Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kap. 10 – Constraints on Technology How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kap. 10 – Constraints on Technology How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kap. 10 – Constraints on Technology How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Molde

2 Kai A. Olsen, Hardwareutvikling Dramatisk forbedring av ytelse på PC i løpet av 30 år Dramatisk reduksjon i pris Fra Teletype, via CRT skjermer til LCD og elektronisk blekk Men ny teknologi må konkurrere med den gamle: Det viste seg vanskeligere å innføre en ny TV standard enn en først antok Mens innføring av farge TV ga en meget klar gevinst og kunne gjøres gradvis (de med s/h TV kunne fortsatt ta inn signalene) krever HDTV at alt utstyret fra kamera, via sender til mottaker skiftes ut. Samtidig er gevinsten (bedre bilder) ikke fullt så klar Samme problem med Digital radio, og også med den nye ”Ultra HD” standarden.

3 Kai A. Olsen, Softwareutvikling Først kun maskinspråk (assembly): LDA ADD 5 STO (Hent verdien i lokasjon 10, adder 5, lagre i 11) Deretter de første programmeringsspråk: Fortran: B=A+5 Cobol: ADD 5 TO A GIVING B og mer avanserte som Visual Basic og Java Komplette utviklingspakker: Microsoft Access, Visual Café, m.m.

4 Kai A. Olsen, Standardprogrammer Operativsystemer: DOS, Unix. Windows, Linux, Android… Kontorpakker: Office, Open Office… Tegneprogram: Autocad… Web browsere: Internet Explorer, Firefox, Safari, Opera… ERP (Enterprise Resource Planning): SAP, Baan… På mange områder er “off the shelf” tilbudet meget omfattende – blant annet som Apps I tillegg: Open source kode Ferdige moduler i mange systemer

5 Kai A. Olsen, Standardprogrammer Fornøyde brukere er et stort problem for utviklerne! Hvorfor? De klarer seg med tidligere utgaver Oppgraderer ikke Der det før kunne være et press for å følge med på nye versjoner kan presset nå bli motsatt. De er de som har oppgradert som får problemer med sitt nye filformat. Computerworld, Computerworld,

6 Kai A. Olsen, Unødvendig oppgradering? Office 2007 har stort sett samme funksjonalitet som Office 2003 Men brukergrensesnittet er endret Bakgrunn: Microsoft spurte 2003 brukere om hva de savnet. For 80 % av svarene viste det seg at funksjonaliteten allerede lå der. Derfor et mer oversiktlig brukergrensesnitt. Men: Brukergrensesnittet er helt nytt. Dette skaper problemer for mange 2003 brukere. Transparensen forsvinner.

7 Kai A. Olsen, Hva er transparens Når vi bruker et verktøy ofte blir det usynlig (transparens) Eksempler kan være: bil, sykkel og dataprogrammer Fordelene med det er store: Vi kan bruke hjernekapasiteten på noe annet Eksempel: Vi bruker Word for å skrive. Vi kan da konsentrere oss om å innholdet (struktur, setningsoppbygging, valg av ord). Operasjonene vi gjør mot Word er ”usynlige” i den forstand at vi gjør de ubevisst – de bryter ikke inn i tankevirksomheten. Endrer brukergrensesnittet mister vi denne transparensen, inntil vi igjen blir fortrolig med det nye systemet.

8 Kai A. Olsen, Nye teknologi – nye bruksmåter Det var lett å få kundene til å ta i bruk mobiltelefonen (en telefon med færre begrensninger enn den gamle) SMS var lett å innføre (tekstbasert, enkelt, tilgjengelig for de fleste) HTML var lett å innføre (noe nytt, men enkelt og fleksibelt, tilgjengelig for mange) XML krever standardisering, da går det tregere Noe ny teknologi krever at vi lærer nye bruksmåter, for eksempel: Bruk av bilder og film i rapporter MMS Interaktivt TV Da går det tregere!

9 Kai A. Olsen, Brukerbegrensninger Fokus på funksjoner Ikke alle er interessert å bruke tid på å sette seg inn i nytt utstyr, et kamera, en mobiltelefon, en bil… Kanskje spennende med den første smarttelefonen, men kanskje ikke like interessant når vi kjøper den tredje? Ikke alle har kompetansen som kreves (noen eldre?) Greit så lenge vi har valget, men snart har vi kompleks elektronikk i alt. Standardisering kunne hjelpe, men hvem vil utvikle et produkt som er lik alle andre?

