Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Trygve Kvithyld Si noe om literacy Vi skal fram til lærenplanrevisjonen Så til skriveplanen for Oslo kommune

2 Mål for presentasjonen:
Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført? Hva er «Rammeverk for grunnleggende ferdigheter» og hvordan skal det brukes? Hvordan ta konsekvensene av dette i klasserommet?

3 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet?
«Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden har var liten. Først gikk Kurt på skole slik alle barn gjør. Det likte Kurt dårlig, og han var ofte sur. Men da Kurt ikke trengte å gå mer på skole, skaffet han seg truck og ble truckfører. Det liker han mye bedre» (Fisken av Erlend Loe, 1994, ill Kim Hiorthøy).

4

5 Skriving:

6 Krav til lese- og skrivekompetanse i utdanning og arbeidsliv
Situasjonen på arbeidsmarkedet i postindustrielle land innebærer økte krav til avansert skrift-/skrivekyndighet i alle sektorer i samfunnet: ”En arbetsdag i skriftsamhället”av professor Anna-Malin Karlsson,Uppsala universitet

7 Undersköterskan Snickaren Betongarbetaren Lastbilsjåfören ”Lilla röda boken” Journalen Svarta boken Texter på expeditionsdörren Egna anteckningar Avdelningens dagbok Avdelningens samlingspärm Almanacka Krönikebok osv… Ritning Bygghandling Märkningar på tejp Skyltar Följesedel Utsättningar Lista vid porttelefon Tidrapport Ritning(ar) Etiketter runt järn Markeringar på vägg Märkningar på saker Armerings-spesifikation Handskriven lista Lassinformation Fakturor Fraktsedlar Etiketter Färdskrivarkort Tankjournal Texter på bilen Text på tankautomaten Utlastningschemat

8 Hvordan møte disse utfordringene?
Utdanningssystemets nye interesse for skrive- og leseopplæring er et svar på den sterke skriftliggjøringen av samfunnet

9 St.mld. Nr 30, 2003 – 2004: Kultur for læring
2004: vedtak i Stortinget om innføring av fem grunnleggende ferdigheter (st.mld. nr , Kultur for læring): å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale ferdigheter De grunnleggende ferdighetene går på tvers av alle fag i Kunnskapsløftet, og er (skal være) innarbeidet i kompetansemålene i fagene

10 Grunnleggende ferdigheter = literacy:
De grunnleggende ferdighetene som er omtalt her (Kultur for læring), er helt nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skole, arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, men fagene er i ulik grad egnet for utviklingen av slike ferdigheter. Disse grunnleggende ferdighetene tilsvarer det engelske begrepet «Literacy» som favner bredere enn bare det å kunne lese –2004 St.meld. nr. 30 Kultur for læring

11 Kunnskapsløftet som literacy-reform – et nytt kunnskapssyn
”For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket (…). Reformen innebærer et gjennomslag for at fagenes grunnleggende mål er at elevene settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet” (Kjell Lars Berge 2005) En ny forståelse av kunnskap: kunnskap er ikke noe som sitter, foregår eller hviler inne i hodet på elevene -å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale ferdigheter relevant innenfor faget. litaracy, språkrådet, literacitet, skriftkyndighet, skriftkunne

12 To ulike kunnskapssyn? L-97 I opplæringen skal elevene få kunnskap om:
- jødenes historie i Norge - dialog mellom religioner og livssyn Kunnskapsløftet Elevene skal kunne: - beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jødedommen - drøfte utvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon Reformen innebærer et gjennomslag for at fagenes grunnleggende mål er at elevene settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet, sitat: Kjell Lars Berge

