Mer effektiv bygningslovgivning II NOU 2005: 12

Presentasjon om: "Mer effektiv bygningslovgivning II NOU 2005: 12"— Utskrift av presentasjonen:

1 Mer effektiv bygningslovgivning II NOU 2005: 12
Plan- og bygningslovkonferanse Hamar 25. januar 2006 Grethe Sibbern, KRD Presentasjon utvalget 3 år To utredninger – NOU 2003: 24 og NOU 2005: 12

2 Fremstillingen Hovedpunkter i Bygningslovutvalgets forslag Høringen
Videre prosess Samarbeid med Miljøverndepartementet Vil si noe om en del hovedpunkter i utvalgets forslag. Jobber med høringsuttalelsene, har ikke full oversikt ennå, men skal si litt om inntrykk tilslutt og litt om det videre arbeidet. Noen berøringspunkter med Miljøverndepartementet

3 Utvalgets medlemmer og sekretariat
Sorenskriver Nils Terje Dalseide, Elverum(leder) Advokat Elisabeth Stenwig, Oslo Byggmester Audun Sture, Askøy Strategileder, cand. Jur Bente Haugrønning, Trondheim Fagsjef, sivilarkitekt Halvor Westgaard, Oslo Prosjektleder, sivilingeniør Tor Saghaug, Oslo Advokat Liv Zimmermann, Bærum Sekretariat Cand. Jur Louise Olsrud Cand. Jur Grethe Sibbern Cand. Jur Øistein Langbakk Cand. Jur Synne Offenberg Bye Cand. Jur Gaute Hanssen Leder fra distriktet. NB! To av medlemmene jobbet i kommuner når utvalget startet og helt til siste halvåret, da de skiftet arbeidsgiver. Startet med 3 sekretærer, behovet økte etter hvert.

4 Utdrag fra mandatet Redusere kompleksitet, forenkle, effektivisere
Rollefordeling myndigheter-utbyggere Søknadssystem, saksbehandlingsregler førsteinstans og klageinstans, saksflyt, kommunikasjonsformer, tidsbruk, organisering, kompetanse Lovstruktur, regelnivåer, lovformål, virkeområde, lovrelasjoner, forholdet plansak/byggesak, forholdet til andre lover mv. Om byggetomta, bebyggelsen og særlige bygg og anlegg Forholdet til eksisterende bebyggelse/tilgjengelighet Kostnadsfordeling, refusjon, gebyrer Miljøkrav Tilgjengelighet Meget omfattende mandat. 3 år er ikke lang tid - 2 utredninger er tidkrevende. Enkelte temaer har utvalget ikke gått særlig inn på av tidsmessige årsaker. Dette gjelder bla. forholdet til særlovgivningen, urbant jordskifte mv. Kulepkt 2: Tilleggsmandat: Vurdere hvordan rollefordeling myndigheter - utbyggere bør være, herunder lage regler om utbyggingsavtaler. Delutredning I – regler om utbyggingsavtaler ble foreslått.

5 Grunnleggende forutsetninger
Alle forslag skal ivareta: Forenkling Effektivisering Rettssikkerhet Kvalitativ forbedring eller opprettholde kvalitet Bygningslovutvalget hadde som rettesnor: Grunnkravet til en vellykket endring er at den fører til forbedring Bygningsretten har vokst frem over lang tid, den er komplisert og sammensatt - Og utvalget kom at det er effektiviserende å videreføre ordninger som fungerer godt og som alle brukerne er vel kjente med, og samtidig å endre ordninger som ikke fungerer tilfredsstillende og erstatte og/eller supplere disse med nye løsninger. Utvalgets konklusjon var at forbedringer best kan oppnås gjennom en kombinasjon av flere større og mindre endringer – som til sammen kan forventes å gi resultater. Grunnleggende forutsetninger for alle endringsforslagene – se foil

6 Forenkling og effektivisering
Bedret lovstruktur Bedret logikk mht regeltyper Færre ”spor” Færre rettslige styringsnormer Enklere saksflyt Felles prosess Unngå unødige oppgaver Forenkling og effektivisering – et hovedbudskap i mandatet Noen eksempler på forenklings- og effektiviseringsgrep som er foreslått: Bedret lovstruktur generelt, lettere å finne fram. Logikk mht regeltype (prosessuelle bestemmelser for seg, jf. reglene om tidsfrister, og materielle bestemmelser, for eksempel krav til tiltaket, for seg) – logisk rekkefølge på bestemmelsene – følger saksflyten i en byggesaksprosess Færre ”spor” -bare søknad - med ulik saksbehandlingsprosess Fjerning av vedtekter – kun lov, forskrift og plan - skaper oversiktlighet og brukervennlighet Forslagene samlet sett er ment å skulle føre til enklere/raskere saksflyt - fra søknader om tillatelse til tiltak til saksflyten i refusjonssak - gir raskere saksbehandling og mindre ressursbruk – for eksempel flere tidsfrister Økt tilrettelegging for parallelle/felles prosesser (plan- og byggesak, utbyggingsavtale) – vil kunne være forenklende i saker hvor det ligger til rette for en slik prosess Unngå unødige oppgaver, for eksempel at kommunen ikke skal behandle søknader om lokal godkjenning – ivaretas av et sentralt og effektivt system, klagebegrensningstiltak – behandle færre klager, Kommunen kan avvise saken hvis tiltakshaver ikke har innhentet tillatelse mv fra annen myndighet

