Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kystskogbruket i utvikling

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kystskogbruket i utvikling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kystskogbruket i utvikling
Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder Kystskogbruket i utvikling Vårsamling for skogfunksjonærer Heia 11. april 2013 Kjersti Kinderås, daglig leder Skognæringa Kyst

2 Kystskogbruket er et bredt samarbeid om skognæringspolitikk med mål om å øke skogverdiskapinga i kystfylkene fra Finnmark til Vest-Agder Et nettverk En samarbeidsform Skal synliggjøre muligheter og utfordringer En merkevarebygging og et omdømmearbeid Informasjon og kommunikasjon - internt og eksternt

3 Kystskogbruket først og fremst en skogpolitisk satsing
Historien Melding om kystskogbruket, januar 2008 9 fylker stått bak meldinga Politisk prosess: 9 fylkesutvalg/fylkesting 2 landsdelssammenslutninger Tidlig i 2011 sluttet Vest-Agder seg til meldinga Rapporter, utredninger Statusrapport , april 2012 Kystskogbruket eget skogpolitikkområde Mobilisert regionalt Rapportert på 25 delprosjekter og satsinger Rapport fra de 9 skognæringsforumene i fylkene Videre arbeid Kystskogbruket først og fremst et skogpolitisk prosjekt, med faglig statlig medvirkning og god innsats. Rapportert på 25 delprosjekter og satsinger Hvorav 13 fra fylkeskommunale 12 fra næringa og Fylkesmennene

4 Satsingsområder Synliggjøring og profilering Kartlegging og analyse
1. Utvikle næringsklyngen 2. Skogeierpolitikk 3.Markedsutvikling og nyskaping Kommentar: Utvikle næringsklyngen: inkluderer kommunikasjon med politikere og allmenheten Oppfølging av de prioriterte tiltakene i Kystskogmeldingen – noen av hovedsatsingene: Infrastruktur Bratt og vanskelig terreng Bindeledd, kompetanseoppbygging og FoU Oversikt over skogsvegbehovet Pådriver for hovedplaner for skogsveger (132 av 207 kommuner) Oversikt over virkesterminaler i kystskogbruket. Rapport fra SINTEF (2011) – behov for 60 kaier Eiendomsoverbyggende samarbeid for «små» skogeiere FoU og 4 feltprosjekt Oversikt over virkesressursene – framtidig hogstkvantum Rapport fra Skog og Landskap (2011) - …. Kompetanseoppbygging – vegplanlegging, skogeiere, veiledningsapparatet Mobilisering gir økt framtidstro! 4. Utvikle rammebetingelsene 5. FoU - kompetanse 6. Skognæringa som miljønæring Synliggjøring og profilering

5 Kystskogbruket – bred mobilisering
Skognæringa Kyst Overbygning for heile Kystskogregionen Styringsgruppe, AU Sekretariat Skognæringa Kyst skal gi tyngde, både politisk og faglig, til felles skognæringspolitiske spørsmål for kystskogfylkene Fylkeskommunene i kystfylkene Politisk styringsgruppe Sekretariat Fylkespolitisk skognettverk Adm. kontakt i hver fylkeskommune Politisk grunnlag: Melding om kystskogbruket Fylkesvise Skognæringsforum Samarbeidsforum for næringsaktører fra hele verdikjeden Vest- Agder skog- og trenæringsforum Rogaland Skognæringsforum Skognæringa i Hordaland Sogn og Fjordane Skognæringsforum Møre og Romsdal Skognæringsforum Skognæringa i Trøndelag Skognæringsforum Nordland Skognæringa i Troms Finnmark Treforum Fylkesmennene i kystfylkene Faglig styringsgruppe Sekretariat Faglig samarbeid og koordinering Felles prosjekter Kystskogmidlene

