 Elverum 0501 Lillehammer Fra 9142 1360 200 1280 389 146 2842 9892 51 489 106 1135 1056 225 1171 388 439 20 3072 625 188 4170 230 42 737 139 124 147 7548 60 266 490 4 33 25 10582 0502 Gjøvik 267 460 12 29 18 642 0521 Øyer 35 44 2 3 6 854 0522 Gausdal 22 38 993 0528 Østre Toten 52 77 1 80 0529 Vestre Toten 32 65 7 55 Demografi og reiseavstander

16 Pendling Til Pendling 0502 Gjøvik 0521 Øyer 0522 Gausdal
Pendling 0502 Gjøvik 0521 Øyer 0522 Gausdal 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten Fra 0403 Hamar 178 2 4 12 23 0412 Ringsaker 547 27 25 41 70 0415 Løten 17 3 1 0417 Stange 58 6 9 14 0427 Elverum 31 7 0501 Lillehammer 349 283 289 29 10042 21 16 432 1154 1279 120 11 84 1751 1668 5 3864 864 1512 408 3630 Demografi og reiseavstander

17 Reiseavstander for de ansatte i 0-alternativet
Avstand bosted til sykehus Elverum Gausdal Gjøvik Hamar Lillehammer Ringsaker Søndre Land Vestre Toten Stange Sum Andel Akk. Under 10 km 494 31 565 449 739 32 142 391 2874 66 % 10 til 19 km 40 203 104 4 76 49 476 11 % 76 % 20 til 29 km 15 22 113 47 19 61 317 7 % 84 % 30 til 39 km 100 11 18 1 5 175 4 % 88 % 40 til 49 km 30 2 20 151 14 226 5 % 93 % 50 til 59 km 17 33 3 29 12 119 3 % 96 % 60 til 69 km 0 % 70 til 89 km 58 6 81 2 % 98 % 90 til 109 km 110 til 169 km 39 1 % 99 % 170 km og mer 27 100 % Ikke oppgitt 7 Totalsum 688 50 855 593 1055 169 62 326 562 4360 I dagens situasjon har to tredjedeler av de ansatte har under 10 km reisevei til arbeidsplassen fra hjemkommunen. Andelen ansatte reduseres naturligvis med lengden på reisevei til arbeidssted. Rundt 27 prosent har reisevei på 10 til 49 km, mens kun 7 prosent har en reisevei på mer enn 49 km. Regionale effekter

18 Reiseavstand for ansatte i 0-alternativet
Her er fordelingen over reiseavstander i dagens situasjon illustrert vha. en graf. Igjen ser vi at svært mange i dag bor relativt nær arbeidsplassen. Demografi og reiseavstander

19 Reiseavstand for ansatte med ett hovedsykehus
Avstand Mjøsbrua bosted Antall ansatte Andel Andel akkumulert 0 til 9 km 0 % 10 til 19 km 1062 24 % 20 til 29 km 30 til 39 km 1875 43 % 67 % 40 til 49 km 511 12 % 79 % 50 til 59 km 154 4 % 83 % 60 til 69 km 558 13 % 95 % 70 til 89 km 43 1 % 96 % 90 til 109 km 56 98 % 110 til 169 km 69 2 % 99 % 170 km eller mer 12 100 % Ikke oppgitt 20 Totalsum 4360 Reiseavstand for ansatte med ett hovedsykehus ved Mjøsbrua er beregnet ut i fra dagens bostedskommune for de ansatte. Det er sannsynlig at det på sikt vil være noen ansatte som flytter med arbeidsplassen og at noen vil slutte, der nyansatte vil rekrutteres fra eller til Mjøsbyen, men det er ikke tatt hensyn til her. Med ett hovedsykehus er det ingen ansatte som vil ha mindre enn 100 km reisevei til arbeidsplassen. Dette skyldes at Mjøsbrua ligger mer enn 9 km fra Gjøvik, Brumunddal og Lillehammer. Det er sannsynligvis noen av de ansatte som bor i eller nær Biri eller Moelv og som derfor vil ha en reisevei på under 10 km med et sentralisert sykehus. Sammenligner vi andelen som har en reisevei på inntil 20 km ser vil likevel at det vil være betydelig færre som bor nært arbeidsplassen med en lokalisering av hovedsykehuset ved Mjøsbrua. Demografi og reiseavstander

20 Effekter på befolkning
Estimerer effekten av å flytte arbeidsplasser til Mjøsbyen på befolkningsutviklingen i regionen. En betydelig del av sentraliseringen skjer internt i regionen. Flytting av arbeidsplasser fra sykehusene på Gjøvik og Lillehammer, administrasjonen i Ringsaker kommune og rehabiliteringsinstitusjoner i Gjøvik og Lillehammer gir kun flytting internt i regionen, og vil derfor ikke føre til endringer for regionen totalt. Reiseavstand til Mjøsbrua fra kommunene i regionen er stort sett under grensen på 45 km som er vanlig å sette for pendling. Regionale effekter

