Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SØVN OG SØVNPROBLEMER Bjørn Bjorvatn Professor, dr.med. Seksjon for allmennmedisin, UiB Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer, Haukeland sjukehus.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SØVN OG SØVNPROBLEMER Bjørn Bjorvatn Professor, dr.med. Seksjon for allmennmedisin, UiB Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer, Haukeland sjukehus."— Utskrift av presentasjonen:

1 SØVN OG SØVNPROBLEMER Bjørn Bjorvatn Professor, dr.med. Seksjon for allmennmedisin, UiB Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer, Haukeland sjukehus (www.sovno.no) Bergen søvnsenter

2 Bjorvatn Oversikt u Totalt 4 timer undervisning om søvn på 6. året u 1. Time: Søvn generelt, årsaker til dårlig søvn –forekomst, søvnregulering, registrering u 2. Time: Behandling av kronisk insomni –stimulus kontroll, søvnrestriksjon u 3. Time: Behandling av døgnrytmeproblemer u 4. Time: Når og hvordan skal søvnvansker behandles farmakologisk?

3 Bjorvatn Informasjon om søvn u –Informasjonssider –Spørreskjemaer, inkl søvndagbok –Nyttige lenker etc –Forskningsnyheter u Bøker –”Bedre søvn”, Bjørn Bjorvatn, 2007 –Forlag: Vigmostad & Bjørke –”Søvn”, Reidun Ursin, 1996 –”Søvn og søvnsykdommer”, Skard Heier og Wolland, 2005

4 Bjorvatn Forekomst av søvnproblemer prosent

5 Bjorvatn Hva er søvn? u Hvorfor sover vi bort 1/3 av livet vårt? u Komplekst fenomen. Aktivt regulert tilstand u Registrering: –polysomnografi (EEG, EMG, EOG, EKG, pulsoximetri, respirasjon m.fl.) –aktigrafi (aktivitetsmålere) –spørreskjema/søvndagbok

6

7 Bjorvatn Søvnfysiologi u Inndeles i ulike stadier –lett søvn (stad. 1 og 2) –dyp søvn (stad. 3 og 4) også kalt slow wave søvn = deltasøvn –REM søvn (”drømmesøvn”)

8 Bjorvatn EEG i ulike søvnstadier

9 Bjorvatn Hypnogrammer i ulike aldre

10 Bjorvatn Hvorfor sover vi? u Ingen vet det med sikkerhet –intens forskning –alle dyr og mennesker må ha søvn –uten søvn blir man irritabel, sur, ukonsentrert og veldig søvnig u Stor variasjon i søvnbehov –er man uthvilt om dagen har man fått nok søvn, uansett antall timer man har sovet

11 Bjorvatn Er søvnmangel farlig? u Langvarige søvnplager øker risiko for depresjon (odds ratio 3,95) –Breslau et al –Lab-forsøk: søvnrestriksjon til 5 timer per natt i en uke ga depressiv symptomatologi u Søvnrestriksjon til 4 t per natt i 6 netter: –Spiegel et al. 1999, Lancet –endring i karbohydrat-metabolismen (glucose intoleranse)

12

13 Bjorvatn Mortality hazard ratios (1.1 mill Americans) Hours of sleep

14 Bjorvatn Søvnregulering u Søvnen reguleres av –Tid siden siste søvnperiode (homeostase) –Døgnrytme –Vaner og adferd

15 Bjorvatn Døgnrytme u Opprettholder døgnrytme selv uten påvirkning av lys/mørke u Rytmen varierer mellom mennesker –A- og B-mennesker u Gjennomsnittlig er døgnrytmen 25 timer!! u ‘Klokkene’ stilles hver dag, dette gjøres av –lyset –samfunnsrytmen

16 Bjorvatn Endring i døgnrytme gjennom livet

17 Bjorvatn Kroppstemperatur gjennom døgnet nadir

18 Bjorvatn Betydning av døgnrytmen u Søvnlengden bestemmes av hvor på aktiveringsrytmen man legger seg –sovnet kl 23, sov 8 timer –sovnet kl 03, sov 6.5 timer –sovnet kl 07, sov 4.5 timer –sovnet kl 15, sov 8 timer –sovnet kl 19, sov 12 timer –sovnet kl 23, sov timer u Vanskelig å sove på stigende aktivering