6 Kystskogbruket – noen fakta
Tømmerverdien –dobles i verdikjeden! Etter 50 år med skogreising langs kysten: Produktivt skogareal økt fra 22 mill daa til 31 mill daa Bruttotilvekst økt fra 2,9 mill kmb til til 7,7 mill kmb Stående volum økt fra 94 mill kmb til 217 mill kmb Skognæringa i kystskogbruket: Avvirkning (2012): ca m3 Direkte sysselsetting i skog og trebasert næring ca årsverk Årsaker til endinger i hogstaktiviteten: Økning på Vestlandet – skogreisningsfylkene – hogger kulturskogen. Økningen en direkte følge av kystskogsatsinga på vanskelig terreng og infrastruktur. Trøndelag og Nordland – kulturskogen ikke hogstmoden ennå. Mangelen på skogsveger mer og mer prekær. Kilder: Skognæringa i kystskogbruket SSB, Avirkningsdataene kommer fra skogfondsystemet og er noe høyere enn de offisielle skogavvirkningstallene. Damwad (2013), side 22 Omsetningstall; 45 % av landets verdiskaping i norsk treindustri fra Damwd, totale omsetningstall omsetningstall fra SSB uten møbel Damwad (2013), side 23 Kystskogmeldinga22 SSB, Sysselsetting etter næring og fylke, tall fra 2011

7 Konferanser, rapporter
Felles satsninger i Kystskogbruket Prosjekter Bratt og vanskelig terreng, Nils Olaf Kyllo, S og L, 2008- Vegprosjektet, Helge Kårstad, Vegprosjektet 2013, Helge Kårstad, 2013, 6-7 fylker Skogeierprosjektet «Fra ti til en», Bygdeforskning, Virkesterminaler i kystskogbruket, Helge Kårstad, 2013(-14) Forprosjekt Infrastrukturprogram, Jan Olsen, Skogkurs, 2013 Prosjekter Midt-norsk Skog og Tresenter, Mære, fram til høsten 2012 Kompetanseoppbygging i kystskogbruket, Forprosjekt Torgunn Sollid, Skogkurs, 2013  Videreføring i er 3-årig prosjekt? Utredninger Virkesressursene langs kysten, Skog og Landskap 2011 Samfunnsøkonomisk analyser av skogreising med sitkagran, VISTA Analyse 2011/03 Transport av skogsvirke i kyststrøk, SINTEF A20874, 2011) Verdiskapingsanalyse av kystskogbruket, DAMVAD, 2013 Utredninger Er det noe som mangler? Skogpolitisk arbeid Valgkampen Informasjon, hjemmeside, FOU-prosjekter Grønn Forskning 2 ? Konferanser, rapporter FOU, søkekonferanse (Verdal, 2009) Klimaskogkonferanse (Bodø, 2009) Miljøverdier og skog (Stavanger, 2010) Skogeierkonferanse/tømmerterminaler (Molde, 2011) Framtiden bygges i tre (Bergen, 2012) Konferanser, rapporter

8 Virkesterminaler i kystskogbruket
Drag, Tysfjord Mosjøen Virkesterminaler i kystskogbruket Hovedmål: Realisering av virkesterminaler ved sjø/ kaiprosjektene  Delmål: Utvikling av modeller for flerbrukskaier Utvikle gode bruksavtaler for terminalene. «Tre og Samferdsel» - prøve ut tre som konstruksjonsmaterinale i terminaler. Beskrive rutiner og prosesser for utbyggingsprosesser Hojem terminal Kaupanger terminal Lindås Mandal

9 Forprosjekt - Infrastrukturprogram
Beskrive prosjektet; «Infrastrukturprogram» Skal bygge på; «Transport av skogsvirke i kyststrøk», SINTEF (Kai-rapporten) Fylkesvise hovedplaner for skogsveier Organisering; Oppdragsgiver; Skognæringa Kyst Prosjektgruppe; Repr. for næringa og sekretariatet i Kystskogbruket. Prosjektleder; Skogkurs, samarbeid med SINTEF og Skog og Landskap Ferdig 1. mars

10 Infrastrukturprogrammet
Mål for programmet: Med bakgrunn i det dokumenterte behovet for en ekstraordinær satsing på utbygging av infrastrukturen (kaier, flaskehalser off. vegnett, skogsveger, mv.) i kystskogbruket, er infrastrukturprogrammets mål, innenfor et tidsperspektiv på 25 år (5 perioder som foreslått i SINTEF-rapporten), å beregne og beskrive det mest rasjonelle og samfunnsøkonomisk beste utbyggingsprogrammet.

