Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Trygve Kvithyld.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Trygve Kvithyld."— Utskrift av presentasjonen:

1 Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Trygve Kvithyld

2 Mål for presentasjonen: Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført? Hva er «Rammeverk for grunnleggende ferdigheter» og hvordan skal det brukes? Hvordan ta konsekvensene av dette i klasserommet?

3 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden har var liten. Først gikk Kurt på skole slik alle barn gjør. Det likte Kurt dårlig, og han var ofte sur. Men da Kurt ikke trengte å gå mer på skole, skaffet han seg truck og ble truckfører. Det liker han mye bedre» (Fisken av Erlend Loe, 1994, ill Kim Hiorthøy).

4

5 Skriving:

6 Krav til lese- og skrivekompetanse i utdanning og arbeidsliv  Situasjonen på arbeidsmarkedet i postindustrielle land innebærer økte krav til avansert skrift- /skrivekyndighet i alle sektorer i samfunnet:  ”En arbetsdag i skriftsamhället”av professor Anna-Malin Karlsson,Uppsala universitet

7 UndersköterskanSnickarenBetongarbetarenLastbilsjåfören ”Lilla röda boken” Journalen Svarta boken Texter på expeditionsdörren Egna anteckningar Avdelningens dagbok Avdelningens samlingspärm Almanacka Krönikebok osv… Ritning Bygghandling Märkningar på tejp Skyltar Följesedel Utsättningar Lista vid porttelefon Tidrapport Ritning(ar) Etiketter runt järn Markeringar på vägg Märkningar på saker Armerings- spesifikation Handskriven lista Lassinformation Fakturor Fraktsedlar Etiketter Färdskrivarkort Tankjournal Texter på bilen Text på tankautomaten Utlastningschemat

8 Hvordan møte disse utfordringene? Utdanningssystemets nye interesse for skrive- og leseopplæring er et svar på den sterke skriftliggjøringen av samfunnet

9 St.mld. Nr 30, 2003 – 2004: Kultur for læring  2004: vedtak i Stortinget om innføring av fem grunnleggende ferdigheter (st.mld. nr , Kultur for læring): å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale ferdigheter  De grunnleggende ferdighetene går på tvers av alle fag i Kunnskapsløftet, og er (skal være) innarbeidet i kompetansemålene i fagene

10 Grunnleggende ferdigheter = literacy: De grunnleggende ferdighetene som er omtalt her (Kultur for læring), er helt nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skole, arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, men fagene er i ulik grad egnet for utviklingen av slike ferdigheter. Disse grunnleggende ferdighetene tilsvarer det engelske begrepet «Literacy» som favner bredere enn bare det å kunne lese –2004 St.meld. nr. 30 Kultur for læring

11 Kunnskapsløftet som literacy-reform – et nytt kunnskapssyn  ”For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket (…). Reformen innebærer et gjennomslag for at fagenes grunnleggende mål er at elevene settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet” (Kjell Lars Berge 2005)  En ny forståelse av kunnskap: kunnskap er ikke noe som sitter, foregår eller hviler inne i hodet på elevene -å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale ferdigheter relevant innenfor faget.

12 To ulike kunnskapssyn? L-97 I opplæringen skal elevene få kunnskap om: - jødenes historie i Norge - dialog mellom religioner og livssyn Kunnskapsløftet Elevene skal kunne: - beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jødedommen - drøfte utvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon

13 Er grunnleggende ferdigheter et norsk fenomen?  OECD: Definition and Selection of Competencies (DeSeCO)  Tar sikte på å definere noen key competencies som landets borgere trenger for å kunne fungere godt i utdanning og yrke Å handle autonomt Å fungere sosialt i heterogene grupper Å bruke redskap interaktivt (redskap=språk & symboler, kunnskap & informasjon, (ny) teknologi

14 Evalueringer av LK06 viser:  at intensjonene rundt grunnleggende ferdigheter ikke er forstått  at det ikke har ført til praksisendring (kanskje med unntak av lesing?)  grunnleggende ferdigheter blir forstått som noe elementært som hører småskolen og norskfaget til

15 To forutsetninger for å jobbe konstruktivt med grunnleggende ferdigheter: 1. Tverrfaglig samarbeid 2. Skolens ledelse må sette av tid til tverrfaglig samarbeid

