Gjennomgang av resultater på EF-tester i akutt fase av sykdom

Presentasjon om: "Gjennomgang av resultater på EF-tester i akutt fase av sykdom"— Utskrift av presentasjonen:

1 Depresjon og funksjon - en longitudinell studie av kognitive funksjoner ved alvorlig depresjon
Gjennomgang av resultater på EF-tester i akutt fase av sykdom Solstrand Mitt navn er Mari Strand, og jeg skal i dag presentere noen resultater fra mitt doktorgradsprosjekt som heter depresjon og funksjon. HELSE BERGEN Haukeland Universitetssykehus

2 Forsknings gruppen Dr. psychol. Åsa Hammar (prosjektleder)
Professor og psykiater Anders Lund (inklusjon, medisinering) Professor Kenneth Hugdahl Professor Bob Murison (kortisolprøver) Fire doktorgradsstipendiater International contacts: ● Rececca Elliot, University of Manchester ● Dirk Hellhammer, University of Trier Jeg er del av en forskningsgruppe ved avdeling for Biologisk og Medisinsk Psykologi, ved Universitetet i Bergen, og jeg startet på mitt dobbeltkompetanse-prosjekt i februar 2005 Prosjektleder i gruppen er dr. psychol Åsa Hammar, og det er nå i alt fire stipendiat-stillinger knyttet i gruppen, som alle jobber med prosjekter relatert til affektive lidelser, biologi og nevropsykologi. HELSE BERGEN Haukeland Universitetssykehus

3 Bakgrunn 15-17% av befolkningen er estimert å oppleve en depressiv episode i løpet av livet, som krever behandling. Prevalens i løpet av et år i Norge is 7% (Kringlen, Torgersen & Cramer, 2001). Forskning indikerer at så mange som 50% av pasienter med første episode MDD vil få en nye episode, risiko er størst innen de første to årene etter den første episoden (Kasper & Eder, 1994) 90 % av pasienter med tre eller flere episoder får ny episode (Kasper & Eder, 1994) Større fare for å utvikle kronisk lidelse enn tidligere antatt (Rush, 2001). Pasienter med alvorlig depresjon har dårlig funksjonsevne etter utskrivelse fra behandlingsinstitusjon (Kennedy, 2006) Bakgrunnen for oppstarten av mitt prosjekt er at depresjon er en lidelse som rammer mange mennesker, i dag er over 120 mill mennesker rammet av denne lidelsen på verdensbasis. Antidepressiv og korttidsterapi er effektiv for 60-80% av de som blir rammet av alvorlig depresjon. Til tross for dette er det bare rundt 25% av de som rammes som mottar slik behandling (noen land bare 10%). Årsaker til at man ikke får slik behandling kan være manglende ressurser, lite trenet personale og at mange unngår behandling pga sosiale stigma. Idag er depresjon den 4de viktigste årsaken til uførhet på verdensbasis, og hvis denne utviklingen fortsetter vil det ved år 2020 være den andre viktigste årsak til uførhet. For mange blir den depressive lidelsen langvarig og ender gjerne opp som en kronisk lidelse. Individuelt kan en depressiv lidelse føre til økt risiko for sosiale problemer, redusert livskvalitet og dødelighet og selvmord. HELSE BERGEN Haukeland Universitetssykehus

4 Målsetninger med studie
● Inkludere pasienter fra korttidspost for stemningslidelser, pasienter med gjentagende depressiv lidelse ● Undersøke kognitiv fungering i akutt fase av sykdom og i bedring, over 2 år, med nevropsyk. testbatteri ● Kartlegge generelt funksjonsnivå med GAF-skårer og klinisk intervju I 2002 avsluttet prosjektleder Åsa Hammar sin doktorgradsstudie, der hun fant at deprimerte pasienter hadde problemer med informasjonsbearbeiding i akutt fase og etter halvt år. Hennes studier og andre studier viste at det var behov for å følge pasienter over et lengre tidsrom, da andre studier igjen ikke viste samme vedvarende nedsatte utfordringer ift., krevende informasjonsprosessering. Vi valgte derfor å inkludere pasienter fra en korttidspost for stemningslidelser. Inntakskriterinene var symptomer som tilfredstilte DSM-IIII og ICD-10r kriterier for alvorlig depressiv lidelse. HELSE BERGEN Haukeland Universitetssykehus

5 Undersøkelse - oversikt
Inform. samtykke (ansvar :behandler i avd.) TEST 1 Inklusjon TEST 2 Etter 6 mnd TEST 3 Etter 1 år TEST 4 Etter 2 år Som dere ser av denne oversikten inkluderer vi altså ved innleggelse, og har tre retest-tidspunkt i løpet av to år. Vi er nå ferdige med retesting etter ½ år, og har retestet ca halvparten på 1 års oppfølgingen. Intervju ifm. inkludering (Mini, MADRS, HDRS, GAF) På psykiatrisk avd. Nevropsyk. undersøkelse Kortisol prøver Ved IBMP, Dps eller pas. hjem Nevropsyk. undersøkelse Kortisol prøve ved IBMP, DPS eller pas. hjem HELSE BERGEN Haukeland Universitetssykehus