7 Bygningslovutvalgets forslag
En felles plan- og bygningslov i fire deler, delt i kapitler Bestemmelsene nummereres med kombinasjon av kapittelnummer og paragrafnummer( § 1-1, 1-2 osv.) Lovens første del er stort sett i tråd med Planlovutvalgets forslag i NOU 2003: 14 likevel annerledes for f.eks lovens formål, lovens saklige virkeområde, forholdet til forvaltningsloven og klage samt samordningsbestemmelsen Lovens andre del (om planer) er stort sett i tråd med Planlovutvalgets forslag i NOU 2003:14, likevel slik at Bygningslovutvalget foreslår regler for felles prosess Lovens tredje del (om bygninger mv. herunder prosessuelle og materielle bestemmelser) og fjerde del Avsluttende bestemmelser (gjennomføring og håndheving) er betydelig omstrukturert

8 Lovens formål § 1-1 Målsetting om å unngå en for omfattende formålsbestemmelse Bærekraftig utvikling, forsvarlighet, universell utforming og prosesselementer: Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for berørte interesser og myndigheter Utvalget hadde en målsetting om å unngå en for omfattende formålsbestemmelse, og mente det var uhensiktsmessig å liste opp alle relevante interesser og hensyn. Kan uansett ikke bli helt uttømmende, kan tolkes antitetisk – uheldig. Forslaget innebærer ikke at utvalget ønsker redusert vektlegging av formål som er tatt ut, for eksempel hensynet til å ivareta barns oppvekstvilkår – som også kan bygges på barnekonvensjonen. Forslaget er ment å fremheve de helt grunnleggende elementer i formålet med loven – se foil Planlovutvalget har foreslått en mer omfangsrik bestemmelse.

9 Lovens saklige virkeområde § 1-2
Grenser for hvilke tiltak som overhodet omfattes av loven Ingen nedre grense: Forskrift og praksis Kriterier og eksempler i særmerknadene til § 1-2 Ny bestemmelse. Planlovutvalget foreslo en bestemmelse om saklig virkeområde med mest fokus på plandelen. Bygningslovutvalget har foreslått en ny formulering og lagt vekt på å synliggjøre hva bygningsdelen av loven handler om. Setter – sammen med regelen om geografisk virkeområde - grenser for hvilke tiltak som i det hele tatt reguleres av loven. Bestemmelsen gir ikke svar på om f.eks et bestemt tiltak er søknadspliktig. Da må man gå til bestemmelsen som regulerer søknadsplikt (§ 20-1). Utvalget har ikke funnet det hensiktsmessig å sette kriterier for en nedre grense for hvilke tiltak som omfattes av loven – dette må fastlegges gjennom forskrift og praksis. (Vanskelig) Det er i særmerknadene angitt kriterier og eksempler som kan belyse grensedragningen slik man oppfatter gjeldende rett: Tiltakets omfang/størrelse, graden av forankring i grunnen, hvor permanent tiltaket er, om det knytter seg offentlige interesser til tiltaket, om det er behov for at pbl’s materielle bestemmelser skal komme til anvendelse på det aktuelle tiltaket osv. NB! I særlig sårbare områder, for eksempel strandsonen, kan det knytte seg offentlige interesser også til bagatellmessige tiltak, derfor må det foretas en konkret vurdering. Flere høringsinstanser ønsker at en nedre grense skal reguleres nærmere i forskrift fordi det brukes altfor mye tid på små, bagatellmessige saker. Dette er noe departementet må vurdere i det videre arbeidet.

10 Lovens geografiske virkeområde
Utvidelse av virkeområdet i sjø til en nautisk mil utenfor grunnlinjen Rørledninger i sjø – nær land - skal undergis byggesaksbehandling Svalbard skal fortsatt være unntatt regelverket Utvidelsen av geografisk virkeområde i sjø er Planlovutvalgets forslag. Utvidelsen er begrunnet i EU’s vannressursdirektiv. Et flertall i Planlovutvalget gikk inn for at rørledninger i sjø skal undergis planbehandling. Bygningslovutvalget kom til at plassering nær land og ilandføringspunktet også bør byggesaksbehandles. For Longyearbyen planområde gjelder deler av pbl som en forskrift til Svalbardloven. Problem å la loven gjelde for hele Svalbard, særlig pga utenlandske bosettinger og håndhevingsmuligheter osv. – derfor ikke foreslått endringer

