Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

03.01.13 1 Del 5: Kap. 37-43 Internet and WW Basics How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "03.01.13 1 Del 5: Kap. 37-43 Internet and WW Basics How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor."— Utskrift av presentasjonen:

1 Del 5: Kap Internet and WW Basics How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Molde

2 Kai A. Olsen, Opplegg for forelesningene Del 5 er stort sett grei lesning. Da dekker jeg bare utvalgte emner i forelesningen. Skulle dere ha behov for hjelp så send e- post.

3 Kai A. Olsen, Kap. 37. Mobil databehandling Gjort mulig ved: Lettere datautstyr Kraftigere datautstyr Trådløse samband Bedre båndbredde på slike samband Bedre skjermer og tastatur Mer avanserte mobiler

4 Kai A. Olsen, Kontinuerlig kommunikasjon

5 Kai A. Olsen, Teknologi Mange nettløsninger: Mobiltelefoni (GSM, WAP, GPRS, 3G, 4G…) Radiosamband (Bluetooth, WLAN…) Flere typer av enheter: mobiltelefon, PDA, PC, nettbrett (LCD, elektronisk papir)…

6 Kai A. Olsen, Fordeler Du har kontoret ditt der du er Fantastisk nyttig for enkelte, kanskje mer marginalt for andre Men, selvfølgelig avhengig av tjenestetilbudet (streaming av musikk kan være en ny applikasjon) Vi kan snakke mens vi er mobile, ikke like lett å håndtere PC’en mens vi går Enkle brukergrensesnitt blir viktig: Talestyrte systemer (du kan be om avgangstider for fly) Automatiske systemer (henter fram avg. tid for det flyet du er booket på) Push-teknologi (SAS sender deg informasjon om flyet)

7 Kai A. Olsen, Begrensninger De mest hendige enhetene er lette, men har små tastatur og små skjermer Bredbåndstilknytning kan være et problem (å nå nettet akkurat der du er, å få tilstrekkelig båndbredde) Batterikapasitet Kostnader Risikoen for å miste og få ødelagt utstyr

8 Kai A. Olsen, Enkle løsninger -eksempler SMS til banken med ”Saldo” gir saldobeløp SMS til banken med ”overfør kr 100 til konto ” Her ligger mange muligheter!

9 Kai A. Olsen, Kap. 38. Push teknologi Ide: Istedenfor å be om informasjon får du dette tilsendt automatisk Relevans blir viktig, ellers blir push bare spam. Spesielt nyttig der det er krevende å søke opp informasjonen (som fra mobil), eller der du ikke vet at du trenger informasjonen (forsinket fly)

10 Kai A. Olsen, Eksempler SMS fra banken: ”Innskudd kr mottatt til konto ” SMS fra banken. ”Lønnsinnbetaling for september mottatt” SMS fra SAS: ”SK1234 til Bergen blir 1 time forsinket fra Molde. Ny avgang 1550” SMS fra bilverkstedet. ” UR56789 er nå ferdig” SMS fra biblioteket: ”Boka/bøkene du har bestilt kan nå hentes på biblioteket” SMS fra Universitetet: Du fikk karakter B i INF111.

11 Kai A. Olsen, Datakvalitet Skal vi etablere slike push-tjenester krever det at grunndata er der – i med høy kvalitet! Eksempler: Er det noen forskjell på at flyet skal gå 12:15 i henhold til ruteplanen eller at du får en melding kl om at flyet går 12:15? Er det noen forskjell på at timeplanen gjelder for hele semesteret eller at det utgis en ukentlig plan? Når Bybanen i Bergen sier at neste tog går om 2 minutter, når forventer du at det kommer?

