Sondere 3. Samling Judith Molka-Danielsen Høst 2002.

Presentasjon om: "Sondere 3. Samling Judith Molka-Danielsen Høst 2002."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sondere 3. Samling Judith Molka-Danielsen Høst 2002

2 Innhold Drivkraft og retning i bevegelse Contrail Finn veien Syrin Minne i Lufta Beatkunst Betraktning Bakgrunn kunst er laget av Eirik Martin Danielsen

3 Drivkraft og retning i bevegelse Jeg skal følge, lik en som følger i en dans. Jeg skal komme fram og tilbake. Jeg kan ikke vente og se på den neste bevegelse fra en fektemotstander. Jeg må føle om korden er i kontakt eller ikke, og føle forandringer i stillingen. Tiden går fort. Men det er i denne tiden, før bevegelsen, at jeg er eieren. Nettverket av websider vokser med en algoritme ``preferanse forbindelse.´´ Det betyr at de mest populære websider har en høyere sjanse til å vokse, å tillegge flere lenker inn og ut, enn de mindre populære websider. Det betyr at noen websider skal ha tusenvis av lenker og besøkere og mine websider skal ha nesten ingen. Noen skal være populære og mine er usynlige.

4 Drivkraft og retning i bevegelse Hvis jeg ser en bevegelse i korden, så vet jeg at gjennomføring har allerede begynt. Reaksjon er nødvendig. En tenker å reagere i alle hast. Men tiden må være delt igjen. En må vente på det riktige tidspunkt, å presse korden mot korden eller forandre retning til korden. Tiden kan virke lang, men det er den ikke. Og den er ikke sin egen. Mennesker blir motivert ut fra lenker mellom mennesker. I psykologi er det en teori som heter ``forbindelse teori.´´ Under den teorien kan en observere hvor langt en to - åring kan gå langs stranden før han føler at han må snu rundt og se at mamma er fortsatt der. Til ytterste konsekvens, en voksen kan vel ta skiene til sørpolen uten å snu. Men kan vi forstå noe om hvordan mennesker blir motivert til å lage den enkleste bevegelse?

5 Drivkraft og retning i bevegelse Tilbakevirkninger raser med metallisk klokkespill til en spiss finner en motstander eller avstand er gjenhentet. Hvordan vokser nettverket? Fort eller sakt. Gamle websider kan få nye lenker saktere enn før. Kan det krympe? Lenker kan forsvinne. Lenker kan lages mellom websider som allerede er der. Hvilke websider skal bli den neste populære? Det er websiders evne til å lage flere nye lenker enn andre websider. Websider som forandrer seg, websider som lenker sammen ulike grupper om ulike tema, websider som differensierer seg, de skal vokse.

6 Drivkraft og retning i bevegelse Ut fra mitt perspektiv, jeg vil at pusten min skal komme jevnt, at spissen min behandler med presisjon, og at kroppen min ikke følger så langt etter tanken. Men det er ikke lett å forandre sin motstand. Bevegelser som er populære skal bli enda mer populære. En må lenke ulike strategier. En kan forutsi at forandring i drivkraft og retning av motstander er uvanlig. Men det er dette som er vidunderlig. Judith Molka-Danielsen, 05.11.02

7 Contrail Nothing was in my way Nothing was on my mind My lips were once in a straight line It was late in the day It’s a pity nothing happened Something was in my view Something that was only Horizon, but you could see blue From arm to arm, contour For here I could breathe more freely Sometimes I was so warm Now it often drizzles Lingering, it’s no strain to fall For light gleans behind your glasses Judith Molka-Danielsen, 07.10.02

8 Finn Veien.. Kari Bremnes og band med stringskvartetten fra Kristiansund ga publikum en henrivende forestilling på onsdag 25.09.02. Like som kritikken som var levert bra og fort fra lokal avisen, la jeg merke til 16 sanger som var presentert. Bremnes valgte sanger fra mange av hennes forskjellige utgivelser men de fleste var skapt av henne i både ord og melodi. Og hvorfor er det viktig til ulike publikumere? Kanskje vi har til felles en del av hennes uttrykksmøte. Ei dame med et høreapparat sukket litt og lyttet til ``Dagen´´. Studenter på første benk bøyd seg så mye frem på deres sitteplasser, gjennom ``Skrik´´ at jeg tenkte de skulle ramle av. I overensstemmelse med hennes interesse i folkemusikk, sang Bremnes, ``Ingen veit kor tida går´´ opprinnelig av den britiske folkemusiker Sandy Denny, som døde i 1978, alder 31, etter en fall- ulykke ned en trapp. Vi kan synes at Bremnes gir mye omtanke om emner ho driver med. Bremnes sa at å synge i kirke var alvorlig. Men hennes tale og sangen ``Finn veien engel´´ minner oss også om at det er mye mer alvorlig ute i verden. Vi merker at noe hadde skjedd for ett år siden og mange mennesker er enda ikke lettet fra konflikter i deres land. Det er viktig å huske det. Nærmere til kveldens slutt sang ho ``Hurtigrute´´ og da kunne jeg ikke legge merke til de andre i publikum. En kan tenke, at den sang er oppsumming av den norske sjel. Der er en følelse at forbindelser til havet er røtter og kanskje det er mer viktig i forklaring nordmenn, enn nye forbindelser til andre naturlige ressurser. Kanskje det er en lengsel tilbake til en enklere tid. Men Bremnes’ klassiske uttrykk av nordmenn med en ungdommelig optimisme, og en vilje til å ta kontakt med den store verden er en uttrykk som alltid gir håp. En kan sette pris på det. Judith Molka-Danielsen, 27.09.02

