A.R Kroken - Arr.seminar 20041 2 KLASSIFISERING ULIKE FUNKSJONSHEMMINGER – KLASSER TILRETTELEGGING AV LØYPER TIDTAKING – %-SYSTEMET TILGJENGELIGHET.

Presentasjon om: "A.R Kroken - Arr.seminar 20041 2 KLASSIFISERING ULIKE FUNKSJONSHEMMINGER – KLASSER TILRETTELEGGING AV LØYPER TIDTAKING – %-SYSTEMET TILGJENGELIGHET."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 A.R Kroken - Arr.seminar 20041

3 2 KLASSIFISERING ULIKE FUNKSJONSHEMMINGER – KLASSER TILRETTELEGGING AV LØYPER TIDTAKING – %-SYSTEMET TILGJENGELIGHET

4 A.R Kroken - Arr.seminar 20043 Har alltid vært og vil alltid være ett viktig område i handicapidretten Ønsket om en rettferdig konkurranse gir klassifisering en sentral plass I de senere år er klassifiseringen blitt mer funksjonell

5 A.R Kroken - Arr.seminar 20044 B 1- 3  Blinde og svaksynte LW 2- 9  Bevegelseshemmede (stående utøvere) LW 10-12  Bevegelseshemmede (sittende utøvere – langrennspigging)

6 A.R Kroken - Arr.seminar 20045 LøypeTCMCHDBakker 10 km250-35040750-1 A, 8-12 B, 0-2 C 7,5 km200-25040750-1 A, 6-10 B, 0-2 C 5 km140-18040750-1 A, 4-6 B, 0-2 C 3,3 km90-13040503-5 B, 0-1 C 2,5 km75 – 9040502-3 B, 0-1 C

7 A.R Kroken - Arr.seminar 20046 Generelt så kan stående utøvere bruke samme løyper som funksjonsfriske – noen faktorer å ta hensyn til;  Utforkjøringer med skarpe svinger midt i eller i bunnen av bakken bør unngås  Bruk av kortere sløyfer som gås flere ganger gjør det lettere for de synshemmede/blinde og lære løypa  Færre A-bakker (bør erstattes av B-bakker)  Området for TC bør være i den lavere delen av området (eks 150-180m for 5 km)

8 A.R Kroken - Arr.seminar 20047 SPESIELLE TING UNDER KONKURRANSEN: Ledsager for synshemmede er en del av utøveren og må følge regelverket Utøvere i klasse B3 er ledsager valgfritt Holdesoner for B1-utøvere – vanskelige utforbakker Holdesoner settes av TD og rennleder – skal merkes ved start/slutt Utøvere i klasse B1 – skal gå med teipede briller

9 A.R Kroken - Arr.seminar 20048 LøypeTCMCHDBakker 7,5 km100-15020754-6 A, 4-6 B 5 km70-12020752-4 A, 2-5 B 3,75 km60-9020501-2 A, 1-3 B 3,33 km50-8020501-2 A, 1-2 B 2,5 km40-7020501-2 A, 1-2 B

10 A.R Kroken - Arr.seminar 20049 Løypene for langrennspiggerne – kan ikke følge homologiseringen til FIS regelverket, på grunn av at de benytter kun overkropp/armer; Kategoriene for A, B og C bakker er derfor foreslått til å bli endret til følgende:  A bakker  10 - 20m PHD og stigning mellom 4 –12 %  B bakker  4 - 9m PHD og stigning mellom 4-12%  C bakker  distanse 12%

11 A.R Kroken - Arr.seminar 200410 Følgende punkter bør komme i betraktning når man lager/tilrettelegger for løyper for langrennspiggere;  Motbakker bør ikke ha mer enn 10-12% stigning  Motbakker bør ikke være for lange – ikke over 250m i lengde  Utforbakker bør ha mest mulig rett slutt, å foretrekke er en svak motbakke som senker hastigheten.  Utforbakker bør ikke være brattere enn 12-14%  Svinger og vendinger bør plasseres der hastigheten er lav

12 A.R Kroken - Arr.seminar 200411 Utøverne skal kunne følge sporet hele veien også gjennom svingene Prøv selv å stå med samla bein å stak deg gjennom løypa, for å få en følelse av hvordan dette er….. Det er bedre med for lette enn for tunge løyper for langrennspiggerne – ta hensyn til nye utøvere!!!

13 A.R Kroken - Arr.seminar 200412 Et integrert system ulike HC-klasser konkurrerer i en og samme klasse Gir en kompensasjon for ulike grader av handicap Forskjellig % i klassisk og friteknikk I enkelte klasser er det ”flytende %”  utøverne har i dette tilfellet individuelle prosenter Systemet ble tatt i bruk første gang i 1993

14 A.R Kroken - Arr.seminar 200413 klasseklassiskfriteknikk B187%85% B298% B3100% LW 291%86% - 91% LW 387%80% - 91% LW 494% -98%96% LW 5/779%87% LW 6/891- 92%96 - 97% LW982-95% LW 1085% LW 1193% LW 12100%

15 A.R Kroken - Arr.seminar 200414 Pl.nr.St.nrNavnKlubbKl%Anv. tid Kalk- Tid Diff. 14Helge FloHODRB18316.56,514.03,6 21Kjartan HaugenNidelv IL LW 4 9615.34,214.56,853,1 36Andreas HustveitØlen ILLW 6/8 9715.29,315.01,457,7 47Terje LøvåsIF Sturla B18319.37,116.16,92.13,2

16 A.R Kroken - Arr.seminar 200415 Individuell start Jaktstart  dette gjøres på en annerledes måte enn funksjonsfriske:  Det blir stipulert en sluttid for ”beste” klasse (les: klassen med 100%) og starttider for de ulike klassene blir beregnet. -  De med størst handicap vil starte først og har etter utregningen ett stipulert forsprang til de med mindre handicap. Første mann i mål er vinner. -  Stipulert tid gjøres på morgenen før konkurransestart

17 A.R Kroken - Arr.seminar 200416 Dette er spesielt viktig for rullestolbrukere;  Parkeringsplass i nærheten av stadion  Lett tilgang fra parkering til oppvarmingsspor/stadion  Enkel tilgang fra smøreboder/telt til oppvarmingsløype/glidtestområde – her bør det enten være mulig å kunne benytte ski eller at hjelp til å bære utstyr etc er tilgjengelig  Muligheter for å komme seg inn på rennkontor, rom for premieutdeling/kaféutsalg etc

18 A.R Kroken - Arr.seminar 200417  Tilgang fra oppvarmingsspor til konkurranseløyper  Planer for inn og utslusing ved større arrangementer som NM – er det mulig for langrennspiggerne å benytte ski – eller må rullestolene fraktes fra innslusing til utslusing? Tilrettelagte WC/garderober – handicap WC på stadion