Profil- og brukerundersøkelse Studentenes kjennskap til - og oppfatning av SiO Studentenes tilfredshet med SiO Oktober/november 2007.

Presentasjon om: "Profil- og brukerundersøkelse Studentenes kjennskap til - og oppfatning av SiO Studentenes tilfredshet med SiO Oktober/november 2007."— Utskrift av presentasjonen:

1 Profil- og brukerundersøkelse Studentenes kjennskap til - og oppfatning av SiO Studentenes tilfredshet med SiO Oktober/november 2007

2 2 Fakta om undersøkelsen Den foreliggende undersøkelsen er gjennomført i et tilfeldig utvalg av studenter på Universitetet i Oslo og Handelshøgskolen BI, samt andre høgskoler i Oslo som er tilsluttet SiO. Datainnsamlingen er foretatt på Internett perioden 18. oktober – 13. november 2007. Samskipnaden i Oslo har selv stått for datainnsamlingen. Det ble sendt ut 8065 e-poster med invitasjon til å delta i brukerundersøkelsen. 2052 har besvart undersøkelsen, dvs. en svarandel på 25%. Utsendelsen av undersøkelsen ble fordelt på de ulike studiestedene. Resultatene er vektet til representativitet på totalnivå, basert på populasjonstall for de ulike gruppene. Undersøkelsene kartlegger studentenes tilfredshet med SiO totalt, og med sentrale virksomhetsområder. Studentene er spurt om hvilke tilbud og tjenester de bruker, hvor fornøyde de er med tjenestene som benyttes totalt sett, tilfredshet med ulike sider av tilbudene og hva som er årsakene til eventuell misnøye. Resultater sammenlignes mot tilsvarende undersøkelser som ble gjennomført i 2005 og mot tilsvarende undersøkelser som er gjennomført for andre studentsamskipnader. Merk at betegnelser i rapporten gjerne er forkortet eller omskrevet ift. formuleringene som er brukt under intervjuene. Nøyaktige formuleringer kan leses ut av spørreskjemaet. Nina Langeland og Anne Bente Skaarud er ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen hos SiO. Ansvarlig hos TNS Gallup er Jarle Hersvik. Tlf-: Epost: truls.nedregaard@tns-gallup.no TNS Gallup Org.nr: NO924319623. En del av Taylor Nelson Sofres. Medlem av Gallup International MidtNorge73 50 13 65 -

3 3 Nedbrytning av datamaterialet Det kan gjøres en rekke nedbrytninger av datamaterialet i de ulike rapportene, men muligheten for dette vurderes ift. antall intervju i hver av undergruppene.

4 4 Heller ikke når vi ser på kjennskapen ift. de ulike studienivåene eller studiestedene er det store forskjeller. Merk at det er få intervju i enkelte av gruppene. (markert i grafikken) Total kjennskap til SiO, 2007 (%) Så å si alle studenter kjenner til SiO, økning fra 98% til 99%. Studienivå Studiested Lav N! Studiested (gruppert) Lav N!

5 5 Hvilke av følgende oppgaver visste du fra før at det er SiO som står bak? (%) Høyest kjennskap til at SiO driver boligutleie og idrettssentre i 2007, som i 2005 Kjennskapen til SiOs ulike virksomhetsområder er svakt økende. Kjennskapen øker mest i forhold til tannhelsetjeneste, og hovedårsaken til dette er trolig at tilbudet ble opprettet i 2005. Fortsatt er kjennskapen om at det er SiO som driver bokhandel relativt lav. Det samme gjelder også fortsatt kjennskapen til at SiO gir økonomisk støtte til studentforeninger og kurs om drift av studentforeninger.

6 6 Vurdering av egen kjennskap til SiOs tilbud Store forskjeller i kjennskapen til SiOs tilbud på de ulike studiestedene. Hvor godt kjenner du SiOs tilbud, altså hva SiO driver med? Studienivå Studiested SiTSiO

7 7 Hvilke av følgende oppgaver visste du fra før at det er SiO som står bak? (%) Gjennomgående lavere kjennskap til at SiO driver ulike tilbud blant studentene på BI. Kjennskapen til at det er SiO som er ansvarlig for de ulike tilbudene er klart lavere blant studenter ved BI enn blant øvrige studenter. Mens universitetsstudentene og høgskolestudentene i gjennomsnitt oppgir kjennskap til 8 tilbud, oppgir BI-studentene kjennskap til 6 tilbud.

