Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Overvåking av infeksjoner og antibiotikabruk i helseinstitusjoner for eldre 3. mars 2010 Anja Ramberg Sæther og Hege Line Løwer Avdeling for infeksjonsovervåking.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Overvåking av infeksjoner og antibiotikabruk i helseinstitusjoner for eldre 3. mars 2010 Anja Ramberg Sæther og Hege Line Løwer Avdeling for infeksjonsovervåking."— Utskrift av presentasjonen:

1 Overvåking av infeksjoner og antibiotikabruk i helseinstitusjoner for eldre 3. mars 2010 Anja Ramberg Sæther og Hege Line Løwer Avdeling for infeksjonsovervåking

2 Innhold Bakgrunn Kort om relevant lovverk Infeksjoner i sykehjem (tilgjengelige data) Nasjonale overvåkingssystemer –Prevalensundersøkelser (tverrsnitt) –Insidensundersøkelser (prospektiv)

3 Health institutions in Norway Hospitals (n=53) One medical doctor per two beds About two nurses per bed All have infection control positions Long Term Care Facilities (LTCF) (n= 1000) Personnel –One medical doctor per 160 beds –About 30% untrained (Oslo) –Large turn-over –No infection control positions Residents –75% above 80 years old –About 80% with dementia –Complicated medical conditions Kilder: SSB, Oslo kommune (SYE), TDNLF

4 Utfordringer hos eldre pasienter Heterogen gruppe Redusert immunrespons Feil-/underernæring Grunnlidelser Polyfarmasi Kognitiv svikt (demens) Funksjonell svikt

5 Utfordringer i sykehjem Hjemmet til beboere - langtidsavdelinger Lav-teknologi setting Stor pasientflyt mellom spesialisthelsetjenesten og institusjoner for eldre Lav bemanning Lav kompetanse om infeksjonsforebygging Begrensede diagnostiske hjelpemidler Helsetjenesteervervede infeksjoner er hyppige Samhandlingsutfordringer

6 Relevant lovverk Lov om vern mot smittsomme sykdommer Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner Kommunehelsetjenesteloven Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens ( )

7 Forskrift om smittevern i helsetjenesten (revidert 2005) Omfatter sykehjem og opptreningsinstitusjoner Disse plikter å ha: –Infeksjonskontrollprogram (1996) Infeksjonsforebygging infeksjonsovervåking Ledelsen ved institusjonen er ansvarlig for programmet. Sykehjemslege kun ansvarlig for medisinsk behandling

8 Hva har vi av data om infeksjoner i sykehjem og tiltak som har effekt?

9 SENIC-studien (1985) ”In a representative sample of US general hospitals, the authors found that the establishment of intensive infection surveillance and control programs was strongly associated with reductions in rates of nosocomial infections”

10 SENIC i sykehjem? Det foreligger ingen SENIC studie for sykehjem tilsvarende sykehus Få kontrollerte studier som vurderer: –Effekt av forebyggende tiltak –Kost-nytte effekt av spesielle tiltak Baserer oss på amerikanske data

11 SHEA*/APIC** Guideline: Infection Prevention and Control in the Long-term Care Facility (Juli 2008) Oppdaterte amerikanske retningslinjer for infeksjonsforebyggende tiltak i sykehjem –Infeksjonskontrollprogram Infeksjonsforebyggende rutiner (håndhygiene, standard precautions) Utbruddshåndtering, varsling Overvåking (infeksjoner, antibiotikabruk) Undervisning Regime for isolering Arbeidstakerhelse Miljøkontroll Beredskapsplanlegging *SHEA= The Society for Healthcare Epidemiology of America **APIC= The Association for Professionals in Infection Control

12 Overvåking av infeksjoner og antibiotikabruk i europeiske sykehjem Improving Patient Safety in Europe (IPSE) Subprosjekt sykehjem 2006: –Spørreskjema sendt til 33 europeiske land –http://helics.univ- lyon1.fr/Documents/WP7%20Survey%20Resu lts.pdfhttp://helics.univ- lyon1.fr/Documents/WP7%20Survey%20Resu lts.pdf

13

14 Overvåking i Europa forts. HALT-prosjektet –Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner i sykehjem –Pilotstudie november 2009 –2 norske sykehjem deltar

15 Insidensregistering av infeksjoner i svenske sykehjem (3 mnd) 58 sykehjem, 3000 beboere (gj.sn. 84 år) 71 % influensavaksinert 889 infeksjoner (Insidensrate ca 3,3 inf/1000 beb.døgn) 84% av inf. behandlet med antibiotika Mikrobiolgisk prøve tatt ved 35% av forskrivningene 38% av hendelsene: indirekte legekontakt (!) UVI: 50% kvinner ikke beh. etter gjeldende retningslinjer Petterson E et al. Infections and antibiotic prescribing in Swedish nursing homes: a cross- sectional study. (Scand J Infect Dis. 2008;40(5):393-8 )