9 Syrin Syrin er i min hage Med en lukt som går opp og over havet Til vestvinden blåser den inn igjen Med måkens skrik returnerer den Pust av hvitt og lilla. Syrin er i min dag Med lun luft og farget lys mer virkelig Enn huset, sykler eller mennesker Som glir med ulik begrunnelse Mellom Syrintrærne. Syrin er i min drivkraft Som venter på min velkomst og hører til Bier som hvisker en liten mumling Og gjenlyder i min brystkasse Til sist blir det plystring. Judith Molka-Danielsen, 05.06.02

10 Minne i lufta Det er en livlig vind i lufta. Skyer dveler i himmelen etter morgenregnet. Et enkelt hus står på en mark uten et tre. En kan høre vind over marka. Ei lita pia med store øyer banker på døren. Der er ingen svar. Jenta stikker inn. Et pip, ’hallo?’. Ingen svar. Ho tar av støvlene i gangen, og går inn. Det lukter av fuktig ved, gamle bøker, og dagens kaffe. Jenta er fornøyd. Ho har kommet til hennes hemmelige slott. Der er så mange rare og hemmelige ting her også. Ho kikker i ei bok med skjøre fotografier og brevene med utenlandske frimerker. På bordet er en hånddukke med håndlaget mønster, og en kurv med appelsiner og små kaker. Ho tar en bit av kaken og kikker på bildene. Ho kan ordne ting også, og flytter et bord og teppet. Nå vil ho til soverommet og kikker på fine sko og klær. På nattbordet er en porselenshjort og et smykkeskrin. Vi ser annerledes ut i en annens speil. Ho prøver smykker og skjerf og et ansikt som er verdensvant dame. Så flyr tiden. Regnet begynner å prate på vinduet igjen. Det begynner å bli mørkt. Ho må til mamma og pappa og søskenene. Jenta lukker døren og løper hjem og tenker, det er artig å lære å kjenne et annet sted. Judith Molka-Danielsen, 20.01.02

11 Beatkunst Tromsø er ekte samtale. Bodø er en malstrøm. Mosjøen er en fjellside som vil krasje en dag. Trondheim er et gammelt hierarki, kirken. Kristiansund er klippfisk. Molde er i og hvis i aldri flytter fra Molde blir i nødt å tenke på noe annet. Ålesund er ansikter på bygninger. Lillehammer er bevegelse på bein og ski. Hamar er et glasshus som bøyer i solskinn. Brandbu er trilobitter. Bergen er Bryggen og mange gamle sjeler. Oslo er den selvstendige sosialstaten. Tvedestrand er flyktninger fra Bodø. Kristiansand er beatkunst. Judith Molka-Danielsen, 22.10.02

12 Betraktning Turbinmotoren på flyet lager en summende lyd. Det er en dyp rumlende basslyd, som en enstonig sang av gregorianske munker eller en kirkesang som du forventelig å høre i ei syrisk kirke. Jeg sitter på flyet og tenker på emnet åndelig refleksjon. I det store bildet er Norge et kaldt land, stort i naturlig rikdom, med få mennesker. Noen jeg kjenner, som bor i Nord-Norge, sa til meg, ”Vi trenger tid til å tenke. Vi trenger tid til å være alene.” Og jeg tenkte til svar, ”Ja, du må ha god sjanse til det.”, imens vi gikk på en gammel, nedlagt vei. Men ho var likevel knyttet til det samme moderne samfunn som jeg er. Og i vårt samfunn er det distraksjoner overalt. Et uttrykk fra Midtøsten sier, ”Slik som en mann ikke kan se ansiktet av seg selv i et stormfull hav, på samme måte kan han heller ikke se sin egen sjel i sitt stille sinn fullt av distraksjoner.” Også for mange av oss, holdes meditasjon, betraktning, og bønn utenfor. I juletiden er det enda mer vanskelig. Vi har så mange viktige mål, å ordne presanger, pynte og lage mat. Det er en merkbar forskjell mellom østens og vestens implementering av religion, kanskje større enn når det gjelder innhold i religiøse tanker. I flere kristne kirker i Midtøsten for eksempel, er der en praksis for muslimske og kristne mennesker å be side ved side. Ulike mennesker kommer gjennom meditasjon fram til en stabil tilstand i sitt eget stille sinn. Slik kjenner de ulike mennesker hverandre, uten overdreven utvendig kommunikasjon. Og historien om toleranse i denne regionen er lengre enn historien av nasjonalisme med utoleranse. Judith Molka-Danielsen, 12.12.01