11 Kommunale vedtekter Vedtekter som normnivå foreslås avviklet, erstattes med planbestemmelser eller sentrale forskrifter Kommunene oppfordres til å gjennomgå sine vedtekter med sikte på opphevelse eller ovf til plan Utvalget har foreslått å fjerne vedtektsadgangen– av hensyn til oversiktlighet, brukervennlighet og mulighet for effektiv IKT-bruk. Man får færre ”regeltyper” og rettslige normnivåer å forholde seg til. Utvalget har fått innspill på at mange kommuner har gamle, utdaterte vedtekter – som ikke er i bruk, ev. ikke er vedtatt på riktig måte -etter forvaltningslovens regler. En del kommuner har kopiert departementets standardvedtekter, som like gjerne kan gis som sentrale forskrifter. I noen tilfelle kan motstrid mellom vedtekter og planvedtak skape uklarhet. Hvis vedtekter skal avvikles må hjemmelen for bestemmelser til kommuneplanens arealdel omformuleres med sikte på ev flytting av vedtekter til kommuneplan. Det vil være en fordel for kommunene at de ved rullering av planen vil kunne endre bestemmelsene i takt med utviklingen innenfor kommunen. Kan også være aktuelt å gi sentrale forskrifter om enkelte forhold som noen kommuner i dag har nedfelt som vedtekt, f.eks forhold vedr skilt og reklame mv. Kan hevdes at kommuneplanbest. vil kunne bli svært detaljerte og omfattende – må vurderes. Foreslått overgangsordning på 8 år, slik at alle kommuner skal rekke å rullere kommuneplanen

12 Søknadssystemet kap 20 Grunnprinsippene og hovedstruktur i gjeldende system er beholdt Krav til søknadssystemet: Kun ett ”spor” Færre regler Regler om samme tema samlet Færre skjønnsmessige kriterier Bedre tilrettelegging for IKT Bygningslovutvalget har funnet det hensiktsmessig å beholde grunnprinsippene og hovedstrukturen i gjeldende system med krav om henvendelsesplikt og forhåndsvurdering og samtykke før tiltak kan iverksettes. Tiltakets art er avgjørende for søknadsplikten. Utvalgets krav til søknadssystemet: Mest forenklende å redusere antall kategorier, dvs at søknadssystemet skal ha færre spor enn i dag. Foreslår derfor et system med kun ett spor – hvor et tiltak enten omfattes av søknadsplikt eller er unntatt fra søknadsplikt – antas å gå raskere, gir mer oversikt. Fjernet meldingsordningen og ”enkle tiltak”. Forslaget innebærer at vi får færre regler - og at alle regler om samme tema er samlet på ett sted i loven – gir mer oversiktlighet og brukervennlighet – også for ikke-profesjonelle. Med forslaget er det søkt å oppnå færre skjønnsmessige kriterier og det innebærer bedre tilrettelegging for IKT

13 Søknadspliktens omfang
1. Søknadsplikt. Plikt til å la seg bistå av foretak med ansvarsrett - § 20-1 2. Søknadsplikt, men kan forestås av tiltakshaver - § 20-2 3. Tiltak som omfattes av § 20-1, likevel unntatt fra søknadsplikt - § 20-3 4. Tiltak som omfattes av materielle bestemmelser, men ikke søknadspliktig - § 20-4 4 kategorier: 1. Hovedregel: søknadsplikt (tilsv gjeldende § 93), der krav om foretak med ansvarsrett gjelder 2. Søknadsplikt, men ikke krav om at tiltakshaver bistås av foretak med ansvarsrett. Bestemmelsen omfatter mange av de tiltakene som etter gjeldende lov er meldepliktige. Utvalget har antatt at dette er ukompliserte tiltak som kan avgjøres raskt. Det skal fastsettes i forskrift hvilke tiltak som omfattes av bestemmelsen. Utvalget uttaler at dette kan være andre typer og større tiltak enn det som omfattes av SAK § 9 i dag (mindre tiltak på bebygd eiendom). Omfatter mindre driftsbygninger i landbruket og midlertidige tiltak. 3. Unntak fra søknadsplikt. I dag nedfelt i SAK § 5 – hovedgrupper - er løftet opp i loven. Fortsatt bør det angis konkret i forskrift hvilke tiltak som faller inn under de mer generelle angivelsene i bestemmelsen (første ledd a) til d). 4. Siste kategorien gjelder tiltak som behandles tilfredsstillende etter annet lovverk. Tilsvarer gjeldende SAK § 7, der en rekke konkrete tiltak er unntatt fra reglene om saksbeh., ansvar og kontroll. Utvalget mener at unntaket bør tydeliggjøres i loven, mens detaljene er mest egnet for forskrift. Best. omfatter også hemmelige militære anlegg.

14

15 Midlertidige eller transportable tiltak
Skillet ved søknadsplikt/ikke søknadsplikt Unntak 2 mnd Merk: Grense på 2 år Materielle regler i gjeld lov § 85 videreført i forslaget § 30-5 Bygningslovutvalget har som nevnt ikke videreført ordningen med melding (med og uten samtykke) og trekker skillet ved søknadsplikt/ikke søknadsplikt Det er foreslått at det gjøres unntak fra søknadsplikt for innretninger som kun skal stå i inntil 2 mnd, både midlertidige og transportable innretninger, jf. forslaget § 20-3 tredje ledd, jf. § 20-1 første ledd bokstav m. Søknadsplikt hvis skal stå mer enn 2 mnd. Hvis tiltaket skal stå mer enn 2 år full søknadsplikt med krav til ansvarlige, mens tiltakshaver selv kan forestå tiltaket hvis det skal stå mindre enn 2 år. (innebærer en innstramming i forh til transportable tiltak (nå krav om godkj hvis mer enn 4 mnd), mens det blir lempeligere for midlertidige tiltak med på 2 mnd (i dag krav om forhåndsmelding for alle disse uansett lengde - og forhåndssamtykke hvis skal stå mer enn 4 mnd). Gjeldende materielle regler i § 85 er foreslått videreført i § 30-5.

