Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

….å gjøre kunnskap tilgjengelig….

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "….å gjøre kunnskap tilgjengelig…."— Utskrift av presentasjonen:

1 ….å gjøre kunnskap tilgjengelig….
Professor Rune Nilsen Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø

2 Allment gode Natur – kystsone Forskningskunnskap Truet av:
Konkurranseorientert, hard kapital og markedsorientering Ignoranse; også blant forskere Konservatisme i forskningsmiljøene

3 En subjektiv historie:
Professor, Senter for internasjonal (1988-) Krav om akademisk kvalitet, publikasjoner og siteringer Forskningspartnerskap i Afrika og Asia: Marginalisering og fattigdom som tema …. Tilgang på forskningsliteratur… avhengig av “bistand”---

4 En subjektiv historie:
Prorektor ( ) Evalueringer– krav om akademisk profil og “impact” “Lack of citations and high quality publications “ Budsjettproblem ved raskt økende tidskriftpriser Initiativ for økt bevissthet for “ Open Access: journals and archives ) UHR, UiB, UiO…….. Et aktivt og framsynt Universitetsbibliotekmiljø! Stortingsmelding 20 EUA Task force ( Director Nile Basin Research programme (2006-): Forskningssenter for 10 Nil land Enormt kunnskapsbehov og totalt manglende ressurser, vinduer En virkelighet som krever tiltak for publikasjoner og synlighet

5 10/90 Dilemma in health science
Every year the world spends $50-60 billion for health research and development. Only 10% of this is used for research on the health problems of 90% of the world’s people. The 10/90 Report on Health Research, 1999 Global Forum for Health Research 10/90 dilemma: -- Et dillemma for alle felt: helse teknologi, samfunnsfag, juss, teknologi…. Og tilgang til og publikasjon av forsknings litteratur

6 Utenfor det “Globale kunnskapssamfunnet
Utfordringer Krig og utbytting Kraftig befolkningsvekst Miljøødeleggelser Press på naturressurser Lite samarbeid Fattigdom, fattigdom Utdanningsvakum Burundi D.R. Congo Egypt (Eritrea) Ethiopia Kenya Rwanda Sudan Tanzania Uganda Utenfor det “Globale kunnskapssamfunnet

7 Nile Basin Research Program, April 2006
Forskningssenter ved UiB NBI, WB, Norge 10 lands forskningsbehov: Politikk, Historie, Vannforvaltning; Teknologi, Helse, Klima – WB and all governments and regional universities + Norway Dramatic situation: level of water, droughts, floods, food diseases, conflicts and war……. Manglende tilgang på internasjonal forskningsliteratur Manglende kanaler for forskningspublikasjoner og avhandlinger UiB bruker BORA som kunnskapsvindu for Nile Basin..

8 Nile Basin Research programme, April 2006
Hvordan få forskningskunnskap Akademiske problem i fattige land --- “ “Children in Africa” do not fit into the scope of this journal” Editor august 2006 Avhandlinger blir ikke publisert: “Rooms filled up” Tidskrift og bokarenaer:The journals /publication channels: For dyre generelt “High Impact” tidskrift – som regel veldig dyre og utilgjengelige Markedskreftene øker “The Impact factor disease” er nå epidemisk, og få synes å lese kritikkene Konservatisme i forskningsmiljøene Underlig konservatisme hos mange forskere i forhold til OA konseptene--- i Nord og i Sør En sterk bevegelse politisk, og i deler av forskningsverden gir håp: Helse: sterk bevelse--- eks PLoS Nile Basin: entusiasme og håp

9 Institusjonelt arkiv ved UiB
Bergen Open Research Archive – BORA UiB, NHH, HiB +++ Partner med Makarere Universitetet i Uganda Pilotbrukere artikkelpublisering: Senter for middelalderforskning Nansensenteret Geofysisk institutt Bjerknessenteret Allmenn formidling: ”Kulturhistorisk vegbok” + (m/ Hordaland fylke) Nasjonalt samarbeid: Utvikling av en felles søketjeneste for norske publiseringsarkiv: NORA Integrering med FRIDA / ForskDok navnediskusjon – Tora Bora fjellene