12 Kai A. Olsen, Push teknologi (eksempel) 0700 a.m. Thursday 4. October 0700 a.m. Thursday 4. October Weather Temp:25 HUMIDITY: 87% WIND: WSW at 9mph SUNRISE: 06:08 am Forecast: Partly sunny, COLDER, … Weather Temp:25 HUMIDITY: 87% WIND: WSW at 9mph SUNRISE: 06:08 am Forecast: Partly sunny, COLDER, … Headline news: New airline merger Blue chips rally on Wall Street Hurricane warning Headline news: New airline merger Blue chips rally on Wall Street Hurricane warning Trains delayed. (filtered): FROMSUBJECTRECEIVED JoeMeeting 10/04 08:43 (filtered): FROMSUBJECTRECEIVED JoeMeeting 10/04 08: Department meeting Lecture Lunch with project team Airport Department meeting Lecture Lunch with project team Airport Buses on schedule. Traffic, no delays. Freezer temp. low Alarms working.

13 Kai A. Olsen, Fordeler Vi unngår å finne ut hvordan vi skal be om informasjon Vi unngår mange tastetrykk Vi unngår telefonsamtaler Får informasjon når vi trenger den

14 Kai A. Olsen, Kap. 39. Dynamiske Web-sider HTML gir statiske sider All kommunikasjon må gå via server Men det er også mulig å lage dynamiske Web-sider: Scripts Applets

15 Kai A. Olsen, Opplegg Brukeren fyller ut ”forms” på Web-siden Når hun trykker ”submit” knappen får vi en GET- kommando til en Web-side (f.eks. Web serveren, et program som håndterer Web trafikken (i HTTP), vil hente fram og starte utføringen av den aktuelle Web siden Scriptet i Web-siden utføres: Data plukkes ut fra ”forms”(f.eks. dato og strekning), Scriptet kan gjøre oppslag i databaser (f.eks. finne flights) Generere en (HTML) Web-side (f.eks. med oversikt over flights) som returneres brukeren Slik kan Browseren benyttes som et brukergrensesnitt mot datasystemer. Det gir STORE fordeler.

16 Kai A. Olsen, Dynamiske Web sider (server scripts) Eksempel – framhenting av informasjon om ansatte

17 Kai A. Olsen, Kode for skjemaet ACTION=”http://www.firm.com/employee.asp” METHOD=post id=userdata name=userdata> To get contact information, give last name of employee:

18 Kai A. Olsen, Server side scripts <% set DBObj= Server.CreateObject("ADODB.Connection") DBObj.Open "Employee" %> Directory Contact information for <% set stdset=dbObj.Execute("SELECT * FROM employeeTable WHERE name = '" & Request.Form("name") & "'") if stdset.eof then Response.Write(" No persons fulfilled search request ") else Response.Write(" Phone:" & stdset("phone") & " ") Response.Write(" " & stdset(" ") & ") end if stdset.close dbObj.close %> Her har vi brukt ASP. PHP hadde vært en annen mulighet. Scriptet kjøres på serveren Henter fram data om personen med det oppgitte navnet Legger svaret inn i en HTML side

19 Kai A. Olsen, Prosedyren er altså Skjemaet med navn vises av browser Vi fyller ut navn og trykker knappen Data fra skjemaet sendes til serveren Serveren starter applikasjonen (asp) Applikasjonen plukker ut navnet Slår opp i databasen og finner kontaktinformasjon og genererer en HTML side med resultatet

20 Kai A. Olsen, Viktig Med dette kan vi bruke Web som et standardisert grensesnitt til andre applikasjoner Vi kan tilby bank, billett, og andre tjenester uten å måtte installere egne programmer hos brukerne Serveren kan holde orden på hva brukeren har gjort, så nå frir vi oss fra den tilstandsfrie standard Web-løsningen Basis for B2C applikasjoner

21 Kai A. Olsen, Kap. 40 Embedded scripts Kan gjøre det mulig å utføre enkle valg og kontroller i browseren Små programmer som browseren kan utføre uavhengig av server Øker funksjonaliteten i Web grensesnitt

22 Kai A. Olsen, Php Scriptspråk Utviklet for å lage dynamiske Web sider Integrert i HTML koden Men brukes også i dag for egne anvendelser