16 Landbruksbygg Søknadsplikt
Begrunnelsen for unntak slår ikke lenger til Endringen i bygningstyper Innretninger, brann Kompetanse Mindre driftsbygninger forestås av tiltakshaver selv, unntak for de minste – som i dag Forslaget til nytt søknadssystem er basert på et skille mellom enkle og mer kompliserte bygg, ikke etter type næring. Landbruksdrift har utviklet seg i retning av større og mer kompliserte bygg – ikke lenger grunnlag for å unnta fra kravene til ansvar og kontroll. Flere ”pådrivere” til denne endringen. Med mer kompliserte bygg følger mer mekanisering som igjen innebærer flere tennkilder og dermed større risiko for brann. (kilde Universitetet for miljø- og biovitenskap) Brannbestemmelsene følges ikke alltid opp i praksis. Større risiko for at arbeidskraft uten ansvarsrett ikke har nødvendig kompetanse til å følge gjeldende krav. Det har vist seg at det ofte er dårlig planlegging og mangelfull prosjektering av landbruksbygg – og ingen dokumentasjon på at lov- og forskriftskrav er oppfylt. Mindre driftsbygninger kan tiltakshaver fortsatt stå ansvarlig for, jf. § 20-2 første ledd bokstav b). De minste frittliggende bygninger knyttet til jordbruk, skogbruk mv er fortsatt unntatt fra saksbehandling, ansvar og kontroll - som etter gjeldende rett (SAK § 5 nr. 1 b)

17

18 Saksbehandling Rask og effektiv prosess
forutberegnelighet, rettssikkerhet og kvalitet Gjeld. saksbehandlingsregler videreføres forbedre enkeltelementer i saksflyten: Forhåndskonferanse, felles prosess, tidsfrister, nabovarsling, klage, mekling, dispensasjon mv. SAKSBEHANDLINGEN Bygningslovutvalgets målsetting er saksbehandlingsregler som leder til en rask og effektiv prosess, samtidig som hensynet til forutberegnelighet, rettssikkerhet og kvalitet ivaretas Utvalget kom til at disse hensyn best ivaretas ved en videreføring av gjeldende saksbehandlingsregler – som alle berørte aktører er vel kjente med Målet for Bygningslovutvalget ble derfor å forbedre enkeltelementer i de bestemmelser som regulerer saksflyten: Forhåndskonferanse Forholdet mellom plan- og byggesak, felles prosess m.v. Tidsfrister Bestemmelsene om nabovarsling Klageordningen Lovfesting av regler om forhandlinger og mekling i byggesaker Dispensasjon. Skal komme litt nærmere inn på noen av disse forbedringsforslagene etterhvert

19 Saksbehandling forts. Forhåndskonferanse: Klargjøring og ansvarsplassering Felles prosess plan og byggesak - § 12-5, følge planprosessen Dokumentasjonskrav – § 21-9 (driftsfase, forskrift) Forhåndskonferanse Utvalget oppfordrer til økt bruk av forhåndskonferanse, men fant ikke at det var grunnlag for å endre loven i retning av for eksempel obligatorisk forhåndskonferanse i visse saker. Men anså det viktig å gjøre dokumentasjonen av hva som er drøftet og avklart mer hensiktsmessig slik at forhåndskonferansen kan bli det avklaringsverktøy som er nødvendig. Endringsforslaget innebærer en klargjøring av at kommunen har ansvar for å føre referat i forhåndskonferansen, og at referatet skal føres og undertegnes i møtet. På den måten unngår man etterfølgende uenighet og diskusjon rundt hva som fant sted. Felles prosess Utvalget kom til at det kan være effektiviserende med felles prosess plan og byggesaker i saker som egner seg - dersom tiltakshaver og bygningsmyndighetene finner det hensiktsmessig. Byggenæringen er svært positive, utvalget har fått innspill på bl.a. temadag Forslaget § 12-5 åpner for at søknad om rammetillatelse kan følge planforslaget gjennom saksbehandlingen for plan og behandles felles med planforslaget. Valg av saksbehandlingsmåte foretas i oppstartmøtet, og varselet til naboer og andre berørte må angi hvilken fremgangsmåte som følges. Detaljer må fastsettes i forskrift. Dokumentasjonskrav Utvalget viderefører gjeldende regelverk for dokumentasjonskrav, men foreslår som vilkår for ferdigattest at det foreligger nødvendig dokumentasjon for driftsfasen. Det siktes særlig til brannsikkerhetskrav – men dokumentasjonskravene fastsettes nærmere i forskrift.

