Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

NOIS Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "NOIS Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt."— Utskrift av presentasjonen:

1 NOIS Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt

2 Utvikling av NOIS Handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner Nasjonal mal (2004) Nasjonal database Pilotfase NOIS- forskrift Implementering på sykehus

3 Hva skal jeg prate om? Utfordringer i implementering av NOIS Undervisningspoeng

4 Utfordringer 1.Manglende motivasjon 2.Manglende ressurser 3.Dataløsning gjenbruk av data 4.Kvalitetssikrede data 5.Bruk av data

5 1. Tiltak ift manglende motivasjon Dialog for å kartlegge grunner –Ledelse, leger, smittevernpersoner, it- ansvarlig Tiltak –Undervisning –Bruke eksisterende rutiner –Forskrift

6 Poenger i undervisning Postoperative sårinfeksjoner –Utgjør ca 30% av sykehusinfeksjoner –Forårsaker 57% av ekstra liggedøgn –Er årsak til 42% av ekstrakostnader –Medfører dødsfall –20-30% kan forebygges –Komplikasjonsbehandling fortrenger primærbehandling –Økt antibiokabruk trigger resistensutvikling

7 Postoperative sårinfeksjoner- forekomst og forebyggingspotensiale

8 Nøkkelbegrep ift motivasjon Overvåkingssystemer er: Kostnadseffektivt –Gjenbruk av data forsterker dette! Kvalitetssikring og dokumentasjon Fleksibelt Enkelt Utgangspunkt for forskning med standardiserte metoder

9 2. Manglende ressurser… Innføring av systemet tar tid It-løsninger koster penger Drift av systemet er omfattende –sikre at data er fullstendig –oppfølging av pasienter etter utskrivelse –kvaltietssikring –bruka av data Alle har mer enn nok å gjøre

10 Tiltak Møte med impliserte parter og ledelsen –kartlegge og prioritere oppgaver –fordele ansvar –ansette sekretær? Formidle ressursbehov til eiere

11 3. Dataløsning Hva skal dataløsningen hjelpe oss med? –Hjelpe oss til å gjennomføre datainnsamlingen –Bidra i arbeidet med å kvalitetssikre datainnsamlingen –Effektivisere arbeidet (spare arbeidskraft) –Produsere rapporter som gir god oversikt lokalt –Riktig oversendelse-format

12 Dataløsninger Frittstående program – basert på papirdokumentasjon Integrert on-line løsning med stor grad av gjenbruk av data Ulike mellomløsninger

13 Hvilken begrensninger gjelder? Datagrunnlaget for den enkelte pasient kan betraktes som journaldata ved det enkelte foretak Avpersonifiserte data som lagres krever konsesjon Anonyme uttrekk krever ikke konsesjon

14 Tips for datainnsamling Knyttes til eksisterende rutiner der disse finnes –Bestilling/registrering av kirurgisk inngrep –Medisinsk koding ved utskrivning –Evt. etterkontroll Data som allerede finnes et sted i et annet system skal ikke registreres på ny

15 Effektiv løsning for det enkelte foretak Infeksjonsregistreringssystem –Operasjon søker i pasientadm. og operasjonsplanlegningssystem evt. tilleggregistrering f.eks mikrobiologisystem –Utskriving kodeark fra lege –Oppfølging tilskrives/ringes dag liste over inneliggende stopp oppfølging av døde purrerutiner reinnleggelse reoperasjon

16 Dataløsninger Helse Midt: Foretakets egen it-avdeling Helse Vest: WebPort Helse Øst: WebPort eller DIPS –Ullevål: Canon (?) –Sh. Østfold: WebPort Helse Sør: (?) –Rikshospitalet: Addcom Innovation –Sh. Sørlandet: WebPort Helse Nord: ?

17 4. God bruk krever kvalitetsdata Felles forståelse av definisjoner –ASA-klassifikasjon –Renhetsgrad –Postoperative sårinfeksjoner Rutiner som sikrer –Endelig operasjonsprogram benyttes –Alle infeksjoner inkluderes –God oppfølging –“Rent datasett” –Bruk av data

18 Operasjon Sikre seg at alle inngrep av den operasjonstypen som skal registreres, er inkludert Hvem registrerer (kontorpersonell, anestesipersonell, kirurg)? (Hvem passer på at det blir registrert?) Mest hensiktsmessig tidspunkt og sted Sjekke mot endelig operasjonsprogram Hvordan skal registreringen foregå? (papir, direkte i elektronisk registreringsprogram)