23 Kai A. Olsen, Hei på deg PHP Test

24 Kai A. Olsen, Bestillingsskjema Javascript function fixElement(element, message) { alert(message); element.focus(); } function isMailReady(form) { var passed = false; if (form.navn.value == "") { fixElement(form.navn, "Oppgi navn."); } else if (form.post.value == "") { fixElement(form.post, "Oppgi postnummer og poststed."); } else if == -1 || form. .value.indexOf(".") == -1) { fixElement(form.epost, "Oppgi en gyldig epostadresse og.)"); } else { passed = true; } return passed; }

25 Kai A. Olsen, Møblering av lugar

26 Kai A. Olsen, Kap. 41. Peer to Peer computing Utnytter at datamaskiner står i nett Programmer som administrerer nettverket Med eller uten en sentral maskin Robuste systemer, uavhengig av enkeltkomponenter i systemet Eksempler: Fildeling (musikk, video, …) Store beregninger (mange PC er erstatter en supercomputer)

27 Kai A. Olsen, Fildeling Programvare som lar maskiner kommunisere Ingen hovedmaskin, alle er like (”peers”) Fordeler: Robust nett Ingen å ta ved piratkopiering En ny bruker/node kommer også med sine ressurser til nettet

28 Kai A. Olsen, Kap. 42. Sosiale nett Vi skal studere dette fenomenet. Og se på framtidig bruk av slike tjenester.

29 Kai A. Olsen, Basert på Blant annet en ”special report” i The Economist, Ligger i pensumlisten

30 Kai A. Olsen, Hva er sosiale medier? Facebook Weibo (kinesisk) Twitter YouTube MySpace LinkedIn Blogger Chat SMS epost … dvs. alt som lar oss samhandle med andre mennesker

31 Kai A. Olsen, Facebook Det mest kjente ”sosiale mediet” vi har i dag Startet februar 2004 Den nest mest populære ”siten” på Internett (etter Google) brukere Dersom Facebook var en nasjon ville den ha blitt rangert som nr 3 i folketall, etter Kina og India Brukerne er aktive, hver dag legges det inn mer enn 55 millioner oppdateringer 70% av brukerne utenfor USA

32 Kai A. Olsen, De største sitene Orkut – stor i India og Brasil (eid av Google) QQ – stor i Kina Baidu, kinesisk søkemotor LinkedIn, nettsted for profesjonelle (CV, jobbsøking, m.m.) Tall fra 2009

33 Kai A. Olsen, Sagt om sosiale nett The social networks greatest achievement has been to bring humanity into a place that was once cold and technological”, Charlene Li This represents a dramatic and permanent upgrade in people’s ability to communicate with one another, Marc Andreessen Ja, men vi kommuniserte med epost, chat og SMS også

34 Kai A. Olsen, Bruken er økende I oktober 2009 var hver amerikansk bruker av sosiale nett logget inn i 6 timer, det er tre ganger så mye som i 2007 De tiltrekker seg brukere i alle aldersgrupper Både Facebook og Twitter har vist at de kan gi deg oppdatert informasjon om viktige hendelser Barrack Obama viste også at nettet hadde politisk betydning. Han brukte disse mediene aktivt i valgkampen. Hadde sosiale nett betydning ved revolusjonen i Tunisia og Egypt? I følge avisene var disse mediene sentrale, ifølge kritikerne var det meget få twitter- og facebook-kontoer i Egypt.

35 Kai A. Olsen, Eksponentiell vekst Her har vi nettverks-effekt: Nytten øker med antall brukere. LinkedIn brukte 16 måneder for å nå sin første million brukere, den siste millionen fikk de på 11 dager!

36 Kai A. Olsen, Vekst Kommer nesten uten markedsføring, ”jungeltelegrafen” er nok Tøft å tilby nok datakapasitet, ikke bare skal tjenestene ha muligheter for bilder og video, men de skal tilby øyeblikkelig respons Men her er en reddet av fallende hardwarepriser Google, f.eks., bygger store datasentre med millioner av helt enkle servere som de bygger selv. Problemene er kostbar elektrisk kraft og kjøling

37 Kai A. Olsen, Personvern Grunnideen med alle disse nettverkene er at vi skal være personlige og legge ut personlige data Da må vi stole på tjenestene. Det får de til ved å bygge opp sterke kontroller, der vi selv styrer hvem som skal se informasjonen. Men dette kan komme i konflikt med markedsføring.