20 Tidsfrister § 21-7 Samles i en bestemmelse
16 uker for kommunens behandling av søknader om dispensasjon fra arealplaner 12 uker for fylkesmannens behandling av klagesaker 6 uker for kommunens to vedtak i refusjonssaker De fleste regler om tidsfrister er samlet i en lovbestemmelse – gir oversikt og ryddighet. Noen bestemmelser er løftet fra forskrift til lov. Gjeldende 12-ukers frist for ordinære byggesaker foreslås beholdt (uten dispensasjon fra plan) Utvalget fremmer forslag om at det settes en frist på 16 uker for saker som inneholder dispensasjon fra plan samt for særskilte søknader om dispensasjon fra plan – for å hindre at disse sakene prioriteres ned i konkurranse med søknader som er undergitt tidsfrister. Kommunens adgang etter gjeldende rett til ensidig å forlenge fristen der tiltaket er komplisert, krever ekstra politisk avklaring eller tillatelse eller samtykke fra andre myndigheter, bør etter utvalgets syn også gjelde for saker med dispensasjon fra plan. Ingen endring når det gjelder konsekvenser ved oversittelse av frister. Ordningen med gebyrnedsettelse bør også gjelde ved oversittelse av den foreslåtte 16-ukers fristen. Bygningslovutvalget foreslår en 12-ukers frist for fylkesmannens klagesaksbehandling med adgang for fylkesmannen til å forlenge fristen i særlig kompliserte saker. Det forslås ingen sanksjon for overskridelse av fristen, - karakter av å være en ordensbestemmelse. Det foreslås frister på 6 uker for de to vedtakene som skal treffes av kommunen i en refusjonssak.

21 Fra NRK Østlandssendingen 19.01.06:
Storm av byggeklager 850 klager på byggesaker dumpet ned på fylkesmannens skrivebord i fjor. Det er hele 50 prosent flere enn året før. Tallet på byggesaksklager i Oslo og Akershus har gått rett til værs det siste året. Naboer klager Folk klager for eksempel fordi naboene skal bygge for stort, for stygt, for nær og så videre. Mange er bekymret både for antall parkeringsplasser og grøntområder som forsvinner.

22 Klageordningen Effektivisering av klagereglene
Innstramming – ikke klage over forhold som er bindende avgjort i plan eller ved dispensasjon Behandling istf avvisning hvis hensiktsmessig Bygningslovutvalget har søkt å effektivisere klagereglene. Flere muligheter for å redusere antall klager er vurdert, fra å begrense kretsen av klageberettigede og begrensninger ndg klagegjenstand til nye virkemidler som mekling og innføring av et klagegebyr. Forslaget innebærer en innstramming i forhold til gjeldende rett – som ble endret etter forslag fra Planlovutvalget. I dag ikke anledning til å påklage forhold som er avgjort tidligere gjennom klage eller innsigelse på reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Utvalgets forslag innebærer at det ikke lenger skal være noe krav at klageadgangen eller adgangen til å fremme innsigelse faktisk er benyttet. Det er tilstrekkelig at parter og andre med rettslig klageinteresse har hatt anledning til å påklage vedtaket. Det er bare forhold som er avgjort i planen som ikke kan brukes som grunnlag for klage. Det kan fortsatt klages over forhold som ikke er avgjort. De bindende rammene som fremgår av en endelig reguleringsplan/bebyggelsesplan, kan altså ikke prøves på nytt ved at det klages på et vedtak om å gi tillatelse i samsvar med planen. Er en grunneier misfornøyd med at det oppføres en innregulert boligblokk på naboeiendommen, kan han ikke påklage byggetillatelsen på det grunnlag at et slikt bygg ikke skulle vært oppført der eller ikke skulle vært utformet slik det har vært nødvendig i henhold til planen. En utfyllende vurdering i forbindelse med at det gis tillatelse vil alltid kunne påklages. Klageinstansen må ta stilling til om forholdet er avklart eller ikke før saken eventuelt kan avvises. Foreslått en uttrykkelig bestemmelse om at forvaltningsorganet etter en hensiktsmessighetsvurdering kan behandle klagen istf å avvise denne – særlig aktuelt hvis det er tvil om forholdet er avgjort i plan. Fordeler: slipper å holde oversikt over om tidligere vedtak er påklaget, - tolkningsspm om en tidligere klage gjelder samme forhold som den klage det er aktuelt å avvise Ulemper: Ikke alle berørte følger med i reguleringsprosessen. Mange vil først bli oppmerksom på forholdet når nabovarsel sendes i forb med byggesaken. Beboere som flytter til området har ikke hatt anledning til å delta i planprosessen. Kan bli vanskelig å vurdere hva som er avgjort i bindende plan. Kan være tidkrevende å behandle et avvisningsvedtak.

