Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Noen ganger tror jeg på Gud, men …

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Noen ganger tror jeg på Gud, men …"— Utskrift av presentasjonen:

1 Noen ganger tror jeg på Gud, men …
Gudstro og erfaringer med religiøs praksis i tidlig ungdomsalder Mål for forelesning a.Gi et innblikk i hvordan ungdom i tidlig ungdomsalder tenker og tro Peke på noen trekk ved vår kultur som de unge lever i. Komme med noen tolkninger og teoretiske perspektiver, - som innebærer også pedagogiske utfordringer og muligheter. Neste time vil være mer konkretisering og utdyping av disse utforingene.       Aktuelle litteratur: EB: Noen ganger … (se nest bilde) / Praktisk teologi ½: ”Jeg tror på Gud, men ..” Noen har fått / lest denne artikkelen og vil sikkert kjenne igjen noe av det jeg vil si, - men følge med: det er mye jeg vi si som ikke står der … Brunstad: Ungdom og livstolkning. Hylland Eriksen: Øyeblikkets tyrrani Engedal/Sveinall: Troen er løs. Tapir "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

2 ”Noen ganger tror jeg på Gud, men …”
En undersøkelse av gudstro og erfaring med religiøs praksis i tidlig ungdomsalder. KIFO Perspektiv nr. 8. Tapir Akademiske Forlag. 2001 Erling Birkedal "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

3 Religiøs tro i en postmoderne tid
Troen er synliggjort og kommer til uttrykk på mange måter. Troen er løs i forhold til etablerte religiøse tradisjoner. Troen kan romme tilsynelatende motsetningsfulle og uforenlige forestillinger. Tiden vi lever betegnes av mange kulturanalytikere som postmoderne, - etter den moderne tid. Hva er kjennetegnene på denne tiden? Noen vil si: sammenbrudd av den store fortellingen, ingen felles meningsunivers, ikke noe normativ fortolkning som kan gjøre krav på å representere en overgripende sannhet. (for eksempel Wolfgang Welsch og Antony Giddens). Vi har fått et tap av et kulturelt midtpunkt eller orienteringspunkt. Det er en kulturell pluralisme. Mening er knyttet til den aktuelle kontekst individet til en hver tid er i. Tradisjonene står ikke lenger over individene, men individene over tradisjonene, for å buke Giddens måte å si det på. Det er flere som har studert på hvordan religiøs tro / gudstro fremstår i denne tiden, også blant unge. I tillegg til undertegnede kan en blant annet nevne en bok med en tidstypisk tittel: ”Troen er løs” (med flere relevante artikler, bl.a Paul Otto Brunstad og Rune Øystese.) Innledningsvis skal vi konstatere at ”Troen er løs” på forskjellige måter: (jf. Innledning i nevnte bok) > "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

4 "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."
Ung tro En eksperimentell og utforskende tro Tror på sin egen måte, ikke knyttet til konvensjoner. Privatisert. En tro som henger sammen med sin egen livshistorie Hva er tro / gudstro?: Skal ikke drøfte ulike definisjoner her, verken når det gjelder materielle definisjoner (innhold) eller når det gjelder funksjonelle definisjoner (betydning og funksjonen gudstro har for mennesket). På ekte postmoderne vis legger jeg til grunn at gudstro er forskjellig for ulike personer. Med en funksjonell tilnærming kan en si at ”gud” for den enkelte er: ”det en setter sin lit til”, - det en faller tilbake på når alt annet svikter. For noen er det Bibelens gud, en personlig gud som viser seg i Jesus Kristus. For andre er det andre gudsbilder / forestillinger. > Hva er det som preger den unge tro, - i en tid da de unge, ifølge Giddens (Giddens 1991:82) er utlevert til å tolke og tyde sin egen livsvirkelighet uavhengig av og uten hjelp fra tidligere generasjoner fra tidlig ungdomsår? Noen raske, innledende betraktninger : > En eksperimentell og utforskende tro. Må vinne egne erfaringer > Tro på sin egen måte, ikke knyttet til konvensjoner. Privatisert > En tro som henger sammen med sin egen livshistorie. Tro og mening knyttes til individets kontekst (mikro-samfunnet) For å få en viss forståelse for troen, vil vi derfor lytte til hva noen ungdommer, hva de fortelle oss sin kontekst og sin tro: Berit Cecilie Bernt "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