8 8 Brukerandeler ulike service- og tjenesteområder 2005 - 2007 Kafeer/serveringssteder og Akademika Bokhandel mest brukt også i 2007. Som i 2005 varierer brukerandelene mye i forhold til de ulike tilbudene. Kafeene/serveringsstedene og Akademika er fortsatt de to tilbudene flest oppgir at de benytter i løpet av et semester. Sammen med Studentidretten har disse tilbudene også den største veksten ift. bruk. Merk at sammenlikningen her er gjort mot tilsvarende base som i 2005. Det vil si at brukerandelen for kafeene er eksklusive BI studenter, og denne og de øvrige brukerandelene er basert på besvarelsene fra de norske studentene i 2007. Prosent

9 9 Brukerandeler ulike service- og tjenesteområder 2007 Svært høy boligandel blant de utenlandske studentene Brukerandelen til Studentboligene blant de utenlandske studentene er svært høy. 3 av 4 studenter som har kommet til Norge for å studere oppgir at de bor i Studentbolig. For tilbudene idrett, kafé og studenthelse er brukerandelen noe høyere blant de norske studentene enn blant de utenlandske. Prosent

10 10 Total tilfredshet med SiO -Brukerundersøkelsen

11 11 KTI i undergrupper hos SiO Brukerne er mer fornøyde Hovedinntrykket er, som i 2005, at det er relativt små forskjeller mellom undergrupper blant studentene. De ulike brukergruppene er imidlertid mer fornøyde enn andre. Merk at det spesielt er de ’tunge’ brukergruppene, boligbrukere, barnehagebrukere og brukerne av rådgivningstjenesten, som er mest fornøyd. Dette gjenspeiler også mønsteret fra 2005. Tilfredsheten blant de utenlandske studentene er noe høyere enn blant de øvrige studentene. Høy boligbruker andel i denne gruppen og dermed en sterkere relasjon til samskipnaden er den sannsynlige årsaken til dette. Numerært sett er imidlertid gruppen av utenlandske studenter ikke stor nok til at denne i seg selv trekker KTI over 61 poeng. Skalagjennomsnitt Brukere Studiested Sivilstatus Kommer fra Kjønn Alder

12 12 68 59 61 66 63 60 63 62 67 57 SiT 2007 SiO 2007 SiTø2007 SiB2007 SiA2006 OAS 2005 SiS 2005 SOPP 2004 SfS2004 SiÅs2003 Studentsamskipnader 1998 - 2007 Forskjell i utviklingstrekk blant de som har gjennomført flere undersøkelser. Tilfredsheten er høyest i samskipnadene i Ås, Agder og Stavanger. SiO, SiB og SiT er nå på samme nivå. Historisk utvikling 1998 - 2007: Gjøvik 59, Lilleh. 66 Ålesund 59, Volda 61

13 13 KTI avhengig av antall tjenester som benyttes Som i 2005 finner vi en sterk sammenheng mellom KTI og antall tilbud/tjenester som benyttes Gjennomsnitt KTI avhengig av antall tilbud som benyttes Grafikken viser hvordan KTI øker sterkt med antall tilbud som benyttes, i henholdsvis 2005 og 2007. Merk at det er svært få respondenter i ekstremkategoriene i begge år.

14 14 Tilfredshet med virksomhetsområdene -Brukerundersøkelsen

15 15 Studentenes generelle tilfredshet med samskipnadens virksomhetsområder Gjennomsnitt for alle studenter Skalagjennomsnitt Tilfredshet med egen boligsituasjon pr. boligtype For SiO er det ikke stilt spørsmål om de ulike boligtypene i 2005 2005 2007

16 16 Studentenes generelle tilfredshet med samskipnadens virksomhetsområder Skalagjennomsnitt 2005 2007

17 17 Studentenes generelle tilfredshet med samskipnadenes virksomhetsområder SiTSiBSfSSiSSiÅsSiTøSOPP Gjennomsnitt for alle studenter Skalagjennomsnitt Tilfredshet med egen boligsituasjon pr. boligtype For SiTø er tallene fra 2004 (ikke stilt spørsmål om de ulike boligtypene i 2007) OAS SiO SiA

18 18 Studentenes generelle tilfredshet med samskipnadenes virksomhetsområder SiTSiBSfSSiSSiÅsSiTøSOPP Skalagjennomsnitt OAS SiO SiO Psykolog SiO Student- rådgivning SiA Innholdet i dette Tilbudet varierer mellom samskipnadene 2006

19 19 Informasjon -Brukerundersøkelsen

20 20 Studentenes tilfredshet med informasjonsflyt fra samskipnaden SiTSiB SfS Volda SiSSiÅsSiTø SOPP GjøvikSfS ÅlesundSOPP Lillehammer SOPPSfS Skalagjennomsnitt OAS SiO SiA