11 Infrastruktur i Kystskogbruket
Skogsvegprosjektet Hovedplaner for skogsveger. Produksjonsløyper ferdig utviklet Kompetanseutvikling , Helge Kårstad  Skogsvegprosjektet 2013 (6-7 fylker) Nytt prosjekt Virkesterminaler i kystskogbruket Hovedmål: Realisering av virkesterminalene/ kai-prosjektene (SINTEF-rapporten) Modeller for flerbrukskaier, bruksavtaler Beskrive prosesser og rutiner 2013, Helge Kårstad Forprosjekt Infrastrukturprogram Mål: Beskrive prosjektet «Infrastrukturprogram» Bygge på fylkesvise hovedplaner for skogsveger, SINTEF-rapp. «Transport av skogsvirke i kyststrøk», flaskehalsanalyser av off. vegnett Feb. 2013, Skogbrukets Kursinstitutt, Jan Olsen Hovedprosjekt Infrastrukturprogram for Kystskogbruket Mål: Beregne og beskrive det mest rasjonelle og samfunnsøkonomisk beste utbyggingsprogrammet Gjennomføres i 2013/14 SINTEF, Skog og Landskap, Skogbrukets Kursinstitutt, Bygdeforskning

12 Verdiskapingsanalyse av kystskogbruket

13 Treindustrien trives langs kysten, og utgjør 70 prosent av skognæringen Kystfylkenes andel av verdiskapingen treindustrien, andelen avvirkning og befolkning. Prosent. 2011 Vestlandet med Vest-Agder Kilde: Statistisk sentralbyrå

14 Det er bygningsartikler det er mest av
Kystfylkene 22 prosent av verdiskapingen i norsk trelast 57 prosent av øvrig treindustri. I kystfylkene Størst produksjon er det av spesialiserte bygningsartikler 55 prosent av verdiskapingen i kystfylkenes treindustri i 2011 Trelast – 14 prosent av verdiskapingen Ferdighusprodusenter – 18 prosent Sponplateprodusenter – 13 prosent

15 Treindustriens markedet er Norge og følger boligbyggingen Men konkurransen fra import øker raskt
Bruttoprodukt i basisverdi. Faste 2005-priser. Import- og eksportandelen til trevarer. Pst. Kilde: Statistisk sentralbyrå

16 Etterspørselsmulighetene er likevel store.
Årlig befolkningsvekst i utvalgte arbeidsmarkedsregioner1). Indeks. 1979= 1) Inndeling etter Bhuller (2009) Kilde: Statistisk sentralbyrå

17 Men effektiviteten må opp !
Totalfaktorproduktivitet i utvalgte næringer. Indeks. 1980= Kilde: Statistisk sentralbyrå

18 Totalfaktorproduktivitet i bygg- og anlegg i utvalgte land.
Indeks. 1997= Kilde: OECD

19 Erkjennelser og anbefalinger
Kystfylkenes tre skogbaserte næringer er mindre sammenkoblet enn skogbaserte næringer i resten av Norge. En mer effektiv norsk bygg- og anleggssektor vil være viktig for mulighetene i Norge. Utenlandske konkurranse og material-konkurransen er hard. Fortsatt markedsutvikling bør ikke begrenses til Norge, heller ikke for sagtømmer.

20 Erkjennelser og anbefalinger
Avvirkningen langs kysten økes dersom interessene til små skogeiere koordineres bedre. Offentlig veiledning vil være et målrettet tiltak for å styrke lokal koordinering. Transportkostnadene er en særskilt utfordring for skogbruket i mange kystfylker. Utfordringene er av langsiktig karakter og kan begrunne offentlige bidrag. Treforedlingsindustrien er avgjørende for etterspørselen. Dersom lokal etterspørsel etter massevirke blir borte, vil skogeierne oppleve et vesentlig prisfall og hogstinsentivene vil falle betydelig. For skogeierne er det viktig å erkjenne den nøkkelrollen store regionale etterspørrere spiller for totaløkonomien til skogbruket.

21 Hvordan realisere økt verdiskaping i kystskognæringa?
Avvirkningen må økes Infrastrukturen inkl. kaier, skogsveger og flaskehalser på off. veger Eiendomsstrukturen Økt verdiskaping i treindustrien med norsk råstoff Treforedlingsindustrien har en nøkkelrolle 21

22 Utviklingsprosessen i Skognæringa Kyst
Utvikling av næringsklyngen Overbygningen Skognæringa Kyst Utviklingsområder Synliggjøring av næringa internt og eksternt Kommunikasjonsstrategi og –plan - internt og eksternt Enighet om målsettinger, målgrupper, budskap, samarbeidsområder og tiltak, organisering Prosess fram til våren 2013 2-åring prosjekt med oppstart april 2012  En framtidsrettet og riktig organisering for skognæringa i kystfylkene Organisasjon som tar ansvaret for skognæringspolitikken framover. Hittil …. Næringa skalta ansvaret selv. Skal den bli slagkraftig må man konsentrere seg om de felles oppgavene. Inntrykket er at Kystskogbrukets interesser har tapt. Må synliggjøres.