5 "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."
Berit Bor sammen med mor og fra og en lillebror, på samme sted siden hun ble født. Kristen familie. Interessert i drama, spiller teater og danser. Er mye sammen med venninner. Forholdsvis forsiktig og usikker som 13-åring. Er usikker i sin gudstro.               Berit s. 114ff Berit er en forholdsvis beskjeden jente, - drikker bare brus… Kristen familie: har erfaring med aftenbønn, bordbønn Bibellesning, og deltakelse i kirke sammen med familien. Gudstro: plasserer seg midt på skalaen 3, på en gradering 1-5. Hun er usikker i sin gudstro nå som 13-åring, hun stiller spørsmål til sin egen barnetro: (neste) "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

6 "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."
Berit, 13 år - gudstro Jeg tror ikke på Adam og Eva og alt det der. ... jeg vet ikke, jeg, det er vanskelig det her. … Jeg tror på Gud, men ikke på resten av kristendommen. Gud er bare snill og rettferdig. Vi har hatt det her i kristendommen, da vi fant fram og bladde opp i Bibelen og greier. Og da ble det sånn der.. jo, snill og klok og vis og masse sånn. Det er sånn på en måte perfekt liksom, snill og grei. Kan du fortelle oss om din gudstro, Berit? > 1) Hun kan ikke aksepterer bibelfortellinger som hun opplever som ”utrolig ulogiske” 2) Denne opplevelsen fører ikke til at hun forkaster barnetroen: tror på Gud, men ikke resten av kr.dommen … Hun har behov for et snilt og harmonisk gudsbilde Problemer med ”resten av kristendommen” kan være en hentydning til at hun har problemer med å forstå seg som kristen. Hun plasserer seg på 2, på skala 1-5. Og hun oppfatter seg ikke som religiøs, (1): Det kan vi forstå når hun forteller oss hva hun forstår med å være religiøs: ( Neste) "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

7 Berit - om å være religiøs
Det er en som tror veldig på Gud, går i kirken, leser ofte i bibelen, synger for maten. Det går an å være mindre religiøs enn dette. Hva vil det si å være religiøs ? > Hvem er det Berit snakker om her ..? – seg selv ….. Hun føler seg ikke vel med å betrakte seg som religiøs, når hun har et bilde av at dette innebærer en bestemt atferd som hun ikke passer helt inn i for tiden. Det samme dilemma har Berit når det gjelder forholdt til menigheten. Vi spør henne om hvordan hun opplever sin egen menighet (neste) "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

8 Berit 13 år, om menigheten (1)
Menighet, nei, eller at foreldrene mine, de... før når jeg var liten så gikk vi liksom alltid i kirka her nede, og foreldrene mine er jo ganske ofte, eller noen ganger liksom, nå og, men om jeg hører til der,... egentlig ikke. For jeg liksom, jeg liker meg ikke der på en måte, men så det er vel ikke egentlig noe spesielt tror jeg. Hvorfor liker du deg ikke der? Jeg vet ikke. Det er liksom sånn som at man...det er liksom akkurat som man liksom venter seg at man tror på alt og sånn, synes jeg Kan du fortelle om hvordan du opplever menigheten din? > Hvorfor liker du deg ikke der? "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

9 Berit 13, år- om menigheten (2)
Føler du et press til å være som bestemte andre hvis du kommer dit? Ja, for at da liksom antakeligvis går jeg med foreldrene mine, og de er sånn...de er kristne liksom. De er hele tiden for meg...det er ...jeg er på en måte det jeg og, men... eh...ja, det er så vanskelig liksom å forklare. Men hva er det som betyr noe for at du skal føle at du tilhører menigheten eller ikke? Nei, jeg vet ikke jeg. Det må jo være at jeg liker meg der. Og at liksom, jo det er vel det liksom at folk ikke venter noe egentlig av deg på en måte. - > Hun avviser ikke å gå i kirka, men det skal ikke oppleves som noe press. Hun vil ha en gudstro, og kan godt kalle seg kristen, men da på hennes egen måte. De religiøse aktivitetene hun har vært med på i sin barndom oppleves ikke så relevant for henne nå i 13-årsalderen. Samvær med venner er viktig, men det er vanskelig å markere noe religiøst standpunkt overfor vennene: (neste) "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

