Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Nye læreplaner i naturfag Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Nye læreplaner i naturfag Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Nye læreplaner i naturfag Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

2 2 Oversikt Hvorfor? Hvorfor? Føringer Føringer Utfordringer Utfordringer Våre forslag Våre forslag Departementets forslag Departementets forslag Innspill Innspill

3 3 HVORFOR?

4 4 ”DERFOR TRENGER VI NYE LÆREPLANER” Utviklingen mot et mer kunnskapsdrevet samfunn Utviklingen mot et mer kunnskapsdrevet samfunn økte krav til skolene som lærende organisasjoner økte krav til skolene som lærende organisasjoner behov for å løse opp i tradisjonelle strukturer og arbeidsmåter i skolen behov for å løse opp i tradisjonelle strukturer og arbeidsmåter i skolen Når kunnskapstilfanget i samfunnet øker, kan ikke grunnopplæringen forventes å dekke alle temaer og fagområder Når kunnskapstilfanget i samfunnet øker, kan ikke grunnopplæringen forventes å dekke alle temaer og fagområder skolen som et sted der vi tilegner oss grunnleggende ferdigheter, kunnskap, arbeidsmåter og læringsvilje skolen som et sted der vi tilegner oss grunnleggende ferdigheter, kunnskap, arbeidsmåter og læringsvilje Ref: Clemet: aerAns Ref: Clemet: aerAns Clemet: aerAns Clemet: aerAns

5 5 ”DERFOR TRENGER VI NYE LÆREPLANER” to hovedområder for forbedring av dagens læreplaner to hovedområder for forbedring av dagens læreplaner at visse sider ved innholdet bør prioriteres og gis større oppmerksomhet. at visse sider ved innholdet bør prioriteres og gis større oppmerksomhet. dagens læreplaner er for detaljerte, og at de bør bli klarere og mindre omfattende dagens læreplaner er for detaljerte, og at de bør bli klarere og mindre omfattende

6 6 FØRINGER

7 7 Føringer på de nye læreplanene Kompetanser Kompetanser Evaluerbart Evaluerbart Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Teknologi og design inn Teknologi og design inn Kortfattet (less is more?) Kortfattet (less is more?) Tydelig og klart Tydelig og klart Kunne brukes i dialog med elever, foreldre m.m. Kunne brukes i dialog med elever, foreldre m.m. Struktur Struktur

8 8 Kompetansebegrepet 1NA før 1NA før Elevene skal kjenne til strålingskilder i vårt miljø, … Elevene skal kjenne til strålingskilder i vårt miljø, … 1NA nå 1NA nå Elevene skal kunne forklare … hovedkjennetegn på ulike typer ioniserende stråling Elevene skal kunne forklare … hovedkjennetegn på ulike typer ioniserende stråling

9 9 Grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdighetene som skal prioriteres og gis spesiell oppmerksomhet i opplæringen i alle fag er: De grunnleggende ferdighetene som skal prioriteres og gis spesiell oppmerksomhet i opplæringen i alle fag er: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne regne å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy å kunne bruke digitale verktøy

10 10 å kunne uttrykke seg muntlig Utdrag: Det sentrale i en opplæringssammenheng er å lære elevene å uttrykke seg muntlig i talesituasjoner med ulike hensikter, … Det sentrale i en opplæringssammenheng er å lære elevene å uttrykke seg muntlig i talesituasjoner med ulike hensikter, … I noen faglige sammenhenger er presentasjon, forklaring, demonstrasjon eller argumentasjon viktig, i andre sammenhenger står den muntlige fortellingen eller opplesingen sentralt. I noen faglige sammenhenger er presentasjon, forklaring, demonstrasjon eller argumentasjon viktig, i andre sammenhenger står den muntlige fortellingen eller opplesingen sentralt. -> Kunne delta med naturvitenskapelige forklaringer og argument i diskusjoner i aktuelle saker?

11 11 å kunne lese … tilegne seg et meningsinnhold fra ulike typer tekster - fra dikt så vel som fra rutetabeller. … tilegne seg et meningsinnhold fra ulike typer tekster - fra dikt så vel som fra rutetabeller. Leseferdighet er en grunnleggende ferdighet i alle fag, noe som betyr at lærere i alle fag og på alle trinn må tydeliggjøre hvordan aktuelle fagtekster bør leses. Leseferdighet er en grunnleggende ferdighet i alle fag, noe som betyr at lærere i alle fag og på alle trinn må tydeliggjøre hvordan aktuelle fagtekster bør leses. -> Kunne lese naturfaglige tekster/sjangre som forklaringer, rapporter, konsekvensutredninger?

