Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 5 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 5 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen1."— Utskrift av presentasjonen:

1 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 5 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen1

2 2 Forklare faste og variable kostnader. Forstå grense- og differansekostnader, kostnadsoptimalisering. Beskrive det relevante kapasitetsintervallet. Identifisere reversible, irreversible, driftsavhengige og driftsuavhengige kostnader. kostnadsforløpet i ”nettverksøkonomi”. Forklare stordriftsfordeler. Forklare og beregne alternativkostnader. Læringsmål

3 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen3 Skal virksomheten kunne beregne de økonomiske konsekvensene av de beslutninger som tas, må de ha kunnskap om: hvordan kostnadene endrer seg (forløper), dersom det legges opp til økninger eller reduksjoner av aktiviteten til virksomheten, dvs. aktivitetsnivået. hvilke kostnader som påvirkes og endrer forløp dersom det investeres i nytt produksjonsutstyr eller gjennomfører organisasjonsendringer. aktivitetsnivå Med aktivitetsnivå menes virksomhetens produksjon eller salg målt i en relevant mengdeenhet. Kostnader og aktivitetsnivå

4 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen4 Faste kostnader - endres ikke selv med endret aktivitet. Kalles ofte for kapasitetskostnader/periodekostnader. Variable kostnader - avhengig av bedriftens produksjonsvolum, de varierer med aktivitetsnivået. Totalkostnader = faste + variable kostnader Bedriftens kostnader

5 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen5 Faste kostnader

6 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen6 Bedriften har totale faste kostnader per måned på kr i kapasitetstrinnet stk. bord per måned. Faste kostnader kr Bord Faste kostnader pr måned 1 000

7 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen7 Faste kostnader er konstant, mens FEK varierer, avhengig av aktivitetsnivået. Faste kostnader pr enhet (FEK) er et tvilsomt begrep, og svært lett å bruke feil. Faste kostnader Totale FK per månedMånedlig prod. volumFEK ved ulike prod. volum kr enheterkr per enh kr enheterkr 900 per enh kr enheterkr 600 per enh kr enheterkr 450 per enh

8 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen8 Illustrerer vi de faste enhetskostnadene grafisk får vi en hyperbel. Faste enhetskostnader FEK FK x Antall bord kr

9 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen9 Faste kostnader karakteriseres ved at de endrer seg i sprang med aktiviteten og at de er faste mellom sprangene. Sprangvise faste kostnader Antall bord FK kr.

10 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen10 Etter en kapasitetsutvidelse er en høyere kapasitetsutnyttelse helt nødvendig for å oppnå lavere FEK enn tidligere. Sprangvise enhetskostnader Antall bord FEK kr

11 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen11 variable kostnader per enhet (VEK) mengden (X) Sum variable kostnader (VK) er lik variable kostnader per enhet (VEK) multiplisert med mengden (X): VK = VEK × X Mengden (X) uttrykker bedriftens aktivitetsnivå. aktivitetsnivået kan være antall produserte enheter, antall varer solgt, antall senger utleiet, etc. Variable kostnader

12 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen12 Hvert bord trenger 3 m stålrør à kr 12 per meter. Eksempel: Variable kostnader Antall prod. bord Kostnad for bordben per bord Totale variable kostnader for bordben 112,- * 3 = 36,0036, ,- * 3 = 36, , ,- * 3 = 36, ,00

13 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen13 Kostnad øker i samme takt som produksjonsvolumet. Proporsjonal variabel kostnad Mengde Kr Mengde Kr VEK VK

14 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen14 Overtid, slurv og andre negative konsekvenser av hastverk vil føre til at de VK øker raskere enn produksjonsvolumet: Overproporsjonale variable kostnader. Oppstart av ny produksjonslinje, mengderabatter kan føre til at de VK øker i lavere takt enn aktivitetsnivået: Underproporsjonale variable kostnader. Over- og under-proporsjonale

15 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen15 Kostnad øker i lavere takt enn produksjonsvolumet. Underproporsjonal variabel kostnad Mengde Kr VK Underproporsjonalt variabel totalkostnad Mengde Kr VEK Underproporsjonalt variabel enhetskostnad

16 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen16 Kostnad øker raskere enn produksjonsvolumet. Overproporsjonal variabel kostnad Mengde Kr Mengde Kr VK Overproporsjonalt variabel totalkostnad VEK Overproporsjonalt variabel enhetskostnad

17 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen17 Generell kostnadsutvikling i forhold til produksjonsvolumet Område 1 Område 2 Område 3 VK X

18 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen18 Faste kostnader kan ofte klassifiseres som reversible eller irreversible: Reversible - kan bringes tilbake ved reduksjon i aktivitet. Irreversible - kan ikke bringes tilbake ved reduksjon i aktivitet – tar tid. av uav Faste kostnader kan også være driftsavhengige eller driftsuavhengige. Faste kostnader, forts

19 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen19 Administrasjonslønn: Fast kostnader Produksjonslønn: Variable kostnader i økonomistyringssammenheng. En sannhet med visse modifikasjoner. Er lønn fast eller variabel kostnad?