10 Hva skal BORA inneholde?
Kvalitetssikret materiale publiserte vitenskaplige artikler (fagfellevurdert) doktorgradsavhandlinger Mastergradsoppgaver Allmenn forskningsbasert formidling Preprints Skriftserier / rapportserier / monografier Læringsobjekter kompendier presentasjoner film / lyd egenarkivering læringsobjekter – ikke jobbet mye med ennå. I går – aha opplevelse for Therese med tanke på IK kurset. dr.grad avhandlinger – avtale med Allkopi, de trykker opp, sender elektronisk kopi til oss – legges online. Også muligheter for print-on-demand mastergradsoppgaver – lignende muligheter. Foreløpig utreder vi løsninger i samarbeid med HF fakultetet som har vedtatt obligatorisk elektronisk innlevering og publisering. Vurderer ren elektronisk innlevering. Andre utgivelser. Eksempler Menota Handbook – Geofysisk bibel? Godbiter...

11 Profilering av institutt:
Lenke til BORA: https://bora.uib.no/handle/1956/608

12

13

14 Forskningspublikasjoner Virkelighetsutfordringer:
ansatt for å fremme forskning, gjøre forskning, og gjør resultatene tilgjengelige og brukt “Research impact”, er jo målet for institusjonen og forskere Fagfelle vurdering er bunnplanken for publisering: >24000 peer-reviewed > art +++ pr. år Lager vi en getto for noen og utelukker andre? Bevissthet for å ta kontroll på rammene Copyright Har vi tilgang til og bruker de som er i “gettoene”………….? Example: Ethiopian Journal of Health Development Fra utilgjengelig til Open Access journal Vi publiserer for “Research impact” og ikke for egen inntjening

15

16 Institusjonenes ansvar for en god kunnskapsforvaltning, noen observasjoner:
”Det digitale paradigmeskiftet for OPEN ACCESS” Ofte ikke frontet ag de faglige akademiske lederne. I liten grad skjøvet fram av forskersamfunnet Noen toppforskermiljøer har hatt nøkkelroller , positivt sett Bibliotekene har vært motoren i disse prosessene; ute og her hjemme Ledelsansvaret for kunnskapsforvaltning er i beste fall fagmentert UH institusjonene trenger en dynamisk, moderne kunnskapsforvaltning forankret i institusjonsledelsene Interessant og positivt i UHR og EUA : Open Access ansvarlig Institusjonell hukommelse i kunnskapsforvaltningen, fundamental for institusjonene Få universiteter har en “Kunnskapsforvaltningsenhet” De åpne institusjonelle arkivene kan være sentrale i dette

17 Institusjonell hukommelse på kunnskap
Synligjøring tav den totale kunnsakpsmassen krever digtale verktøy som “NORA” Eneste måte til å har kunnskapen tilgjenelig den dagen noen sier opp abbonementet Viktigst verktøy for en kultur hos forskerene for selvarkivering i “ Institusjonelle arkiv/ “Repositorier”

18 Open Access and Åpen intitusajonelt arkiv
Open Access and Åpen intitusajonelt arkiv . Status ved University of Bergen Establert og forankret i strategien for UiB(2005-) Universitetsbiblioteket Hovedaktør i implementering av Bergen Open Research Archive Drifter BORA and avhandlingsarkivet På faglig arna OA meget hurtig utvikling i noen felt, særlig realfag og helse De beste forskningsmiljøene og ledere har fanget dette opp Eks SFF miljøene Mange forskningsledere har ennå ikke fått “eierskap” til IR/OA Manglende “Public Good” perspektiv?? Manglende forståelse for krafta i OA/IR?? Bare konservatisme????…..

19 Open Access and Åpne institusjonelle arkiv
Fundamentalt for å nå FORSKNINGSMÅLENE ved UH institusjonene: “Excellence” Tilgjengelighet Academic impact Academic relevance Viktig for å styrke KONKURRANSEEVNEN for forskningsgruppene og institusjonene Det er et hoved virkemiddel for INSTITUSJONENES ANSVAR som forvaltere av Forskningskunnskap Et hovedverktøy mot ”SCIENTIFIC APARTHEID”

20 ….å gjøre kunnskap tilgjengelig….
Den global kunnskapsallmenningen

21

22 ”Research knowledge – a global public good”
Prisutvikling for bøker og tidsskrifter Viktig for oss Forskere i utviklingsland ”Research knowledge – a global public good”


Laste ned ppt "….å gjøre kunnskap tilgjengelig…."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google