Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Matpolitiske utfordringer generelt, FHLs arbeid med EUs biprodukts- forordning spesielt Møre og Romsdal havbrukslag 1.12.2006 Ola Magnus Lømo.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Matpolitiske utfordringer generelt, FHLs arbeid med EUs biprodukts- forordning spesielt Møre og Romsdal havbrukslag 1.12.2006 Ola Magnus Lømo."— Utskrift av presentasjonen:

1 Matpolitiske utfordringer generelt, FHLs arbeid med EUs biprodukts- forordning spesielt Møre og Romsdal havbrukslag Ola Magnus Lømo

2 Matpolitikk – myndighetenes definisjon Næring Forbruker Miljø Helse Matpolitikk

3 Hovedaktørene på det matpolitiske området Forbrukerne Næringen Staten

4 Matloven - ansvar Ansvaret for å sikre trygg mat og redelighet og ivareta plante- og dyrehelsen ligger hos virksomhetene Forpliktelser ved tiltak (vedtak): Det skal foreligge forholdsmessighet mellom mål og middel.

5 Matloven - ansvar Inngrepet (tiltaket) må ikke gå lenger eller være strengere enn hva som anses nødvendig. Kan formålet nås på mindre inngripende måte, vil vedtaket ikke bli ansett som proporsjonalt/forholdsmessig.

6 Mattilsynet Påse at regelverket etterleves Forvalte forbrukerpolitikken Tilsyn basert på internkontroll Regelverksutvikling

7 Mattilsynet har stor innflytelse på rammevilkårene for matproduksjon Næringen har det fulle ansvar for å produsere og markedsføre trygg mat på en redelig måte Forbrukerpolitikken er et statlig ansvar

8 FHLs målsetning i matpolitikken Sjømat skal være trygg, og forbrukerne skal ha tillit til sjømat, sjømatprodusentene og sjømatproduksjonen Det må skapes optimalt rom for verdiskapning

9 Temaer innenfor det matpolitiske området (1) Alt som har med risikohåndtering i forhold til trygg mat, dyrehelse (fisk med mer) og plantehelse Gjelder hele verdikjeden fra fjord til bord inkludert innsatsvarer som fôr og legemidler - på nasjonalt og internasjonalt nivå… Eksempelvis: sykdomskontroll, hygienekrav, tilsetningsstoffer, uønskede stoffer…… Relevante ernæringspolitiske virkemidler

10 Temaer innenfor det matpolitiske området (2) Dyrevelferd Kvalitetsregulering (dvs ikke risikohåndtering) f.eks bløggekrav, lukt, smak, utseende, størrelse, produktbetegnelser, kvalitetsstandarder herunder bransjestandarder.. Merkebestemmelser Forbrukerhensyn gjennom krav til markedsføring

11 Temaer innenfor det matpolitiske området (3) Gebyr- og avgiftspolitikken på matområdet

12 Temaer utenfor det matpolitiske området (1) Det aller meste på det miljøpolitiske området (for eksempel bærekraft) Forhold direkte regulert av akvakulturloven Humanhelse utenom sikring av trygg mat og enkelte deler av ernæringspolitikken HMS-området

13 Temaer utenfor det matpolitiske området (2) Det aller meste på det handelspolitiske området utenom det som omfattes av SPS- og relevante deler av TBT- området innenfor WTO

14 Hva er matpolitikk? MATPOLITIKK Matpolitikk Forskning Skole og barnehage  kunnskap  Mer god sjømat Næring  kompetanse  Kjedemakt  Gebyr og avgift  Prisdannelse  Verdiskaping i hele kjeden  Mattilsynet Kultur  matkultur  opplevelse  matglede  måltidskultur Forbruker  matsikkerhet  tilgjengelighet  kvalitet  mangfold  mattrygghet  info/kunnskap om maten Internasjonalt  bistand  WTO(TBT, SPS)  EØS  + + Mattrygghet  helse  ernæring  sporbarhet  beredskap  dyrevelferd Miljø  energiutnyttelse  avfallshåndtering  transport  kjemikalier  biomangfold, genressurser Regional  sjømat og turisme