10 Kai A. Olsen, En løsning Tilpass til grupper av brukere En ”simple-mode” for dem som ikke er interessert eller kompetent til å bruke tid på å sette seg inn i det avanserte Muligheter til å velge mer avanserte ”mode” eller persontilpassning Tilpassning via PC eller ”pad”, med trådløs kommunikasjon til produktet (kamera, bil…).

11 Kai A. Olsen, Eksempel: GPS Garmin Oregon GPS Mange funksjoner Alle presenteres i skjermbildene Ikke intuitiv Problematisk å bruke for den som ikke gidder å lese bruks- anvisningen Hvorfor ikke en ”simple mode” med de viktigste funksjonene på første skjermbilde Og en ”advanced” knapp for å få tilgang til resten. Er grunnen til kompleksiteten at de som utvikler vil henvise til alle de nye eller ekstra funksjonene?

12 Kai A. Olsen, ”Behagelighetsnivå”

13 Kai A. Olsen, Feil Hvorfor trenger denne bilen hjelp? Det kan være en mekanisk feil, den kan ha feilparkert, sluppet opp for strøm eller bensin, men det kan også være feil i programvaren. Biler skulle hatt CTRL ALT DELETE!

14 Kai A. Olsen, Feil i programmer Hus og broer detter sjelden ned Dette er analoge innretninger, og det er ikke et stort problem at snekkeren glemmer å sette inn en spiker; om et armeringsjern ruster;… Med digitale innretninger er det annerledes. Her kan en liten tue velte et stort lass. Eksempler: Norske banksystemet ofte ute av drift, kanskje flere dager. Store telefonsentraler i USA ute av drift i mange timer, mobilnettet nede i Norge. Strømnett i USA og i Europa detter ut. Raketter som eksploderer under oppskyting Adriane 5 raketten (ESA) har navigasjonsfeil og sprenges 37 sekunder etter take-off.

15 Kai A. Olsen, Programvarefleksibilitet Er programvaren fleksibel? I prinsippet lett å endre I praksis kan det vise seg at det er lettere for en organisasjon å bygge nytt hovedkontor enn å skaffe nye dataprogrammer Vi har i dag programmer for flyovervåking, økonomisystemer, trygdesystemer m.m. som har vært brukt i mer enn 40 år og som i praksis har vist seg å være uforanderlige Spesifikasjonene finnes kanskje kun i koden

16 Kai A. Olsen, Gjør teknologien oss sløv?

17 Kai A. Olsen, Ferger Har en lei tendens til å kjøre inn i fergeleiet med for stor fart 5 slike hendelser bare i Møre og Romsdal i 2010 Hva er årsaken? Hvordan kan vi unngå dette?

18 Kai A. Olsen, Automatiseringsfeil Vi stoler på automatikken. Om den feiler er operatøren ikke klar til å ta over. Air France Flight 447 falt ned over Atlanterhavet i juni En antar at feilen skyldes at fartsensorene koplet ut pga ising, og at flygerne ikke klarte å fly manuelt uten fartsdata under de vanskelige forholdene Mange stoler for blindt på automatikken, f.eks. å følge toskete instruksjoner fra bilnavigatoren. Det er viktig å oppfatte maskinene og operatørene som ett system, og se hvordan dette kan gjøres tryggere. Det har en gjort i flyindustrien. I 1989 var det 1.4 ulykker pr 1 million avganger. Dette er redusert til 0.2 i 2008.

19 Kai A. Olsen, PS Flygere bruker sjekklister – da unngås feil. Nå har en begynt å innføre sjekklister i sykehus. Da klarer en å redusere feil til et minimum. Selv med et så enkelt hjelpemiddel.

20 Kai A. Olsen, Bruk av IT kan gjøre oss sårbare I dag er vi helt avhengig av at IT-systemene fungere I biler, elektrisitets- forsyningen, bank, butikker m.m. Stopper IT stopper Norge I Norge har vi hyppige feil i mobilnettet, kraftforsyningen, betalingssystemene og – ikke minst – i offentlig databehandling kan vi akseptere dette?

21 Kai A. Olsen, Mobilnettet

22 Kai A. Olsen, Kraftforsyningen

23 Kai A. Olsen, Betalingssystemene Omfattende datafeil rammet bankkunder Omfattende datafeil rammet bankkunder Adresseavisen Morgen Side: 5 Forfatter: NICOLAISEN, HILDE - Emne: FINANS, DATA En datafeil rammet tusenvis av nettbank- og kontofonkunder over hele landet torsdag og fredag. Feilen var fremdeles ikke rettet fredag kveld. Sparebank 1-gruppen, Handelsbanken, Nordlandsbanken og BN-Bank er noen av bankene som ble lammet av datakaoset torsdag og fredag. Omfattende datafeil rammet bankkunder Adresseavisen Morgen En datafeil rammet tusenvis av nettbank- og kontofonkunder over hele landet torsdag og fredag.