19 Bjorvatn Årsaker til dårlig søvn u Depresjon, angst, annen psykisk lidelse u Stoffskiftelidelse, hjertesykdom, dyspnoe, nocturi, reflux, kløe u Smerte ( leddsmerter, cancer, ryggplager osv) u Medikamenter –steroider, antihypertensiva, SSRI m.fl. u Stress, kaffe, alkohol, røyk, dødsfall i familie, samlivsproblemer, støy osv. u Døgnrytmeproblemer (jet lag, skiftarbeid mfl.) u Søvnapne, narkolepsi, restless legs/PLMS

20 Bjorvatn Typer av søvnproblemer u Innsovningsproblemer u Problemer med urolig søvn (flere nattlige oppvåkninger) u Tidlig morgenoppvåkning u Problemer med å holde seg våken om dagen

21 Bjorvatn Excessive daytime sleepiness in Norway (Epworth > 10) Age groupMen (in % and 95% CI) Females (in % and 95% CI) years25.3% ( )20.8% ( ) years20.1% ( )16.1% ( ) years19.1% ( )13.8% ( ) 60 years and above17.5% ( )10.8% ( ) Pallesen et al., Sleep, 2007

22 Bjorvatn Søvnighet, ulike diagnoser

23 Bjorvatn MSLT-score, ulike diagnoser

24 Bjorvatn Tretthet (fatigue), ulike diagnoser

25 Bjorvatn Klassifikasjon av søvnlidelser u Insomni u Døgnrytmeforstyrrelser u Parasomnier (somnambulisme etc) u Movements disorders (RLS, PLMS) u Hypersomni (narkolepsi, idiopatisk hypersomni) u Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser (søvnapne)

26 Bjorvatn Behandling av søvnproblemer u Aktuelle behandlingsformer –søvnhygieneråd –stimuluskontroll behandling –søvnrestriksjon –avspenningsteknikker - fysioterapi –lysbehandling –melatonin –hypnotika u benzodiazepiner u zopiclone u zolpidem

27 Bjorvatn Anna, 43 år u Søvnproblemer i over 10 år u Vil helst ikke ta hypnotika u Prøvd en rekke ulike råd mot søvnproblemene, uten effekt u Kommer på kontoret, orker ikke å gå på jobb u Hva gjør du? Er det håp?

28 Bjorvatn Søvnhygiene (1) u Råd for å ta vare på oppbygget søvnbehov –regelmessig mosjon, avslutt minst 3 t før leggetid –unngå søvn om dagen (evt middagslur < 20 min) –ikke opphold deg i sengen lenger enn forventet sovetid u Råd for å bevare god døgnrytme –stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helger –få minst 1/2 time med dagslys daglig, helst tidlig om morgenen (innen 2 t etter at du har stått opp) –unngå sterkt lys dersom du må opp om natten

29 Bjorvatn Søvnhygiene (2) u Råd for å redusere aktivering om kvelden og natten –unngå kaffe, te og cola etter kl. 17. Stump røyken –unngå kraftig mosjon siste timer før sengetid –unngå å være sulten/innta tungt måltid ved sengetid –bruk soverommet til å sove i, ikke til arbeid –lag deg et sengetidsrituale –sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet. Bruk evt maske og øreplugger –ikke se på klokka hvis du våkner om natten –lær deg en avspenningsteknikk, bruk den ved oppvåkninger –sett av en ‘problemtime’ om ettermiddagen/tidlig kveld –unngå misbruk av alkohol

30 Bjorvatn Søvnrestriksjon og stimuluskontroll-behandling u Begrens tiden i sengen til estimert søvntid –men aldri under fem timer u Gå til sengs kun når du er søvnig u Får du ikke sove innen kort tid (15-30 min), stå opp og gjør noe annet til du igjen blir søvnig. Gjelder også ved nattlige oppvåkninger u Stå opp til samme tid hver dag, uavhengig av antall timer med søvn u Ikke les, spis eller se TV i sengen u Sov ikke om dagen (forstyrrer døgnrytmen)

