Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Synergieffekter og pedagogisk utviklingsarbeid? Implementeringen av KRV ved Helsefak v/prodekan Marianne Aars.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Synergieffekter og pedagogisk utviklingsarbeid? Implementeringen av KRV ved Helsefak v/prodekan Marianne Aars."— Utskrift av presentasjonen:

1 Synergieffekter og pedagogisk utviklingsarbeid? Implementeringen av KRV ved Helsefak v/prodekan Marianne Aars

2 Konferanse UiTø Hensikt 1.Vise hvilken prosess vi har planlagt på Helsefak og bakgrunnen for det 2.Vise hva vi ønsker å begynne med for å stimulere til pedagogisk utviklingsarbeid Begrepet læringsutbytte Mal for studieplaner Kunnskaps- og kompetansebegrepet 3.Sjekke ut med dere: Praktisk arbeid med læringsutbytte – hva gir dette?

3 Konferanse UiTø Utdanninger nye Helsefak - en grov skisse Bachelorutdanninger fra Høgskolen  Bioingeniør  Ergoterapeut  Fysioterapeut  Radiograf  Sykepleie  Tannpleie Videreutdanninger fra Høgskolen  Helsesøster  Jordmor  Psykisk helse

4 Konferanse UiTø Utdanninger forts Profesjonsutdanninger fra universitetet  Farmasi  Medisin  Psykolog  Tannlege Masterutdanninger Nye Helsefak: Til sammen mer enn 30 studieprogram

5 Konferanse UiTø 2 kulturer som møtes Høgskolen, avd. for Helsefag:  Studieprogrammene ledet av studieleder  Alle faglige involvert i studieplanarbeid  Ingen studiekonsulent  Lang prosess på å utvikle studieplaner over samme mal

6 Konferanse UiTø Universitetet  Studieprogrammene ledet av programstyre, evt. tilsatt studiekoordinator  Administrative støttefunksjoner utbredt  Studiekonsulenter  De faglige lite involvert i studieplanarbeid

7 Konferanse UiTø Premisser Å bidra til at utdanningene har høy kvalitet krever interesse/engasjement for utdanning og pedagogisk kunnskap/bevissthet Utdanning dreier seg om å legge til rette for læring Arbeid med studieplaner er en faglig oppgave

8 Konferanse UiTø Virkemidler for å oppnå intensjonen om faglig utviklingsarbeid Bred prosess med faste møtepunkt der miljøene jobber sammen og på tvers  Styringsgruppe med instituttledere, repr. fra praksisfeltet, student  Hvert studieprogram 1-2 faglig ansvarlige. Arbeidsgruppene lokalt har med eksterne + studenter  Ressurser til frigjøring av faglige fra Helsefak  4 fagpedagogiske samlinger høst10/vår11 for ansvarlige på hvert studieporgram

9 Konferanse UiTø 1. Fagpedagogiske samling Diskusjon av sentrale begreper 2.Mal for studieplaner som gjør at den didaktiske relasjonsmodellen kommer til anvendelse 3.Inndelingen i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse

10 Konferanse UiTø Ad 1: Læringsutbytte Forventet læringsutbytte: Hva man håper å oppnå ~ læringsmål = learning objectives Læringsutbytte: Hva som er oppnådd = learning outcome

11 Konferanse UiTø Forventet læringsutbytte: alle elementene i modellen er relevant for kvalitet i utdanningsprogrammet. Faktisk læringsutbytte: avhengig av en interaksjon mellom elementene. Pensum Målbeskrivelser Innhold Arbeidsformer Rammer Vurderings-og eksamensformer Modifisert etter Bjørndal & Lieberg, 1978

12 Konferanse UiTø Ad.2: Mal for studieprogram 1.Innledning: Målgruppe, Opptaksgrunnlag, Yrkesmuligheter/kompetanse, evt. Historikk, utdanningsprofil, hva som er undervisnings- og eksamensspråk 2.Studiets overordnede mål: Beskrivelser av studentenes forventede læringsutbytte for studieprogrammet som helhet: Kan velge inndeling i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse, men ikke låst til det. 3.Organisering og struktur: Varighet, omfang i studiepoeng, studiestruktur, synliggjøre de enkelte studieårene og fordeling av emner med studiepoeng. Få fram evt. praksisstudier og om disse telles ut i studiepoeng. Synliggjøre når det er aktuelt med utveksling og hvor slik utveksling kan skje. I oversiktlige tabeller