12 12 å kunne uttrykke seg skriftlig I skriftlig meningsskaping kommuniserer vi for ulike formål i ulike situasjoner I skriftlig meningsskaping kommuniserer vi for ulike formål i ulike situasjoner Fagenes skrivemåter gjenspeiler derfor deres egenart, indre logikk og arbeidsmåter. I noen fag er de tekniske beskrivelsene av apparatur og framgangsmåter viktig; i andre fag … Fagenes skrivemåter gjenspeiler derfor deres egenart, indre logikk og arbeidsmåter. I noen fag er de tekniske beskrivelsene av apparatur og framgangsmåter viktig; i andre fag … -> Kunne uttrykke seg skriftlig i naturfaglige sjangre: Forklaring, rapport og utredning?

13 13 å kunne regne Grunnleggende regneferdigheter har mange sider og omhandler det å kommunisere, representere, argumentere, modellere og behandle problemer innen et bredt spekter av utfordringer. Grunnleggende regneferdigheter har mange sider og omhandler det å kommunisere, representere, argumentere, modellere og behandle problemer innen et bredt spekter av utfordringer. -> Beregne på grunnlag av matematisk formulerte modeller, men også modellbegrepet og grafisk representasjon?

14 14 å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende digitale ferdigheter er å kunne velge, vurdere og bruke informasjon. Grunnleggende digitale ferdigheter er å kunne velge, vurdere og bruke informasjon. Dette innebærer at elevene skal kunne søke, lokalisere, behandle, produsere, gjenbruke, presentere og evaluere informasjon, samt kommunisere og samhandle med andre. Dette innebærer at elevene skal kunne søke, lokalisere, behandle, produsere, gjenbruke, presentere og evaluere informasjon, samt kommunisere og samhandle med andre. Elevene skal settes i stand til å søke, vurdere og kritisk velge blant et mangfold av informasjonskilder. Elevene skal settes i stand til å søke, vurdere og kritisk velge blant et mangfold av informasjonskilder. -> Ikke verktøy / arbeidsmåter men … -> Kunne søke opp naturfaglig informasjon og vurdere påliteligheten kritisk?

15 15 Kompetansemål – verb Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter i faget Eks. Bærekraftig utvikling Eks. Bærekraftig utvikling Vårt forslag Vårt forslag Greie ut om, anvende, planlegge, gjennomføre, identifisere, vurdere, beskrive, Greie ut om, anvende, planlegge, gjennomføre, identifisere, vurdere, beskrive, Høringsutkast Høringsutkast Forklare, vurdere, beskrive Forklare, vurdere, beskrive

16 16 Struktur Formål med faget Formål med faget Fagets struktur Fagets struktur Hovedområder Hovedområder Trinn Trinn kompetansemål på 4., 7., 10, 11., 12. og 13. trinn kompetansemål på 4., 7., 10, 11., 12. og 13. trinn Timetall Timetall Kompetansemål Kompetansemål

17 17 UTFORDRINGER

18 18 Utfordring: Teknologi og design Kultur for læring, kap 4. Kultur for læring, kap 4. Departementet mener at å legge teknologi og design inn i de ordinære fagene vil være et bidrag til å fremheve fagenes praktiske forankring og nytteverdi. Departementet mener at å legge teknologi og design inn i de ordinære fagene vil være et bidrag til å fremheve fagenes praktiske forankring og nytteverdi. Teknologi og design som eget fag Teknologi og design som eget fag eller eller Learning by doing i naturfag? Learning by doing i naturfag?