21 21 Tilfredshet med informasjon i undergrupper – Generell info Brukerne er som i 2005 mest fornøyd med informasjonen. De utenlandske studentene er også mer fornøyd enn de norske Studentene ved BI er minst fornøyd med informasjonen fra SiO, noe som også ble avdekket i 2005. De utenlandske studentene er derimot mer fornøyd enn norske studenter. Det er ellers en svak sammenheng mellom alder og tilfredshet. Skalagjennomsnitt

22 22 Tilfredshet med informasjon i undergrupper - Generell info 2005 Studenter ved Handelshøgskolen BI er minst fornøyd med informasjonen Studentene ved Handelshøgskolen BI er minst fornøyd med den generelle informasjonen fra SiO. Tilfredsheten med informasjonen blant studentene ved UiO er imidlertid på et relativt høyt nivå. Skalagjennomsnitt N=19 N=6

23 23 Studentenes tilfredshet med informasjonsflyt fra samskipnaden – Avhengig av studiested Tilfredsheten med informasjonen fra SiO generelt og fra de ulike avdelingene er i de fleste tilfeller lavere blant BI-studenter enn blant øvrige studenter. Skalagjennomsnitt UiO BI Alle Andre høgskoler

24 24 Studentenes tilfredshet med informasjonsflyt fra samskipnaden Mønsteret som ble avdekket i 2005 viste at brukerne av de ulike tilbudene var til dels mye mer fornøyd med informasjonen om tilbudene de brukte enn studenter generelt. Dette mønsteret finne vi også i år. Skalagjennomsnitt Alle 2007 Brukere av tilbudet 2005 Alle 2005 Brukere av tilbudet 2007

25 25 Informasjonskanaler

26 26 Vurdering av kanaler for informasjon fra SiO (%) 2005 - 2007 Det er fortsatt elektroniske informasjonskanaler som oppleves som mest gunstig SiO kan gi informasjon til studentene gjennom flere kanaler. Hvilke av disse kanalene er gunstige for deg, og hvilke er ikke gunstige? (%) Merk at studentene opplever at e-post er en gunstig informasjonskanal, mens studentene er lite interessert i å motta informasjon via SMS. Som i 2005 er det relativt mange som mener oppslagstavler er en god måte å bli informert på.

27 27 Bruk av SiOs internettsider, (%) Klar økning i andelen som bruker SiOs internettsider, og andelen som benytter dem ofte Hvor ofte har du besøkt SiOs internettsider dette semesteret? (%) Studieansiennitet Opprinnelse Kjønn Andel som har besøkt SiOs internettsider minst 2 ganger dette semesteret Alder Sivilstatus LAV N!! Studiested Andelen som har benyttet SiOs internettsider øker klart. Mens 38% oppga at de aldri hadde benyttet sidene i 2005, oppgir 21% det samme i 2005. Samtidig øker andelen som oppgir at de har besøkt sidene mer enn 4 ganger fra 24 til 42 prosent. Økningen skjer i alle undergrupper.

28 28 Andel som oppfatter kanalen som gunstig (%) Studenter ved de andre høgskolene ønsker i større grad å få informasjon via lærestedet Alle UiO Andre høgskoler BI Andel som mener informasjonskanalen er gunstig

29 29 Samskipnadens betydning for trivsel -Brukerundersøkelsen

30 30 Betydning av studentsamskipnadens tilbud for trivsel Skalagjennomsnitt Som figuren viser er det bare mindre forskjeller mellom de fleste samskipnadene på dette spørsmålet. Utfordringene i forhold til profilering og involvering er derfor i stor grad de samme for alle samskipnadene. SiTSiB SfS Volda SiSSiÅsSiTø SOPP GjøvikSfS ÅlesundSOPP Lillehammer OAS SiO SiA

31 31 Skalagjennomsnitt Samskipnadens betydning for studentenes trivsel De fleste grupper oppfatter samskipnaden som viktigere Som i 2005 er det brukergruppene, og spesielt de tunge brukergruppene, som oppfatter SiO som viktig for trivselen. I 2007 gjelder dette spesielt brukere av rådgivningstjenesten, boligbrukerne, brukerne av karrieresenteret og barnehagebrukerne. Skalagjennomsnitt Brukere Studiested Sivilstatus Kommer fra Kjønn Alder

32 32 Skalagjennomsnitt Samskipnadens betydning for studentenes trivsel 2005 Studenter på flere av høgskolene oppfatter SiO som klart mindre viktig for sin trivsel enn studenter ved UiO Studenter ved BI, NiH, veterinærhøgskolen og arkitekt- og designhøgskolen oppfatter i minst grad SiO som viktig for trivselen. Merk at base for tallene fra Idrettshøgskolen er lav (N=18). Utdanningssted Studieansiennitet