Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Naturvitenskapelig allmenndanning - mer enn kunnskaper i naturfag? Stein Dankert Kolstø Institutt for praktisk pedagogikk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Naturvitenskapelig allmenndanning - mer enn kunnskaper i naturfag? Stein Dankert Kolstø Institutt for praktisk pedagogikk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Naturvitenskapelig allmenndanning - mer enn kunnskaper i naturfag? Stein Dankert Kolstø Institutt for praktisk pedagogikk

2 Agenda Peke på ulike problemstillinger Ikke beskrive situasjonen Diskutere begrunnelser og mål Problematisere relevansen av naturvitenskapelig kunnskap

3 Naturfag for alle I skolen: – år, minst! –1 til 5 timer pr. uke (x 2?) –Til sammen ca. 930 undervisningstimer Vi trenger gode begrunnelser for naturfag som skolefag!

4 Begrunnelser Det økonomiske argument Det praktiske argument Det kulturelle argument Det demokratiske argument –Ref: Sjøberg. S. (1997): Scientific literacy and school science – Arguments and second thoughts. In: Sjøberg & Kallerud (Ed): Science, Technology and citizenship. NIFU rapport 7.

5 Det økonomiske argument Det er viktig at arbeidsstokken holder høyt nivå angående naturfaglige kunnskaper og ferdigheter Motargumenter: –Naturvitenskapelig forståelse eller teknologiske ferdigheter? –Hvem er best lønnet? –Sammenheng mellom naturvitenskapelig kunnskapsnivå og BNP? Ikke relatert til allmenndanning, men til spisskompetanse?

6 Det praktiske argument Naturvitenskapelig kunnskap viktig for å kunne mestre dagliglivet bedre Motargumenter: –Forveksling av naturvitenskap med teknologi? –Er kjennskap til Newtons lover nyttig for bilister? –Krever bruk av mobiltelefon naturvitenskapelig innsikt? Handlingsregler (hvordan) mer enn naturvitenskap (hvorfor)?

7 Det kulturelle argument Naturvitenskapen er et hovedelement i vår kultur og har vært med å forme vårt verdensbilde Thomas Hylland Eriksen: –Å være uvitende om Darwins verk er en minst like stor dannelsesbrist som ikke å kjenne grunntrekk hos Marx og Freud –Darwinismen tematiserer Forholdet mellom konkurranse og samarbeid Menneskets frie vilje Begrepet ”utvikling” Forholdet mellom individ, art og økosystem –Ref: Eriksen, T. H. (1997): Vitenskapen og kulturlivet. Samtiden. 2/3

8 Det demokratiske argument Naturvitenskapelig kunnskap viktig for å kunne delta i debatter og for å kunne gjøre seg opp begrunnede meninger –Mange av utfordringene i samfunnet har en naturfaglig komponent Motargumenter: –Involvert naturvitenskap er ofte komplisert –Naturvitere er ofte uenige –Beslutninger bør være verdibaserte

9 Hvilke typer debatter bør ’alle’ kunne delta i? Personlige valg –Bruke fluor tabletter? Politiske valg –Bygge gasskraftverk? Forskningspolitiske prioriteringer –Satse mer på forskning på elementærpartikler? Sosio-vitenskapelige kontroverser

10 Hvilke kunnskaper trengs? For å kunne forstå kontroversene kunne delta i diskusjonene kunne gjøre seg opp en gjennomtenkt mening

11 Sosio-vitenskapelige kontroverser Kjennetegn –Risikofokuserte –Dobbeltkontroverser –Forskningsfront –Ekspertuenighet

12 Ekspertuenighet

13 ”Høyspentledningsaken” Ref: Wormnæs, O., & Vistnes, A. I. (1994). Kan vi stole på vitenskapen? Oslo: J. W. Cappelens Forlag.

14 Ekspertuenighet og naturfag i skolen Ekspertuenighet ukjent begrep? Naturfag som produkt i skolen: –Universelle fakta Naturvitenskap som prosess i skolen: –Naiv utgave av positivisme? Naturvitenskap som institusjon i skolen: –Fraværende?