31 Bjorvatn Ikke-medikamentell behandling

32 Bjorvatn ** *** ES=1.0ES=1.2ES=-0.1ES=0.0 % * p<.05; ** p<.01; *** p<.001 Sivertsen B, Omvik S, Pallesen S, Bjorvatn B, Havik OE, Kvale G, Nielsen GH, Nordhus IH. JAMA, 2006, 295(24),

33 Bjorvatn ES=0.1ES=0.2 Minutes * p<.05; ** p<.01; *** p<.001 *** Sivertsen B, Omvik S, Pallesen S, Bjorvatn B, Havik OE, Kvale G, Nielsen GH, Nordhus IH. JAMA, 2006, 295(24),

34 Bjorvatn ** * ES=0.6ES=0.7ES=-0.4ES=-0.5 Minutes * p<.05; ** p<.01; *** p<.001 * Sivertsen B, Omvik S, Pallesen S, Bjorvatn B, Havik OE, Kvale G, Nielsen GH, Nordhus IH. JAMA, 2006, 295(24),

35 Bjorvatn Effekt av lys u Fra retina til nucleus suprachiasmaticus u Også effekt på epifysen: reduserer melatonin u Nadir = bunnpunktet av aktiveringskurven –Faseforsinkelse ved lys før nadir –Faseframskynding ved lys etter nadir u Lite effekt av lys i store deler av døgnet u Nadir ligger ca. 1-2 t før normal oppvåkning

36 Bjorvatn Lysbehandling u Lys er sentralt i innstilling av døgnrytme –lite dagslys kan gi døgnrytmeproblemer (NB! eldre) u Lysbehandling aktuelt ved –søvnfaseforskyvninger (forsinket eller for tidlig søvnfasesyndrom) –tidlig morgenoppvåkning –jet lag –skiftarbeid –søvnplager og uro/forvirring hos demente pasienter –vinterdepresjoner og evt. andre depresjoner

37 Bjorvatn Effekt av melatonin u Utskilles fra corpus pineale (= epifysen) u Dannet fra serotonin u Viser tydelig døgnrytme (nattens hormon): –høye verdier om natten u Påvirker nucleus suprachiasmaticus, men 12 t faseforskjøvet i forhold til lys u Effekt som antioksidant u Bivirkninger???

38 Bjorvatn Melatonin u Liknende indikasjoner som for lysbehandling u Effektivt ved rytmeforstyrrelser (jet lag o.l.) u Effektivt som innsovningsmiddel? u Eldre har redusert mengde melatonin –effektiv sovemedisin til eldre?? u Foreløpig få dokumenterte studier på søvn

39 Bjorvatn Anders, 16 år u Mye skolefravær u Orker ikke å stå opp om morgenen u Sovner ikke før i 3-tiden om natten u Kan sove til kl 13-14, hvis han ikke vekkes u Kommer på kontoret med mor: Noe må gjøres, og det raskt! u Er det håp?

40 Bjorvatn Forsinket søvnfasesyndrom u Delayed sleep phase syndrome = DSPS u Prevalens: % u Spesielt unge mennesker (15-25 år) u Sovner først i 2-3 tiden, og våkner etter 7-8 timer. Klarer ikke justere søvnfasen u Svært vanskelig for å stå opp til vanlig tid –nadir kanskje rundt 09

41 Bjorvatn Behandling av DSPS u Kronoterapi –sengetid 3 t senere hver dag til normal søvnfase –komplisert teknikk. Lite brukt metode i dag. u Lysbehandling –lys gis etter oppvåkning første dag –tidspunkt for lys flyttes gradvis 1-2 t tidligere fra dag til dag til pasient er i normal rytme u Melatonin –gis om kvelden (12 t før lys)

42 Bjorvatn For tidlig søvnfasesyndrom u Advanced sleep phase syndrome = ASPS u Hele søvnfase flyttet tidligere u Sjeldent. Ofte eldre. Ekstreme A-mennesker u Behandling –lys gis rett før sengetid (gir faseforsinking) u Jo lenger fra nadir, jo mindre faseforskyving

