Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

ANATOMI SKADEMEKANISMER HOS SVØMMERE BEGYNNENDE TRENING.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "ANATOMI SKADEMEKANISMER HOS SVØMMERE BEGYNNENDE TRENING."— Utskrift av presentasjonen:

1 ANATOMI SKADEMEKANISMER HOS SVØMMERE BEGYNNENDE TRENING

2 ANATOMI  SKULDEREN Skulderbuen Skulderbuen  RYGGEN korsryggen korsryggen  HOFTE/KNE  NOEN SAMMENHENGER

3 SKADEMEKANISMER  Hvilke skader er vanlige hos svømmere?  Hvorfor?  Hva kan vi gjøre som trenere?

4 Forebygging  Tøyning og bevegelighetstrening  Styrketrening og dryland  Skape bevegelseserfaring  Svømmeteknikk

5 SKULDEREN  Hva er en skulder? Overarmsben, skulderblad og krageben. Overarmsben, skulderblad og krageben. 5 ledd!5 ledd! Muskulatur, kapsel,brusk, ligamenter og nerver Muskulatur, kapsel,brusk, ligamenter og nerver Mest bevegelige ledd i kroppen. Mest bevegelige ledd i kroppen.

6 SKULDEREN Lille brystmuskel Biceps Innoverfører Serratus

7 SKULDEREN Triceps Utoverrotatorer !

8 KNEET  Stort ledd (stor flate)  Stabilt Stram kapsel Stram kapsel Menisker, korsbånd, sidebånd og muskler Menisker, korsbånd, sidebånd og muskler Bevegelighet og styrke/kraft Bevegelighet og styrke/kraft

9 KNEET kneskål Quadriceps sene knesene Indre sidebånd gåsefot

10 KNEET Korsbånd Menisker Sidebånd

11 Rygg og stabilitet  ”Ryggen er ustabil” Mange ledd Mange ledd Naturlige kurver (lordose & kyfose) Naturlige kurver (lordose & kyfose) Mellomvirvelskiver (discus) Mellomvirvelskiver (discus)  Hva skaper stabilitet i ryggen? Antropometri (knokler, ligamenter) Antropometri (knokler, ligamenter) Dyp muskulatur (rotatorer og multifider) Dyp muskulatur (rotatorer og multifider) Indre magemuskler Indre magemuskler ”Global” muskulatur ”Global” muskulatur

12 Nakken

13 Brystryggen !!

14 Korsryggen !!

15 Rygg (korsrygg) Hoftebøyere !

16 Rygg Rotatorer og multifider

17 Rygg/hofte Hoftebøyere

18 Dyp muskulatur  Ligger ”nært” leddet  Skapt for stabilisering Type 1 fibre Type 1 fibre  Gir informasjon om leddets stilling Betydning for spenning? Betydning for spenning?  Aktiveres før bevegelsen (feed forward)  Ofte utsatt for skader

19 MAGE/RYGG

20

21 Noen sammenhenger  Muskulaturen og bindevevet er ordnet i ”slynger”  De fleste er i et krysset mønster Skaper diagonale bevegelser Skaper diagonale bevegelser Gir fleksjon eller ekstensjon av hele kroppen. Gir fleksjon eller ekstensjon av hele kroppen. Krysset bakre slyngeKrysset bakre slynge Rette bakre slyngeRette bakre slynge Skryssede frontale slyngeSkryssede frontale slynge Dype frontale slyngeDype frontale slynge  Skader vil påvirke hele slyngen!

22 Stabilitet  Hva er stabilitet? Kontroll i forskjellige stillinger Kontroll i forskjellige stillinger  Hva skaper stabilitet i et ledd (eks. skulderen) Antropometri Antropometri Feed forward (dyp muskulatur) Feed forward (dyp muskulatur) Posisjonering av skulderbladet Posisjonering av skulderbladet Styring ved hjelp av antagonister Styring ved hjelp av antagonister Ryggens stabilitet, bekkenets stilling, balanse, etc Ryggens stabilitet, bekkenets stilling, balanse, etc

23 Stabilitet  Hva skal man tenke på for å trene opp stabilitet i et ledd? Tenke stort Tenke stort Balanse, kontroll av rygg/mage.Balanse, kontroll av rygg/mage. Utfordre kontrollen i forskjellige stillinger Utfordre kontrollen i forskjellige stillinger BalansetreningBalansetrening Variasjon!!! Variasjon!!! KoordinasjonstreningKoordinasjonstrening