10 Berit 13 år, - om sine venners tro
Det er mange på min alder som ikke vet om de tror på Gud, og jeg tror det er veldig få som tør si det til noen hvis de er kristne. Hvordan er det med dine venner; tror de på Gud? > Hvem snakker Berit om her ? --- seg selv … Berit er ikke en slik type som isolerer seg i en menighetsgruppe, isolert fra andre venner. Hun er med på det meste. Hun har også erfaring fra å ha deltatt i spiritismeøvelser, - det var i et bursdagsselskap hos en venninne. Hun syntes dette var ”sånn litt ekkelt” , ”men det var jo meninga …” .. ”spennende og gøy på samme tid”. Berit har en god lærer i kristendomskunnskap,som hun er fornøyd med. Læreren er en sånn som ”følger litt med”.. Hun får i skolen hjelp til å bearbeide sine tanker om Gud og tro og tvil. Hun har klare tanker om å konfirmere seg kristelig, når hun er 13 år, for alle i familien gjør det.. Hun følger kirkelig undervisning og det synes hun er greit, men det er ikke denne undervisningen som er det avgjørende for utvikling av sin tro, ifølge henne selv. "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

11 Berit 14 år, - mer sikker tro
Det bare har blitt sånn av seg selv. Det kan jo ha litt med den kristendommen egentlig (skolens undervisning) ... for da skjønner jeg ganske mye av det egentlig. Jeg har tenkt mye på hva jeg tror på, og fordi jeg har blitt eldre og modnere. Berit viser som 14-åring mer sikker gudstro. Hvorfor er det blitt sånn? > Hun har en tro som blir mer moden, slik hun selv blir. Hun har mye erfaring og kunnskap, en referanseramme, for sine refleksjoner. Men det er også en spesiell hendelse som hun viser til som har vesentlig betydning. Når hun er 15 år sier hun: "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

12 "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."
Berit 15 år, - sikker tro En av mine ligger i koma og kan dø. Det har fått meg til å be mye mer, og tenke mer på Gud enn jeg vanligvis gjør. - -- Betyr det at du også har gått mer i kirka i det siste? Jeg husker ikke når jeg var i kirka sist, men jeg holdt på å gå den 6. pga venninna mi. Som 15-åring sier Berit at hun har en helt sikker gudstro. Kan du si litt om hva sin har ført til at du tror helt sikkert nå? > Har du vært i kirka eller deltatt i menigheten også i det siste? En krise hos hennes venninne har utløst et religiøst engasjement, og en religiøs praksis, slik at hun nesten beveget seg til å gå i kirka … Så langt Berit, men la oss til slutt ta med litt om hennes tanker for fremtiden (neste): "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

13 "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."
Berit 15 år, - om fremtiden Jeg tror jeg kommer til å gifte meg i kirken med en kristen mann, døpe barna mine, ta dem med i kirken, og oppdra dem kristent sånn som jeg er oppdratt. Jeg kommer ikke til å være med i en ekstremt kristen sekt, eller bare omgås kristne mennesker. Hva tenker du om fremtiden, Berit, - vil du fortsatt ha en gudstro tror du? > Den ”kristne sekten” hun har vokst opp i er en ganske ordinær menighet i Den norsk kirke. …………… Tenk deg at du møter Berit som 13-åring, da hun er usikker i sin tro, og vil prøve å få henne til å være med i menighetens ungdomsklubb? Hvordan vil du gjøre det? Samtal to og to … "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

14 "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."
Figur 7.1: Egen gudstro sammenholdt med gudstro hos nærmeste venn – 13 år Venner har stor betydning for Berit. Egen holdning og tro påvirkes av de relasjoner en har, ikke minst tidlig i ungdomsåra. Jeg har undersøkt egen gudstro og oppfatning av gudstro hos nærmeste venn, når en er 13 og 15 år, blant de 30 jeg har intervjuet. > "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