43 Bjorvatn Non-24 t søvn-våkenhetsrytme u Progressive faseforsinkinger av innsovnings- tid og oppvåkning relativt til 24 t døgnet u ’Free running’ (fritt-løpende) døgnrytme u Vanlig hos blinde u Ved desynkroniserte rytmer: –tretthet og søvnvansker u Behandling –lys evt melatonin til å synkronisere rytmene

44 FREMSKYNDET SØVNFASESYNDROM FORSINKET SØVNFASESYNDROM NORMAL DØGNRYTME FRITT-LØPENDE SUBTYPE IRREGULÆR SØVN-VÅKENHETSRYTME FRI JOBB SKIFTARBEIDSFORSTYRRELSE

45 Bjorvatn Jet lag (=døgnvillhet) u Reiser over tidssoner –må innstille seg på ny døgnrytme u Verre jo flere timers forskjell –klarer å stille ca. 1 time/døgn. Avhengig av flere faktorer u Verre å reise østover –taper timer. Egenrytmen er rundt 25 t. Ofte lys- eksponering på feil tid ved reiser østover u Behandling: Lys, melatonin, sovetabletter

46 Bjorvatn Behandling av jet lag u Lyseksponering før bunnpunktet (= nadir) av aktiveringskurven gir faseforsinking u Lyseksponering etter nadir gir fase- framskynding u Nadir ligger 1-2 t før normal oppvåkning u Melatonin virker ‘motsatt’ av lys på rytmen u Sovetabletter virker ikke på døgnrytmen, men hjelper til med søvn på uvanlige tider

47 Bjorvatn Jet lag u Lettere å faseforsinke enn å faseframskynde –pga biologisk klokke > 24 timer u Ved reiser 9-10 timer østover, kanskje faseforsinkelse er enklere u Kombinere melatonin og lys!?

48

49 Farmakologisk behandling av søvnvansker -når og hvordan? Bjørn Bjorvatn Professor, dr.med. Seksjon for allmennmedisin, UiB Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer, Haukeland sjukehus (www.sovno.no) Bergen søvnsenter

50 Bjorvatn Kvinne, 47 år u Innsovningsproblemer, urolig søvn, og tidlig morgenoppvåkning i 15 år u Angir 2-3 timer søvn i snitt u Veldig misfornøyd med søvnen –helt utslitt –føler hun ikke lever, bare eksisterer u Bruker hypnotika u Ellers frisk

51 Bjorvatn Mann, 20 år u Får ikke sove før i 03-tiden –Orker ikke stå opp til vanlig tid (07) –Tretthet på dagtid, sovner på forelesningene u Noe psykiske problemer (personlighetsforstyrrelse) u Bruker ingen medikamenter, ellers frisk

52 Bjorvatn Forekomst av søvnproblemer u 25-40% klager over søvnvansker siste måned –Kronisk insomni rapporteres hos ca 10% –I allmennpraksis er prevalensen nærmere 20% u Hyppigste forekommende diagnostiske indikasjon for å skrive ut en resept u 5.1% brukte beroligende/hypnotika daglig i 2000 –Over 40% av sykehjemspasienter tar hypnotika u Sammenheng mellom søvnproblemer og ulykker – nordmenn har sovnet bak rattet

53 Bjorvatn Benzodiazepiner vs zopiclone/zolpidem u Benzodiazepinene (flunitrazepam og nitrazepam) har lange halveringstider og aktive metabolitter –ulemper: hangover, seponeringsinsomni, toleranse, avhengighet/misbruk, amnesi, falltendens u Zopiclone og zolpidem har halveringstider på hhv 4-7 og ca. 2 timer u Zopiclone og zolpidem ser begge ut til å gi mindre/færre ulemper enn benzodiazepinene u Zopiclone og zolpidem bør foretrekkes som hypnotika framfor benzodiazepiner –mer selektiv effekt på søvn

54 Bjorvatn Melatonin u NYTT: circadin (langtidsvirkende melatonin) –Indikasjon: insomni hos pasienter 55+ år u Subjektivt bedre søvn og dagtidsfungering sammenliknet med placebo u Trenger flere studier: objektive mål + sammenlikninger med eksisterende behandling

55 Bjorvatn Bruk av andre ”sovemidler” u Antidepressiva (sarotex, sinequan, tolvon) u Neuroleptika (nozinan) u Antihistaminer (phenergan, vallergan) u Brukes kun på spesielle indikasjoner –underliggende depresjon? –vrangforestillinger, psykose? –kløe, allergi?