38 Kai A. Olsen, Personvern og markedsføring For å få brukere må tjenestene kunne love at ”ingenting du sier kan bli brukt mot deg”, eventuelt at de opplysningene du gir ikke kan brukes i markedsføring Det viser seg at 60% av voksne brukere setter restriksjoner på hva som kan brukes. Men dette er akkurat den informasjonen siten trenger for målrettet markedsføring Fra markedsførerens synspunkt ville det beste være at annonsen om ”pakketur til Paris” kom opp hver gang en bruker la inn en kommentar med ordet Paris. Men vi ville kanskje føle oss overvåket om dette var tilfelle.

39 Kai A. Olsen, Frihet til å velge De fleste tjenestene låser brukerne. Få gir mulighet til å eksportere data. Derfor er det som å starter på nytt å gå over til en ny tjeneste. Zuckerberg, som laget Facebook, mener at vi er mer villig til å dele informasjon i dag. Facebook endrer også sine regler mot mer åpenhet. Naturlig nok, siden det er her pengene ligger. Skal ”Apps” virke må de ha tilgang til data. Derfor ligger det en iboende konflikt her.

40 Kai A. Olsen, Overvåkning Det er nå, etter Snowden’s avsløringer, klart at NSA i USA overvåker alle data som samles inn eller lagres av amerikanske firma Unntaket er amerikanske stasborgere, alle andre blir overvåket. Data hentes fra Google, Facebook, Apple, Microsoft, fra Cloud-tjenester og alt annet Da kna det være flisespikkeri å bry seg om data i markedsføring Ja, vår egen debatt om datalagringsdirektivet blir ganske uinteressant

41 Kai A. Olsen, Nye tjenester De fleste av tjenestene tilbyr ”Apps”, der uavhengige utviklere kan utvikle applikasjoner som kjører på nettverkene, og som kan benytte de dataene som ligger der Da kan en få høy funksjonalitet kombinert med beskjedne egne utviklingskostnader Facebook har nå en million utviklere, som til nå har laget applikasjoner. Twitter kan tilby applikasjoner.

42 Kai A. Olsen, Connect services Tredjepart kan bruke f.eks. Facebook- identiteten til å verifisere at brukeren er den hun sier hun er Får tilgang til profilen Bruker unngår innlogging (og passord) på flere siter Sammenkopling av data Krever gode sikkerhetssystemer Ko et al, Socal-Network Connect services, Computer, august, 2010.

43 Kai A. Olsen, Eksempel: Facebook Connect Tillater brukerne å ta Facebook til andre siter på nettet og til andre enheter enn en PC Da kan en kjøre Facebook fra mobil, fra spillkonsoller, m.m. Med dette kan en f.eks. kople Facebook til musikktjenester, slik at en kan få vite hva vennene laster ned – og motsatt – de kan få vite hva du gjør.

44 Kai A. Olsen, Er Facebook for sterk til å dø? Med millioner av aktive brukere som på mange måter er ”låst inn” i Facebook er det lett å tro at tjenesten er kommet for å bli. Men vi kunne sagt det samme om MySpace. Men deres nedgang kan forklares. De gjorde flere strategiske feil i forsøket på å øke inntektene.

45 Kai A. Olsen, Twitter Hvordan kan en skape suksess ut av 140 tegns meldinger? Vel, SMS har jo allerede klart det. Fordelen er at det er lett å lage meldingene, kan sendes ut kjapt. Twitters eksempel på hvordan det virker er ”Du sitter på en flyplass og sender ut en tweet om det. Kanskje en av dine venner som følger deg, også er på den samme flyplassen. Da kan du få et personlig møte som ellers ikke ville funnet sted.”

