Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SKADEMEKANISMER HOS SVØMMERE BEGYNNENDE TRENING

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SKADEMEKANISMER HOS SVØMMERE BEGYNNENDE TRENING"— Utskrift av presentasjonen:

1 SKADEMEKANISMER HOS SVØMMERE BEGYNNENDE TRENING
ANATOMI SKADEMEKANISMER HOS SVØMMERE BEGYNNENDE TRENING

2 ANATOMI SKULDEREN RYGGEN HOFTE/KNE NOEN SAMMENHENGER Skulderbuen
korsryggen HOFTE/KNE NOEN SAMMENHENGER

3 SKADEMEKANISMER Hvilke skader er vanlige hos svømmere? Hvorfor?
Hva kan vi gjøre som trenere?

4 Forebygging Tøyning og bevegelighetstrening Styrketrening og dryland
Skape bevegelseserfaring Svømmeteknikk

5 SKULDEREN Hva er en skulder? Overarmsben, skulderblad og krageben.
5 ledd! Muskulatur, kapsel,brusk, ligamenter og nerver Mest bevegelige ledd i kroppen.

6 SKULDEREN Biceps Lille brystmuskel Innoverfører Serratus

7 SKULDEREN ! Utoverrotatorer Triceps
Dyp leddmuskulatur. Stabilitet!! Må reagere før eventuell bevegelse! Feed forward!

8 KNEET Stort ledd (stor flate) Stabilt Stram kapsel
Menisker, korsbånd, sidebånd og muskler Bevegelighet og styrke/kraft

9 KNEET Quadriceps sene kneskål Indre sidebånd knesene gåsefot

10 KNEET Menisker Korsbånd Sidebånd
Legg merke til at korsbånd og sidebånd er innvevd i menisken! Sidebånd

11 Rygg og stabilitet ”Ryggen er ustabil” Hva skaper stabilitet i ryggen?
Mange ledd Naturlige kurver (lordose & kyfose) Mellomvirvelskiver (discus) Hva skaper stabilitet i ryggen? Antropometri (knokler, ligamenter) Dyp muskulatur (rotatorer og multifider) Indre magemuskler ”Global” muskulatur

12 Nakken

13 Brystryggen !!

14 Korsryggen !!

15 Rygg (korsrygg) ! Hoftebøyere

16 Rygg Rotatorer og multifider

17 Rygg/hofte Hoftebøyere

18 Dyp muskulatur Ligger ”nært” leddet Skapt for stabilisering
Type 1 fibre Gir informasjon om leddets stilling Betydning for spenning? Aktiveres før bevegelsen (feed forward) Ofte utsatt for skader

19 MAGE/RYGG

20 MAGE/RYGG

21 Noen sammenhenger Muskulaturen og bindevevet er ordnet i ”slynger”
De fleste er i et krysset mønster Skaper diagonale bevegelser Gir fleksjon eller ekstensjon av hele kroppen. Krysset bakre slynge Rette bakre slynge Skryssede frontale slynge Dype frontale slynge Skader vil påvirke hele slyngen!

22 Stabilitet Hva er stabilitet?
Kontroll i forskjellige stillinger Hva skaper stabilitet i et ledd (eks. skulderen) Antropometri Feed forward (dyp muskulatur) Posisjonering av skulderbladet Styring ved hjelp av antagonister Ryggens stabilitet, bekkenets stilling, balanse, etc

23 Stabilitet Hva skal man tenke på for å trene opp stabilitet i et ledd?
Tenke stort Balanse, kontroll av rygg/mage. Utfordre kontrollen i forskjellige stillinger Balansetrening Variasjon!!! Koordinasjonstrening

24 Skademekanismer Hvilke skader får svømmere? Hvorfor får en skader?
Senebetennelser i skulder og kne ryggplager Hvorfor får en skader? Hvordan forebygge? Tøyning Styrke Bevegelseserfaring

25 Forebygging Tøyning – hva vil du oppnå? Bevegelseserfaring
Forlenging av bindevev tar minst 5 timer!!! Spenningsendring kan oppnås på andre måter. Restitusjon? Bevegelseserfaring Kan gi bedre funksjon i stabiliserende strukturer Bedre koordinasjon

26 Forebygging Styrketrening Lite å hente for barn under 12 år
Gode holdninger Motivering Del av allsidighet Epifyseskivene i skjelettet er ikke helt lukket Forsiktig med øvelsesvalg Helst ikke vekter Liten produksjon av testosteron før pubertet

27 Forebygging Styrketrening – hva, hvordan og når?
Hvor gammel er utøveren? Utvikling av knokler og vev interesser Hva trenger utøveren av styrke? Stabiliserende muskulatur Sterkere store muskler Hvilke øvelser skal en velge? Vekttrening, dryland, spesialiserte øvelser, etc

28 Senebetennelser Vanlige skader i skulder og kne
Ofte ved avklemming av m. supraspinatus Gjentatt overbelastning over tid Traume (brist, blødninger, luksasjon etc.) Symptomer Smerter ved belastning – referert smerte Startsmerter

29 Betydning for svømming
Svøm alle svømmeartene!! Unngå for mye ensidig belastning Lær å svømme baklengs! Koordinasjon Antagonister Fokuser på teknikk! Gal teknikk kan gi skader Strekk og rotasjon i skuldra Barn har liten effekt av styrke- og utholdenhetstrening

30 Betydning for svømming
Integrere andre idretter hvis mulig! Motivasjon Bevegelseserfaring Bedre kontroll av dyp muskulatur Bedre stabilitet

31 Behandling av senebetennelser
Ikke belaste over smertegrensen – Ro Teknikkendring? Skulderimpingement Unngå overstrekk med rotasjon! Ikke bein med plate Kne Unngå bryst bein Unngå dype knebøy etc. Fysioterapi/medisiner

32 Ryggplager Ofte diffuse symptomer Prolaps Spondylolistese/spondylolyse

33 Ryggplager Dyp muskulatur ”låses” og nervekontrollen blir dårligere
Mister kontrollen over dyp muskulatur Dyp muskulatur forsvinner og erstattes av fettvev

34 Behandling av ryggplager
Få kontroll over dyp muskulatur Involvere transversus i mageøvelser Styrke magemuskler Dempe spenning i global muskulatur Forsiktig med tøyning av hamstrings!! Dryland meg løp og gange Fysioterapi


Laste ned ppt "SKADEMEKANISMER HOS SVØMMERE BEGYNNENDE TRENING"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google