15 "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."
Figur 7.2: Egen gudstro sammenholdt med gudstro hos nærmeste venn – 15 år En ser at det her, selv i et lite utvalg blant de intervjuede informantene, foregår en harmonisering fra 13 til 15 år. Det er mer samsvar mellom egen tro og bestevenns tro i 15-årsalderen enn i 13-årsalderen. En kan si at i 13-års alderen er troen mer ”vill” enn i 15-årsalderen, på den måten at den da er noe mer knyttet til individets egen livshistorie, mens den blir mer tilpasset nære jevnaldrende mot 15-årsalderen. En bekreftelse på de sosiale miljøets betydning finner jeg også ved å se på flytting og hvor lenge en har bodd på samme sted: de som har stor grad av gudstro har bodd 0-1 år eller over 3 år på samme sted. Det tyder på at de unge enten ”har med seg en tro” eller at de har tilegnet seg en tro i et stabilt miljø. Derimot synes det å skifte miljø og venner i denne alderen å være en sårbar tilstand med tanke på å opprettholde gudstro. Ved en av skolene er det 5 av 6 som opprettholder eller har en økning i sikkerhet i gudstro fra 13 til 15 år, mens det mest vanlige ved de andre skolene er at troen blir mer usikker i løpet av denne perioden. Det tyder på at det er noe i dette nærmiljøet som har vært medvirkende til denne utviklingen. (Dette er ved den skolen Berit var elev.)  …………. Cecilie: ny fil "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

16 "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."
Cecilie Bor sammen med mor og far og lillebror. Spiller fotball. Ser mye film. Mye sammen med venner Sikker gudstro: ”Min egen form for gudstro” Cecilie er en jente som har en sterk gudstro, men finner ikke sin plass i kirken. Hun har lite erfaring med kristen religiøs praksis fra sitt hjem. Foreldrene går i kirken av og til, til jul og sånn … "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

17 Cecilie 13 år, - gudsforestilling
Det er en å snakke med. Jeg kunne like gjerne bedt til Odin eller Tor eller andre guder. Det er en slags tanke jeg kan prate til, akkurat som jeg prater til meg selv på en måte, men til en annen person. Hvordan er din Gud, Cecilie? - "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

18 "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."
Cecilie 14 år, - om Gud Gud gir trygghet. Han … eller hun er en høyere makt jeg kan be til, takke, søke trøst hos, være forbanna på, hate og elske. Han lager en helhet i min sjel. Min Gud kan ikke sammenliknes med den Gud som finnes i bibelen. Det er kanskje derfor jeg ikke liker det vi lærer på konf´en. Ting mister sin sjel når noen gir det en bestemt betydning, løsning, grunn eller lignende ... Min Gud er bare min, men også alle andres. Han er guden til den som tror på han. Han straffer aldri. Bare støtter opp om meg. Vil meg alltid godt uansett hva jeg gjør. Men minner meg også på hva som er rett og galt. Kan du si litt om hva tro på Gud betyr for deg? Jeg forstår at din Gud betyr mye for deg. Det synes som om din gud er litt spesielt for deg, eller er det den guden vi leser om i bibelen? "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

19 Cecilie 14 år, - om konfirmasjonstiden
Jeg har ikke lært en dritt!!. Jeg har faktisk fått en mer skeptisk holdning til kristendommen enn før jeg starta!! Du følger nå konfirmasjonsundervisningen i kirka. Kan du si litt mer om hvordan du opplever denne? > "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

20 "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."
Cecilie 15 år, - om Gud (1) Gud er en vakker person som alltid vil støtte meg og hjelpe meg uansett hvor jeg står og hva jeg gjør... Jeg føler at jeg får et nytt og sterkt håp når jeg prater med Gud Jeg vil alltid ha kontakt med Gud. Ikke fordi jeg regner meg som religiøs, men fordi han alltid har vært der for meg og jeg trenger han. Han er en del av meg, kjernen. Det helt rene og fullkomne. Han gir meg harmoni, noe som jeg trenger. Jeg ber ikke til han, jeg prater med han. Og jeg kan kjefte og være sur på han. Han vil alltid støtte meg og gi meg det vakre. Det er en stund siden vi snakket sammen nå. Du er ferdig med konfirmasjonstiden, og går i siste klasse på ungdomsskolen. Kan du fortelle litt om hva du tenker om Gud nå? - "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