16 Insidensundersøkelse av infeksjoner i 6 norske sykehjem 6 sykehjem, overvåking 6 måneder 791 senger, > beboerdøgn 78% >81 år 5,2 infeksjoner per 1000 beboerdøgn (range 3,2 - 6,2) Risikofaktorer for infeksjon: sengeliggende, urininkontinens, urinkateter, sår, kronisk hjertesykdom, opphold>28 døgn Eriksen HM, Koch, AM, Elstrøm P, Nilsen RM, Harthug S, Aavitsland P. Healthcare-associated infection among residents of long- term care facilities: a cohort and nested case-control study. Journal of Hospital Infection (2007) 65,

17

18 Konsekvenser av infeksjoner – sykehusinnleggelse innen 30 dager For hver beboer med infeksjon, valgte to kontroller uten infeksjon Fulgte case og controller i 30 dager fra infeksjon Koch AM et al. Severe consequences of healthcare associated infections among residents of nursing homes: a cohort study J Hosp Infect Mar;71(3): Epub 2009 Jan 14

19 Konsekvenser av infeksjoner – dødsfall innen 30 dager Koch AM et al. Severe consequences of healthcare associated infections among residents of nursing homes: a cohort study J Hosp Infect Mar;71(3): Epub 2009 Jan 14

20 Hva gjøres av nasjonal infeksjonsovervåking i norske sykehjem i dag?

21 Prevalensundersøkelser av infeksjoner i sykehjem Utført i norske sykehjem siden 2002 Grov oversikt over infeksjonsforekomsten, sier ingenting om årsaker Sette fokus på infeksjonsforebygging og overvåking To nasjonale prevalensdager årlig Omlag 40% av norske sykehjem deltar Web-basert database siden 2004 Sykehjem kan ta ut egne rapporter Nasjonale og fylkesvise rapporter fra FHI

22 Prevalens (P) Andelen av en populasjon (beboere på en avdeling) som har infeksjonen på et gitt tidspunkt P =antall syke ved tidspunktet (feks.infeksjoner) antall individer i populasjonen (feks. pas. i avdelingen) oppgis stort sett i prosent

23 Prevalensundersøkelser av infeksjoner i sykehjem Teller alle beboere med infeksjon kl den dagen sykehjemslege er tilstede i institusjonen Modifiserte CDC-definisjoner Helsetjenesteervervete infeksjoner: Nedre luftveisinfeksjoner Urinveisinfeksjoner Hudinfeksjoner Postoperative sårinfeksjoner Andre variabler: type avdeling, ant. beboere kl 8, ant. opererte (30dgr/1år), egen/andres infeksjon, ant. beboere som får antibiotika

24

25 Prevalensundersøkelsen i sykehjem høsten resultater-

26

27

28

29 Avdelingstyper

30 Demonstrasjon av webverktøy

31 Behov for å overvåke antibiotikabruk i sykehjem?

32

33 Use of antibiotics in 133 Norwegian nursing homes Blix HS, Røed J, Sti MO. Large variation in antibacterial use among Norwegian nursing homes. Scand J Infect Dis. 2007;39:

34 Konsekvenser av unødvendig antibiotikabruk i sykehjem For den enkelte pasient Bivirkninger Seleksjon av resistente mikrober For institusjonen Seleksjon av resistente mikrober Kostnader For samfunnet Resistensutvikling Kostnader

35 Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Utgitt oktober 2008 Kapittel om antibiotika- behandling i sykehjem Revideres hvert 2. år Trykt utgave Nettversjon finnes bl.a. på –www.helsebiblioteket.nowww.helsebiblioteket.no  Retningslinjer  Infeksjon

36 Antibiotikaforskrivning i sykehjem Følger sykehjemslegene anbefalte retningslinjer? Endres (empirisk) behandlingsregime i tråd med mikrobiologisk prøvesvar?

37 Revidert og utvidet prevalensmal Høsten 2010 ?

38 Del 1 Infeksjonsregistrering Hva er nytt? Nytt definisjonssett (McGeer) Flere infeksjonstyper kan overvåkes (for eksempel gastroenteritt, primær blodbaneinfeksjon etc.) Forbedret web-database Basert på nåværende mal Revidert prevalensmal

39 Del 1 Infeksjonsregistrering Hva er nytt? Nytt definisjonssett (McGeer) Flere infeksjonstyper kan overvåkes (for eksempel gastroenteritt, primær blodbaneinfeksjon etc.) Forbedret web-database Basert på nåværende mal Del 2 Antibiotikaregistrering (Basert på europeisk protokoll) For all systemisk antibiotika som gis undersøkelses- dagen registreres: Indikasjon Medikament Døgndose Adm. måte Ny! Revidert prevalensmal

40 Hvilke midler registreres? Alle typer antibiotika i følgende ATC-grupper: J01Antibakterielle midler til systemisk bruk J02Antimykotika til systemisk bruk (soppmidler) Følgende enkeltmedikamenter oppført under andre ATC-grupper: A07AA09Vankomycin (Oralt) (Behandling av Cl.difficile, oppført under Tarmantiseptika) P01AB01Metronidazol (Oralt og rektalt) (Mot anaerobe infeksjoner, oppført under Antiparasitære midler) J04AB02Rifampicin (Oralt) (Stafylokokkmiddel, oppført under Antimykobakterielle midler)