15 Hvilke ’basal-kunnskaper’ trengs? Kunne forstå problemstillingen Kunne skille ulike problemstillinger Kunne forstå naturvitenskapelige resonnementer? –Relevant fagstoff varierer fra sak til sak! Vi vet ikke!

16 Hvilke sakskunnskaper trengs? Ulike handlingsalternativ Ulike konsekvenser av handlingsalternativene –for eksempel risikoer Estimat for sannsynligheten av ulike konsekvenser

17 Naturvitenskap marginaliseres? En observasjon (Prosjekt DoCTA): –Elever diskuterte etiske sider ved genteknologi –De brukte naturvitenskapelige ’ord’ i diskusjonene –Umulig å se fra ordbruken om de hadde forstått ordenes naturvitenskapelige betydning Min hypotese: –Naturfaglige ord brukes ikke som merkelapper på naturvitenskapelig kunnskap, –men brukes som merkelapper på saker og problemområder

18 Hvordan tolker allmennheten ekspertuenighet? Elever i min doktorgrads-studie: –Ekspertuenighet gjør det vanskelig –Noen er kanskje inkompetente –Noen er kanskje styrt av interesser ”Ingen vet …”  ”Det er umulig å vite sikkert…”  Kunnskapsrelativisme?

19 Hvordan ønsker vi at allmennheten skal tolke ekspertuenighet? Naturvitenskap som prosess: –Forskningsfront Påstander legges fram for diskusjon –Etablert kunnskap Konsensuelle fakta Fra forskningsfront til etablert kunnskap: –Argumentering og uenighet –Legitimt og nødvendig

20 Naturvitenskapelig allmenndanning Naturvitenskap som prosess –På laboratoriet (”metode”) –Sosiale prosesser Naturvitenskap som produkt –”Explanatory stories”, f.eks: –Partikkelnaturen til materien –Sykdommer og mikroorganismer

21 Allmenndanning og forskningsfront Hvis forskere er uenige og i letefasen: –Hvordan skal menigmann vurdere påstandene? –Lettere med kunnskap om naturvitenskap som prosess? Menigmann må konkludere der forskere mener ennå ikke å kunne konkludere? –Menigmann vurdere vitenskapelig holdbarhet? –Eller basere seg på påstander det er faglig enighet om? ”Usikkert om ’det’ innebærer en risiko for ’skade’, risikoen er i tilfelle ’liten’.” –Hvem ’bestemmer’ hva det er enighet om?

22 Informasjonsvurdering Fenomenologisk analyse av vurderingsstrategier: –Gi opp naturvitenskapelig dimensjon –Se etter pålitelighetsindikatorer –Bruke vitenskapelige kriterier –Bruke kontekstuelle kriterier

23 Gi opp naturvitenskapelig dimensjon Tar beslutningen på grunnlag av argumenter uten naturvitenskapelig dimensjon

24 Pålitelighetsindikatorer Fokuserer på innhold, men uten at kriteriene kan regnes som vitenskapelige Øker tiltro?: –Kildehenvisninger og referanser –Faglig inntrykk / mange faglige detaljer –Logikk i argumenteringen Svekker tiltro?: –Bruk av manipulerende retorikk –Ensidighet i framstilling

25 Vitenskapelige kriterier Fokuserer på innhold, ikke på kjennetegn ved kilden til informasjonen Krevende: –Læres gjennom fagutdanning –Varierer fra fag til fag Legitimt for lekfolk å fokusere på kontekstuelle faktorer?

26 Kontekstuelle kriterier Fokuserer på kjennetegn ved kilden til informasjonen, ikke på innhold Eksempler på kriterier –Kompetanse –Anseelse i forskningsmiljøet –Finansiering –Interesser –Verdier –Nøytralitet (?) Forutsetter kunnskap om naturvitenskap som institusjon?

27 Naturvitenskapelig allmenndanning I forhold til sosio-vitenskapelige kontroverser Forutsetter kunnskap om: A Naturvitenskap som produkt B Naturvitenskap som prosess C Naturvitenskap som institusjon

28 Alle lysark er lagt ut på min hjemmeside:


Laste ned ppt "Naturvitenskapelig allmenndanning - mer enn kunnskaper i naturfag? Stein Dankert Kolstø Institutt for praktisk pedagogikk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google