19 19 Utfordring: Tydelig og mindre detaljert De nye læreplanene skal gjøres mindre detaljerte, og sentrale sider ved innholdet skal prioriteres og gis større oppmerksomhet. De nye læreplanene skal gjøres mindre detaljerte, og sentrale sider ved innholdet skal prioriteres og gis større oppmerksomhet. Kompetansemålene skal være slik utformet at de er egnet som grunnlag for dialog mellom alle aktører som er involvert i opplæringen Kompetansemålene skal være slik utformet at de er egnet som grunnlag for dialog mellom alle aktører som er involvert i opplæringen Mål for grunnleggende ferdigheter skal integreres i læreplaner for alle fag, på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer. Mål for grunnleggende ferdigheter skal integreres i læreplaner for alle fag, på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer. Ref: Retningslinjer for arbeid med læreplaner I fag, s.3 Ref: Retningslinjer for arbeid med læreplaner I fag, s.3Retningslinjer for arbeid med læreplaner I fagRetningslinjer for arbeid med læreplaner I fag

20 20 Klart eller kortfattet? 15. januar gjøre greie for stråling fra sola og hva som er grunnlaget for denne strålingen (fusjon), forklare hvilken funksjon ozonlaget har i atmosfæren, årsaken til svekket ozonlag og hvorfor soling både kan være helsebringende og skadelig gjøre greie for stråling fra sola og hva som er grunnlaget for denne strålingen (fusjon), forklare hvilken funksjon ozonlaget har i atmosfæren, årsaken til svekket ozonlag og hvorfor soling både kan være helsebringende og skadeligHøringsutkastet  forklare stråling fra sola og ozonlagets funksjon i atmosfæren Bra for PISA og TIMMS prestasjoner? Bra for PISA og TIMMS prestasjoner? Less is more? Less is more? Åpent for fordypning? Åpent for fordypning? Åpent for fortolkning ? Åpent for fortolkning ?

21 21 Utfordring: Evaluerbarhet Kultur for læring Kultur for læring En forutsetning [for å fortsette med standardbasert vurdering] er at målene i læreplanene er slik formulert at det er mulig å gjennomføre standardbasert vurdering. (s39) En forutsetning [for å fortsette med standardbasert vurdering] er at målene i læreplanene er slik formulert at det er mulig å gjennomføre standardbasert vurdering. (s39)  ”forklare hvordan nordlys oppstår” Eksamensoppgave eller læreplanmål? Eksamensoppgave eller læreplanmål? ” kritisk vurdere informasjon om genteknologi” ” kritisk vurdere informasjon om genteknologi” Åpne og virkelighetsnære oppgaver i nasjonale prøver? Åpne og virkelighetsnære oppgaver i nasjonale prøver?

22 22 Utfordring: Praktiske arbeidsmåter … avgjørelser som gjelder organisering, metoder og arbeidsmåter skal overlates til lærestedene. … avgjørelser som gjelder organisering, metoder og arbeidsmåter skal overlates til lærestedene. Ref: Retningslinjer for arbeid med læreplaner I fag, s.3 Ref: Retningslinjer for arbeid med læreplaner I fag, s.3Retningslinjer for arbeid med læreplaner I fagRetningslinjer for arbeid med læreplaner I fag Ønskelig å vektlegge praktisk arbeid? Ønskelig å vektlegge praktisk arbeid? Bevare fagets praktiske profil Bevare fagets praktiske profil Tydeligere på målsettinger med praktisk arbeid Tydeligere på målsettinger med praktisk arbeid Økonomi til utstyr? Økonomi til utstyr?

23 23 Utfordring: Kunnskaper om natur- vitenskap elevene møter i samfunnet Kunnskaper om naturvitenskaplig metode Kunnskaper om naturvitenskaplig metode Allmenndannende Allmenndannende Ekspertuenighet i kontroverser Ekspertuenighet i kontroverser Lese forskningsrapporter med forståelse Lese forskningsrapporter med forståelse Dynamiske aspektet ved vitenskap Dynamiske aspektet ved vitenskap Både foreløpige modeller og pålitelig kunnskap Både foreløpige modeller og pålitelig kunnskap

24 24 Naturvitenskapenes kjennetegn i Engelske læreplaner 25% av læringsmål og av karakteren 25% av læringsmål og av karakteren Eks: Key stage 4 (14-16 år) Eks: Key stage 4 (14-16 år) Knowledge, skills and understanding Ideas and evidence in science Ideas and evidence in science 1) Pupils should be taught: how scientific ideas are presented, evaluated and disseminated [for example, by publication, review by other scientists] how scientific ideas are presented, evaluated and disseminated [for example, by publication, review by other scientists] how scientific controversies can arise from different ways of interpreting empirical evidence [for example, Darwin's theory of evolution] how scientific controversies can arise from different ways of interpreting empirical evidence [for example, Darwin's theory of evolution]