21 Effekt på befolkningsutvikling i Mjøsbyen
2012 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Mjøsbyen SSB 4M 2012 118203 121866 128314 134623 140210 144897 148912 Mjøsbyen SSB 4M 2012 med sentralisert hovedsykehus ved Mjøsbrua 134792 140397 145099 149129 Endring 169 187 202 217 En sentralisering vil kun ha moderate effekter på innbyggertallet i Mjøsbyen. Dette skyldes blant annet at: De fleste ansatte bor allerede innenfor Mjøsbyen. Noen ansatte vil skifte arbeidsgiver eller slutte, og nyrekruttering vil delvis skje innenfor regionen. En del ansatte vil og pendle til hovedsykehuset i stedet for å flytte med arbeidsplassen. Prognoser for aktivitet i 2025 viser at antall ansatte vil være relativt stabil fremover (Hospitalitet, 2012). Regionale effekter

22 Effekter på rekruttering
Samlet fagmiljø. Stordriftsfordeler muliggjør bruk av mer avansert utstyr og spesialisering. Tilknytning til en større by. Tilknytning til høgskoler. Forskningsaktivitet. Tilbud og etterspørsel etter helsefaglig arbeidskraft i fremtiden. En sentralisering av sykehusene vil samle de ansatte ved fire somatiske sykehus, to psykiatriske sykehus og flere mindre institusjoner, i tillegg til administrasjonen. Dette er en fordel for tilgang til mer avansert medisinsk utstyr fordi den totale befolkningen sykehuset har ansvar for øker (flere å fordele kostnaden på). Det gir og økte muligheter for spesialisering for de ansatte. Dette kan muligens bidra til økt forskningsaktivitet. En sentralisering ved Mjøsbrua betyr at sykehuset vil lokaliseres utenfor de større byene i Innlandet og et stykke fra høgskolene der det utdannes helsefaglig personell. Vi vet at det i stor grad er unge som er flyttevillige og at de (nyutdannede i etableringsfasen) ofte flytter til større byer og det kan være vanskeligere å tiltrekke seg kompetansearbeidskraft dersom man ikke er tilknyttet en by. Det er relativt kort fra byer som Lillehammer, Hamar og Gjøvik til Mjøsbrua, så det er mulig å bo i en by og pendle til en arbeidsplass nær Mjøsbrua. Samtidig vet vi at behovet for helsepersonell vil øke i fremtiden og Sykehuset Innlandet vil konkurrere med andre sykehus. For å tiltrekke seg kompetansearbeidskraft er det da viktig å fremstå som en attraktiv arbeidsplass. Regionale effekter

23 Infrastruktur Behov for ytterligere investeringer i infrastruktur er vurdert basert på: Planer i prosess etter plan- og bygningsloven Mer langsiktige planer. I hovedtrekk opprettholdes dagens infrastruktur. En utbedring av dagens infrastruktur kan redusere reisetid noe. Infrastruktur

24 Pågående og fremtidige planer for motorveg og jernbane:
Her er en oversikt over pågående og fremtidige planer for motorveg og jernbane. Det er stort sett utbedring av eksisterende vei og bane. Infrastruktur

25 Behov for ytterligere investeringer i infrastruktur
0-alternativet: Gjøvik og Hamar: Gitt en viss økning i trafikken til sykehuset frem til kan kapasiteten i tilgrensende vegnett bli ytterligere utfordret. Det er ikke identifisert større utfordringer i infrastrukturen som vil gi uforsvarlige konsekvenser for trafikken til sykehuset i perioden frem til 2025. Lillehammer: Ytterligere investeringer for å sikre kapasitet i vegnettet mellom E6 og sykehuset, herunder tiltak som løser opp og forebygger flaskehalser i sentrum. Elverum: Forutsatt bygging av en ny kryssing av Glomma er det ikke avdekket behov for større investeringer i infrastruktur. Infrastruktur

26 Behov for ytterligere investeringer i infrastruktur
Et nytt hovedsykehus: Kapasiteten på E6 og rv 4 i retning Gjøvik vil bli ytterligere utfordret fremover Utbygging av midtdeler til Lillehammer vil kunne være en utfordring for fremkommelighet for utrykningskjøretøy Gitt kommunedelplan for Mjøsbrua: åpner for firefelts E6 til Lillehammer ÅDT (mars 2013) i rundkjøringen på Biri til venstre og svingbevegelser samme sted i 2004 til høyre: Infrastruktur