19 Utskrivelse Sikre kvantiteten og kvaliteten Hvem registrerer (kontorpersonell, utskrivende lege)? (Hvem legger skjemaer klart og passer på at det blir registrert?) Mest hensiktsmessig tidspunkt og sted (ved epikrisediktering?) Hvordan skal registreringen foregå? (papir, direkte i elektronisk registreringsprogram) Hvordan kvalitetssikre registreringen av infeksjoner? ( Klinisk undersøkelse, Labsvar etc) –opplæring, felles kriterier

20 Oppfølging etter operasjon Sikre kvantiteten og kvaliteten Hvem registrerer (kontorpersonell, hygienesykepleier, lege)? Telefon, skjema i posten, poliklinisk kontroll Hvordan skal registreringen foregå? (papir, direkte i elektronisk registreringsprogram) Hvordan kvalitetssikre registreringen av infeksjoner? ( Klinisk undersøkelse? Må alle ta bakterieprøve? Labsvar etc) –opplæring, felles kriterier

21 Datakvalitet ”Skjema” fylt ut for alle inngrep? Er data fullstendige? Alle fulgt opp 30 dager/ ett år? –Oppfølgingsprosent Lokalisere manglende data Kvalitetssikring Oversendelseformat En person ansvarlig for datainnsamling

22 Tolking av resultater 1. Gå gjennom egne tall og vurder –insidensen høy ift tilsvarende, tidligere målinger? –insidensen høy ift landsgjennomsnittet? 2. Hvis høyere insidens –utbrudd? –generell stigende insidens? –forandring i risikopoeng for gjennomførte operasjoner? –forandring i operasjonsteknikk eller andre forhold som kan påvirke infeksjonsutvikling?

23 5. Bruk av data Iverksett nødvendige tiltak –trenger mer informasjon (inkludere nye variabler i overvåkingen)? –undervisning? –utbruddsoppklaring?

24 Hvordan bruke data Verktøy for det enkelte sykehus –dokumentere kvalitet av behandling –verktøy for kvalitetsforbedring –utgangspunkt for forskning –argumentere for ressurser til smittevern Sentrale helsemyndigheter –oversikt over forekomst av postoperative infeksjoner –en av mange faktorer for fritt sykehusvalg

25 Undervisningspoeng

26 Diagnostiske kriterier i overvåkingen Purulent sekresjon Isolering av patogen mikroorganisme i prøve tatt med aseptisk teknikk Kirurgisk åpning av sår Spontan ruptur av sår Feber Lokalisert hevelse, rødme og varme Diagnose av lege Undersøkelser som viser abscess

27 Andre kliniske diagnostiske kriterier Forsinket tilheling Misfarging Granulasjonsvev som blør lett ”Sårlommer” Lukt Disse kriteriene inngår ikke i definisjonene brukt i overvåkingen

28 Eksempler på infeksjon i organ eller hurom Keisersnitt: –endometritt –infeksjoner i ovarier eller lille bekkenet Hofte –ledd-eller bursaosteomylitt Abdominal –intraabdominal

29 Spørsmål for diskusjon 1. Er rødhet og smerte rundt operasjonssåret tilstrekkelig for å si at det er en overflatisk sårinfeksjon? 2. Hvis en sårinfeksjon først er overflatisk og så blir dyp. Skal dette registreres som en overflatisk-, dyp- eller både overflatisk- og dyp postoperative sårinfeksjon?

30 Svar 1. Bare hvis kirurgen i tillegg har åpnet såret (med mindre dyrking av innhold er negativt) 2. Hvis sårinfeksjonen var overflatisk ved utskrivelse og utviklet seg til dyp etter utskrivelse, registreres begge typene (overflatisk ved utskrivelse og dyp ved 30 dager). Hvis begge infeksjonstypene ble utviklet for eksempel mens pasienten var innlagt, registreres kun den alvorligste typen (dyp).

31 3. Er en absess i sting en postoperativ sårinfeksjon?

32 Svar 3. Nei

33 Spørsmål å diskutere 4. Kan en bruke penselprøve til å diagnostisere postoperativ sårinfeksjon? 5. Hvilken infeksjonsdato skal en bruke: Dato for første kliniske tegn eller dato for mikrobiologisk prøvetaging? 6. Hvis en prøve tatt med aseptisk teknikk er negativ, men legen stiller diagnosen sårinfeksjon. Skal dette registreres som en postoperativ sårinfeksjon?

