Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Psykolog i hvit frakk – Klinisk helsepsykologi på somatisk sykehus

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Psykolog i hvit frakk – Klinisk helsepsykologi på somatisk sykehus"— Utskrift av presentasjonen:

1 Psykolog i hvit frakk – Klinisk helsepsykologi på somatisk sykehus
Presentere oss, bakgrunn, hvorfor engasjert i feltet. HVA- HVORFOR- HVORDAN - Formålet i dag; informere om Klinisk helsepsyk – hva det er, hva prosjektet på Diakonhjemmet er. - Vant til å se oss i PKT-rolle, hvorfor Ingrid er her i dag – ekstern finansiering Helsedirektoratet, 2 år PKT – utvidelse av oppgaver Tromsø, Psykologspesialist Nina Lang Psykiatrisk konsultasjonsteam & Prosjekt klinisk helsepsykologi

2 Kasusvignetter hjertepasient – hjelp til gjennomføring av livreddende operasjon lungepasient – forebygging av depresjon, mestring av kronisk sykdom, avdekking av søvnforstyrrelse og viderehenvisning cancerpasient – krisehåndtering, pårørendearbeid, veiledning på post, samarbeid internt og eksternt hjelpeapparat suicidal pasient i koma etter selvmordsforsøk – familie i krise ”Glimt fra vår kliniske hverdag” 65 år gammel kvinne henvist fra hjertepost med alvorlig hjertesykdom, vurdert til å trenge operasjon på RH, har flere ganger uteblitt fra forberedende undersøkelser grunnet engstelse, panikkanfall, depresjon. Skeptisk ti helsevesenet. PKT vurdering; fokus på trygghet og allianse Tett samarbeid med overlege og personale på posten Poliklinisk oppfølging i ventetiden (samtaler med pasient og pårørende) på forberedne undersøkelser og operasjon med fokus på motivering, forutsigbarhet og planlegging av forestående behandling Medikamentvurderinger Samarbeid med akutt teamet Resultat: I stand til å gjennomgå livsviktig hjerteoperasjon og rehab ville ha dødd om ikke blitt operert. b) 63 år gammel mann henvist fra Lungepost, nyoppdaget alvorlig lungesykdom med usikker prognose, men i god bedring etter behandling på sykehus. Hadde prostatakreft for 3 år siden, med ca 4 mnd påfølgende depresjon og isolasjon hjemme, dårlig etterlevelse av råd om helsefremmende tiltak, denne gangen ventet ekstremt lenge med å oppsøke lege til tross for at han nesten ikke kunne puste. Frem til innleggelse; i jobb 150% som selvstendig næringsdrivende. Oppleves passiv, tar lett til tårene. Har hatt 3 samtaler med fokus på mestring av sykdom og å leve med en redusert helse. Nå ikke deprimert, har fokus på hva han kan glede seg over, tilpasser aktivitet til situasjonen, har så vidt startet redusert i jobb. Avdekket store søvnproblemer – har gjort noe – vil viderehenvise. ( usikker på om vi skal ta denne. Drøfter det i morgen) c) Døende mann på 41 år, kreft, samarbeid med palliativt team både MED og KIR gjennom ca 8 mnd. Konen er svært opprørt og sint på helsepersonell, vanskelig å få kontakt med, vanskelig å trøste, avviser vanlig empati. Opprører og forvirrer helsepersonell. Tiltak: samtale med pasient og kone som par, samtale med pasient og kone hver for seg, men mest kone da pasienten etter hvert benekter dødelig prognose, samtale med pasientens foreldre og søsken, undervisning og rådgivning overfor personalet på post, samarbeid med palliativt team og lege som treffer pasient og kone ofte, oppfølging og ivaretagelse etter død og viderehenvisning til langvarig oppfølging.

3 Hva er klinisk helsepsykologi?
Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet Sykehus Hva er klinisk helsepsykologi? Bruk av psykologisk kunnskap i somatisk helsevesen for å gi pasienten et helhetlig behandlingstilbud Bygger på forskning på psykologiske fenomener ved spesifikke sykdommer og sykdommer som gir behandlingsmessige implikasjoner, samt generell psykologisk kunnskap (eks. krisehåndtering, familiekonsekvenser av alvorlig sykdom, depresjon- og angstbehandling) Biopsykososial forståelsesmodell Klinisk helsepsykologi som fagområde lite utviklet i Norge, sammenlignet med USA og Europa Psykologens arbeidsoppgaver: Pasientarbeid, undervisning, veiledning, konsultasjon, og forskning Aktuelle områder: Organisering. Intervensjoner knyttet til rutiner, prosedyrer og måter å organisere arbeidet på. Eksempler er å organisere en post rundt en familie- og nettverksorientering, og innføre systematisk screening av depresjon. Behandlingsprogrammer. Intervensjoner rettet mot ulike diagnosegrupper; tiltak som så kan bli gjenstand for systematisk fagutvikling, evaluering og forskning. Holdningsskapende arbeid. Opplæring, undervisning og veiledning for å heve kompetansen om psykologiske aspekter ved somatisk sykdom og gjøre helsepersonell bedre i stand til å ivareta et helhetsperspektiv på pasienten.