27 Endret reisetid til somatiske sykehus med bil og ambulanse
Kartene illustrerer differansen i reisetid for bil og ambulanse under utrykning til nærmeste somatiske sykehus mellom null-alternativet og alternativet med et nytt hovedsykehus. Hvite områder tilhører opptaksområdet til sykehusene på Tynset og i Kongsvinger og holdes derfor utenfor analysen. Det er ingen kommuner som får redusert reisetid til sykehuset. Det skyldes at Gjøvik og Lillehammer, som ligger nær Mjøsbrua i dag har sykehus lokalisert i kommunesenteret, og fra kommunesenteret i Ringsaker er det kort reisevei til sykehuset i Hamar. Transport og klima

28 Endret reisetid til psykiatriske institusjoner
Kartene illustrerer differansen i reisetid for pasienter innenfor voksenpsykiatri og rus mellom null-alternativet og alternativet med et nytt hovedsykehus. Sanderud og Reinsvoll er i dag lokalisert i hhv. Ottestad i Stange kommune og i Vestre Toten. Kommuner nord i Innlandet vil dermed få redusert reisetid mens kommunene i sør og øst, samt Vang, Øystre Slidre og Vestre Slidre vil få økt reisetid. Transport og klima

29 Reisemiddelfordeling
Beregning av klimagassutslipp er basert på beregninger av total transportarbeid for ansatte, pasienter og pårørende, og data på reisemiddelfordeling fra reisevaneundersøkelser. Her er fordeling på ulike reisemiddel for alle reiser nasjonalt og i fylkene Oppland og Hedmark. Vi ser at det er mindre bruk av kollektivtransport og til fots / sykkel i Innlandet sammenlignet med for landet totalt, og det er en større andel som reiser med bil, enten som sjåfør eller passasjer, og andre reisemidler. For arbeidsreiser nasjonalt er bruk av kollektivtransport noe større enn for alle reiser nasjonalt mens til fots / sykkel er noe mindre. Kilde: RVU 2009 TØI rapport 1130/2011 Transport og klima

30 Reisemiddelfordeling
Valg av reisemiddel varierer med reiseavstand. Reisemiddelfordeling for alle typer reiser gitt avstand i km er vist i figuren. For reiser fra 10 km og oppover er andelen syklende eller gående lav mens andelen som reiser med bil er høy. Økningen i bruk av kollektivtilbud når reiseavstanden er lengre enn 20 km skyldes sannsynligvis økt bruk av tog, båt og fly på lange reiser. For ansatte, pasienter og pårørende i Innlandet er det kun tog som er et alternativ dersom sykehuset lokaliseres nær jernbanen. Kilde: RVU 2009 TØI rapport 1130/2011 Transport og klima

31 Beregning av transportarbeid
Ansatte: Basert på data på bosted og arbeidssted fra Sykehuset Innlandet. Pasienter og pårørende ved somatiske sykehus: Basert på: Prognoser for aktivitet i 2025 fra Hospitalitet (2012) Data for faktisk opptaksområde fra SI i 2007 SSBs prognoser for befolkningsutvikling Antakelser om antall besøkende per pasient Pasienter og pårørende ved øvrige institusjoner: Dagens aktivitetsnivå Formelt opptaksområde En del av antakelsene som er gjort vil kun påvirke totalt transportarbeid men ikke den prosentvise differansen i de to alternativene. Hovedresultatene vil derfor være mindre sensitive for hvilke antakelser som er gjort i analysen. Transport og klima

32

33

34 Samlet CO2-utslipp av arbeids-, pasient- og pårørendereiser
Basert på samlet transportarbeid og antatt fordeling over reisemidler er det beregnet samlet CO2-utslipp for dagens struktur og ett hovedsykehus. Resultatene her følger resultatene for samlet transportarbeid. Transport og klima

35 Beredskap og samfunnssikkerhet
Reisetid til akuttsykehus: Reisetid for innbyggere i kommuner som ligger lengst øst og vest i opptaksområdet vil øke ved en sentralisering. Særlig for innbyggere som i dag sokner til Elverum sykehus. I ambulanse under utrykning vil endringen i reisetid til akuttsykehus være på rundt minutter for bosatte i kommunene Engerdal, Trysil, Åmot, Elverum, Våler og Åsnes. Spesielt utsatt infrastruktur: E6 sørfra er i dag på enkelte strekninger ved Hamar og Brumunddal utsatt for såkalt 200-årsflom. Rv 4 sørfra (Gjøvik-Hadeland) er et robust vegsystem. Ved ev. omkjøring er en imidlertid henvist til et lokalvegsystem med varierende standard. Dovrebanen: Regulariteten på strekningen langs Mjøsa er god, mens banen i øvre del av Gudbrandsdalen har vært utsatt for flomskred. Vurderingene er basert på foreliggende kunnskap i en tidlig fase av planleggingen. Beredskap og samfunnssikkerhet