46 Kai A. Olsen, To modeller På Facebook kontrollerer du hvem som skal se det du legger ut, bare dine eksplisitte ”venner” får gjøre det. På Twitter kan hvem som helst bestemme at de vil ”følge” en offentlig tweet. Da kan 3 millioner følge Oprah Winfrey. På Twitter står 10% av brukerne for 90% av aktiviteten, 1 av 5 som har registrert seg har aldri sendt noe. Naturlig, fordelene både her og på Facebook er størst om du bruker systemet ofte.

47 Kai A. Olsen, Forretningsmodeller Det mest vesentlige spørsmålet er ofte ikke klart: Hvordan skal en tjene penger på dette? Til nå har en satset på vekst mer enn på å tjene penger. Men dette kan selvfølgelig ikke fortsette. Hvordan kan Facebook, Twitter og de andre tjene like mye som Google?

48 Kai A. Olsen, Google’s modell På Google betaler du for ”sponsored ads”. Det gjør du ved å betale en sum pr. klikk. Den bestemmes enten med fastpris eller gjennom en auksjon. Det er også mulig å betale pr visning. Det er selvfølgelig viktigst å betale der sjansen for at du kommer øverst i den ”organiske” listen (de vanlige referansene) er liten. Skal du komme i sponsordelen for ”hotel London” må du betale mye, vi betaler langt mindre for å komme opp med ”Skibok Romsdal” når noen skriver Kirketaket (et kjent skifjell i Romsdal).

49 Kai A. Olsen, Annonser på sosiale medier Argumentene mot denne modellen er at brukernes primære mål er å sosialisere med venner, og at de derfor vil ignorere annonsene. Beviset er at annonsene har meget dårlige ”click-through” verdier. Et annet argument er at siden brukerne selv genererer stoffet kan det være farlig for en annonsør å bli assosiert med dette (pornografi, nynazisme, etc.).

50 Kai A. Olsen, På mobil Mange brukere flytter fra PC til mobil På mobil blir det mer aktuelt å følge med enn å legge inn Ikke så god plass til reklame Alvorlig problem for Facebook En grunn til at aksjekursen ble halvert i starten, men i dag har de nye løsninger. ?

51 Kai A. Olsen, Likevel Det er mange brukere her. Antall brukere på Facebook er f.eks. langt større enn det noe TV selskap har klart å samle. Nettverkene har mulighet for å rette annonsene inn mot riktige grupper Men det virker ikke alltid. På Facebook fikk ikke vi oppgitt Ålesund som lokasjon. I tillegg oppdaget vi at nøkkelordene vi oppga ble sammenlignet med brukernes profiler – ikke hva de skrev nå (barnesykdommer?) Her får vi en konflikt mellom personvern og markedsføring.

52 Kai A. Olsen, Noen annonser virker Sony promoterte nye filmer på Facebook og klarte å måle en klar effekt av dette. Toyota laget en konkurranse ”Rock the Space” på MySpace der band kunne sende inn en demo-tape. De fikk påmeldinger! En effekt er at en bruker kan fortelle andre om ting de har kjøpt eller oppdaget (kanskje litt amerikansk?)

53 Kai A. Olsen, Andre modeller Spill Salg av virtuelle effekter: Blomster, fødselsdagskaker, spilleprofiler, sverd, møbler, biler… Utrolig nok er dette en millionbutikk. Ta betalt for ”de luxe” utgaven (Spotify, LinkedIn) Ta betalt for analyseverktøy, f.eks. for Twitter og Google

54 Kai A. Olsen, Direkte bruk av nettverket Firma kan også bruke nettverket for å fortelle hva de gjør (men dette skaper ikke inntekter for nettverksleverandøren) Mission Pie, et lite bakeri i San Fransisco, twittrer om sine varer og følges av 150 kunder Kogi BBQ som selger koreansk mat fra vogner i LA følges av på Twitter Ford, SAS og mange andre er aktiv på Facebook

55 Kai A. Olsen, Sosiale spill Kan koples inn mot Facebook og andre sosiale medier Du kan twittre om hva du har fått til i spillet, kopiere resultatlisten til Facebook, lage spillgruppe der, m.. Mange spill oppfordrer og krever sterk sosial interaksjon mellom spillerne