21 "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."
Cecilie 15 år, - om Gud (2) Samfunnet gir et galt inntrykk av Gud. Gud finnes i alle religioner. Gud er spesiell for alle. Han har ikke noe med etikk og tradisjon å gjøre. Han er kjernen i ditt "høyere jeg", din ånd. Betyr det at du fortsatt er skeptisk til den guden du lærte om i kirka, i konfirmasjonsundervisningen? - ……………………… Det er tydelig at Cecilie har en emosjonelt forankret gudstro. Det er noe som er viktig og betyr noe for henne. Gudstroen er en sentral personlighetsfaktor, som skaper trygghet. Men ”troen er løs”, - Hun forholder seg ikke til den tro kirken formidler. Cecilie er ikke alene om å ha et anstrengt forhold til det kirken står for. Hvordan ville du møte Cecilie, som en del av din konfirmasjonsklasse? "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

22 Figur 7.3: Endring i gudstro hos dem som sier at gudstro gir trygghet
Sammenstilling av de informantene som i 13-årsalderen sier at tro på Gud gir dem trygghet. En ser at det her er en viss bevegelse i retning av mer sikker gudstro frem til 15-årsalderen. "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

23 "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."
Figur 7.4: Endring i gudstro hos dem som sier at gudstro ikke gir trygghet Hos disse informantene som ikke gir uttrykk for at gudstro gir trygghet, ser vi en bevegelse i retning av mindre sikker gudstro, eller ikke-tro. Disse illustrasjonene viser tydelig at det er de ungdommer som opplever gudstro som en trygghetsfaktor som mest sannsynlig vil opprettholde troen frem til 15-årsalder.  ………….. Bernt: ny fil "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

24 "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."
Bernt Bor hos mor og lillebror. Foreldrene er skilt. Er ofte hos mormor, som er kristen (dør når han er 15 år) Bernt spiller gitar. Driver med basketball, speider´n, står på ski .. Har har en spørrende og utforskende gudstro Bernt, s.121ff Bernt er døpt og medlem av Dnk. Han har også et dåpssmykke, som han fikk av bestemoren sin, og bruker ved bestemte anledninger. Han har ikke erfaring med religiøs praksis fra sitt eget hjem, men har en del erfaring i samvær med sin mormor, som han vanligvis besøker hver uke, og fra storfamilien ellers. Han oppfatter seg selv ”mer sånn tviler på en måte”. Han fremstår som en engasjert gutt med stor selvtillit,og god evne til å formulere seg. "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

25 "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."
Bernt 13 år - gudstro Jeg tror på en kar som heter Jesus som ble født for ca år siden. Og han reddet en masse mennesker fra sykdom og han var veldig smart, så han sa at han var sønnen til en kar som heter Gud, som menneskene tror bor i himmelen eller er til ett eller annet sted. Og i kristendommen så har ... eller det heter kristendom det jeg tror på, og det har bygd seg opp mer og mer og det er det som er mest utbredt over hele verden og sånn, og det fører med seg både godt og ondt bare at eh.. det er.. går ut på det gode... Kan du fortelle hva du tro på, Bernt: > Dette er for Bernt ”det riktige svaret”, på spørsmålet hva han ville si til en som spurte ”hva er det du tror på”? Han avslutter med å si: ”Ja var ikke det bra nok da?” Dette er den kristendommen han har lært eller oppfattet. Når en utfordrer hva han selv mener, viser han imidlertid stor usikkerhet: (neste) "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

26 Bernt 13 år – rel. selvforståelse
jeg vet liksom ikke om jeg vil si at jeg er troende og kristen sånn der, det tror jeg ikke. Jeg er mer sånn tviler på en måte Hvis Gud plutselig viser seg for meg, da kommer jeg til å begynne å tro på Gud, ikke sant, men hvis det kommer noe helt annet da kommer jeg til å slutte å tro på Gud, ikke sant .. det er tilfeldigheter Hvordan vil du beskrive deg selv? . Oppfatter du deg som gudstroende, eller religiøs? > Bernt viser en åpenhet til å forandre standpunkt, samtidig som han er ute etter mer handfaste bevis enn de sporadiske fortellingene han har hørt om. "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