20 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen20 Produksjonens variabilitet på kort sikt påvirkes av  Bedriftens krav til kvalifikasjoner Om bedriften er arbeidskraftorientert eller maskinorientert Permisjonsreglenes strenghet Tariffavtaler

21 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen21 Flere av dem kan være begge deler. Avgjør også hvilke kriterier vi kan bruke for å fordele fast og variabel del. Hvilke av disse kostnadsartene er faste og hvilke er variable? Råmaterialer Produksjonslønn Sosiale kostnader Administrasjonslønn Pantegjeldsrenter Avskrivninger Feriepenger Elektrisk kraft Husleie Fyringsolje Renhold

22 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen22 Bedriftens totale kostnader TK er summen av de faste og variable kostnadene: TK = FK + VK TK har det samme kostnadsforløpet som de VK, men på et høyere nivå. Forskjellen er de FK. Selv om bedriften står stille, for eksempel ved strømbrudd, påløper allikevel de FK i sin helhet. TEK = TK / X dvs. bedriftens totale enhetskostnader for en gitt produksjonsmengde. TEK representerer altså den gjennomsnittlige totalkostnaden pr. enhet: TEK = FEK + VEK Bedriftens totale kostnader

23 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen23 Oppsummering variable og faste kostnader Kostnadstype Variable kostnader Faste kostnader Kostnadsforløp Totalkostnader Totale variable kostnader øker eller minker proporsjonalt eller tilnærmet proporsjonalt med økninger eller reduksjoner i aktivitetsnivået Totale faste kostnader er uavhengig av endringer i aktivitetsnivået og er følgelig konstante i et gitt kapasitetstrinn. Ved økninger av kapasitetstrinnene, øker de totale faste kostnader i sprang. Enhetskostnader Variable enhetskostnader er tilnærmet konstante Faste enhetskostnader minker ved økende aktivitet og øker ved fallende aktivitet Faste enhetskostnadene etablerer seg på et høyere nivå når de faste kostnader økes

24 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen24 Differansekostnaden viser den kostnadsøkning man får når produksjonen øker med et visst antall enheter. Differanseenhetskostnaden er definert som den gjennomsnittlige kostnadsøkningen per enhet som bedriften får ved å øke produksjonen med en gitt mengde. Differansekostnader

25 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen25 Total enhetskostnad (TEK) TEK = TK/X Variabel enhetskostnad (VEK) VEK = VK/X Fast enhetskostnad (FEK) FEK = FK/X TEK = VEK + FEK Differanseenhetskostnad (DEK) DEK = (TK 2 - TK 1 )/(X 2 - X 1 ) Enhetskostnader

26 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen26 tabellmidt mellom produksjonsintervallene NB 1! I en kostnadstabell så skal tallene for DK og DEK bli skrevet midt mellom produksjonsintervallene for å vise at DK og DEK relaterer seg til kostnadsøkningen bedriften får fra én produksjonsmengde til den neste. NB 2! Vi kan beregne DK som forskjellen mellom VK eller mellom TK ved de gitte mengder. Det gir samme resultat fordi FK er konstante!! TK = FK + VEK  X NB 3! DEK beregnes ved å dividere DK med mengdeøkningen!! Ikke tenk at du kan ta forskjellen mellom VEK eller TEK!! diagramDEK plottes midt i produksjonsintervallene NB 4! I et kostnadsdiagram skal verdiene for DEK plottes midt i produksjonsintervallene for å få frem at DEK viser den gjennomsnittlige kostnadsøkningen pr. enhet ved å utvide produksjonen med en viss mengde. Differansekostnader

27 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen27 Kostnader – Eksempel 1 Mengde Fast kostnad Variabel kostnad Totale kostnader Differanse kostnader

28 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen28 Enhetskostnader – Eksempel 1 MengdeFEKVEKTEKDEK 0 11, ,0011,0036,00 7, ,509,0021,50 6, ,338,0016,33 5, ,257,2513,50 5, ,006,8011,80 6, ,176,6710,83 7, ,576,7110,29 9, ,137,0010,13 11, ,787,4410,22 13, ,508,0010,50

29 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen29

30 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen30 Kostnader – Eksempel 2 Mengde Fast kostnad Variabel kostnad Total kostnadFEKVEKTEKDEK ,0010,0022,00 10, ,008,0014,00 6, ,007,0011,00 5, ,007,0010,00 7, ,408,0010,40 12, ,0010,0012,00 20, ,7113,0014,71 31,00

31 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen31

32 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen32 Bedriftens relevante kapasitetsintervall Totale kostnader Det relevante kapasitetsintervall X = Produksjonsmengde

33 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen33 TK = FK + VEK  X Bedriftens totale kostnader i det relevante kapasitetsintervall er: TK = FK + VEK  X Bedriftens relevante kapasitetsintervall TK Variable kostnader Faste kostnader X = produksjonsmengde Totale kostnader