4 Aktuelle problemstillinger/bestillinger:
sprøytefobi angst/vegring for gjennomføring av medisinske prosedyrer psykologisk behandling av smerte ikke-medikamentell behandling av søvnforstyrrelser krisehåndtering, f.eks. ved alvorlige diagnoser angst og depresjon pårørende og familiearbeid post-operative reaksjoner/traumer

5 Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet Sykehus
Hvorfor? ”Har du hjertesykdom er det like sannsynlig at du dør av depresjon som av røyking” Økende mengde forskning viser sammenhengene mellom psykologiske forhold og utvikling av somatisk sykdom og helbredelse Enkle psykologiske intervensjoner integrert i somatisk behandling kan gi store helsegevinster for pasienten Gir mulighet for å styrke behandlingstilbudet for mennesker med somatisk sykdom Forebygging av sykdom og gode helsevaner i fokus Fagfeltet i sterk vekst, voldsom mengde forskning internasjonalt som dokumenterer betydningen av psykologiske intervensjoner i behandling av somatisk sykdom. Eksempel: Man antar at forekomsten av for eksempel depresjon og angst er 2-3 ganger så høy i sykehusbefolkning som i somatisk frisk befolkning. Depresjon ved somatisk sykdom er like farlig som røyking; pasienten klarer å gjøre mindre for å hjelpe seg selv, for eksempel være fysisk aktiv, spise fornuftig osv. I tillegg er det å være deprimert i seg selv en risiko ift å utvikle nye somatiske sykdommer. De fleste får ikke hjelp, opsøker evt lege for somatiske symptomer Etterlevelse; 10-20% for livsstilsendringer, 50-70% for medisiner. Tidligere; gjør som legen sier, nå: et samarbeid hvor pasienten må ta ansvar for egen helse. Fordrer kommunikasjonsferdigheter. Fører til gjentatte besøk hos legen, økte kostnader for helsevesenet, nye behandlingsregimer, dårligere helse, gjentatte unødige sykemeldinger og redusert livskvalitet for pasientene.

6 Depresjon og somatisk sykdom
Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet Sykehus Depresjon og somatisk sykdom Depresjon kan ha dyptgripende virkning på forløp og utfall av akutt og kronisk somatisk sykdom (helsedirektoratet 2009) For hjerte- og karsykdommer er det ved samtidig depresjon påvist funksjonstap og økt dødelighet. Depresjon er forbundet med økt somatisk sykelighet og svikt i etterlevelse av behandlings- og rehabiliteringsopplegg Eksempel: Man antar at forekomsten av for eksempel depresjon og angst er 2-3 ganger så høy i sykehusbefolkning som i somatisk frisk befolkning. Depresjon ved somatisk sykdom er like farlig som røyking; pasienten klarer å gjøre mindre for å hjelpe seg selv, for eksempel være fysisk aktiv, spise fornuftig osv. I tillegg er det å være deprimert i seg selv en risiko ift å utvikle nye somatiske sykdommer. De fleste får ikke hjelp, opsøker evt lege for somatiske symptomer

7 Somatiske sykdommer som er knyttet til økt risiko for depresjon:
Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet Sykehus Somatiske sykdommer som er knyttet til økt risiko for depresjon: Hjertesykdom, hjerneslag, diabetes og andre stoffskiftesykdommer, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), kreft, multippel sklerose, HIV, revmatiske sykdommer, demens og Parkinsons sykdom Depresjon fordyrer behandlingen av somatisk sykdom Eks: en person med diabetes som også er deprimerte anslås å ha 4,5 ganger høyere helsekostnader som pasienter med diabetes uten depresjon, og fordoblet risiko for dødelighet.