27 "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."
Bernt 13 år - Jesustro Jeg vet ikke liksom, men jeg kan liksom ikke tro, jeg synes nesten det virker litt sånn ... liksom fire fjær blir til fire høns liksom. ... det er bare et sånn stort spørsmål. Jeg vet ikke han går på vannet også... nei, han kan helbrede syke og.. ja, og han er snill Det går liksom an å kanskje be til han. Nei, jeg pleier jo ikke å be til han, men jeg har gjort det, ikke sant. Kan du si litt mer om hva du tenker om Jesus? > Han har et både – og forhold til dette med Jesus. Det er ikke så lett … Han viser en eksperimentell og utprøvende holdning; pleier ikke å be, men har gjort det … "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

28 Bernt 13 år – spiritisme mm
hvis det kommer et sånn rart svar, så er det av og til jeg er redd, men det er nesten derfor man gjør det på en måte. Man skal bli litt redd. Han har erfaring med spiritismeøvelser sammen med venner, noe som ser ut til å være et vanlig fenomen i hans vennekrets. Han kan beskrive forholdsvis detaljert hvordan disse øvelsene foregår. Han synes også det kan være litt skremmende: > …………. "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

29 "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."
Bernt 14 år – gudstro Jeg tror ikke på noen gud, men jeg avviser heller ikke at det finnes noen. Jeg tror på mange overnaturlige ting, men vet ingen ting sikkert Det har alltid vært religion og det kommer nok alltid til å være religion. Religion er noe som kan være et lyspunkt for mange mennesker. Mange religioner er helt høl i hodet og mange kan virke mer riktig. Jeg sammenligner religioner med politiske partier. Du kan være enig i mye av det partiet/religionen mener og samtidig tro/stemme på den. Hvis det ikke hadde vært religion hadde ikke verden vært det samme som den er i dag. Hva tenker du om Gud nå? > Som 14 åring sier han at han ikke tror på noen gud, men er usikker: Samtidig sier han at troen har stor betydning for ham. Dette kan forstås slik at han tenker en god del på spørsmål om Gud, uten at han vil betegne seg som troende. I sin forklaring av hva som betyr noe for hvorfor han tenker og tror som han gjør, fremhever han sin selvstendighetstrang. Han har sin ”egen form for gudstro” og ”har gjort egne valg, og står på det”. Han har tydeligvis reflektert mye over religion som fenomen og sammenligner religioner med politiske partier. Det er som et program en kan være mer eller mindre enig med: "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

30 Bernt 15 år– konfirmasjon
Jeg har hatt kristen konfirmasjon og det gjorde at jeg har fått mye imot kristendommen. Veldig mye av det som står i bibelen fant jeg ut at var litt rart. Nå er du 15 år, og ferdig med konfirmasjonstiden. Hva synes du denne tiden har hatt å bety for deg? > Han viser også nå, etter at konfirmasjonstiden er over, til at konfirmasjonstiden har hatt betydning for hans refleksjon. Han har endret oppfatning om Gud, men i retning av en gud som ikke er den kristne Gud: "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

31 "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."
Bernt 15 år - gudstro Jeg tror det finnes en gud, men ikke den kristne gud ... Jeg tror det finnes noe, men er ikke sikker på hva. Av og til føler jeg at det er noen hos meg / inni meg som støtter meg hvis jeg har det tungt. Jeg tror aldri jeg kommer til å bli kristen. Religiøs er det mulig jeg blir. Jeg vet ikke… Hva tenker du om Gud nå etter konfirmasjonstiden, som 15 åring? > Tro på en Gud, eller ”at det er noen hos meg / inni meg” har nå fått noe større betydning for ham. Det er ikke lenger bare et fenomen som er på et marked, så å si utenfor ham selv. Han markerer nå at ”tro på Gud gir trygghet”. Han gir nå også betydelig større verdi til variabelen ”tro på Gud gir mening og håp for livet”. Denne tilsynelatende økende bevissthet om Gud er ikke knyttet til kristen gudstro. Han markerer imidlertid ikke økende distanse til kristendommen, men gir uttrykk for usikkerhet. Han svarer som 15-åring konsekvent ”vet ikke” på alle spørsmålene om Jesus, mens han som 14-åring viste større sikkerhet her (II og III VAR 6). Han markerer nå mindre kontakt med kirkereligion ved at han som 14-åring viste middels ”tillit til en/noen som går i kirka” (II VAR 9k "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