34 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen34 Grensekostnad er tilnærmet lik kostnadsøkningen når produsert kvantum øker med en enhet. Grensekostnader Antall enheter Totale kostnaderDEK

35 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen35 Grensekostnad  DEK

36 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen36 Grensekostnaden er den relative endring i kostnaden ved en marginal endring i aktivitetsnivået: I praksis benyttes differanseenhetskostnad, som ligner grensekostnaden, særlig hvis mengdeendringen er liten (∆X = 1). Grensekostnad / Marginalkostnad

37 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen37 Den matematiske modellen

38 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen38 Totale enhetskostnader

39 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen39 Minste enhetskostnad akkurat når enhetskostnaden skifter fra å minke til å øke – dvs. der helningen på kurven = 0. Helningen på kurven er lik den deriverte. For å finne kostnadsoptimum løser vi ligningen: Minste enhetskostnad

40 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen40 Minste enhetskostnad

41 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen41 Minste enhetskostnad Minimum total enhetskostnad er altså ved en mengde på ca. 336 enheter. TEK er da:

42 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen42 Minste enhetskostnad

43 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen43 Marginalkostnaden (dTK/dx) angir endringen i kostnaden ved mengdeendringer. mindre synke Så lenge kostnadsendringen (dTK/dx) er mindre enn gjennomsnittskostnaden (TEK), vil gjennomsnittskostnaden synke. større øke Når kostnadsendringen (dTK/dx) er større enn gjennomsnittskostnaden (TEK), vil denne øke. Gjennomsnittskostnaden vil derfor ha sitt minimum når den er lik marginalkostnaden Gjennomsnittskostnaden vil derfor ha sitt minimum når den er lik marginalkostnaden. Kostnads- og mengdeendringer

44 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen44 Marginalkostnad og TEK

45 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen45 Vi kan altså finne minimum TEK på to måter: 1.Den deriverte av TEK = 0 2.Den deriverte av TK = TEK Minimum enhetskostnad

46 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen46 Grensekostnad = Total enhetskostnad Minimum enhetskostnad

47 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen47 Minimum TEK

48 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen48 Grensekostnader og kostnadsoptimum Totale kostnaderTK = FK + VK Variable kostnader VK Faste kostnader FK X = produksjonsmengde Grensekostnader Totale enhetskostnader Variable enhetskostnader X = produksjonsmengde Kostnads- optimum Enhetskostnader

49 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen49 Fra grafen ser vi at TEK-kurven faller i starten, for så å stige igjen. Forklaringen er at så lenge kostnadsøkningen ved å produsere én enhet ekstra (DEK) er mindre enn gjennomsnittskostnaden (TEK), så vil TEK synke. DEK trekker TEK nedover så lenge DEK er mindre enn TEK. DEK < TEK  TEK synker. Der hvor kurvene til DEK og TEK skjærer hverandre, er kostnadsøkningen lik gjennomsnittskostnaden. DEK = TEK. (I minimum for TEK.) Når kostnadsøkningen ved å produsere en enhet ekstra (DEK) er større enn gjennomsnittskostnaden (TEK), vil gjennomsnittskostnaden (TEK) øke. DEK trekker da TEK oppover. DEK > TEK  TEK øke. TEK-kurven og DEK-kurven

50 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen50 Alternativkostnaden er den potensielle inntekt vi ofrer når vi velger bort ett mulig valg til fordel for et annet alternativt valg. Alternativkostnaden (eller –verdien) til en ressurs brukt i et prosjekt, er verdien av ressursen i beste alternative anvendelse. Alternativkostnaden

51 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen51 A.Driftsinntekt fortsatt drift: Varekostnader Driftskostnader = Resultat fortsatt drift B.Lønnsinntekt annen jobb Renteinntekt fra salgssum = Resultat ved salg Eksempel 1. Selge egen forretning?

52 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen52 - Lønnskostnader Rentekostnader A.Driftsinntekt fortsatt drift: Varekostnader Driftskostnader Lønnskostnader Rentekostnader = Resultat fortsatt drift Her er lønnskostnader og rentekostnader tatt inn som en alternativkostnad, dvs. hva ressursene alternativt ville gi i avkastning ved beste alternative anvendelse (alternativ B). Eksempel 1 - Alternativkostnad

53 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen53 A.Salgsinntekter fortsette: Tilvirking & salgskost = Netto innbetalinger B.Selge varelageret Selge maskin Leie ut lokaler = Netto innbetaling Eksempel 2. Stanse driften eller fortsette?

54 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen54 - Varekostnad Husleie Maskinkostnader A.Salgsinntekter fortsette: Tilvirking & salgskost Varekostnad Husleie Maskinkostnader = Resultat Merk: Bokført verdi av varelageret er ikke relevant – men salgsverdi varelager. Alternativkostnadene er her bruk av varelageret, lokalene og maskinene. Eksempel 2- Alternativkostnad


Laste ned ppt "BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 5 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google