25 25 Naturvitenskapenes kjennetegn i Engelske læreplaner 1) Pupils should be taught: ways in which scientific work may be affected by the contexts in which it takes place [for example, social, historical, moral, spiritual], and how these contexts may affect whether or not ideas are accepted ways in which scientific work may be affected by the contexts in which it takes place [for example, social, historical, moral, spiritual], and how these contexts may affect whether or not ideas are accepted to consider the power and limitations of science in addressing industrial, social and environmental questions, including the kinds of questions science can and cannot answer, uncertainties in scientific knowledge, and the ethical issues involved. to consider the power and limitations of science in addressing industrial, social and environmental questions, including the kinds of questions science can and cannot answer, uncertainties in scientific knowledge, and the ethical issues involved.

26 26 Naturvitenskapenes kjennetegn i Engelske læreplaner På Internett På Internett På Internett På Internett

27 27 Utfordring: Rekruttering Aktuell eller historisk naturvitenskap? Aktuell eller historisk naturvitenskap? Inkludere aktuell forskning, ekspertuenighet? Inkludere aktuell forskning, ekspertuenighet? Vitenskapshistorie? Vitenskapshistorie? Kontekstualisere, personifisere Kontekstualisere, personifisere Eksemplifisere at vitenskap innebærer kreativitet, konstruksjon av modeller, utprøving og diskusjon Eksemplifisere at vitenskap innebærer kreativitet, konstruksjon av modeller, utprøving og diskusjon Hva er elever interessert i? Hva er elever interessert i? Ikke det hverdagslige? Gjerne forskningsfront? Ikke det hverdagslige? Gjerne forskningsfront? Tradisjonell kunnskap om naturen Tradisjonell kunnskap om naturen Respektere kulturer og lokal kunnskap Respektere kulturer og lokal kunnskap

28 28 Utfordring: Holdningsmål Kultur for læring Kultur for læring Skolen skal også utvikle elevene slik at de kan stille seg kritiske til samfunnsutviklingen. Skolen skal stimulere til utvikling av samfunnsborgere som er kritiske, men som også har tro på fremtiden. (kap. 4.2) Skolen skal også utvikle elevene slik at de kan stille seg kritiske til samfunnsutviklingen. Skolen skal stimulere til utvikling av samfunnsborgere som er kritiske, men som også har tro på fremtiden. (kap. 4.2)

29 29 Utfordring: Holdningsmål Naturvitenskap verdifullt og viktig? Naturvitenskap verdifullt og viktig? Friluftsliv og naturglede? Friluftsliv og naturglede? Bærekraftig utvikling samt risikovurdering? Bærekraftig utvikling samt risikovurdering? Kunnskapsbasert holdningsendring? Kunnskapsbasert holdningsendring? Dikutere etiske utfordringer? Dikutere etiske utfordringer? Holdningsmål bare indirekte ”mellom linjene”? Holdningsmål bare indirekte ”mellom linjene”? For eksempel ENØK? For eksempel ENØK?

30 30 Eks 1: Presisjon og holdningsmål Naturfag grunnkurs Naturfag grunnkurs greie ut om (forklare) føre-var prinsippet og begrepet bærekraftig utvikling og anvende dem i diskusjoner om lokale og globale (i forhold til) miljøutfordringer og i forhold til urfolk greie ut om (forklare) føre-var prinsippet og begrepet bærekraftig utvikling og anvende dem i diskusjoner om lokale og globale (i forhold til) miljøutfordringer og i forhold til urfolk identifisere (vurdere) miljøaspekt ved forbruksvalg og energibruk og vurdere argumenter knyttet til kjøp, bruk, avfall og gjenbruk av noen vanlige forbruksvarer identifisere (vurdere) miljøaspekt ved forbruksvalg og energibruk og vurdere argumenter knyttet til kjøp, bruk, avfall og gjenbruk av noen vanlige forbruksvarer

31 31 Utfordring: Andre Bedre balanse mellom biologi, fysikk og kjemi – og humanbiologi Bedre balanse mellom biologi, fysikk og kjemi – og humanbiologi Geofagene: Noe med, men eget programfag? Geofagene: Noe med, men eget programfag? Allmenndannede vs. Studieforberedende Allmenndannede vs. Studieforberedende Nye emner vs. Lærekompetanse Nye emner vs. Lærekompetanse Ikke relevant? Ikke relevant? Skal alt kunne stå i læreboken? Skal alt kunne stå i læreboken?