16 I 2010 får Utdanningsdirektoratet i oppdrag 1. Å utvikle et rammeverk for grunnleggende ferdigheter som på et overordnet nivå beskriver utvikling av de grunnleggende ferdighetene 2. Gjennomgå læreplanene i norsk, naturfag, samfunnsfag, matematikk og engelsk på bakgrunn av rammeverket, slik at det legges til rette for god progresjon i utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter

17 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Hva er det? Grunnlagsdokument som definerer de fem grunnleggende ferdighetene og beskriver progresjon i hver av dem gjennom hele opplæringsløpet Hvordan skal det brukes? Læreplangrupper skal bruke dokumentet ved læreplanrevisjoner som et redskap for å integrere grunnleggende ferdigheter i læreplaner for fag

18

19 Hva er å kunne lese? Å kunne lese vil si å … Hvilke delelementer består lesing av? Forberede, utføre og bearbeide innebærer å … Finne innebærer å … Tolke og sammenholde innebærer å … Reflektere og vurdere innebærer å … Hvordan utvikles ferdigheten? Utvikling av funksjonell leseferdighet … Eksempel: Å kunne lese

20 Matrise - å kunne lese Å kunne lese som grunnleggende ferdighet Ferdighets­ områder Nivå 1Nivå 2Nivå 3Nivå 4Nivå 5 Forberede, utføre og bearbeide Bruker forkunnskaper. Skaffer seg overblikk over teksten før lesing. Leser enkle tekster på papir og skjerm. Bearbeider teksten med noe hjelp. Leser enkle tekster med flyt og utholdenhet. Finner og leser tekster på Internett. Stiller spørsmål til teksten. Kan samtale om innholdet. Varierer lesemåte etter teksten og formålet med lesingen i fag. Leser og navigerer hensikts­messig på Internett. Bruker oppklarende strategier. Bruker ulike metoder for å systematisere innhold. Bruker faglige og andre forkunnskaper aktivt. Er bevisst og kritisk til lesing på papir og Internett. Bearbeider teksten på selvstendig måte. Velger relevante strategier tilpasset teksten og formålet med lesingen. Er bevisst egen lesing og reflekterer over anvendte strategier. Finne og hente ut Finner eksplisitt uttrykt informasjon som er sentralt plassert i enkle tekster. Kjenner igjen sentrale tekster i faget. Finner eksplisitt uttrykt informasjon i tekster med konkurrerende informasjon. Refererer til kilder. Finner og kombinerer informasjon fra flere steder i tekster med konkurrerende informasjon. Vurderer kilders troverdighet. Finner implisitt informasjon i komplekse tekster. Bruker kilder på en kritisk og etterprøvbar måte. Finner detaljert og implisitt informasjon i tekster med ukjent form eller innhold. Tolke og sammenholde Bruker egne ord og trekker enkle slutninger ut fra informasjon i tekster. Identifiserer hovedtemaet og forstår sammenhenger som er tydelig uttrykt i en tekst. Forstår informasjon som er implisitt uttrykt i tekster. Forstår tvetydigheter. Oppfatter motstridende informasjon og informasjon som står i motsetning til det forventede. Viser helhetlig og detaljert forståelse av komplekse tekster. Kan systematisere og trekke slutninger på bakgrunn av implisitt informasjon. Reflektere og vurdere Kommenterer innhold i enkle tekster. Vurderer teksters innhold ut fra fagkunnskaper og egne erfaringer. Gir begrunnede vurderinger av form og faglig innhold i tekster. Analyserer og vurderer form og innhold på en kritisk måte. Sammenligner og systematiserer informasjon i ulike faglige tekster. Vurderer komplekse tekster om ukjente emner på en kritisk måte. Trekker inn faglige og samfunns­ messige perspektiv.