13 Er grunnleggende ferdigheter et norsk fenomen?
OECD: Definition and Selection of Competencies (DeSeCO) Tar sikte på å definere noen key competencies som landets borgere trenger for å kunne fungere godt i utdanning og yrke Å handle autonomt Å fungere sosialt i heterogene grupper Å bruke redskap interaktivt (redskap=språk & symboler, kunnskap & informasjon, (ny) teknologi PISA 1997 Nøkkelkompetanser / kjernekompetanser - Dette er blitt til grunnleggende ferdigheter

14 Evalueringer av LK06 viser:
at intensjonene rundt grunnleggende ferdigheter ikke er forstått at det ikke har ført til praksisendring (kanskje med unntak av lesing?) grunnleggende ferdigheter blir forstått som noe elementært som hører småskolen og norskfaget til

15 To forutsetninger for å jobbe konstruktivt med grunnleggende ferdigheter:
Tverrfaglig samarbeid Skolens ledelse må sette av tid til tverrfaglig samarbeid

16 I 2010 får Utdanningsdirektoratet i oppdrag
Å utvikle et rammeverk for grunnleggende ferdigheter som på et overordnet nivå beskriver utvikling av de grunnleggende ferdighetene Gjennomgå læreplanene i norsk, naturfag, samfunnsfag, matematikk og engelsk på bakgrunn av rammeverket, slik at det legges til rette for god progresjon i utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter

17 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter
Hva er det? Grunnlagsdokument som definerer de fem grunnleggende ferdighetene og beskriver progresjon i hver av dem gjennom hele opplæringsløpet Hvordan skal det brukes? Læreplangrupper skal bruke dokumentet ved læreplanrevisjoner som et redskap for å integrere grunnleggende ferdigheter i læreplaner for fag Rammeverket ble ferdigstilt i 2012 Rammeverket kan også brukes som referanseramme rettet mot implementering av reviderte læreplaner - som et grunnlagsdokument som viser progresjonen i grunnleggende ferdigheter uavhengig av fag

18 Argumentere kommer inn på nivå 3 i matrisen: kan være rådgivende for læreplangruppene (men progresjon er ikke bare avh av det taksonomiske verbet (Bloom), men også hva som skal argumenteres («argumentere for forsvarlig framferd i naturen» naturfag, trinn4), men også om det er skriftlig eller muntlig argumentasjon. Hvis elevene i naturfag har kompetansemål som går ut på å argumentere, bør man også ha samme progresjon i norsk og samfunnsfag. Å beskrive og systematiser er skrivehandlinger eleven bør gjøre etter 4. trinn, og da bør det inn som skrivehandlinger i flere fag. Er det hensiktsmessig å skjelne mellom muntlige og skriftlige kompetansemål? Er progresjonen av grunnleggende ferdigheter lik i ulike fag? Hva er presis begrepsbruk? Hva er god balanse mellom de språklige ferdighetene? Er kompetansemålene ordnet etter et konsistent prinsipp som bidrar til oversikt?

19 Eksempel: Å kunne lese Hva er å kunne lese?
Å kunne lese vil si å … Hvilke delelementer består lesing av? Forberede, utføre og bearbeide innebærer å … Finne innebærer å … Tolke og sammenholde innebærer å … Reflektere og vurdere innebærer å … Hvordan utvikles ferdigheten? Utvikling av funksjonell leseferdighet …