34 Svar 4. Nei, generelt må væske eller vev tatt ved aseptisk teknikk analyseres. Penselprøve regnes ikke som god nok, men kan brukes som en del av beslutningsgrunnlaget i en legediagnose 5. Bruk den dato som først framkom 6. Ja, siden legediagnose regnes som tilstrekkelig alene for diagnostisering.

35 Spørsmål å diskutere 7. Hva gjør og skriver en hvis data som kreves nasjonalt mangler (for eksempel ASA klassifikasjon, operasjonsdato) 8. Hva skal pasienten krysse ja på for at det skal regnes som en overflatisk sårinfeksjon? 9. En pasient blir reinnlagt med lungebetennelse, men har også en sårinfeksjon. Han blir satt på antibiotika. Skal det registreres at dette en reinnleggelse og/eller at han fikk antibiotikabehandling?

36 Svar 7. Med unntak av operasjonsdato, NOMESCO-kode, og noen flere variabler (se vedlegg 4 i malen) godtas ukjente verdier. 8. ”Ja” på at det var puss fra såret, må pasienten ha krysset av, for at det skal regnes som en overflatisk sårinfeksjon. 9. Hvis en lege mener antibiotikabehandling eller reinnleggelse er forbundet med infeksjonen registreres det.

37 Oppsummert Standardisert overvåkingsmetode er viktig for å få valide og sammenlignbare data Dyktige og engasjerte lokale aktører er essensielt for at overvåkingen skal fungere

38 Hvordan lykkes? Suksessfaktorer Forankret i ledelsen Nøkkelpersoner som tar ansvar og kan samarbeide Jevnlig tilbakemelding til operatører, fokus på resultater fra avdelingsledelsen Data tilgjengelig lokalt, ”avdelingens eget produkt” i tillegg til at data går sentralt til FHI God dataløsning –enkelt, raskt for bruker –sikre god datakvalitet –fleksibelt

39 Standardrapporter på nett Den enkelte kirurg –Kan finne oversikt over alle sine inngrep med forekomst av infeksjoner –Kan klikke på operasjonstypen og finne hver enkelt pasient som inngår Alle –Tilgang til generelle rapporter uten identifikasjon av operatør eller enkeltpasienter Avdelingoverlegen –Tilgang til detaljerte rapporter på alle nivåer

40 Operasjonskoder Totalt antall pasienter Antall evaluerte ved utskriving Sårinfeksjoner før utskriving Antall evaluerte ved 30 dager Sårinfeksjoner innen 30 dager nnn%nn% JA (bukvegg, …) JE (appendiks) JF (tarm) JG (rectum) JK (galleveier) JW-JM-JL-JJ-JH-JD-JC-JB Alle operasjonkoder KODESPESIFIKKE INFEKSJONSRATER

41 ALVORLIGHETSGRAD Antall evaluerte ved utskriving Sårinfeksjoner før utskriving OverflatiskDypUnderliggende n%n%n% Alle operasjonskoder Antall evaluerte ved 30 dager Sårinfeksjoner innen 30 dager OverflatiskDypUnderliggende n%n%n% Alle operasjonskoder

42 Totalt antall pasienter Antall evaluerte ved utskriving Sårinfeksjoner før utskriving Antall evaluerte ved 30 dager Sårinfeksjoner innen 30 dager nnn%nn% Kjønn Kvinne Mann Alder (år) < ≥ DEMOGRAFISKE OPPLYSNINGER

43 Totalt antall pasienter Antall evaluerte ved utskriving Sårinfeksjoner før utskriving Antall evaluerte ved 30 dager Sårinfeksjoner innen 30 dager nnn%nn% Risikogruppe (ASA) Frisk Moderat Alvorlig Livstruende Operasjonslengde < P75 (122 min) ≥ P Renhet Rene sår Rene kontaminerte Kontaminerte RISIKO-OPPLYSNINGER På grunn av missing data kan totoalsummen være forskjellig fra 2036

44 Totalt antall pasienter Antall evaluerte ved utskriving Sårinfeksjoner før utskriving Antall evaluerte ved 30 dager Sårinfeksjoner innen 30 dager nnn%nn% Type inngrep Elektiv Akutt Tidspunkt for operasjon Formiddag Ettermiddag Kveld Natt Sykehusopphold (dager) < ≥ OPERASJONSOPPLSYNINGER På grunn av missing data kan totoalsummen være forskjellig fra 2036


Laste ned ppt "NOIS Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google