MS kap 15: Utfordringer framover

Presentasjon om: "MS kap 15: Utfordringer framover"— Utskrift av presentasjonen:

1 MS kap 15: Utfordringer framover
Organisasjonsprinsipper Prosessorientering Gruppeorientering ? Mer komplekse jobber Mer autonomi Krav om kunnskap Forståelse for helheten 14

2 Case: NYNEX (telekom.) Redesign, organisert som 12 grupper
11 vurderte prosesser ut fra et ”er” og ”bør være”ståsted (3 dagers samling) En gruppe, tverrfaglig - involverte ansatte fra flere områder, 1 år fulltid. Sosioteknisk utgangspunkt ”Communities of practice” Løste kundenes problemer som et team, istedenfor å sende kunden fra avdeling til avdeling Ikke langsiktig effekt, tankegangen var imot bedriftskulturen Hva vi kan lære: Nye måter å organisere arbeidet på kan gi meget gode resultater Organisasjonsformen må gjenspeiles i bedriftskulturen Bedriften må være rede til å ta imot en ny organisasjonsform 14

3 Case: Amerikanske sykehus
Istedenfor å sende pasientene far avdeling til avdeling, fra en lege til en annen Laget et team som kunne dekke hele pasientens behov Bedre service, bedre behandling og mer effektiv drift 14

4 Selvorganisering Ideer fra naturen Gitt
Ressurser (Vann, mineraler, lys, byttedyr, …) Overordnede mål (forplantning…) Underordnede mål (glede, sikkerhet, å føle seg mett…) Så får vi en overordnet organisasjon, selv om individene opererer autonomt Eksperiment: 5000 konferansedeltagere som spiller felles Pong med hver sin rød/grønne ”racket” Animering av flokker (fugler, soldater m.m.). Om individene får de riktige egenskapene vil flokken også få det. 14

5 Wikipedia Eksempel på selvorganisering Overordnet (laget) struktur
Prinsipper: Mange er interessert i å skrive, mange har intreresse for at leksikonet blir komplett, at deres ideer blir representert Feil og mangler vil bli rettet opp etterhvert At de fleste er positive 14

6 Open Source Enda et eksempel Noen tar leder/koordinatorroller
Har fremskapt fantastiske systemer og produkter 14

7 Selvorganisering virker ikke alltid
Selvorganisering av forretningslivet i kapitalistiske land Individer konkurrerer hverandre ut som i naturen, selv om det ressursmessig er plass til begge Om naturen gir en form for organisasjon er denne ikke optimal (for mange dyr i forhold til mattilgang, gjærbakterier som danner så mye alkohol at de selv dør, befolkninger som hogger ned de trærne de er avhengig av) Overordnet styring nødvendig, f.eks.: For å ta hensyn til langsiktige mål (miljøvern) For å beskytte enkeltindivider mot kortsiktige og for fokuserte avgjørelser (arbeidervern) Men denne form for styring kan bakes inn i mål og i spilleregler 14

8 Semco S.A. (Brasil) Fra 56 til 4 plass på sitt område Autonomi:
Fabrikkarbeiderne satt sine egne produksjonsmål Valgte egne sjefer Satt egne lønninger Organiserte arbeidet selv Ingen regler (reiseregulativ…) Tynn overordnet organisasjon (selvstyre) Avdelinger kan kjøpe inn fra hvem de vil, ikke nødvendigvis fra eget firma Ansatte invitert til å danne egen virksomhet 14

9 CEMEX (Sementos Mexicanos)
Før: Store problemer med distribusjon (dårlige veier, dårlig planlegging hos entreprenører, trafikk-kaos,…) Kun 35% av leveransene på forfall Forsøkte å kreve reservasjoner på forhånd, førte til enda større problemer når entreprenørene endret sine ordrer i siste liten 14

10 CEMEX (nytt system) Brukte ”taximetoden”: Oppnådde:
Lastebilene plasserte seg på strategiske steder Velger selv hvilken oppdrag de skal ta Ordrer over telekom (etter kredittsjekk for kunden) GPS i lastebilene Oppnådde: 98% på forfall Kortere leveransetider Færre biler Lavere drivstoffkostnader 14

11 Universitet/Høgskoler
Universitetet har i dag en relativt stor organisasjon Administrasjon Økonomistyring ovenifra Kan selvstyrte grupper være en alternativ organisasjonsform? Overordnede mål (høy kvalitet i forskning og undervisning) Delmål (høy publikasjonsfrekvens, mange avlagte vekttall, høy gjennomføringsprosent) Organisering i institutter eller grupper (der instituttene er store) Rett til å fastsette lønn, stillingsstruktur, abeidsoppgaver, selv. Kan operere fritt, innenfor samme regler som andre norske organisasjoner (skatt, regnskap, osv.) Kan kjøpe tjenester (IT, regnskap, personaladm., markedsføring) fra universitetet, fra andre eller utføre tjenestene selv 14

12 Communities of Practice
Små grupper (<50) av personer som arbeider sammen, gjerne uorganisert Løser felles problemer Gruppen er sentral, ikke enkeltindivider Kunnskapen ligger i gruppen National Semiconductor: Communities of Practice på forskjellige områder gir råd og hjelp til resten av organisasjonen holder seg faglig oppdatert Facebook kan være et aktuelt verktøy for slike grupper 14

13 Virtuelle organisasjoner
I fysiske organisasjoner: En virtuell organisasjon ved siden av den formelle (akkurat som en tidligere hadde ”folk som snakket sammen”) Synliggjort gjennom -lister o.l. Rene virtuelle organisasjoner: Kjøper tjenester av andre Bruker IT for organisasjon, kundekontakt, leverandørkontakt, m.m. Eksempler: Filmprosjekter Konstruksjon av store bygninger Mange ”dot-com” organisasjoner 14

14 Virtuelle organisasjoner
Fordeler: Enkel å starte, hurtig oppstart Stor fleksibilitet Uavhengig av geografisk sted Ulemper: Pålitelighet, kan vi stole på en virtuell organisasjon? Innsats fra partnere i problemsituasjoner (lav ”lojalitet”) 14

15 Lærende organisasjoner
Organisasjoner har kort levetid (40 år) De stivner, og har ofte ikke evnen til å lære Kan motvirkes ved: Flat struktur Gode opplæringsprogrammer for ansatte Invitere til og belønne nye måter å gjøre arbeidet på Eksperimentering (prosesser, teknologi, tankemodeller…) Gruppe/team læring Holistisk syn, systemtankegang 14

16 Framover? IT styrer store deler av verden
Bedriftsstruktur (kjeder, globalisering) Arbeidsformer (jobbe alene, kommunisere elektronisk) Sosialt (mobil, SMS, epost, twitter, Facebook) Media, tjenester, forretningsmodeller 14