20 Å kunne lese som grunnleggende ferdighet
Matrise - å kunne lese Å kunne lese som grunnleggende ferdighet Ferdighets­områder Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Forberede, utføre og bearbeide Bruker forkunnskaper. Skaffer seg overblikk over teksten før lesing. Leser enkle tekster på papir og skjerm. Bearbeider teksten med noe hjelp. Leser enkle tekster med flyt og utholdenhet. Finner og leser tekster på Internett. Stiller spørsmål til teksten. Kan samtale om innholdet. Varierer lesemåte etter teksten og formålet med lesingen i fag. Leser og navigerer hensikts­messig på Internett. Bruker oppklarende strategier. Bruker ulike metoder for å systematisere innhold. Bruker faglige og andre forkunnskaper aktivt. Er bevisst og kritisk til lesing på papir og Internett. Bearbeider teksten på selvstendig måte. Velger relevante strategier tilpasset teksten og formålet med lesingen. Er bevisst egen lesing og reflekterer over anvendte strategier. Finne og hente ut Finner eksplisitt uttrykt informasjon som er sentralt plassert i enkle tekster. Kjenner igjen sentrale tekster i faget. Finner eksplisitt uttrykt informasjon i tekster med konkurrerende informasjon. Refererer til kilder. Finner og kombinerer informasjon fra flere steder i tekster med konkurrerende informasjon. Vurderer kilders troverdighet. Finner implisitt informasjon i komplekse tekster. Bruker kilder på en kritisk og etterprøvbar måte. Finner detaljert og implisitt informasjon i tekster med ukjent form eller innhold. Tolke og sammenholde Bruker egne ord og trekker enkle slutninger ut fra informasjon i tekster. Identifiserer hovedtemaet og forstår sammenhenger som er tydelig uttrykt i en tekst. Forstår informasjon som er implisitt uttrykt i tekster. Forstår tvetydigheter. Oppfatter motstridende informasjon og informasjon som står i motsetning til det forventede. Viser helhetlig og detaljert forståelse av komplekse tekster. Kan systematisere og trekke slutninger på bakgrunn av implisitt informasjon. Reflektere og vurdere Kommenterer innhold i enkle tekster. Vurderer teksters innhold ut fra fagkunnskaper og egne erfaringer. Gir begrunnede vurderinger av form og faglig innhold i tekster. Analyserer og vurderer form og innhold på en kritisk måte. Sammenligner og systematiserer informasjon i ulike faglige tekster. Vurderer komplekse tekster om ukjente emner på en kritisk måte. Trekker inn faglige og samfunns­messige perspektiv.

21 Sammenheng rammeverk - læreplan
Rammeverket Lese Nivå 2 Læreplan i naturfag trinn Finner eksplisitt uttrykt informasjon i tekster med konkurrerende informasjon. Refererer til kilder innhente og bearbeide informasjon om naturfaglige tema fra ulike kilder og oppgi kildene Rammeverket Lese Nivå 4 Læreplan i naturfag Vg1 Analyserer og vurderer form og innhold på en kritisk måte. Sammenligner og systematiserer informasjon i ulike faglige tekster Drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på systematisert informasjon fra ulike kilder

22 Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag
Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Blå: sjangere som har status i faget Oransje: skriveprosessen Grønn: det å utvikle skriveferdigheter er å utvikle seg faglig i naturfag

23 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag
Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. Det inneber òg å samanlikne og drøfte årsaker, verknader og samanhengar. Vidare handlar det om å kunne vurdere verdiar i kjelder, hypotesar og modellar, og å kunne presentere resultat av samfunnsfaglege undersøkingar skriftleg. Evne til å vurdere og gjennomarbeide eigne tekstar er òg ein del av ferdigheita. Utvikling av skriveferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå å formulere enkle faktasetningar og konkrete spørsmål, over evne til å kunne gje att og oppsummere tekstar, til å kunne formulere problemstillingar og strukturere drøftande tekst med bruk av kjeldetilvisingar. Oppøving i kritisk og variert kjeldebruk, i å kunne trekkje grunngjevne konklusjonar med aukande bruk av fagomgrep og stigande refleksjon omkring tema, er ein sentral del av prosessen.