21 Sammenheng rammeverk - læreplan Rammeverket Lese Nivå 2Læreplan i naturfag 4.trinn Finner eksplisitt uttrykt informasjon i tekster med konkurrerende informasjon. Refererer til kilder innhente og bearbeide informasjon om naturfaglige tema fra ulike kilder og oppgi kildene Rammeverket Lese Nivå 4Læreplan i naturfag Vg1 Analyserer og vurderer form og innhold på en kritisk måte. Sammenligner og systematiserer informasjon i ulike faglige tekster Drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på systematisert informasjon fra ulike kilder

22 Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

23 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. Det inneber òg å samanlikne og drøfte årsaker, verknader og samanhengar. Vidare handlar det om å kunne vurdere verdiar i kjelder, hypotesar og modellar, og å kunne presentere resultat av samfunnsfaglege undersøkingar skriftleg. Evne til å vurdere og gjennomarbeide eigne tekstar er òg ein del av ferdigheita. Utvikling av skriveferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå å formulere enkle faktasetningar og konkrete spørsmål, over evne til å kunne gje att og oppsummere tekstar, til å kunne formulere problemstillingar og strukturere drøftande tekst med bruk av kjeldetilvisingar. Oppøving i kritisk og variert kjeldebruk, i å kunne trekkje grunngjevne konklusjonar med aukande bruk av fagomgrep og stigande refleksjon omkring tema, er ein sentral del av prosessen.

24 Skriving som grunnleggende ferdighet i norsk Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål.

25 Naturfag: Bærekraftig utvikling argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster Naturfag: Bioteknologi sammenlikne argumenter i tekster med ulike synspunkter på bruken av en aktuell type bioteknologi Norsk: Skriftlig kommunikasjon gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster Harmonisering av læreplanene i NORSK OG NATURFAG Vg1: Forslag til reviderte læreplaner

26 Progresjon i kompetansemål i norsk: Etter 2.årstrinn: - Skrive enkle beskrivende og fortellende tekster. - Skrive etter mønster fra enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving Etter 4.årstrinn: - Skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster. - Bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving Etter 7.årstrinn: Skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster fra eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker Etter 10.årstrinn: Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium. Etter Vg1: Skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram etter mønster av ulike eksempeltekster

27 Ferdighetsområde Planlegge og bearbeide Å bearbeide tekster betyr: Nivå 1: Gjør enkle endringer i tekster etter tilbakemeldinger Nivå 2: Omarbeider tekster etter tilbakemeldinger Nivå 3: Vurderer og reviderer tekster og beskriver kvaliteter ved dem Nivå 4: Reviderer tekster og vurderer kvaliteter ved dem Nivå 5: Foretar kritisk revisjon av egne tekster

28 Hva er vektlagt i skriving som grunnleggende ferdighet? Revisjonskompetanse Skrivestrategier Skrivehandlinger

29 Grunnleggende ferdigheter og konsekvenser for praksis? Når vi underviser i naturfag må vi definere oss som regnelærere Når vi underviser i samfunnsfag må vi definere oss som leselærere Når vi underviser i norsk må vi definere oss som skrivelærere osv.

30 Noen ganger når man skal ta blodprøve i fingeren, suges blodet opp ved hjelp av et tynt glassrør. Hvor mange kubikkmilimeter blod inneholder et glassrør med en indre diameter på 1 mm og en høyde på 8 cm? (Faktor 3) Oppgaver i matematikk

31 «Eleven må kunne bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løse problem og presentere løsninger» (LK06 – rev). Det krever avanserte ferdigheter å kunne bevege seg fra en modalitet til en annen, fra verbalspråket til det matematiske språket, og i tillegg kunne uttrykke dette skriftlig både med matematiske symboler og sammenhengende tekst Eksempel: Omvendt klasseromOmvendt klasserom Lære bort til andre på toppen av læringspyramiden!

32 Hva med lille-Kurt?  Lille-Kurt lever i et kunnskapssamfunn der han ikke kan velge bort skolekunnskap  To forutsetninger for at det skal skje en systematisk endring av skolen:  1. være enige hva elevene skal lære  2. tro at det nytter – og at det vil gjøre en forskjell

33 Litteraturliste: Berge, K. L. (2005). Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve - ideologi og strategier. I A. J. Aasen & S. Nome (red.), Det Nye norskfaget (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Karlsson, Anna-Malin (2012). En arbetsdag i skriftsamhället. Ett etnografiskt perspektiv på skriftanvänding i vanlige yrken. Loe, Erlend 1994: Fisken Møller, Jorunn, Tine S Rrøitz og Petter Aasen Kunnskapsløftet – tung bør å bære? Underveisanalyse av styringsreformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon. Ottesen, Eli og Møller, Jorunn (red.) Underveis – men i svært ulikt tempo. Delrapport 3. Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som styringsreform Rammeverket for grunnleggende ferdigheter, Udir.no


Laste ned ppt "Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Trygve Kvithyld."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google