56 Kai A. Olsen, Sosiale nettverk på kontoret Mange kommuner og firma har blokkert for sosiale medier som Facebook (ikke lett når vi har tilgang via mobilen) Men går vi tilbake i tid ser vi at mange blokkerte for både Excel og Internet, som de trodde bare kunne brukes til å holde orden på tipping, til nedlastning av musikk og andre ikke jobbrelaterte aktiviteter. I dag begynner noen firma å oppfordre de ansatte til å delta i Facebook-grupper og til å være aktive her Men da må stilen tilpasses Facebook. Det er ikke her en skal legge ut børsmeldingene! Det kan føre til bedre informasjonsdeling mellom de ansatte, og å bryte strenge barrierer mellom avdelingene i store organisasjoner. Eksempel: Etterretningsorganisasjoner er i ferd med å utvikle A- space, en ”Facebook” for spioner der de kan utveksle informasjon (det prioriteres nok nå, etter fadesen med terroristen som forsøkte å sprenge et amerikansk passasjerfly)

57 Kai A. Olsen, Fordeler/ulemper Det er imidlertid en viss redsel i mange organisasjoner at ansatte kan spre konfidensiell informasjon. Men det kunne en selvfølgelig gjøre tidligere også. Løsningen kan være mer lukkede nett. Noen hevder at det kan vokse opp ad hoc grupper i en organisasjon som ledelsen ikke kan kontrollere – men dette er kanskje fordelen? Nettene kan brukes til å fange opp viktig informasjon, ”best practices”, informasjon om kunnskapen til hver enkelt ansatt, m.m.

58 Kai A. Olsen, Uheldige sider Lektor i Bergen skriver på Facebook om ”håpløse eksamensbesvarelser” Politiker på Nordmøre kommer med klare rasistiske uttalelser Den ene er mer alvorlig enn den andre Moralen er: Facebook er ikke et privat medium Et godt råd: Skriv aldri noe som du ikke kan aksepter å ha på førstesiden i lokalavisen!

59 Kai A. Olsen, Miniøving Kan sosiale medier brukes i undervisning? Hva kan vi bruke disse tjenestene til? Hvilke fordeler vil det ha? Ulemper?

60 Kai A. Olsen, Kan en ignorere sosiale nett? Mange mener at det er penger i sosiale nett (RSS ”pushing” av Web data, Mashups, sammensetting av informasjon fra flere kilder Widgets = Apps)

61 Kai A. Olsen, Mot en sosialisert stat? Economist diskuterer framtidige applikasjoner: Video opptakeren din tar automatisk opp et program som dine venner har snakket om på nett Du har tastet inn adressen til en venn i bilnavigatoren – hun får da beskjed om at du er på vei Du finner flotte joggesko på tilbud, med noen tastetrykk på en terminal i butikken forteller du dine venner om dette Dette blir enklere når vi er på nett med mobilen Noe av dette gjør vi allerede i dag, er på Facebook, chat, blogger, e-post og twittrer om filmer, musikk, produkter, ferier, restauranter, …

62 Kai A. Olsen, Andre muligheter Mobil ser ut til å erstatte PC og bredbåndstilknytning i fattige land, kanskje også i vesten der vi kan skille mellom consumers (mobil) og producers (pc) Geo-networking, lokasjonsbaserte tjenester, som kan fortelle deg hva du har i nærheten, også dine venner om hvor du er (det har store implikasjoner for personvern) Allerede i dag er det tjenester der du kan vite hvor dine venner er (basert på mobil).

63 Kai A. Olsen, Kan vi gå lei? Noen storbrukere av Facebook og Twitter velger å logge av for godt. Innvendinger kan være at ”vennekretsen” er blitt for stor, at det er for mye uinteressant stoff og at det hele tar mye tid. Ungdom kan irritere seg over at mor og far følger med Det kan tenkes at noe av oppmerksomheten er ”nyhetens interesse”.

64 Kai A. Olsen, Til nå Sosiale tjenester har gjort det mulig for brukere over hele verden å knytte seg sammen i gratis nett som er enkle å bruke. Tjenestene er tatt i mot med åpne armer av millioner Dette er en åpenbar demokratisering av teknologien Følelsen av å bli overvåket kan begrense mulighetene.