56 Bjorvatn Indikasjoner for hypnotika u Forbigående insomni (f.eks. jet lag, skiftarbeid, sykehusopphold) –kun 1-2 netters behandling u Kortvarig insomni (f.eks. midlertidig emosjonelt stress; jobbproblem, sykdom) –ikke mer enn 2 ukers behandling –intermitterende behandling hvis mulig u Langvarig insomni –unngå hypnotika

57 Bjorvatn Valg av hypnotika u Korttidsvirkende hypnotika ved: –forlenget søvnlatens, ingen problem med å opprettholde søvnen u Langtidsvirkende hypnotika ved: –tidlig oppvåkning, vansker med å sovne inn igjen u Hovedregel ved medikamentell behandling: –lavest mulig dose i kortest mulig tid for å oppnå forbedret søvn

58 Bjorvatn Langvarig hypnotikabruk u Mange pasienter står fast på sovemedisiner –vanskelig gruppe –vurder nedtrapping/seponering –på sykehjem: 39 av 40 merket ikke seponering –forventet resultat ved seponering: l 1/3 forblir medikamentfrie l 1/3 trenger medikamenter intermitterende l 1/3 trenger daglig medikamenter –skifte til zopiclone eller zolpidem, og deretter seponere?

59 Bjorvatn Sykehjemspasienter –Sover ca. 20% av dagen –Gjennomsnittlig 22 innsovninger på dagtid –Gj.snittlig våken 33 minutter av gangen på dagtid –Gj.snittlig 37 innsovninger om natten –Legges i 21-tiden og skal sove hele natten –Er det riktig å gi hypnotika for å avhelpe dårlig bemanning? u Bør aktiviseres på dagtid. Få dagslys. Unngå dagsøvn. Redusere tid i sengen. Unngå hypnotika. Følge søvnhygieneråd. Stimuluskontroll behandling? Lysbehandling? Melatonin?

60 Bjorvatn Lysbehandling på sykehjem (aktigrafi)

61 Bjorvatn Spesielle grupper u Barn l Benzodiazepiner gir ofte paradoksal effekt l Imovane ikke testet på barn l Vallergan brukes mye. Et fentiazinderivat –Unngå psykofarmaka til barn –Grensesetting viktigst og oftest tilstrekkelig u Eldre –underliggende depresjon? annen patologi? –viktig med tilstrekkelig lys/aktivitet om dagen –ønsker ofte sove fra 21 til 08

62 Bjorvatn Kvinne, 47 år u Innsovningsproblemer, urolig søvn, og tidlig morgenoppvåkning i 15 år u Angir 2-3 timer søvn i snitt u Veldig misfornøyd med søvnen –helt utslitt –føler hun ikke lever, bare eksisterer u Bruker hypnotika u Ellers frisk

63 Bjorvatn Primær insomni u Søvnrestriksjon og stimuluskontroll beh. (5 konsult.) Før beh. Etter beh. (5 konsult.) Før beh. Etter beh. u søvnlatens 40 min 11 min u WASO 105 min 14 min u EMA 44 min 42 min u søvnlengde 301 min 356 min u tid i sengen 490 min426 min u søvneffektivitet 61% 84% u Føler seg som et nytt menneske

64 Bjorvatn Mann, 20 år u Får ikke sove før i 03-tiden –Orker ikke stå opp til vanlig tid (07) –Tretthet på dagtid, sovner på forelesningene u Noe psykiske problemer (personlighetsforstyrrelse) u Bruker ingen medikamenter, ellers frisk

65 Bjorvatn Forsinket søvnfasesyndrom u Lysbehandling –tidspunkt for lyseksponering ble flyttet gradvis fra dag til dag –søvnfasen ble tvunget inn i normal rytme –sovner tidligere, står opp til normal tid (07) –mer uthvilt på dagtid –bedring i studiene


Laste ned ppt "SØVN OG SØVNPROBLEMER Bjørn Bjorvatn Professor, dr.med. Seksjon for allmennmedisin, UiB Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer, Haukeland sjukehus."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google