13 Konferanse UiTø Mal forts. 4. Innhold: I profesjonsstudier: Beskrivelse av innholdet noe mer (enn i tabell punkt 3) og tankegangen bak oppbygningen. Beskrivelse av hva studentene forventes å kunne etter 1. studieår, 2. studieår osv. 5. Undervisnings-, lærings- og arbeidsformer: Generell del der begrunnelsene for valgene og sammenheng med læringsmål synliggjøres kort. Beskrivelse av de enkelte: eks Praksisstudier, Forelesninger, Ferdighetstrening, Gruppearbeid, Seminar 6. Eksamen og vurdering, inkl. Mål/hensikt med vurdering, de formelle bestemmelsene som: krav til studiedeltakelse, passeringskrav, adgang til eksamen, vurdering av praksisstudiene, samt eksamensoversikt 7. Emnebeskrivelser

14 Konferanse UiTø Ad. 3: Kategoriseringen av læringsutbytte-beskrivelsene Nå: Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Før: Kunnskaper Ferdigheter Holdninger

15 Konferanse UiTø Kompetanse i profesjonsutdanninger Kyndighet i utøvelse Kunnskap i handling Kunnskapen peker essensielt på kunnskapsbæreren og brukssituasjonen Kompetanse som en disposisjon til å handle

16 Konferanse UiTø Ulike kunnskapsdimensjoner (Røtter tilbake til Aristoteles) Påstandskunnskap eller teoretisk kunnskap Ferdighetskunnskap Fortrolighetskunnskap Kunnskap har også noen tause dimensjoner

17 Konferanse UiTø Kompetanse langs 4 dimensjoner (Erpenbeck) Samlet kompetanse (Skau) Yrkesspesifikke ferdigheter Personlig kompetanse Teoretisk kunnskap

18 Konferanse UiTø Eks. fra KRV - bachelor Kunnskap  Har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, metoder  Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid Ferdigheter  Kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg  Kan reflektere over egen faglig utøvelse  Kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling Generell kompetanse  Kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig  Har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

19 Konferanse UiTø Til diskusjon 1.Hvordan er bruken av aktive verb? 2.Hvilket taksonomisk nivå ligger beskrivelsene på? (kjenne til, forklare, anvende, analysere, diskutere, vurdere osv.) 3.Hvor klargjørende er skillet mellom eksempelvis ferdigheter og generell kompetanse?

20 Konferanse UiTø Til diskusjon 1.Formulere et læringsutbytte som dreier seg om informasjonskompetanse 2.Formulere et læringsutbytte som dreier seg om etisk være- og handlemåte (i en profesjonsutdanning) Sammenlikne hverandres forslag Drøft i hvilken kategori: kunnskap, ferdighet, generell kompetanse dere synes læringsutbyttebeskrivelsene hører hjemme og hvorfor/hvorfor ikke Presentere ett omforent forslag for plenum

21 Konferanse UiTø Referanser; kunnskapsbegrepet Erpenbeck & Lutz von Rosenstiel (2003). Handbook of Competence Measuring Johannessen, K. S. (1999). Praxis och tyst kunnande. Stockholm, Dialoger. Josefson, I. (1992). Förtrogenhetskunskap i vård och omsorg. Stockholm, Allmänna förlaget. Molander, B. (1996). Kunskap i handling. Göteborg, Daidalos. Nortvedt og Grimen (2004). Sensibilitet og refleksjon Säljö, R. (2002). Læring, kunnskap og sosiokulturell utvikling: mennesket og dets redskaper. Schön, D. A. (1995). The reflective practitioner : how professionals think in action. Aldershot, Arena. Skau, G.M (2003). Gode fagfolk vokser. Cappelen Akademisk Forlag


Laste ned ppt "Synergieffekter og pedagogisk utviklingsarbeid? Implementeringen av KRV ved Helsefak v/prodekan Marianne Aars."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google