65 Kai A. Olsen, Kap. 43. Web 2.0 Web 2.0 for å antyde at vi går inn i en ny fase der nettet også understøtter samarbeid og utnyttelse av felles data. Eksempler: sosiale nett foto og video deling (YouTube, flickr, etc) wiki siter (som Wikipedia) ”Mashup” – der vi kombinerer data fra flere kilder ”Folksonomies”, der brukerne kan tagge innhold. Dette økte formaliseringsnivået kan da brukes for søking. Vi skal se på noen av disse begrepene (merk at sosiale nett ble dekket i kap. 42)

66 Kai A. Olsen, Samarbeid Operativsystemet Linux, open-source prosjekt, utviklet av mange i et åpent samarbeid. Web serveren Apache – også et open source produkt. Wikipedia, verdens største leksikon, på mange språk, utviklet av brukerne. Likevel, til tross for disse og flerre andre gode eksempler, har en ikke fått den utviklingen mange hadde håpet på. En ny teknologi tiltrekker seg entusiastene, senere blir en kanskje mer nøktern og spør: Hva tjener jeg på dette? Det kan også tenkes at entusiastene og pionerene får belønning nettopp ved at de er tidlig ute. Har du vært med på å utvikle Apache vil du være svært interessant for de som satser på dette produktet.

67 Kai A. Olsen, Blogger Skrives av alt fra enkeltpersoner til kjendiser og politikere. Gratis verktøy og plass på nett (f.eks. fra Google) Noen få har fått enorm suksess, og kan da få inntekter med reklame og produktplasseringer, eller ved at bloggen er markedsføring for musikk, bøker, m.m. Noen enkeltpersoner har flere lesere på sin blogg en det en avis har på sine nettsider. Hvordan det vil gå med blogger i framtiden er et åpent spørsmål. Har dette bare nyhetens interesse? Vil det bygges opp mediabedrifter rundt suksessfylte blogger?

68 Kai A. Olsen, Mashups Spansk nettside. Henter data om flybilletter fra en rekke kilder. Kan også vise resultater av søk gjort av andre brukere. Vi kan lage et program som henter data herfra, som lager en presentasjon av disse og saom oversetter fra spansk til engelsk. For dette bruker vi Yahoo pipes, et enkelt ”programmeringsspråk”.

69 Kai A. Olsen, Program med Yahoo pipes Så istedenfor å gå til en Web side for å finne informasjon, lager vi et system som sender oss det vi er interessert i.

70 Kai A. Olsen, Folksonomies En kombinasjon av ”folk” og ”taksonomi”. Vi kan tagge bilder, Web sider, video, m.m. ”Review” systemer kan også ses på som en ”Folksonomy”. Summen av alle tagger kan presenteres som en ”tag sky”, som vist over. Fordelen er at vi får data fra mange, da vil individuelle ideer bli overprøvd av fellesskapet (det akn også være en ulempe). Et problem er at vi ikke har et fast vokabular, men det kan tenkes at tag-bruken etter hvert vil styre brukerne mot visse ord.

71 Kai A. Olsen, Wikis Dette er Web-sider der den vanlige bruker legger inn mesteparten av informasjonen, ofte i en fast struktur definert av ”grunnleggerne”. Det beste eksempelet er Wikipedia, men det er mer et unntak. De fleste Wikis har få bidragsytere. Status kommer først når Wiki’en er kjent – før det kan det være traurig å bidra. Når hvem som helst kan legge inn data risikerer vi feil og mangler. Ideen er at andre da vil korrigere. Det har fungert bra for Wikipedia.

72 Kai A. Olsen, Fellesprosjekt: Bergen info La oss anta at vi er ny i byen og er interessert i fjellturer. Hva finner vi på sidene kommunen? Er det andre måter å gjøre dette på?


Laste ned ppt "03.01.13 1 Del 5: Kap. 37-43 Internet and WW Basics How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google