23 Klage, forts. Mekling som alternativ - § 21-4 femte ledd og § 1-15
Frivillig ordning Mellom private Gebyr for klagebehandling - § 38-1 Lavt beløp forskrift Det er foreslått mekling som alternativ til tradisjonell klagesaksbehandling. Kommunen kan innkalle tiltakshaver, søker, naboer, gjenboere og andre med rettslig klageinteresse til forhandlinger og mekling. Mekling er foreslått som frivillig ordning (jf. ”kan” – ikke gjenstand for klage). Kan foretas som ledd i ordinær saksbehandling og ved forberedelse av klagesak. Forslaget gjelder kommunens mekling mellom private parter, og ikke mellom kommunen og en part. Det er foreslått en hjemmel til at kommunen kan kreve gebyr for behandling av klage. Formålet med klagegebyr er å redusere antallet unødvendige og uberettigede klager. Størrelsen på gebyret bør etter utvalgets syn settes lavt. For å sikre like regler over hele landet foreslår utvalget at gebyrets størrelse fastsettes av departementet ved forskrift. I forskriften bør det også fastsettes regler om tilbakebetaling dersom klagen fører frem. Utvalget foreslår ikke gebyr for fylkesmannens behandling av klagesaken.

24 Dispensasjon § 21-10 Innstramning av adgangen til å gi dispensasjon
”Særlige grunner” videreføres men: Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt Det må foreligge klar overvekt av hensyn for dispensasjon Det er foreslått en innstramming av adgangen til å gi dispensasjon i § Vilkårene for dispensasjon er videreført ved at særlige grunner fortsatt kreves –men det er foretatt en innstramming ved at det i tillegg kreves at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. Det kreves således en klar overvekt av hensyn for dispensasjon. At det foreligger særlige grunner er altså ikke tilstrekkelig til å gi dispensasjon der der hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende tilnærmet fullt ut. En følge av forslaget vil være at det for eksempel skal særdeles mye til for at dispensasjon kan gis i 100-meters beltet.

25 Ansvar – oppgaver kap 23 Gjeldende regler om ansvar uoversiktlig
Utvalget har foreslått nye bestemmelser om ansvar §§23-1 til 23-7 Beskriver oppgaver og ansvar for de ulike aktørene i byggesaker, inkl kommunens oppgaver Etter utvalgets oppfatning er dagens regler om ansvar til dels mangelfullt beskrevet i lov og forskrift. Utvalget mener loven bør ha klare regler, og at det ikke er tilstrekkelig med forskrift. I dag er kommunens ansvar ikke beskrevet samlet verken i lov eller forskrift. Utvalget foreslår et nytt kap 23 om oppgaver og ansvar i byggesaker. Hensikten er å gi en samlet oversikt over hvordan oppgaver og ansvar er fordelt. Selv om man ikke har tilsvarende bestemmelser i gjeldende lov er det ikke intensjonen å endre rettstilstanden som i dag følger av lov, forskrifter og rettspraksis, men å klargjøre. Reglene i forslag til kapittel 23 består dels av beskrivelse av oppgaver og dels av bestemmelser om ansvar. Forslag til § 23-1 er ment å gi oversikt over kommunens ulike hovedoppgaver i byggesaker. Oppgavene og pliktene er nærmere beskrevet i ulike kapitler i lovforslaget ( jf. særlig kapittel 21( krav til innhold og behandling av søknader), kapittel 25 (tilsyn) og kapittel 37 (ulovlighetsoppfølging). I de øvrige bestemmelsene i kap 23 reguleres ansvaret til hhv tiltakshaver, ansvarlig søker, - prosjekterende, - kontrollerende.

26 Kontroll av tiltak kap. 24 Fortsatt privatisert kontroll
Uavhengig kontroll må være uavhengig Klargjøring av ansvarsforholdene vedr. kontroll Egenkontroll og uavhengig kontroll likestilt Plikt til uavhengig kontroll på kritiske kontrollområder Bygningslovutvalget vil fortsatt bygge på privatisert kontroll Utvalget er opptatt av at uavhengig kontroll faktisk er uavhengig (jf. utredningen punkt ). Man har ikke funnet fram til en annen ordning enn at tiltakshaver er den som beslutter hvilke foretak som skal kontrollere prosjektering og utførelse i den enkelte byggesak. Ble diskutert om for eksempel kommunen skulle avgjøre kontrollforetak – klare ulemper, uklare ansvarsforhold ved svikt i kontrollen, kom skal som et viktig prinsipp ikke gi konkrete anbefalinger, det off skal ikke favorisere enkelte foretak av konkurransemessige hensyn. Tiltakshaver skal betale for arbeidet. Egen kontrollenhet ble også diskutert. Ikke forenlig med mandatet om effektivisering og forenkling. Byråkratiserende i praksis, skritt tilbake mot off kontroll før 1995. Utvalget har søkt å klargjøre ansvarsforholdene vedrørende kontroll i kap 24. Egenkontroll og uavhengig kontroll er ment å være likestilte kontrollformer. Det foreslås økt bruk av uavhengig kontroll. Det foreslås en lovbestemt plikt til helhetlig uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse på kritiske kontrollområder- for eksempel forhold av betydning for helse, miljø og sikkerhet, så som brannsikkerhet og konstruksjonssikkerhet mv. i bygg for allmenheten, lydisolasjon ved bygging i støysonen mv.

