Prosjekt: En psykologisk studie av voldsutøvere

Presentasjon om: "Prosjekt: En psykologisk studie av voldsutøvere"— Utskrift av presentasjonen:

1 Prosjekt: En psykologisk studie av voldsutøvere
Stipendiat Peder Bryhn Nørbech, UiO Hovedveileder Ellen Hartmann, UiO Biveileder Siri Gullestad, UiO Biveileder Stål Bjørkly, KPS

2 Bakgrunn Egen bakgrunn og interesse (Carl Johan)
Hovedoppgave og hovedpraksis 2 års klinisk arbeid ved Ullersmo fengsel og artikkel i samarbeid med Ellen Hartmann: “Psychopathic and non-psychopathic violent offenders on the Rorschach: Discriminative features and comparisons with schizophrenic inpatients and university student samples” (Hartmann, Nørbech & Grønnerød, inn press). ”dobbelt komp” stipend, en drøm i oppfyllelse.

3 Bakgrunn for prosjektet
I føle statistisk årbok utgjør voldelige forbrytelser omkring 15% av all rapportert kriminalitet i Norge. økning av forbrytelser der grov vold inngår. samfunnets reaksjon, innføring av forvaring overfor de farligste lovbryterne. Disse forbryterne kan imidlertid bli løslatt hvis de klarer å endre sin atferd og bli mindre farlige. Spørsmål vi lurer på; hvordan ”ser” disse menneskene ut intra-psykologisk? Og, er er de i stand til å endre sin atferd og bli mindre farlige?

4 Bakgrunn videre For å svare på dette spørsmålet trengs det mer empirisk kunnskap om voldeliges personlighet og deres mulighet for personlig vekst og utvikling.

5 Bakgrunn videre; Hva vet vi?
Innsatte i fengsel en meget heterogen gruppe (50-70%ASPD) Voldsutøvere en meget heterogen gruppe. Vårt studie fant signifikante forskjeller på Rorschach mellom VU’ere som var høy vs lav på PCL (i tråd med Rasmussen i Norge og internasjonale studier) Egen klinisk erfaring, flere undergrupper av antisosiale voldsutøvere

6 Beskrivelse av prosjekt
Del I, sammenligne tre antatt ulike grupper mannlige innsatte med ulik type voldsdom: Torpedoer, drapsdømte, og innsatte med voldsdom som verken er drapsmenn eller torpedoer. Instrumenter: Psychopathic Checklist (PCL:SV; Hart, Cox, & Hare, 1997) The Rorschach (Exner, 2003; Rorschach, 1942) The Adult Attachment Interview (AAI; George, Kaplan, & Main, 1982), skåret med Crittendens (2002) system. Millon Clinical Multiaxional Inventory (MCMIII; Millon, 1987), The Psychopathic Personality Inventory (PPI; Lilienfeld & Andrew, 1996) SCL-90 (Derogatis, 1977).

7 Beskrivelse av prosjekt videre
Del II, re-testing av voldelige informanter som får psykiatrisk behandling og sammenligne disse med voldelige informanter som ikke har mottatt behandling, med bruk av det samme testbatteriet som i del I. Prognosen for behandling av voldelige med antisosial personlighetsforstyrrelse er antatt å være meget dårlig (Kernberg, 1998; Rice, Harris, & Cormier, 1992), selv om nyere metastudier har vist at endring er mulig hos denne gruppen (Salekin, 2002). Vi antar derfor at det innen et fengselsmiljø vil være mange innsatte med voldsdom som forblir upåvirket av forsøk på terapeutisk behandling. Muligens vil resultatene vise at de som har mottatt psykiatrisk behandling ikke har blitt noe dårligere av sitt fengselsopphold og at deres risiko for fremtidig kriminalitet dermed kanskje blir redusert noe.

8 Formål Øke kunnskapen om hva slags psykologiske mekanismer, egenskaper og prosesser som kjennetegner ulike typer voldelige som sitter i fengsel. Forsøke å differensiere mellom ulike grupper av voldsutøvere. Undersøke om det er mulig å vurdere endring i farlighet/risiko hos voldelige innsatte ved bruk av ulike psykologiske metoder. Forsøke å gi psykologisk figur og ansikt til voldsutøvere, som på tross av hva de har gjort er mennesker!!!

9 Hva er nytt? Og hva er bidraget?
Første studien i Norge som systematisk prøver å differenstiere mellom undergrupper av voldsutøvere Hvis vi finner mer enn to undergrupper av voldelige vil dette være nytt også internasjonalt. Bidra til en bedre forståelse av voldsutøvere, som på lengre sikt kan føre til ”bedre” behandling. Test-retest studien vil gi informasjon om nytteverdien av psykiatrisk behandling i fengslet. Undersøkelsen vil gi informasjon om personlighetsinstrumenters verdi i forbindelse vurdering av personlighetsendring hos voldelige innsatte. Og dette kan kanskje bidra til en mer nyansert vurdering i forbindelse med f.eks opphevelse av forvaring (fake good, vanskelig med Rorschach og AAI).