Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

”Generalized anxiety disorder (GAD): Treatment, sleep and attentional bias” Stipendiat/spesialist- kandidat Lars-Erik Larsen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "”Generalized anxiety disorder (GAD): Treatment, sleep and attentional bias” Stipendiat/spesialist- kandidat Lars-Erik Larsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 ”Generalized anxiety disorder (GAD): Treatment, sleep and attentional bias” Stipendiat/spesialist- kandidat Lars-Erik Larsen

2 Bakgrunn GAD (DSM-IV): Overdreven/lite kontrollerbar bekymring, minst 6 mnd. varighet, vesentlig ubehag/funksjonsnedsettelse. Min. 3 av følgende symptomer: rastløshet, ”feeling on edge”, trøttbarhet, konsentrasjonsvansker, irritabilitet, muskelspenninger og søvnvansker. GAD: høy prevalens (12-mnd. prevalens: 3-4%) og ofte kronisk forløp. Høyere prevalens hos hjelpsøkende i primærhelsetjenesten (ca. 8%) enn på spesialisthelsetjenestenivå eller i den generelle befolkningen. Primærhelsetjensten ofte i for liten grad i stand til å diagnostisere og behandle GAD. Somatiske symptomer ofte i fokus. Behov for manualiserte behandlingsformer som gir statistisk og klinisk signifikant bedring. Tidligere: ofte behandlet med benzodiazepiner, til tross for fare for avhengighet og manglende kunnskap om langtidseffekter.

3 Psykologisk behandling av GAD Tidligere funn: CBT gav liten bedring (Hypoteser: p.g.a. lidelsens ”karaktermessige preg” og høy grad av komorbiditet). I dag: empirisk støtte for at CBT-intervensjoner gir relativt langvarig bedring. Felleselementer i CBT: - Psykoedukasjon - Monitorering (early cue detection) - Avslapningsteknikker - Eksponering - Kognitiv restrukturering - Mål: redusere kognitive og somatiske angstsymptomer

4 Søvn og GAD Mangelfull kunnskap om søvn hos GAD- pasienter, til tross for søvnvansker som diagnostisk kriterium. Sprikende funn i forhold til en rekke søvnvariabler.

5 GAD og oppmerksomhetsfunksjon Ofte antatt sammenheng mellom angstlidelser og bias i informasjonsprosessering. Eks: Stroop-test. Posner og Peterson (1990): Modell for visuell-spatial oppmerksomhet. Skiller mellom: attentional shifting, engagement og disengagement. Exogenous cueing paradigm: Muliggjør å undersøke til hvilke av disse komponentene en evt. oppmerksomhetsbias er knyttet. I denne studien: oppmerksomhetstest basert på exogenous cueing paradigm. (Stimuli: Positive, trusselrelaterte og nøytrale ord presentert på skjerm). Programvare: E-prime

6 3 hovedproblemstillinger: Gir en manualisert multikomponent terapi bygget på prinsippene for kognitiv atferdsterapi statistisk og klinisk signifikant bedring for pasienter med GAD sammenlignet med en venteliste-betingelse, og er denne bedringen langvarig? Hva kjennetegner søvnen til GAD-pasienter målt ved polysomnografi sammenlignet med en kontrollgruppe? Hva kjennetegner GAD-pasienter sammenlignet med en kontrollgruppe når det gjelder prosessering av trusselrelatert informasjon? Vil en evt. bias i retning trusselrelatert informasjon endres etter gjennomført behandling?

7 Instrumenter Diagnostisk: SCID-I Subjektive mål (angstsymptomatologi og mer generelle mål): Penn State Worry Questionaire Worry Domains Questionaire Meta-Cognition Questionaire Intolerance og Uncertainty Questionaire Depression Anxiety Stress Scale Subjective Health Complaints Inventory Quality of Life Inventory Objektivt mål på angst (psykofysiologisk mål): Ambulatorisk måling av hjerteratevariabilitet: Actiheart (lav HRV tidligere påvist ved angst-lidelser, Friedman et al., 1993, Friedman & Thayer, 1998)

8 Måling av søvn Polysomnografi: Embla 10 (ambulatoriske søvnmålinger: electroencephalogram, electrooccolagram, electromyogram, pust, electrocardiogram, oksygenmetning i blodet og benbevegelser). Aktigrafi (måling av bevegelser under søvn). Subjektivt søvnmål: Søvndagbok

9 Design/metode Kartlegging: SCID-I Baseline: - Subjektive mål - Ambulante polysomnografimålinger (2 netter) - Søvndagbok og aktigrafimålinger (14 dager) - Psykofysiologisk mål på angst: HRV (1 døgn) - Oppmerksomhetstest Etter fullførte premålinger: Halvparten av pasientene gjennomgår manualbasert CBT-behandling (12 uker), resten til ventelistebetingelse (randomisert). Etter avsluttet terapi og ventelistebetingelse: Nye målinger. Resterende 20 pasienter får CBT-behandling. Oppfølging etter 6 mnd.

10 Utvalg 40 pasienter, år, rekruttert via Jæren DPS som tilfredsstiller kriteriene for GAD (DSM-IV). Eksklusjonskriterier: alvorlig depresjon, psykoselidelser og rusmisbruk. Kontrollgruppe: 40 personer (matchet i forhold til alder og kjønn rekruttert gjennom avisannonser).

11 Vitenskaplig verdi Økt kunnskap om behandlingseffekt knyttet til manualbasert CBT-basert terapi ved GAD. Øke kunnskap om søvn hos GAD-pasienter. Til tross for at søvnforstyrrelser er et diagnostisk kriterium ved GAD er det lite kunnskap om dette. Økt kunnskap om basale oppmerksomhetsfunksjoners rolle ved GAD. Kunnskap om dette vil kunne bidra til å utvikle mer spesialiserte behandlingsformer.


Laste ned ppt "”Generalized anxiety disorder (GAD): Treatment, sleep and attentional bias” Stipendiat/spesialist- kandidat Lars-Erik Larsen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google