15 Hva er et animalsk biprodukt? Hele skrotter (fisk), deler av dyr/fisk eller produkter av animalsk opprinnelse som ikke er beregnet til humant konsum Forordningen stiller krav i alle ledd i figuren Virksomhetene må være godkjent FôrmiddelRåstoff Materiale fra oppdrettsfisk Villfanget fisk samt avskjær fra villf. fisk Fiskemel Ensilasje PROSESSPROSESS BRUKBRUK Håndtering lagring, transport

16 Råstoff: Kategorisering av fiskebiprodukter Kategori 1: Fisk som inneholder for mye miljøgifter og ulovlige legemidler Fisk brukt i smitteforsøk Kategori 2: Dødfisk Fisk slaktet for å bekjempe smittsom sykdom Fisk med for høye rester av medisin eller andre kjemiske stoffer Kategori 3: Fisk som i prinsippet kan brukes til humant konsum men som er omklassifisert Fisk eller andre sjødyr med unntak av sjøpattedyr, fangstet med henblikk på produksjon av fiskemel Ferske biprodukter av fisk fra anlegg som fremstiller fiskeriprodukter for konsum

17 Fiskemateriale til teknisk bruk etter biproduktforordningen (1774/2002) Råstoff av kategori I – fisk skal forbrennes etter godkjent metode Råstoff av kategori II – fisk må stabiliseres og gjøres risikofritt etter godkjent metode før det for eksempel kan benyttes til : – Kompost – Biogass – biodiesel

18 Fiskemateriale som fôr til fisk- biproduktforordningen (1774/2002) Råstoff som skal benyttes til fôr må være ”kategori 3 materiale” – [NOEN UNNTAK ER I FERD MED Å BLI DEFINERT, BLA FÔRING MED FROSSEN LODDE / SILD/BRISLING/ANSJOS/SARDIN TIL VILLFANGET TORSK/TUNFISK] Før råstoffet kan benyttes til fôr må det gjennomgå en godkjent metode (prosessering)

19 Krav til prosesseringsmetoder Fiskefôr må ha vært utsatt for: a)en av prosesseringsmetodene 1-5 med krav til partikkelstørrelse, temperatur, trykk oppholdstid eller b)Metode 6: For fisk av kategori 3 – ensilering og to trinns varmebehandling c)Metode 7: En metode som er godkjent av nasjonal myndighet, og som sikrer at sluttproduktet er i overensstemmelse med mikrobiologisk standard

20 Krav til bruk av fôrmiddel Biproduktforordningen Generelt forbud mot fôring av proteiner fra samme dyreart til samme dyreart Unntak for materiale av villfanget fisk til oppdrettsfisk av samme art (forordn 811/2003) I Norge kan en ikke fôre oppdrettsfisk med oppdrettsfisk med ANNEN art, men det kan man i EU etter biproduktsforodningen! Fôrhygieneforordningen (183/2005) (norsk oversettelse ligger på mattilsynet.no) Alle som fôrer matproduserende dyr er underlagt en godkjenningsordning og skal oppfylle visse krav HACCP gjennom hele fôrkjeden er et slikt krav Forprodusentens ansvar blir understreket

21 Biproduktsforordningens revisjonsprosess En revisjonsprosess av 1774/2002 er påbegynt i EU (før Norge har tatt i bruk den opprinnelige) FHL viktigste momenter er: – råvare med uønsket stoff over grenseverdi må det bli mulig å rense – Kvalt fisk (oksygenmangel) skal ut av kategori 2 – foring av levendefanget fisk med hel fisk Ingen stengsler på langt, men lang prosess

22 MATPOLITIKK ER DET UMULIGES OG MULIGES KUNST BIPRODUKTER ER IKKE HVA DET ENGANG VAR TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!


Laste ned ppt "Matpolitiske utfordringer generelt, FHLs arbeid med EUs biprodukts- forordning spesielt Møre og Romsdal havbrukslag 1.12.2006 Ola Magnus Lømo."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google