6 Deltagere Begge kjønn, 18–59 år Alvorlig depresjon, gjentagede episode
26 pasienter, 24 kontroller (matchet på alder, kjønn og utdanning) Inkludering i perioden sept.05-mars.07 Totalt i post 187 pasienter, 87 med gjentagende alvorlig depressiv lidelse Vi har inkludert 26 pasienter, og 24 kontroller. Etter test 1 har 2 trukket seg fra studiet og 1 person har vi ikke klart å få kontakt med igjen. Dvs. at vi nå har 23 pasienter videre med i studien. Vi inkluderte pasienter fra sept.05-mars07, altså ca 11/2 år. I denne perioden var 187 pasienter lagt inn i posten, og av de igjen hadde 87 pasienter en alvorlig depressiv lidelse. Ti av disse igjen var fremmedspråklige og kunne derfor ikke delta i studien. Av 77 pasienter inkluderte vi altså 26 pasienter. Dette utvalget er selektert, siden våre inkluderte pasienter måtte ha minst en ukes innleggelse for at vi skulle kunne fange dem opp i prosjektet, pga omfattende screening og testing. Når vi trekker fra de som hadde kortere opphold enn dette fra vår populasjon, viser det seg at vi har inkludert i overkant av 50% av pasientene som var i målgruppen vår. I en videre studie vil vi inkludere pasienter som har kontakt DPS nivået og fastleger i tillegg til denne første gruppen. HELSE BERGEN Haukeland Universitetssykehus

7 Pasienter – Demogr. informasjon
Occupat. status Freq. Valid % I arbeid 2 9,1 Studerer Sykemeldt 9 40,9 Attfør./rehab. /trygd Missing 3 Total 25 100 HELSE BERGEN Haukeland Universitetssykehus

8 Tidligere studier - akutt fase
Flere studier dokumenterer svekket kognitiv fungering (sammenlignet med kontroller) i akutt fase: - hukommelse (Campell & MacQueen, 2004, Ravnkilde et al, 2002) - oppmerksomhet (Hammar, 2003; Koetsier et al, 2002, Porter et al, 2003) - psykomotorisk - eksekutive funksjoner (Austin et al, 2001, Elliot, 2002, Biringer, et al, 2005). Resultater jeg gjerne vil vise i dag er hentet fra akutt fase, da pasientene var innlagt ved psykiatrisk klinikk. Når pasientene ble inkludert i dette studiet så gikk de gjennom et omfattende testbatteri som gjerne gikk over to dager. Det ble også tatt spyttprøver av pasientene i denne perioden, som en stipendiat skal analysere videre i et doktorgradsarbeid. Jeg vil her gjerne bare gjøre dere oppmerksom på tidligere studier som er gjort med deprimerte pasienter, og som har dokumentert svekket kognitiv fungering i akutt fase. Dette har vært områder som hukommelse oppmerksomhet og informasjonsprosessering psykomotorikk og eksekutive funksjoner HELSE BERGEN Haukeland Universitetssykehus

9 Eksekutive Funksjoner
Kompleks kognitiv prossessering -Å løse oppgaver, endre adferd ift. ny informasjon, generere strategier, sekvensiere kompleks adferd (Elliott, 2003) Høyere kognitive funksjoner -Planlegging, vurdering, ta beslutninger, vurdering og resonnering er et produkt av en koordinert operasjon av flere mer fundamentale kognitive prosesser (Funahashi, 2001) Resultatene jeg skal presentere idag, er hentet fra to tester som pasientene gikk gjennom i den akutte sykdomsfasen. Det er to tester fra D-Kefs – Delis Kalplan Eksekutive funksjon system – tester som er tenkt å kartlegge eksekutive funksjoner hos pasientene. Men før jeg viser resultatene så vil jeg først raskt gå gjennom hva Eksekutive funksjoner er: Jeg skal ikke bruke så mye tid på det her annet enn å si at det finnes ulike definisjoner på dette, som legger vekt på litt ulike aspekter Det finnes egentlig ikke noe dagligdags uttrykk som godt beskriver essensen av EF. De fleste studier som har omhandlet EF har inkludert komponenter som fokus-skifte, inhibisjon, arbeidsminne, produksjon av informasjon, planlegging og problemløsning. HVis man forsøker å operasjonalisere disse definisjoner så kan man si at EF er komplekse kognitive prossesser som krever koordinering av flere delprosesser for dermed å oppnå et mål. EF er de funksjoner som inneholder problemløsing, tilpassning av adferd I lys av ny informasjon, og å generere strategier eller å sekvensiere kompleks adferd. Det som er viktig er at dette er funksjoner som er viktig i alle oppgaver I hverdagen, det å jobbe med andre, oppfatte informasjon, tolke informasjon, lese aviser, løse dagligdagse problemstillinger som å ha flere oppgaver som man må forholde seg ulikt til, og kanskje på samme tid, etc. HELSE BERGEN Haukeland Universitetssykehus