27 Godkjenning av foretak § 22-1
Bygningslovutvalget ønsker å styrke godkjenningsordningen Sentral godkjenning beholdes Adgangen til å få lokal godkjenning foreslås fjernet Tilbaketrekking av sentral godkjenning GODKJENNING AV FORETAK FOR ANSVARSRETT I BYGGESAKER Utvalget har vurdert en rekke alternativer ndg godkjenningsordningen – fra fjerning til mindre endringer i det bestående. Kom til at godkjenningsordningen bør styrkes. Etter forslaget beholdes den sentrale godkjenningen, og den gjøres obligatorisk. Etter utvalgets syn vil obligatorisk sentral godkjenning sikre en enhetlig vurdering av foretakenes kvalifikasjoner og bidra til felles rammevilkår for alle – noe som vil fremme seriøsitet i byggenæringen. Det gir bedre mulighet for oversikt og sentral styring og oppfølging av ordningen. Adgangen til å få lokal godkjenning foreslås fjernet Utvalget mener det er særlig viktig at samtlige aktører blir underlagt de samme bestemmelser om tilbaketrekking av godkjenning og fremhever at sentral godkjenning skal være mer enn en registreringsordning. Foretakenes overtredelser fra gjeldende krav skal ha betydning utover den enkelte byggesak, og tilbaketrekkingsreaksjoner skal motivere til seriøsitet og regeletterlevelse.

28 Tilsyn kap 25 Bør styrkes Øke antall tilsyn og heve kvaliteten
Lovfester tilsynsplikten og pliktens innhold - §§ 25-1 og 25-2 Utvalget fremhever at tilsyn bør være en av grunnpilarene i byggesaksgjennomføringen og ønsker å styrke tilsynsfunksjonen bl.a. ved at ressurser som i dag medgår til ordinær saksbehandling overføres til tilsynsarbeid. Etter utvalgets oppfatning ligger forbedringsmulighetene i å øke antall tilsyn og å heve kvaliteten på tilsynene Utvalget har funnet det hensiktsmessig å lovfeste både tilsynsplikten og tilsynets innhold, jf. forslaget §§ 25-1 og § 25-2.

29 Tilsyn, forts. Tilsynsplikten er presisert og synliggjort
Krav om tilsyn i forsvarlig omfang Oppfordres til interkom samarbeid Kommunen avgjør hvilke saker og fremgangsmåte ved tilsyn Plikt til tilsynsrapport – gjenpart til departementet Forslaget til nye bestemmelser synliggjør tilsynsplikten på en bedre måte enn etter gjeldende lov. Det følger av forslaget at tilsynsplikten innebærer at det skal drives tilsyn i forsvarlig omfang jf. Forslag til lovtekst: ”Kommunen skal føre tilsyn i slikt omfang at den kan avdekke regelbrudd”. (ingen omfattende endring i forh til gjeld forskrift – SAK § 35.2) Forslaget legger til rette for interkommunalt samarbeid og samarbeid med private om utøvelse av tilsynsplikten. Myndighetsutøvelsen i form av vedtak og sanksjoner er ment som nå å skulle utføres av kommunen. Etter forslaget er det undergitt kommunens skjønn å avgjøre i hvilke saker det skal føres tilsyn og hvilken fremgangsmåte som skal benyttes. Utvalget foreslår en plikt for kommunen til å utarbeide tilsynsrapport for hvert tilsyn som utføres, dvs. om hvordan tilsynet ble gjennomført, hvilke observasjoner som ble gjort og eventuelle konstaterte avvik. (Rapportens kompleksitet og omfang skal tilpasses kontrollobjektets art, være standardisert og elektronisk basert). Gjenparter skal sendes departementet slik at oppfølging av tilsynsaktiviteten kan finne sted.

30 Ulovlighetsoppfølgning kap 37
Tydeliggjøring av plikten adgang til å tinglyse pålegg Utvidet adgang til stoppordre Strafferammen økes Ny sanksjonstype: Overtredelsesgebyr Effektiv ulovlighetsoppfølging er et viktig virkemiddel for å nå Bygningslovutvalgets effektivitetsmål. Hovedtrekkene i gjeldende lovs bestemmelser er beholdt, men oppfølgingsverktøyene er søkt effektivisert. Det er foreslått et nytt kapittel som tydeliggjør plikten til å drive ulovlighetsoppfølging. Adgangen til å gi pålegg om retting og stans er videreført, men supplert med adgang til å tinglyse pålegg om retting som en heftelse på den aktuelle eiendom. (slipper å starte på nytt ved ev. ny eier) Det foreslås en utvidet adgang til å gi stoppordre (øyeblikkelig pålegg om stans). Opp til kommunen, bør legge vekt på risiko og fare samt kostnadsmessige og rettssikkerhetsmessige forhold. Bygningslovutvalget mener straff som reaksjon bør være forbeholdt alvorlige eller gjentatte overtredelser med alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. Det er foreslått økt strafferamme (fra bare bot til bot eller fengsel i inntil 1 år / 2 år ved særlig skjerpede omstendigheter) for vesentlige eller gjentatte brudd på plan- og bygningsloven (§ 37-8). Økt strafferamme innebærer adgang til å benytte tvangsmidler som pågripelse, varetektsfengsling og beslag. Det er foreslått en ny sanksjonstype -overtredelsesgebyr,- som er en administrativ sanksjon med plikt til å betale et pengebeløp til det offentlige (pønalt motivert gebyr). Overtredelsesgebyret ilegges av og tilfaller kommunen, og bør benyttes til å finansiere den kommunale ulovlighetsoppfølgingen. Gebyret rettes mot overtredelser som kan belegges med straff, men der den konkrete overtredelsen ikke er vesentlig eller innebærer gjentakelse. Utvalget forutsetter at relevante momenter for utmåling og maks beløp fastsettes i forskrift. Kapitlet er utformet i tråd med folkerettslige normer om forbud mot dobbeltstraff og samordning av sanksjoner. Det er gjort unntak for bagatellmessige overtredelser mht plikten til ulovlighetsoppfølging (§ 37-1 andre ledd).