24 Skademekanismer  Hvilke skader får svømmere? Senebetennelser i skulder og kne Senebetennelser i skulder og kne ryggplager ryggplager  Hvorfor får en skader?  Hvordan forebygge? Tøyning Tøyning Styrke Styrke Bevegelseserfaring Bevegelseserfaring

25 Forebygging  Tøyning – hva vil du oppnå? Forlenging av bindevev tar minst 5 timer!!! Forlenging av bindevev tar minst 5 timer!!! Spenningsendring kan oppnås på andre måter. Spenningsendring kan oppnås på andre måter. Restitusjon? Restitusjon?  Bevegelseserfaring Kan gi bedre funksjon i stabiliserende strukturer Kan gi bedre funksjon i stabiliserende strukturer Bedre koordinasjon Bedre koordinasjon

26 Forebygging  Styrketrening Lite å hente for barn under 12 år Lite å hente for barn under 12 år Gode holdningerGode holdninger MotiveringMotivering Del av allsidighetDel av allsidighet Epifyseskivene i skjelettet er ikke helt lukket Epifyseskivene i skjelettet er ikke helt lukket Forsiktig med øvelsesvalgForsiktig med øvelsesvalg Helst ikke vekterHelst ikke vekter Liten produksjon av testosteron før pubertet Liten produksjon av testosteron før pubertet

27 Forebygging  Styrketrening – hva, hvordan og når? Hvor gammel er utøveren? Hvor gammel er utøveren? Utvikling av knokler og vevUtvikling av knokler og vev interesserinteresser Hva trenger utøveren av styrke? Hva trenger utøveren av styrke? Stabiliserende muskulaturStabiliserende muskulatur Sterkere store musklerSterkere store muskler Hvilke øvelser skal en velge? Hvilke øvelser skal en velge? Vekttrening, dryland, spesialiserte øvelser, etcVekttrening, dryland, spesialiserte øvelser, etc

28 Senebetennelser  Vanlige skader i skulder og kne  Ofte ved avklemming av m. supraspinatus  Gjentatt overbelastning over tid  Traume (brist, blødninger, luksasjon etc.)  Symptomer Smerter ved belastning – referert smerte Smerter ved belastning – referert smerte Startsmerter Startsmerter

29 Betydning for svømming  Svøm alle svømmeartene!! Unngå for mye ensidig belastning Unngå for mye ensidig belastning Lær å svømme baklengs! Lær å svømme baklengs! KoordinasjonKoordinasjon AntagonisterAntagonister  Fokuser på teknikk! Gal teknikk kan gi skader Gal teknikk kan gi skader Strekk og rotasjon i skuldraStrekk og rotasjon i skuldra Barn har liten effekt av styrke- og utholdenhetstrening Barn har liten effekt av styrke- og utholdenhetstrening

30 Betydning for svømming  Integrere andre idretter hvis mulig! Motivasjon Motivasjon Bevegelseserfaring Bevegelseserfaring Bedre kontroll av dyp muskulatur Bedre kontroll av dyp muskulatur Bedre stabilitetBedre stabilitet

31 Behandling av senebetennelser  Ikke belaste over smertegrensen – Ro  Teknikkendring? Skulderimpingement Skulderimpingement Unngå overstrekk med rotasjon!Unngå overstrekk med rotasjon! Ikke bein med plateIkke bein med plate Kne Kne Unngå bryst beinUnngå bryst bein Unngå dype knebøy etc.Unngå dype knebøy etc.  Fysioterapi/medisiner

32 Ryggplager  Ofte diffuse symptomer  Prolaps  Spondylolistese/spondylolyse

33 Ryggplager  Dyp muskulatur ”låses” og nervekontrollen blir dårligere  Mister kontrollen over dyp muskulatur  Dyp muskulatur forsvinner og erstattes av fettvev

34 Behandling av ryggplager  Få kontroll over dyp muskulatur Involvere transversus i mageøvelser Involvere transversus i mageøvelser Styrke magemuskler Styrke magemuskler  Dempe spenning i global muskulatur Forsiktig med tøyning av hamstrings!! Forsiktig med tøyning av hamstrings!!  Dryland meg løp og gange  Fysioterapi


Laste ned ppt "ANATOMI SKADEMEKANISMER HOS SVØMMERE BEGYNNENDE TRENING."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google