8 Depresjon og somatisk sykdom
Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet Sykehus Depresjon og somatisk sykdom Underdiagnostisert og underbehandlet hos pasienter med samtidig somatisk sykdom Bør foretas rutinemessig kartlegging av depresjon for pasienter med somatiske lidelser som forårsaker funksjonstap og for pasienter med kroniske smerter Depresjon øker dødelighet omtrent like mye som røyking (”Psykiske lidelser i Norge, et folkehelseperspektiv”, Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2009) Depresjon øker dødelighet hos de store sykdomsgruppene: hjerte-og karlidelser, infeksjonssykdommer og trolig også kreft. (Helsedirektoratets retningslinjer, 2009)

9 Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet Sykehus
Etterlevelse Pasienter som ikke følger de råd de får om behandling, store tall Store helsemessige tap Store samfunnsøkonomiske konsekvenser i form av reinnleggelser, mange antall konsultasjoner, stadig utprøving av nye behandlingsformer. Forutsetter felles forståelse hos lege og pasient. Etterlevelse av behandling Manglende etterlevelse av behandling er et vanlig problem med alvorlige konsekvenser. Pasienten får redusert helse og livskvalitet, økte økonomiske utgifter og i verste fall forkortet livsløp. For behandlingssystemet innebærer manglende etterlevelse stadig endring og evaluering av strategi og motivasjon, gjeninnleggelser på sykehus og flere konsultasjoner. Generelt vurderer man at etterlevelse av livsstilsendringer er 10–20 prosent, og ved farmakologisk behandling 50–-70 prosent (Friis-Hasché, Nielsen & Elsass, 2004). Tidligere tenkte man på etterlevelse av behandling som i hvilken grad pasienten følger råd fra lege og annet helsepersonell. En moderne forståelse av begrepet forutsetter sammenfallende sykdoms- og behandlingsforståelse mellom helsepersonell og pasient, og ivaretakelse av pasientens autonomi og selvbestemmelse. Dette innebærer et gjensidig samarbeid i konsultasjonen, med mulighet for å snakke om hva som kan forhindre etterlevelse. Samtalens følelsesmessige kvalitet og styrken av alliansen til behandleren påvirker pasientens etterlevelse, likeså informasjonen pasienten får om sin sykdom, og støtten fra sosiale nettverk. +gode prosedyrer rundt medisinntak, tett oppfølging av helsepersonell Etterlevelse ved medikamentell behandling øker når pasienten selv tar ansvar for behandlingen, og innarbeider rutiner for kjøp og for å huske å ta medikamentet. Det samme gjelder når helsepersonell er særlig oppmerksomme, gir informasjon og tilbyr hyppigere kontakt ved oppstart av behandlingen og i de første ukene, ved bivirkninger, ved dempet symptomtrykk og ved forebyggende langtidsbehandling (Helsedirektoratet, 2009). Eks: Pasient med reumatisk lidelse. Betydelig funksjonstap fra yrkesaktiv, idrettsaktiv og mestrende til invalidiserende smerter med isolasjon og tap av livskvalitet Fokus og utvelgelse av ”hva kan jeg begynne å gjøre noe med”: tett samarbeid med lege ift den medisinske behandlingen; Hva er passe dose Aktivering og styrking av nettverk Kognitiv behandling av angst/panikk; panikksirkelen, hjelp til å forstå og mestre Etablering av poliklinisk behandling Oppfølging per tlf Informasjon om nettbaserte oppfølgingsprogram / veiledet selvhjelp (mood gym, bluepages) 9

10 Prosjektet ved Diakonhjemmet
Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet Sykehus Prosjektet ved Diakonhjemmet Bakgrunn for prosjektet PKT-forankring Ekstern finansiering – Helsedirektoratet og Exstrastiftelsen Helse og Rehabilitering Organisering av prosjektet ved DS Om prosjektprosessen ved DS DS; helhetlig behandling er forankret i verdigrunnlaget, har allerede utbygd godt PKT, palliativt team, psykologer i revmatologisk avd. Godt grunnlag Torkil Berge; fagutviklings og forskningsleder; hadde idé til utvikling av dette fagfeltet, fikk opprettet psykologstilling. Jeg; 50% PKT, 50% klinisk helsepsykologi. Siden sept 09 har Torkil, Ingrid Hyldmo og jeg jobbet; bli kjent med sykehuset, forstå sykehusets logikk, få en posisjon, orientere seg i fagfeltet, gjøre godt klinisk arbeid, undervise/veilede, forankre i ledelsen, si ja til alt. Skrive artikkel med Torkil, samt ny artikkel fra praksis av Ingrid og meg på vei. Skrive søknader; helsedirektoratet, Ekstrastiftelsen Helse og rehab. Søknad helsedir og hva de uttaler. Helsedirektoratet: 1.6 mill. = 2-årig prosjekt, Vil ansette psykolog i 2 år; Ingrid Hyldmo Svært viktig at helsetjenesten ser somatikk og psykisk helse i ett Prosjektet er i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen Denne retningen de ønsker at helsevesenet skal utvikle seg Pilot, utprøving på DS – med tanke på implementering i andre helseforetak