32 32 VÅRE FORSLAG

33 33 Våre vyer for Naturfag grunnkurs 5t kurs 5t kurs ”Studieinspirerende” ”Studieinspirerende” 2t kurs 2t kurs HMS, måling og yrkesrettet HMS, måling og yrkesrettet

34 34 Studieinspirerende 5t kurs Fem obligatoriske målområder Fem obligatoriske målområder Velge tre av et seks valgbare målområder Velge tre av et seks valgbare målområder Dra veksler på læres kompetanser og engasjement Dra veksler på læres kompetanser og engasjement Kunne velge målområder egne elever er interessert i Kunne velge målområder egne elever er interessert i La skolene få profilere seg faglig La skolene få profilere seg faglig

35 35 Studieinspirerende 5t kurs Fellesemner Fellesemner Naturvitenskapens kjennetegn - pålitelighet og usikkerhet Naturvitenskapens kjennetegn - pålitelighet og usikkerhet Bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling Radioaktivitet og stråling Radioaktivitet og stråling Batterier og brenselceller Batterier og brenselceller Bioteknologi Bioteknologi

36 36 Studieinspirerende 5t kurs Valgfrie emner Valgfrie emner Vannkvalitet Vannkvalitet Økologi og naturforvaltning Økologi og naturforvaltning Fysikken i musikken Fysikken i musikken Utforskning av verdensrommet * Utforskning av verdensrommet * Kosthold og ernæringsfysiologi * Kosthold og ernæringsfysiologi * Elevgruppas eget valg Elevgruppas eget valg * Inkludert i høringsutkastet

37 37 Yrkesrettet 2t kurs Helse, miljø og sikkerhet? Helse, miljø og sikkerhet? Måling og usikkerhet? Måling og usikkerhet? Valgfrie fordypningsemner? Valgfrie fordypningsemner?

38 38 Progresjon i planen Ikke spiralprinsipp Ikke spiralprinsipp Unntak for 1. – 4. trinn Unntak for 1. – 4. trinn Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Progresjon i beskrivelsen fjernet i Høringsutkast Progresjon i beskrivelsen fjernet i Høringsutkast 1. – 4. trinn 1. – 4. trinn Naturglede, observerbare naturfenomener, navnsetting og fakta (noe vekt på biologi) Naturglede, observerbare naturfenomener, navnsetting og fakta (noe vekt på biologi) Sorter tema på trinn Sorter tema på trinn etter abstraksjonsnivå: Redoks opp til Vg1 etter abstraksjonsnivå: Redoks opp til Vg1 Øke faglige forventninger Øke faglige forventninger

39 39 Progresjon i ”Forskerspiren” ”Forskerspire” til ”Naturvitenskapnes kjennetegn” ”Forskerspire” til ”Naturvitenskapnes kjennetegn” Ikke alle skal bli forskere Ikke alle skal bli forskere 4: Forskerspiren – nysgjerrighet og observasjon 7: Forskerspiren – kreativitet og testing 10: Naturvitenskapens kjennetegn - utforskning og vurdering (Forskerspiren) Sosiale aspekt: publisering og argumentering – vekk! Sosiale aspekt: publisering og argumentering – vekk! 11: Naturvitenskapens kjennetegn - pålitelighet og usikkerhet (Forskerspiren) Konstruktivistisk vitenskapssyn, tilbake til positivistisk Konstruktivistisk vitenskapssyn, tilbake til positivistisk Vårt forslag vs Høringsutkast Vårt forslag vs Høringsutkast