23

24 skognæringa i kystfylkene
Overordna mål Verdiskapinga i skognæringa i kystfylkene skal fordobles innen 2020

25 Hvordan realisere økt verdiskaping i kystskognæringa?
Avvirkningen må økes Infrastrukturen inkl. kaier, skogsveger og flaskehalser på off. veger må bedres for å redusere transportkostnadene En analyse for å beregne og beskrive det mest rasjonelle og samfunnsøkonomiske infrastrukturbehovet i kystskogbruket (Infrastrukturprogram) Økte bevilgninger til utbygging av kaier og nybygging av skogsveger Støtte til sjøtransport av tømmer til skogindustrien Redusere transportkostnadene med innføring av 60 tonn totalvekt og 25 meters vogntoglengde Skogeierne langs kysten må motiveres til å hogge dersom aktiviteten skal økes Flere prosjekter med skogpådrivere Evaluering av den offentlige veiledningstjenesten Kompetanseutvikling for skogeiere (organisatorisk innovasjon) Økt verdiskaping i treindustrien med norsk råstoff Konkurranseulemper i forhold til svenske treindustri må fjernes Produktutvikling - utnytting av kvalitetsvirke (prosjekt) Treforedlingsindustrien har en nøkkelrolle Stabile rammebetingelser, spesielt vektlegging på god infrastruktur 25

26 Skognæringa - arbeidet framover
Utviklingsprosessen Prosjekter Rapporten Verdiskaping i kystskogbruket - oppfølging Prosjekt Virkesterminaler i kystskogbruket (1 år) Infrastrukturprogrammet Grønn Forskning 2? – en av flere deltakere Forprosjekt Kompetanseutvikling i kystskogbruket Videreføring – 3-årig prosjekt? Kommunikasjonsstrategi - oppfølging av utviklingsprosessen Valgkampen – strategisk arbeid Politiske uttalelser – viktige tema for kystskogbruket

27 Fylkesskognettverkene - aktuelle samarbeidsområder
Skogpolitikk – synliggjøring av bransjens muligheter og utfordringer Valgkampen! Skogpolitiske møter ,kronikker Møter med fylkesråd/fylkesutvalg, fylkespartiene Politiske uttalelser, oppfølging av skogpolitiske tema og saker Faglig samarbeid Samarbeid om prosjekt Flaskehalser på offentlig vegnett Velg Skog Synliggjøring av næringa Kommunikasjonsstrategi og - plan Kronikker, innlegg Brosjyre, info. på Kystskogbrukets hjemmeside Nettverksbygging Utvikle nettverkssamarbeidet i eget fylke Etablere møteplasser Samarbeidet med Skognæringa Kyst og andre fylkesskognettverk Aktuelle datoer for samling for nettverket for sluttføring av utviklingsarbeidet: (samlinga skal kun være 2 dager) Utviklingsprosessen – videre arbeid fram til sluttføring 11. mars. Rapport fra regionmøtene m.m. sendes ut. Roald Lysø utarbeider en rapport fra de tre møtene samla. Rapporten vil inkludere en oppsummering fra møtene, presentasjonene og tilrådninger. Roald vil ha det ferdig den 11. mars, slik at den kan sendes de som er invitert til styringsgruppemøtet den 20. mars (styringsgruppa, skogsansvarlige hos Fylkesmennene, prosjektlederne i Kystskogbruket). Roald kommer også til å utarbeide noen alternativer som grunnlag for diskusjonen på møtet. 20. mars. Styringsgruppemøtet i Skognæringa Kyst (settes av 2 timer til denne saken) Arbeider med utgangspunkt i det som er sendt ut. 22. mars. Bearbeidet rapport sendes fylkesskognettverkene. Denne rapporten vil inneholde oppsummering fra regionmøtene inkl. innspillene fra styringsgruppemøtet 20. mars. Fylkesskognettverkene vil bli bedt om tilbakemelding på konkrete spørsmål m.m.. Disse innspillene vil innarbeides i forslaget som sendes ut før den siste samlinga. Dokumentet som sendes ut før samlinga må være så konkret at det inneholder alternativ. Siste samling – sluttføring av utviklingsprosessen (så langt) Det blir ikke arrangert noe FOU-møte i tilknytning til samlinga slik det tidligere har vært prat om. Hele den avsatte tida vil derfor bli brukt på tema knytta til utvikling av samarbeidet i Skognæringa Kyst. Ber om tilbakemelding på de foreslåtte datoene. Tid: fra lunsj til lunsj Sted: Trondheimsområdet