32 Tre tilnærminger for å forankre sin tro
Kognitive Gjennom de tre personer som vi har sett på kan vi se at det er mulig å skjelner mellom tre former for forankring for en tro, samtidig som disse i stor grad overlapper hverandre. Sosiale > Berit Emosjonelle > Cecilie Kognitive > Bernt Selvfølgelig ikke enten eller, men en sammenblanding, - men med et tyngdepunkt. Denne tre-delingen svarer til Berger og Luckmanns teori om hva som er vesentlig for å forstå opprettholdelse eller endring i religiøs virkelighetsoppfatning: ved refleksjon (kognitive), ved emosjon (følelser), ved relasjon (sosiale) (EB s.216) Sosiale Emosjonelle "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

33 Kulturelle trekk – som preger ung tro
Institusjonenes synkende autoritet Individualisme. ”Tror på min egen måte” Mediesamfunnet / informasjonssamfunnet Konsumsamfunnet. Bruk og kast Kulturell frisetting. Åpent landskap Vi skal kommunisere inni en bestemt kultur, som vi omtaler som postmoderne. (jf. innledningen). Noe mer om analyse av samfunnet som troen utfolder seg i, som vi ser også på grunnlag av det de unge sier : > Institusjonenes synkende autoritet: Ikke den ”myndige kirke”, som en innordner seg etter. Men benytter den som det kunne passe … Noe er ikke sant fordi presten sier det …. > Individualisme. ”Tror på min egen måte” : det mest typiske usagn for de unge. En blir sitt ”eget prosjekt”. Privatreligiøsitet. > Mediesamfunnet / informasjonssamfunnet: problemet er å sortere all informasjon. Bivirkninger: knapphet på frihet fra informasjon. Mister kontroll over egen tid. Når rask tid møtet langsom tid, vinner alltid den raske tiden. Hastighet fører til forenklinger. (Thomas Hylland Eriksen: Øyeblikkets tyrrani. Aschehoug 2001) > Konsumsamfunnet. Bruk og kast: ingen reparasjon. Ikke utholdenhet og tålmodig, men heller rastløshet. Dette stimulerer det å være eksperimentell og utforskende. > Kulturell frisetting. Åpent landskap: ”alt er tilgjengelig”. Religion og religiøsitet er ikke tabu for de unge. Jf. Alternativmessen i Oslo spektrum. (jf ”Troen er løs” – innledningsvis) "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

34 Ungdom – ”vill og vakker”
”Ommøblering” / ”Religiøs pubertet” Finne seg selv i forhold til jevnaldrende Eksperimentell – utforskende. Vandring fra barndom til voksen (?) De unge er ”der de er”. Vi ser på dem som noe ”midlertidig” og spesielle. Ut fra eget perspektiv er de nok ganske normale og alminnelige, og de er vi gamlinger / ”fossiler” som er unormale. Det er normalt å være ”vill og vakker” … Noen typiske trekk ved troen: > Pubertet: Ikke bare biologisk, men også ”religiøs pubertet”. En skal ”finne seg selv”. Det er en tid med stadig kriser, i søken etter sin identitet, for å Erikssons terminologi. Tidlig tenårene er ”tvilens tidsalder”, som finnen Kalevi Tamminen kaller det. Personen er arven fra barndommens verden knyttet til sine foreldre, på leting til en mer selvstendig posisjon. Tvil og usikkerhet er normaltilstanden… > .. Jevnaldrende: En har behov for en distanse til sine foreldre i denne alderen. Men like stor, eller større, kraft er behovet for å finne en plass og status i forhold til jevnaldrende > eksperimentell: det er måten å lære på. ”Funker det ?” Gir det meg noe? (jf Bernt: søken etter bekreftelse, opplevelse) > Den er på ”vandring”. Det er ikke noe statisk, men dynamisk. Ikke nødvendigvis en såkalt normal og forutsigbar utviklingsrekke. Om en bli voksen, i betydning stabil, reflektert og forutsigbar, kan nok variere …. "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