36 Beredskap og samfunnssikkerhet
Virksomheter med antatt stort behov for sykehustjenester: Viktige industriarbeidsplasser på Raufoss, Hamar/Stange, Brumunddal og Moelv. Forsvarets virksomhet i Østerdal garnison, på Rena i Åmot Terningmoen i Elverum: Sentralisering av sivile sykehustjenester oppleves etter det vi får opplyst som uproblematisk for Forsvaret. Naturrisiko og sårbare områder: Må avdekkes og avklares i videre planprosesser. Beredskap og samfunnssikkerhet

37 Beredskap og samfunnssikkerhet
Virksomhetsrisiko: Følgende faktorer bør vurderes for aktuelle tomter: Trafikkulykkessituasjonen på nærliggende vegnett, ut fra hensynet til tilgjengelighet til sykehuset. Forurenset grunn fra tidligere virksomhet. Spesielle risikofaktorer knyttet til virksomhet i nabolaget, f.eks. industri. Et nytt hovedsykehus forutsettes lokalisert og utformet med tanke på å forebygge, og ev. håndtere, terrorhandlinger og sabotasje. Folkehelse: Økte avstander til sykehuset Valg av reisemiddel til og fra arbeid Beredskap og samfunnssikkerhet

38 Arealbehov Gitt prognoser for antall pasienter har man tilstrekkelig areal i dagens nettverksstruktur. Reelt arealbehov usikkert. Analyse basert på arealbruk ved Ahus og nytt sykehus i Østfold. Arealbehov dersom kun de fire somatiske sykehusene sentraliseres: Netto: m2 Brutto: m2 Samlet arealbehov: daa. Energi og klima

39 Energiforbruk [kWh/m2] Samlet energiforbruk [GWh/år]
Antatt energiforbruk Moderne sykehus med moderne utstyr og mange tekniske installasjoner bruker mer energi enn eldre sykehus. Forutsatt bruk av beste teknologi med hensyn til energieffektivitet kan energibesparelser oppnås ved følgende tiltak: Bedre bygningskonstruksjon og VVS: 20% Valg av medisinsk utstyr: 10% Flytting av energi (varme og kjøling): 10% Miljøvennlig energiproduksjon: 10% Areal [m2] Energiforbruk [kWh/m2] Samlet energiforbruk [GWh/år] Eksisterende bygningsmasse 355 78 Rehabilitert bygningsmasse 250 63 Nytt storsykehus 200 35 Antatt energibruk er beregnet med følgende forutsetninger i tillegg til innskjerpede byggestandard for fremtidig nybygg: Det er antatt at oppvarmet areal (BTA) for bygningsmassen tilsvarer om lag 80% av oppgitt areal. Dette anslaget er har stor usikkerhet. Det er viktig at man i slike beregninger benytter kun oppvarmet areal. Det er antatt at man oppnår ca 20% arealbesparelse ved en sentralisering (nybygg). Følgende bygningsmasse er medtatt: Gjøvik, Elverum, Hamar, Lillehammer, Reinsvoll og Sanderud. Med rehabilitert bygningsmasse (dagens struktur) vil man kunne redusere samlet energiforbruk med rundt 20 %. Med et nytt hovedsykehus vil man i tillegg til en effektivisering av energibruk også redusere det totale arealet, slik at samlet energibruk vil være rundt 55 % av samlet energibruk med rehabilitert bygningsmasse. Energi og klima

40 Oppsummering Effekter på befolkningsutvikling i Mjøsbyen begrenset.
De fleste ansatte bor allerede i Mjøsbyregionen. Usikkert hvordan sentralisering vil påvirke rekruttering av kompetansearbeidskraft. Noe investeringer i infrastruktur må påregnes uavhengig av om man velger fortsatt desentralisert eller sentralisert alternativ. Reiseavstander, reisetid og CO2-utslipp vil øke totalt sett. Hensyn til beredskap og samfunnssikkerhet på tas i videre planlegging et at hovedsykehus. Det er potensiale for betydelig reduksjon i samlet energiforbruk. Oppsummering

41 Takk for oppmerksomheten!
Samfunnsanalyse for ett nytt felles akuttsykehus i Innlandet

42 Videre utredningstema
Oppsummering


Laste ned ppt "Samfunnsanalyse for ett nytt felles akuttsykehus i Innlandet"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google