10 Resultater fra akutt fase
D-Kefs Color-Word Interference test Stroop-lignende test Innholder fire ulike betingelser: a) fargebenevning, b) ordlesing, c) inhibering, og d) inhibering/ordlesing NB! Data fra 24 pasienter, 14 kontroller Farge/Ord testen inneholder fire ulike betingelser: Det å benevne farger man ser, det å lese ord man får oppgitt, det å ikke si ordet som er skrevet men benevne fargen ordet er skrevet med, og til sist det å bytt mellom å lese ordet og benevne fargen. Denne testen fanger opp om pasienten klarer å holde igjen adferd i lys av ny informasjon, og om han eller hun klarer å korrigere seg selv underveis i oppgaven. HELSE BERGEN Haukeland Universitetssykehus

11 Resultater – akutt fase
Betingelse M SD F/T Pas/kontroll Fargebenevning 36.3/29.2 9.3/5.3 (1,37)=7,2 p=.01 Lese ord ns Inhibering 64.5/53,1 18.9/8.56 (33,76)=2.6, p=.02 Inhibering/Lese ord 70.8/55.19 20.1/8.4 (1,37)=8.6 P=.01 Som dere ser her er alle betingelser signifikante, bortsett fra å lese ord. Dvs at pasientene bruker lengre tid på å gjøre oppgavene enn kontrollene. Når det gjelder ordlesing, så er det ingen forskjell mellom pasient og kontrollgruppen. Dette kan bero på at det å lese er en meget automatisert oppgave, som vi alle har drillet opp gjennom hele livet, og at vi derfor ikke ser samme funksjonsreduksjon her som hos ved de andre oppgavene. HELSE BERGEN Haukeland Universitetssykehus

12 Resultater – akutt fase
D-Kefs Word Fluency Test Pasient skal produsere ord etter a) gitte bokstaver (FAS), b) kategorier (Dyr og guttenavn) og c) bytte mellom kategorier (Frukt og møbler), alle forsøk varer 1 min. De funksjoner som blir målt er initiering, simultan prosessering, og raskhet i prosessering Den neste testen som jeg skal vise dere resultater fra er en ordflyt-test. Her skal pasienten produsere så mange ord som mulig på ulike bokstaver og innen gitt kategorier. De funksjonene som blir målt er initiering, simultan prosessering og raskhet i prosessering HELSE BERGEN Haukeland Universitetssykehus

13 Resultater - akutt fase
Betingelse m sd F/T Pas/kontroll Ordflyt etter gitt bokstav ns Ordflyt etter kategori 39.9/51.5 9.6/9.1 (1,37)=14.09 p=.000 Odrflyt etter kategoribytte Som dere ser her er det kun ordflyt ved kategori som viser forskjeller mellom pasienter og kontroller. Vi ser likevel at tendensen er at pasientene produserer mindre ord enn kontrollene, og vi har en forventning om at de andre betingelsene også vil nå signifikante verdier når vi får analysert materiale med alle kontroller inkludert. Vi har også flere EF tester som vi ennå ikke har analysert ferdig og vi forventer å se samme resultater her. HELSE BERGEN Haukeland Universitetssykehus

14 Resultater – aktuelle studie
Delvis støtte for svekkede kognitive funksjoner ifm alvorlig depressiv lidelse Vi forventer å finne tydligere forskjeller når vi inkluderer de siste ti kontrollpersonene i analysen Klinisk relevans: En pasientgruppe med lave GAF-skårer: Øke forståelse av pasients utfordringer Gi et bedre og mer målrettet behandlingstilbud Minske risiko for gjentagende innleggelser Pasientene har et lavt funksjonsnivå på ulike områder i livet sitt, vi tror at svekkede kognitive funksjoner er en komponent som forklarer deres funksjonsnivå. Vi tror at ved å kartkegge pasientenes kognitive funksjonsnivå, vil vi være bedre i stand til å tilrettelegge behandling på en god måte, slik at pasient kan ha en økt mestringsopplevelse i livet sitt, og dermed minske risiko for gjentagende innleggelser. Slik kunnskap vil være viktig å formidle til alle nivåer i behandlingskjeden, slik at tilbudet blir samkjørt på alle nivåer. Dette fordrer også samarbeid på flere nivåer og på tvers av faggrupper og etater. I korttidsposten som pasientene har vært rekruttert fra har denne informasjonen i stor grad vært med å styre den videre behandlingen for pasienten, og den har ført til økt samarbeid og en bedre forståelse av pasientens utfordringer i hverdagen. Vi ser at dette er med å bedre pasienters hverdag, slik at det fører til at flere føler seg som mestere i sitt eget liv, og ikke slik det står på forsiden av siste utgave av bladet Psykisk Helse. Vi mener derfor at dette er et meget viktig prosjekt, som vi ser har stor klinisk relevans for mange mennesker. HELSE BERGEN Haukeland Universitetssykehus