40 40 Presist og forstålig – vårt forsøk Batterier og brenselceller Elevene skal etter endt Vg1 være i stand til å finne fram til informasjon om og presentere utfordringer innen forskning på brenselsceller, hydrogenlagring og oppladbare batterier finne fram til informasjon om og presentere utfordringer innen forskning på brenselsceller, hydrogenlagring og oppladbare batterier forklare redoksreaksjoner beskrevet ved elektronoverføring og balansere enkle likninger for readoksreaksjoner forklare redoksreaksjoner beskrevet ved elektronoverføring og balansere enkle likninger for readoksreaksjoner gjøre greie for prosessene i en brenselcelle, diskutere energisyklusen for brenselcellen og gi eksempler på praktisk bruk av brenselceller gjøre greie for prosessene i en brenselcelle, diskutere energisyklusen for brenselcellen og gi eksempler på praktisk bruk av brenselceller beskrive ulike prosesser for framstilling av hydrogen, diskutere og vurdere hvilke miljøproblemer og miljøfordeler bruk av hydrogen som energibærer kan medføre beskrive ulike prosesser for framstilling av hydrogen, diskutere og vurdere hvilke miljøproblemer og miljøfordeler bruk av hydrogen som energibærer kan medføre lage et galvanisk element, måle elementets elektromotoriske spenning (ems) og polspenning, kunne vurdere usikkerheten i resultatene og greie ut om redoksreaksjonene ved elektrodene lage et galvanisk element, måle elementets elektromotoriske spenning (ems) og polspenning, kunne vurdere usikkerheten i resultatene og greie ut om redoksreaksjonene ved elektrodene gjennomføre forsøk med elektrolyse, beskrive reaksjonene ved elektrodene og gjøre rede for forskjeller og likheter mellom elektrolyse og galvanisk element gjennomføre forsøk med elektrolyse, beskrive reaksjonene ved elektrodene og gjøre rede for forskjeller og likheter mellom elektrolyse og galvanisk element beskrive forskjellen på engangsbatterier og oppladbare batterier og innhente og vurdere informasjon om miljøproblemer og bruk knyttet til de ulike batteriene beskrive forskjellen på engangsbatterier og oppladbare batterier og innhente og vurdere informasjon om miljøproblemer og bruk knyttet til de ulike batteriene

41 41 Presist og forstålig – justert utkast Batterier og brenselceller Mål for opplæringen er at elevene skal kunne gjøre greie for prosessene i en brenselcelle, diskutere energisyklusen for brenselcellen, gi eksempler på praktisk bruk av brenselceller og finne fram til informasjon om og presentere utfordringer innen forskning på brenselsceller og hydrogenlagring gjøre greie for prosessene i en brenselcelle, diskutere energisyklusen for brenselcellen, gi eksempler på praktisk bruk av brenselceller og finne fram til informasjon om og presentere utfordringer innen forskning på brenselsceller og hydrogenlagring forklare redoksreaksjoner beskrevet ved elektronoverføring, balansere enkle likninger for redoksreaksjoner og lage et galvanisk element forklare redoksreaksjoner beskrevet ved elektronoverføring, balansere enkle likninger for redoksreaksjoner og lage et galvanisk element måle et elements elektromotoriske spenning (ems) og polspenning, og kunne vurdere usikkerheten i resultatene måle et elements elektromotoriske spenning (ems) og polspenning, og kunne vurdere usikkerheten i resultatene gjennomføre forsøk med elektrolyse, beskrive reaksjonene ved elektrodene og gjøre rede for forskjeller og likheter mellom prosessene under elektrolyse og i et galvanisk element og gi eksempler på industriell anvendelse av elektrolyse gjennomføre forsøk med elektrolyse, beskrive reaksjonene ved elektrodene og gjøre rede for forskjeller og likheter mellom prosessene under elektrolyse og i et galvanisk element og gi eksempler på industriell anvendelse av elektrolyse beskrive forskjellen på engangsbatterier og oppladbare batterier og innhente og vurdere informasjon om miljøproblemer og bruk knyttet til ulike batterier beskrive forskjellen på engangsbatterier og oppladbare batterier og innhente og vurdere informasjon om miljøproblemer og bruk knyttet til ulike batterier

42 42 DEPARTEMENTETS FORSLAG

43 43 Presist og forstålig – høringsutkast Vg1: Batterier og brenselceller Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for utvikling av brenselsceller og hydrogenlagring gjøre rede for utvikling av brenselsceller og hydrogenlagring forklare redoksreaksjoner og lage et galvanisk element forklare redoksreaksjoner og lage et galvanisk element måle et elements elektromotoriske spenning (ems) og polspenning måle et elements elektromotoriske spenning (ems) og polspenning vurdere miljøproblemer knyttet til bruk av ulike batterier vurdere miljøproblemer knyttet til bruk av ulike batterier Totalt 337 ord med kompetanseformuleringer i Vg1! Totalt 337 ord med kompetanseformuleringer i Vg1!