35 Ung tro – noen perspektiver
Utviklingsperspektiv fra det barnslige til det modne Sosialiseringsperspektiv tilpasning til kulturen / omgivelsene Kompetanseperspektiv evne til å ta til seg erfaringer, og å finne mening En kan anlegge ulike teoretiske perspektiver for å forstå de unges trosvandring. Jeg skal antyde tre tilnærminger: Utviklingsperspektiv. En tenker seg her en utvikling etter et forholdsvis normalt mønster, gjerne i ulike stadier. Jf. Piaget-tradisjonen om kognitiv utvikling. Fowler: stadier i tro. En kan her også trekke inn Erik Erikssons teori om ungdomstiden som full av kriser, en forutsetning å leve igjennom disse for å etablere en ego-identitet. Det kan være en nyttig terminologi om det som er vanlig i en såkalt normal utviklingsprosess, men sier ikke alt … Sosialiseringsperspektiv: Individet tilpasser seg de kulturelle betingelser en lever i. Det blir en vellykket tilpasning når det er samsvar mellom egne verdier og de verdier som er i den kultur en lever i. En anlegger her et utenfra- perspektiv. Et stort dillemma her er at den kutur en lever i ikke er ensarten og stabil, men inneholder kryssende og motstridene verdier og miljø. Kompetanseperspektiv, alternativ tilnærming: barnets evne til ta til seg religiøse erfaringer, og kompetanse til å håndtere, forstå og finne mening. Eriksson sier at ny selvforståelse må integrere aktuelle og tidligere erfaringer. En må finne og tolke seg selv i forhold til jevnaldrende og den nære kontekst. En setter her fokus på den unges evne til å ta til seg religiøse erfaringer, og kompetanse til å håndtere, forstå og finne mening i disse. – en livstolkning, der det blir en kopling mellom egne erfaringer og de foreliggende meningsutkast (slik som en kristen tro som blir formidlet / forkynt). Dette perspektivet samsvarer også med Berger og Luckmanns teori om at mennesket ikke bare blir skapt, men også er skapende. Det er en kontinuerlig dialektikk og samspill mellom det å bli skapt og selv skape. "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."

36 Interaksjon mellom gudstro fra barneårene og erfaring i ungdomstiden
Hvordan skal en så forstå det som skjer med de unge. Har forsøkt å sammenholde noen sentrale begrep for å forsøke å se i sammenheng forutsetninger for endring av gudstro i tidlig ungdomsalder. Samspill fra barndom – ungdom Samspill erfaringer i ungdomstiden, - blir det noen tilknyting til den trosforankring en fra før har? Utfordring for en god undervisning: en gir en bred erfaring som hjelper barn og unge til å få forankring for sin tro i alle tre aspektene; da vil troen bokstavelig talt stå stødigere… > Det nederste feltet beskriver personlige forutsetninger og gudstro (eller ikke-gudstro) en har med seg fra barndommen. Det øverste feltet beskriver de impulser individet får i møte med religiøs praksis og religiøse ytringer gjennom sosialiseringen i tidlig ungdomsalder. Både forankring for gudstro og erfaring med kirkereligion i ungdomstiden er inndelt etter de tre aspektene; den kognitive, den emosjonelle og den sosiale. Mellom de to feltene er det piler som går i begge retninger og illustrerer at det foregår en interaksjon mellom personene og møte med den sosiale virkelighet. Imellom pilene er det to rader med stikkord. Den første raden viser hvordan interaksjonen mellom individet og møte med nye erfaringer med kirkereligionen foregår og hvordan troen på den måten eventuelt vedlikeholdes. Det kognitive vedlikeholdes ved samtale og refleksjon, det emosjonelle gjennom opplevelse, og det sosiale gis uttrykk ved en bestemt atferd og i handlinger. Den andre raden er stikkord for det som er viktig for personen; mening, trygghet og sosialt fellesskap. Dette er ikke en forklaring på hva som skjer med det enkelte individ, men et forsøk på å fastholde og se sammenhengen mellom sentrale begrep jeg bruker i drøftingen. > Utfordringen / idealet "Noen ganger tror jeg på Gud, men ..."


Laste ned ppt "Noen ganger tror jeg på Gud, men …"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google