24 Kai A. Olsen, Offentlige dataproblemer

25 Kai A. Olsen, Feil er en begrensning Muligheten for feil kan altså begrense nytten av teknologien Men løsningen er som oftest ikke å unngå å bruke teknologi, men å lage sikrere systemer. Det kan vi få til med testing (ikke minst av brukergrensesnittet), gode utviklingsverktøy, oversiktlige systemer og duplisering av utstyr.

26 Kai A. Olsen, Vedlikehold Utstyret vil slutte å fungere Hva gjør vi da? Utstyret vil kunne utsettes for brann, flom eller tyveri. Hva gjør vi da? Programvaren må tilpasses bedriften til enhver tid – hvordan gjør vi det? Hva om data lagret av det gamle programmet ikke kan brukes av det nye? Kan du lese data lagret på utgåtte formater? De bildene du har lagret på CD i dag, vil en kunne hente disse fram om 10 år, 20, 100?

27 Kai A. Olsen, Vedlikehold kan være en begrensning Tidligere var det kostbart å vedlikeholde utstyr, kanskje opp mot kr i året for å holde en PC i drift (erstatte utstyr som feiler, installering av programvare, m.m.) Det er betydelig forenklet i dag. Utstyret er mer pålitelig og plug&play ideen virker – det er blitt langt lettere å sette opp en ny enhet. Noen standarder for dataformater (formelle og de-facto) har fått gjennomslag (jpg, html, doc, pdf…), og selv om det vil komme nye er noen av de gamle så mye brukt at vi kan forvente at de vil kunne brukes i mange år framover. Noen nye løsninger, som Apps, kan være vedlikeholdsintensive (oppdatering av Apps, flytte Apps til nye enheter, m.m.). Noen tekniske løsninger er på plass – andre vil komme.

28 Kai A. Olsen, Skalering Systemet virker godt med dagens kundemasse Men hva om den dobles, tredobles? Hva om svært mange vil bruke ditt system akkurat nå? Skalering er spesielt vanskelig for nett- applikasjoner, siden antallet potensielle brukere kan være vanskelig å beregne

29 Kai A. Olsen, ”Server farms” er løsningen Istedenfor en stor maskin har vi et sett (”farm”) av servere Her kan en sette inn det antall en til enhver tid trenger En server fordeler oppgavene mellom de andre Google og Yahoo bruker en slik tilnærming. De har da mange (millioner) av enkle servere som kan jobbe i parallell. Om en detter ut tar andre over.

30 Kai A. Olsen, Det papirløse samfunn Dette har en snakket om fra tidlig på 1970-tallet. Har ikke slått til. Grunnen til det er at papir har vært praktisk. I dag ser det annerledes ut. Vi bruker printeren mindre, har bedre skjermer, bedre elektronisk tilgang,… Ikke minst – data er elektroniske, da er det greit å unngå å flytte disse til papir.

31 Kai A. Olsen, Papir vs. skjerm FunctionPaper representationBit representation ReadingHigh quality.Acceptable quality (tech. dependent) PresentationBook, binder, sheets.Computer display, tablet, projector. Continuous updateNot easy.Easy. LinksManual.Automatic (hypertext). Searching/retrievalManual, limited.Automatic, on all attributes. StoringManual, difficult for big collections.Automatic, in practice, unlimited storage. CopyingSemiautomatic, moderate costs.Automatic, inexpensive down to zero costs. DisseminationPrinting and mailing.Over Internet or on CDs or other media. Annotations by readerPencil, limited.Typing, extensive. MultimediaNo.Yes. Simulations, demosNo.Yes. Conversion to other mediaNo.Yes (e.g., to print, graphics or sound). Equipment neededNone.Computer, display, power… Competence neededBasic reading skills. Basic reading skills and computer proficiency.

32 Kai A. Olsen, Forskjellen Digital form har alle fordeler med unntak av papirets: lesekvalitet at en ikke trenger en teknisk innretning for å lese Derfor trenger vi printere, og derfor selges fortsatt bøker og aviser på papir Ny teknologi (kanskje elektronisk papir) vil endre på dette!