31 Tilgjengelighet – universell utforming
Prinsippet inntatt i formålsbestemmelsen Brukbarhetskrav/Brukes av alle innenfor tiltakets formål – ny bestemmelse § Gjelder også uteareal, § 28-7 Forsvarlighetskrav – ikke det optimale Forskriftshjemmel Bygningslovutvalget foreslår regler som innebærer en gjennomføring av folkerettslige normer om plikt til å sikre mennesker med nedsatt evne likestilling med andre borgere med hensyn til deltakelse i samfunnet. Utvalgets grep: Prinsippet om universell utforming inntatt som særskilt grunnhensyn i formålsbestemmelsen – betydning for bl.a. dispensasjonsspørsmål positivt og negativt. Det er foreslått en ny bestemmelse om krav til brukbarhet og forsvarlighet. Kriteriet - brukbarhet - innebærer at det aktuelle tiltaket kan brukes av alle innenfor tiltakets formål/funksjon - omfatter også opparbeidede utearealer, jf. forslaget § 29-2 og Eks hvis en bygning etter søknaden/tillatelsen forutsettes å kunne benyttes av allemennheten – servicekontor, serveringssted eller lignende, vil den ikke oppfylle brukbarhetskravet dersom ikke alle kan bruke den. Mots. Enebolig. Kravet om at tiltaket skal kunne brukes av alle innebærer en konkret gjennomføring av prinsippet om universell utforming på dette området. Brukbarhetskravet kombineres med et forsvarlighetskrav – som angir nivået, dvs. ikke det optimale, men ikke under det forsvarlige. Detaljeringen av brukbarhets- og forsvarlighetskravet fastsettes i forskrift. Forskriftshjemmelen åpner for dynamisk angivelse basert på den til enhver tid gjeldende kunnskap om materialer og løsninger

32 Tilgjengelighet – universell utforming – forts.
NOU 2005: 8 ”Likeverd og tilgjengelighet” Foreslår regler om krav til bygninger og utearealer inntatt i antidiskrimineringsloven Foreslår særskilt klageregel for dispensasjonssaker vedr universell utforming og et eget organ ”Syse-utvalget” lagt frem NOU som inneholder forslag innenfor pbl. Lovmessig tilordning: Bygningslovutvalget deler ikke oppfatningen i NOU 2005: 8 ”Likeverd og tilgjengelighet” hvor reglene om krav til bygninger og utearealer er inntatt i antidiskrimineringsloven - både lovtekniske, logiske og IKT-messige hensyn taler for å samle alle regler om krav til bygninger i plan- og bygningsloven og forskrifter Dispensasjonsspørsmål – Bygningslovutvalget deler ikke oppfatningen i NOU 2005: 8 ”Likeverd og tilgjengelighet” hvor det foreslås en særskilt klageregel for dispensasjonssaker vedrørende universell utforming og et eget klageorgan. Det strider mot Bygningslovutvalget pålegg om forenkling, dersom man skal ha et eget organ for hvert grunnhensyn i plan- og bygningsloven. Utvalget mener at alle regler om krav til tiltak og opparbeidede utearealer bør håndteres av et fagorgan med erfaring og kompetanse innenfor hele plan- og bygningsrettens område

33 Høringen Høringsfristen var 1.12.05 ca 160 høringsuttalelser
Stor tilslutning til mange av forslagene Inntrykk fra høringen så langt: Mange høringsuttalelser, men ikke så mange kommuner som ønskelig. Noen har sendt inn felles uttalelser og det er bra. Mye positiv tilbakemelding, men noe uenighet med utvalget fra forskjellig hold, litt avhengig av ståsted. Omfattende arbeid med å få oversikt over uttalelsene og lage sammendrag innenfor hvert tema. Få høringsuttalelser fra kommunene i Hedmark. Alle høringsuttalelsene ligger ute på nettet. Ingen avklaringer foreløpig om forslagenes videre skjebne

34 Videre prosess Internt prosjekt i KRD for oppfølging av NOU 2005: 12
Utarbeidelse av Ot.prp. - planlegges fremmet for Stortinget høsten 2007 Avklaringer i forhold til MD Felles berøringspunkter med Miljøverndepartementet: De viktigste: Vedtekter erstattes ev med planbestestemmelser Felles prosess plan/byggesak Bestemmelser om: Dispensasjon Lovens formål Lovens virkeområde