44 44 Resulterende Naturfag grunnkurs Bare faste tema Bare faste tema 2t kurs ekte delmengde av 5t kurs 2t kurs ekte delmengde av 5t kurs

45 45 Resulterende Naturfag grunnkurs Målområder Målområder Forskerspiren Forskerspiren Radioaktivitet og stråling (Fy+) Radioaktivitet og stråling (Fy+) Batterier og brenselceller (Kj+) Batterier og brenselceller (Kj+) Bioteknologi (Bi+) Bioteknologi (Bi+) Kosthold og ernæringsfysiologi Bi+) Kosthold og ernæringsfysiologi Bi+) Bærekraftig utvikling Bi+) Bærekraftig utvikling Bi+) Verdensrommet (Fy+) Verdensrommet (Fy+)

46 46 Teknologi og design Grunnskolen i høringsutkastet Grunnskolen i høringsutkastet  utvikle egne produkter etter kravspesifikasjoner, evaluere designprosessen … Vg1 i høringsutkastet Vg1 i høringsutkastet Bioteknologi! Bioteknologi!

47 47 GI INNSPILL

48 48 Læreplaner for videregående opplæring Vg2 og Vg3 Utdanningsprogram for studiespesialisering: Programområde for realfag Programområde for realfag matematikk matematikk kjemi kjemi fysikk fysikk biologi biologi informasjonsteknologi informasjonsteknologi naturvitenskap (foreløpig arbeidstittel, kan endres) naturvitenskap (foreløpig arbeidstittel, kan endres)

49 49 Informasjon på nettet URL: URL: URL: URL:

50 50 Utdanningsdirektoratet URL: URL: URL: URL:

51 51 Påvirke videre prosesser Høringsutkast naturfag 1-11 Høringsutkast naturfag 1-11 Åpen høringskanal Åpen høringskanal Spill inn ovenfor fylkesnivå Spill inn ovenfor fylkesnivå Innspill i April på utkast Vg1 og Vg2 Innspill i April på utkast Vg1 og Vg2 Ressursperson for utvikling Ressursperson for utvikling

52 52 Åpen høringskanal

53 53 Innspill på utkast til Vg1 og Vg2 Skal legges ut på nett 4. april (?) Skal legges ut på nett 4. april (?) Hordaland har ansvar for å komme med innspill på realfagene Hordaland har ansvar for å komme med innspill på realfagene Spill inn ovenfor Hordaland fylke Spill inn ovenfor Hordaland fylke Ressursperson Ressursperson Hvis viktige, kreative innspill: send e-post til Anders Isnes på Naturfagsenteret. Hvis viktige, kreative innspill: send e-post til Anders Isnes på Naturfagsenteret. Vil kunne bli kontaktet som ressursperson Vil kunne bli kontaktet som ressursperson

54 54 Rom for store endringer? Klipp fra mail sendt ut på Naturfagnettverket Høringsrunden … er viktig, men vi merker oss at 15.- februar + 3 måneder = 17.-mai, sånn circka. Høringsrunden … er viktig, men vi merker oss at 15.- februar + 3 måneder = 17.-mai, sånn circka. Det gjøres ikke mye i statsforvaltningen fra slutten av juni s.a. UFD og Udir har ca. 1 måned til i innarbeide innspillene fra høringsrunden fordi planene skal "stemples" i juni - 1 måned er svært kort tid......regner derfor ikke med omfattende endringer i juni i forhold til det vi vil se til tirsdag. Det gjøres ikke mye i statsforvaltningen fra slutten av juni s.a. UFD og Udir har ca. 1 måned til i innarbeide innspillene fra høringsrunden fordi planene skal "stemples" i juni - 1 måned er svært kort tid......regner derfor ikke med omfattende endringer i juni i forhold til det vi vil se til tirsdag. God helg ! God helg ! Bjørn Jensen. Bjørn Jensen.

55 55


Laste ned ppt "1 Nye læreplaner i naturfag Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google