33 Kai A. Olsen, Nytte-kostnad Det er alltid kostnader forbundet med å bruke teknologi (utstyr, programvare, opplæring, drift, vedlikehold) Derfor må det være klare fordeler før vi tar teknologien i bruk Altså: Ikke lag applikasjoner med bare marginale fordeler!

34 Kai A. Olsen, Eksempler nytte/kostnad En digital kjøkkenvekt er mer nøyaktig enn den gammeldagse analoge vekten, men den nye krever batteri Individuelt (om vi sjelden reiser med fly finner vi kanskje ikke det bryet verd å lære å bestille billetter på Internett – da kan reisebyrå være en god løsning) Den nye mobiltelefonen kan ha så mange avanserte funksjoner og et så komplekst grensesnitt at noen kan ha problemer med å ringe ut og ta telefoner. Eller, kanskje mer aktuelt, med digital TV og en dekoderboks får mange eldre problemer med å få på TV’en. Et godt eksempel på en særdeles dårlig løsning!

35 Kai A. Olsen, Ny teknologi – nye problemer Mobil teknologi: Mange muligheter, men også praktiske begrensninger i dag Batterikapasitet Dekning (dårligere antenne) Skjermstørrelse Tastatur Båndbredde Pris på bruk av nett Copyright (f.eks. i forb. med nye tjenester) Manglende standarder (her er vi på riktig vei) Vi får bedre løsninger!

36 Kai A. Olsen, Hackerangrep IT er blitt en viktig del av samfunnet Da blir den også utsatt for angrep, av de som bare vil forsøke seg, av de som vil utføre hærverk, av tyver og kjeltringer og av terrorister Hackerangrep Virus Programvaren var sårbar siden produsentene kun hadde fokusert på funksjonalitet I dag er sikkerhet blitt viktig, derfor får vi sikrere programvare Hacker og virusproblemet vil da kunne avta Jfr. utviklingen av biler Konsentrasjon på funksjonalitet i de første 70 år Sikkerhet prioritert i de siste 30

37 Kai A. Olsen, Cyber War Elektronisk krigføring Ta ned motpartens Internettforbindelser, Web servere, satellittforbindelser Uten GPS er det mange moderne våpen som ikke virker Mange forsvarsfolk mener at vi bør bygge opp en fjerde enhet (i tillegg til hær, marine og flyvåpen) for å kunne forsvare oss (eller angripe?) på dette området USA er i ferd med å gjøre det Washington (NTB-Reuters): Pentagon trapper kraftig opp jakten på datahackere som truer amerikanske mål og utvider samtidig sin egen kapasitet til å drive datakrigføring. Pentagon femdobler nå sin stab som skal jobbe med dette, fra dagens 900 til 4.900, skriver Washington Post. Ifølge avisen, som siterer anonyme kilder, er det Pentagons Cyber Command som nå får forsterkninger. Beslutningen ble tatt i fjor, omtrent samtidig med at hackere tok seg inn på dataserverne til det statlige oljeselskapet i Saudi-Arabia og ødela datamaskiner. NTB, Washington (NTB-Reuters): Pentagon trapper kraftig opp jakten på datahackere som truer amerikanske mål og utvider samtidig sin egen kapasitet til å drive datakrigføring. Pentagon femdobler nå sin stab som skal jobbe med dette, fra dagens 900 til 4.900, skriver Washington Post. Ifølge avisen, som siterer anonyme kilder, er det Pentagons Cyber Command som nå får forsterkninger. Beslutningen ble tatt i fjor, omtrent samtidig med at hackere tok seg inn på dataserverne til det statlige oljeselskapet i Saudi-Arabia og ødela datamaskiner. NTB,

38 Kai A. Olsen, Konklusjon Det er problemer med å ta i bruk teknologi: Kostnader Brukeropplæring og brukerfeil Feil i programmer og maskinutstyr Hacking Større sårbarhet Fordelene må avveies mot ulempene. Som oftest klarer en å minimalisere ulempene. De faktorene vi har nevnt her blir derfor ofte bare en bremse – ikke et hinder - på innføringen av ny teknologi.

39 Kai A. Olsen, Felles prosjekt I dag bruker vi mye programvare i alt fra biler til fly. I flybransjen har Airbus vært en pioner, de var også – i motsetning til Boeing – villig til å ta kontrollen fra piloten for å redde flyet. Er dette en fare – øker risikoen?


Laste ned ppt "Kap. 10 – Constraints on Technology How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google