Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
1
Selfcompassion Dobbelkompetanseprosjektsamling
Solstrand, november 07 v/ Psykolog Elisabeth Schanche
2
Fenomenet selvmedfølelse
Utspring i en omsorgsgivende holdning: Forståelse, mildhet, aksept og tilgivelse & felles menneskelighet Selvmedfølelse vs. Selvtillit
3
Perspektiv på fenomenene selvforakt og selvkritikk
Lang skriftlig og billedlig tradisjon fremstiller melankoli; tidvis fokus på selvkritiske holdninger som del av den subjektive melankolske tilstand Freud: Har i ”Mourning and Melancholia” i 1917 en innovativ vektlegging av melankolikerens selvkritiske holdninger
4
Selvforakt og selvkritikk som sentral faktor i utviklingen og opprettholdelsen av en rekke psykiske vansker og tilstander Stemningslidelser Sosial angst PTSD Selvskading Suicid Alkoholisme Psykotisk stemmehøring Affektregulering Personlighetsforstyrrelser Interpersonlige vansker Referanser: Se Gilbert, 2004
5
NOW LOOK WHAT YOU’VE DONE!!!
HOW THE SENSE OF SELF IS DEVELOPED NOW LOOK WHAT YOU’VE DONE!!!
6
Leigh McCullough: Affektfobi
Medfødte positive affekter assosieres med hemmende affekter som motiverer til unngåelse
7
Konflikttriangelet Forsvar Angst/Ubehag Adaptive følelser
Selvbeskyttendestrategier Angst/Ubehag Skam, skyld, frykt & smerte Adaptive følelser Nærhet, ømhet, glede & interesse omkring seg selv
8
AFFEKTFOBI Som derfor unngås eller uttrykkes
defensivt Angst, skam, skyld, smerte Adaptiv affekt
9
Leigh McCullough: Affektfobibehandling
10
Nærme seg positive følelser rettet mot seg selv (eksponering)
Når vi oppøver nye minner, lærer nye ideer eller atferd, endres aktiveringsmønstre i hjernen. Nye forbindelser mellom nevroner dannes, reseptorer endrer sin sensitivitet (LeDoux, 2002) McCullough: Gradvis eksponering – Grad av aktivering innenfor pasienten toleransevindu
11
Målsetning: Ny læring
12
PROSJEKTMEDARBEIDERE
Geir Høstmark Nielsen, UIB Leigh McCullough, Harvard Medical School; Modum Bad Arnstein Mykletun, Hemil Jakob Valen, NTNU Asle Hoffart, Modum Bad Hal Sexton, UIT Tore Stiles, NTNU Studenter ved UIB
13
Fase I: Opplæring av psykologistudenter til reliable brukere av Achievement of Therapeutic Objectives Scale 33 studenter fra profesjonsstudiet gjennomgikk et 15 timers opplæringskurs og ble deretter testet opp mot ekspertkodere i bruk av ATOS
14
Studentenes reliabilitetsnivå (ICC) da de kodet seks versus en ATOS subskala per 10 minutters videosegment ______________________________________________________________________ Seks subskalaer En subskala per per videosegment per videosegment _______________________________________________________________ Subskala ICC 95% CI ICC 95% CI ______________________________________________________________________ Insikt – – .95 Motivasjon – – .93 Affekt eksponering – – .92 Affekt uttrykk – – .95 Inhibisjon – – .84 Selvrepresentasjon – – .97 Gjennomsnitt – – .91
15
The Effects of Varying Amounts of Training on the Reliability of Graduate Students’ Rating of Complex Clinical Phenomena
16
Fase II: Koding av seks av Leigh McCulloughs behandlingsforløp
Høy grad av selvkritikk og manglende selvmedfølelse var hovedfokus Felles diagnostisk akse I: depressiv lidelse 2 forløp: stor grad av endring 2 forløp: middels grad av endring 2 forløp: lav grad av endring Pasientens selvrepresentasjoner registrert med ATOS Endringer registrert via SCID og GAF Tre første, tre siste samt hver tredje time av hvert forløp kodet med ATOS
17
Teoriforankret problemstilling: Er grad av affektopplevelse (eksponering) relatert til endringer i selvrepresentasjon? Er sammenhengen direkte eller gjennom andre faktorer, som regulering av ubehag? Analysemetode: Mixed models Foreløpige funn:
18
Affektopplevelse Selvrepresentasjon
t = 2,45 ved en lag – p. 0,015 t = 3,54 ved to lags - p. 0,001
19
Affektopplevelse Selvrepresentasjon
t = 7,29 ved en lag - p. 0,00 t = 8,09 ved to lags - p. 0,00
20
Affektopplevelse Selvrepresentasjon
Inhibisjon Ikke signifikant sammenheng Ikke signifikant sammenheng ,men trend: p. 0,12, t = 1,94 ved to lag
21
Andre planlagte analyser:
Sammenheng mellom selvrepresentasjon og affekt avhengig av grad av ubehag knyttet til affektopplevelsen (ratiovariabel)?
22
Fase III Undersøke samme problemstillinger i et større materiale ved NTNU
23
Randomized, Controlled Trial of the Effectiveness of Short-Term Dynamic Psychotherapy and Cognitive Therapy for Cluster C Personality Disorders Martin Svartberg, M.D., Ph.D., Tore C. Stiles, Ph.D., and Michael H. Seltzer, Ph.D OBJECTIVE: This study compared the effectiveness of short-term dynamic psychotherapy and cognitive therapy for outpatients with cluster C personality disorders. METHOD: Patients (N=50) who met the criteria for one or more cluster C personality disorders and not for any other personality disorders were randomly assigned to receive 40 weekly sessions of short-term dynamic psychotherapy or cognitive therapy. The most common axis I disorders in the patient group were anxiety and depression diagnoses. Therapists were experienced, full-time clinicians and were receiving manual-guided supervision. Outcome variables included symptom distress, interpersonal problems, and core personality pathology. Measures were administered repeatedly during and after treatment, and change was assessed longitudinally by means of growth modeling procedures. RESULTS: The overall patient group showed, on average, statistically significant improvements on all measures during treatment and also during a 2-year follow-up period. Significant changes in symptom distress after treatment were found for the group of patients who received short-term dynamic psychotherapy but not for the cognitive therapy patients. Despite these differences in intragroup changes, no statistically significant differences between the short-term dynamic psychotherapy group and cognitive therapy group were found on any measure for any time period. Two years after treatment, 54% of the short-term dynamic psychotherapy patients and 42% of the cognitive therapy patients had recovered symptomatically, whereas approximately 40% of the patients in both groups had recovered in terms of interpersonal problems and personality functioning. CONCLUSIONS: Both short-term dynamic psychotherapy and cognitive therapy have a place in the treatment of patients with cluster C personality disorders. However, factors other than treatment modality may discriminate better between successful and poor outcomes. Such factors should be explored in future studies
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.