28 Landsdelskonsulent taubaner/ program bratt terreng
Hovedmål Øke avvirkningen i bratt og vanskelig terreng Oppstart våren 2008, kjøper tjenester fra Skog og Landskap fra 2012 Nils Olaf Kyllo Bygge opp flere taubanelag Utvikle eksisterende bedrifter Nye taubanelag FOU - Utvikling av utstyr og metoder Kunnskapsoppbygging Kurs på opplæringssenter Stedstilpasset opplæring Kunnskapsbase Kontaktpunkt/bindeledd og faglig rådgiver

29 Infrastrukturprogrammet

30 Framtidig organisering av Skognæringa Kyst
Næringspolitiske utfordringer frontes av næringa selv Oppnår mer ved å opptrer samla Avklare oppgaver og ansvarsområder Få med hele verdikjeden for å bli sterk og synlig Må ikke bli overorganisert Eneste organisasjon som samler hele næringa, viktig å ha en overbygning som lettere kan nå makta. 30

31 Framtidig organisering av Skognæringa Kyst
31

32 Felles satsninger i Kystskogbruket Prosjekter Skogpolitisk arbeid
Bratt og vanskelig terreng, Nils Olaf Kyllo, S og L, 2008- Vegprosjektet, Helge Kårstad, Vegprosjektet 2013, Helge Kårstad, 2013, 6-7 fylker Skogeierprosjektet «Fra ti til en», Bygdeforskning, Virkesterminaler i kystskogbruket, Helge Kårstad, 2013(-14) Forprosjekt Infrastrukturprogram, Jan Olsen, Skogkurs, 2013 Skogpolitisk arbeid Valgkampen Midt-norsk Skog og Tresenter, Mære, fram til høsten 2012 Kompetanseoppbygging i kystskogbruket, Forprosjekt Torgunn Sollid, Skogkurs, 2013  Videreføring i er 3-årig prosjekt? Informasjon, hjemmeside, Utredninger Virkesressursene langs kysten, Skog og Landskap 2011 Samfunnsøkonomisk analyser av skogreising med sitkagran, VISTA Analyse 2011/03 Transport av skogsvirke i kyststrøk, SINTEF A20874, 2011) Verdiskapingsanalyse av kystskogbruket, DAMVAD, 2013 FOU-prosjekter3 Grønn Forskning 2 ? Er det noe som mangler? I tillegg: Fylkesvise oppfølgings-prosjekter i alle fylker Konferanser, rapporter FOU, søkekonferanse (Verdal, 2009) Klimaskogkonferanse (Bodø, 2009) Miljøverdier og skog (Stavanger, 2010) Skogeierkonferanse/tømmerterminaler (Molde, 2011) Framtiden bygges i tre (Bergen, 2012)

33 Skognæringa Kyst Skognæringa Kyst
(Etablert januar 2011) - et overbyggende samarbeidsorgan for de fylkesvise skognæringsnettverk i kystskogbruksfylkene Skognæringa Kyst skal gi tyngde, både politisk og faglig, til felles skognæringspolitiske spørsmål for kystskogbruksfylkene Oppgaver: Næringspolitiske uttalelser Bred relasjonsbygging Informasjon (allmennhet og politiske partier) Gi gjennomføringskraft til felles nasjonale skognæringspolitiske spørsmål Etablere og utvikle et godt samarbeid med Felles fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram og med fylkesmannsembetenes oppfølgingsarbeid Følge opp skognæringas ansvar i Melding om Kystskogbruket og gi gjennomføringskraft til felles skognæringspolitiske spørsmål. 33


Laste ned ppt "Kystskogbruket i utvikling"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google