11 Aktiviteter i prosjektet
Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet Sykehus Aktiviteter i prosjektet Helsepsykologisk poliklinikk og dokumentasjon av pasientarbeid Hjerte og depresjon Klinisk kommunikasjon Fatigue og revmatisk lidelse Utvikle samhandlingsmodeller Internt informasjonsarbeid Undervisning og veiledning Formidling - skriveprosjekter Nasjonal konferanse og opprettelse av nettverk Utvikle implementeringmodell Fokus på personale; veiledning og trening Hjerte: Prøve ut modell for screening, kartlegging, selvhjelp og intervensjon for hjertepasienter med depresjon. Samarbeid med sengepost for hjertepasienter og planlagt utvidet til poliklinikk. Planlagt pilot oppstart Forskning tilknyttet, masteroppgaver, hovedoppgaver Kommunikasjon lege pasient: Opplæring av nytilsatte leger, med bruk av erfarne leger ved sykehuset og psykologer med spesialkompetanse. Integreres som introduksjonskurs for nytilsatte leger. Forventet oppstart vår 2012. Opplæring og veiledning (leger, spl etc): om depresjon, angst, kriser, familieperspektiver, stressmestring, smertehåndtering, mindfullness etc Tverrfaglig veiledning

12 Hjertelidelser og depresjon
Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet Sykehus Hjertelidelser og depresjon - Pilotprosjekt ved hjertepost - Utprøving av systematisk screening og kartlegging av depresjon - Depresjonsmnd i mai/juni - Masteroppgave - Utprøving av kortidsintervensjon (Kognitiv terapi, veiledet selvhjelp og tlf. oppfølging) - Videre forskning/dr. grad/eksterne midler Pilot med utprøving av systematisk screening av depresjon (depresjonsmåned mai-juni) Masteroppgaver x 2, grlag for dr gradsstudie Utprøving av tiltak (Korttidsintervensjon, kognitiv terapi) Tilknytning til UiO Implementering i postens rutiner Eksempel på livreddende behandling

13 Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet Sykehus
Veiledet selvhjelp Metoder, ferdigheter og strategier som er forskningsmessig dokumenterte og som administreres av personen selv i forhold til egne problemer (Berge og Repål, 2010b) Bygger på et samarbeid der helsepersonell informerer om og gir opplæring i ulik evidensbaserte tiltak Tilbudet omfatter: kunnskapsformidling, kartlegging, målvalg, planlegging, gjennomføring og evaluering. Brukes med suksess ved kroniske sykdommer som: diabetes, hjertesykdom og overvekt, og har også dokumentert effekt ved depresjon, angstlidelser, insomni og kroniske smerter

14 Klinisk kommunikasjon
TITTEL ENDRES I TOPP-/BUNNTEKST Klinisk kommunikasjon 4 gode vaner Obligatorisk for nyansatte leger Meget gode tilbakemeldinger Legeforeningen “Kommunikasjon fra portør til direktør”

15 Fatigue ved revmatisk inflammatorisk sykdom
Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet Sykehus Fatigue ved revmatisk inflammatorisk sykdom Hvordan leve med tretthet og utmattelse og hvordan kan helsepersonell bidra? Individuell intervensjon basert på kognitiv terapi; utvikle manual og selvhjelpslitteratur Øke kompetanse på fatigue - undervisning og veiledning til helsepersonell om utredning og behandling Forskning

16 Samhandling Mellom DPS og LMS Etter sykehusopphold – hvem følger opp?
Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet Sykehus Samhandling Mellom DPS og LMS Etter sykehusopphold – hvem følger opp? Fastlege, kommunepsykologer Utvikle modeller – hente erfaring fra Voksenpsykiatrisk avd.

17 Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet Sykehus
Litteratur Belar & Deardorff (2009) Clinical health psychology in medical settings. Berge og Repål (2008): Håndbok i kognitiv terapi Berge og Lang (2011/4): TNPF: Manifest for klinisk helsepsykologi Fjerstad, Elin (2010): Frisk og kronisk syk – et psykologisk perspektiv på kronisk sykdom


Laste ned ppt "Psykolog i hvit frakk – Klinisk helsepsykologi på somatisk sykehus"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google