41 Webbasert registrering (?)

42 European surveillance of antimicrobial consumption (ESAC)

43 Bakgrunn European Surveillance of Antimicrobial Consumption. Nursing home subproject Måle og beskrive antibiotikabruk- og forskrivning blant sykehjemsbeboere i europeiske sykehjem med standardisert metode Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) er nasjonal koordinator

44

45

46

47 Norske resultater (ESAC april 09) 568 beboere Median prevalens av antibiotikabruk: 7,5% Totalt 14 beboere (2,5%) brukte infeksjonsprofylakse mot UVI (range 0% - 5,6%): –Metenamin 2000 mg (9) –Trimetoprim 100 mg (2), 160 mg (2) –Selexid 200 mg (1) Legetimer per beboer/uke: 0,32 (range 0,28 - 0,36)

48 Indikasjon for antibiotikabehandling (5 sykehjem Oslo, n=568)

49 Insidensovervåking av infeksjoner og antibiotika i sykehjem (NOIAS)

50 Hvorfor gjøre kontinuerlig overvåking av infeksjoner og antibiotikabruk? Insidensundersøkelser mer detaljerte, mindre utsatt for tilfeldig variasjon Kontinuerlig fokus på infeksjonsforebygging og forskrivning i tråd med retningslinjer

51 Folkehelseinstituttets oppdrag..utvikle nasjonal mal for overvåking av antibiotikabruk i sykehjem....støtte de enkelte sykehjem i deres antibiotikaovervåking....bidra med data til europeisk antibiotikastatistikk....etablere et system for insidensovervåking av infeksjoner i sykehjem med frivillig innrapportering nasjonalt..

52 Kommunehelsetjenestens krav ift insidensovervåking

53 Metode Inklusjonskriterier: Alle norske sykehjem inviteres (undervisningssykehjem?) Registrering av beboere som får infeksjon og/eller systemisk antibiotika Gjennomsnittlig antall senger i avdelingen/sykehjemmet i overvåkingsperioden

54 Hva skal registreres? Urinveisinfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner og hudinfeksjoner All systemisk antibiotikabruk (ATC-klasse, indikasjon, dose, adm.måte, varighet, forskrivende lege)

55 Fremgangsmåte når overvåkingsperioden starter 1.Tre definerte perioder per år à fire måneder 2.Beboere som utvikler infeksjon og/eller får systemiske antibiotika registreres fortløpende på et skjema (lege/sykepleier) 3.Når overvåkingsperioden er over, summeres data og sendes avidentifiserte til FHI 4.FHI analyserer data for bruk lokalt og nasjonalt 5.Institusjonen kan hente ut egne rapporter via internett

56 Eksempler på utfylling av skjema (1) Herr Hansen utvikler tegn på hudinfeksjon med pussdannelse i et sår på venstre ankel med hevelse, rødhet og smerte. Temp 39ºC. Han sees på av tilsynslegen dagen etter og settes på Ery- Max kpsl. 250 mg x 4 i 10 dager.

57 Eksempel 1

58 Eksempler på utfylling av skjema (2) Etter 7 dager er såret fremdeles betent og mikrobiologisk prøvesvar gjør at lege velger å skifte til Diclocil kpsl. 500 mg x 4 med behandlingsvarighet 10 dager.

59 Eksempel 2

60 Samarbeidspartnere for overvåking av systemisk antibiotikabruk Avd. for infeksjonsovervåking (SMAO) Avd. for legemiddelepidemiologi (EPLI) Antibiotikasenteret for primærmedisin (M. Lindbæk) Pilotsykehjem Oslo/vestlandet (NOIAS)

61 Gjennomføring og tidsperspektiv Forskriftsendring under arbeid… Foreløpig kun lokal gjennomføring (ikke nasjonal datainnsamling) Nasjonal oppstart antibiotikaovervåking i sykehjem 2010/2011 (?)

62 Eksempler på rapporter

63

64

65

66 Oppsummering antibiotikaovervåking Antibiotikaovervåking er svært nyttig for det enkelte sykehjem/lege. –Praksis i samsvar med nasjonale anbefalinger? –Begrense resistensutvikling –Begrense bivirkninger og polyfarmasi Fokus på antibiotikabruk i helseinstitusjoner i Nasjonalt strategidokument (2008) Enkel gjennomføring med god datakvalitet Kan på sikt gjennomføres som: –del 2 i prevalensundersøkelsene (PIAH) –insidensregistrering (NOIAS)

67 Oppsummering Husk å bruke prevalensverktøyet. Ta i bruk data lokalt. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (tidligere Standardtiltak). Nedlastbart undervisningsopplegg tilgjengelig. Velkommen til arrangementer hos Folkehelseinstituttet: –Smitteverndagene: juni 2010 –Hospitering Avd. for infeksjonsovervåking (ny runde i 2010) Bruk nettsidene våre: Smittevern i helseinstitusjoner


Laste ned ppt "Overvåking av infeksjoner og antibiotikabruk i helseinstitusjoner for eldre 3. mars 2010 Anja Ramberg Sæther og Hege Line Løwer Avdeling for infeksjonsovervåking."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google