24 Skriving som grunnleggende ferdighet i norsk
Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål.

25 NORSK OG NATURFAG Vg1: Harmonisering av læreplanene i
Naturfag: Bærekraftig utvikling • argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster Naturfag: Bioteknologi • sammenlikne argumenter i tekster med ulike synspunkter på bruken av en aktuell type bioteknologi Norsk: Skriftlig kommunikasjon • gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster Forslag til reviderte læreplaner

26 Progresjon i kompetansemål i norsk:
Etter 2.årstrinn: Skrive enkle beskrivende og fortellende tekster. Skrive etter mønster fra enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving Etter 4.årstrinn: Skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster. Bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving Etter 7.årstrinn: Skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster fra eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker Etter 10.årstrinn: Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium. Etter Vg1: Skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram etter mønster av ulike eksempeltekster

27 Ferdighetsområde Planlegge og bearbeide
Å bearbeide tekster betyr: Nivå 1: Gjør enkle endringer i tekster etter tilbakemeldinger Nivå 2: Omarbeider tekster etter tilbakemeldinger Nivå 3: Vurderer og reviderer tekster og beskriver kvaliteter ved dem Nivå 4: Reviderer tekster og vurderer kvaliteter ved dem Nivå 5: Foretar kritisk revisjon av egne tekster

28 Hva er vektlagt i skriving som grunnleggende ferdighet?
Revisjonskompetanse Skrivestrategier Skrivehandlinger Revisjonskompetanse: Kompetente skrivere reviderer teksten sine. Det å kunne vurdere og tilpasse egne tekster i forhold til innhold, språk, sjanger opp mot formålet med skrivinga og mottakeren av teksten, er en vesentlig del av skriving som grunnleggende ferdighet. Internasjonal og norsk forskning viser at grunnskoleelever med svakt og middel presterende i skriving verken reviderer eller får hjelp av lærerne sine. På nivå 1 har revisjonskompetansen blitt: Gjøre enkle endringer i tekster etter tilbakemeldinger. må være forsiktige med hvor mye omskriving vi krever av førsteklassingen (dreper lysten) gjelder ikke bare norskfaget (regifaget) ferdighetsområde 3: Vurderer og reviderer tekster og beskriver kvaliteter ved dem? ferdighetsområde 4: Reviderer tekster og vurderer kvaliteter ved dem. skrivegruppas forslag var å bruker et metaspråk for å omtale tekster, men det ville ikke UDIR ha. Vi mener likevel at det å ha et metaspråk - et språk om språk – er viktig ikke bare i norskfaget, men også naturfagslæreren snakker om nominaliseringer og passivsetninger når de jobber med forsøksrapporten og skal elevene skrive i samfunnsfag trenger de begreper som temasetninger, for å vurdere kvaliteter i tekster trenger man et språk og snakke om tekstene på (dette ser vi mye av i andre land)

29 Grunnleggende ferdigheter og konsekvenser for praksis?
Når vi underviser i naturfag må vi definere oss som regnelærere Når vi underviser i samfunnsfag må vi definere oss som leselærere Når vi underviser i norsk må vi definere oss som skrivelærere osv. Vis eksemplet fra Camilla og TIMMS Kan ikke gi lekse å lese fra side 52 – 58 i samfunnsfag, må vise hvordan elevene skal lese samfunnsfaglige tekster, hvordan vi bruker BISON, hvordan vi ser på kilder etc Kan ikke gi elevene lekse å skrive en argumenterende tekst i tredje klasse: Skal elevene skrive argumenterende tekster så tidlig må de har rammer, førskrivehjelp, hjelp til å sette opp argumenter for og i mot.

30 Oppgaver i matematikk Noen ganger når man skal ta blodprøve i fingeren, suges blodet opp ved hjelp av et tynt glassrør. Hvor mange kubikkmilimeter blod inneholder et glassrør med en indre diameter på 1 mm og en høyde på 8 cm? (Faktor 3) Flipped classroom-eksempel.

31 symboler og sammenhengende tekst Eksempel: Omvendt klasserom
«Eleven må kunne bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løse problem og presentere løsninger» (LK06 – rev). Det krever avanserte ferdigheter å kunne bevege seg fra en modalitet til en annen, fra verbalspråket til det matematiske språket, og i tillegg kunne uttrykke dette skriftlig både med matematiske symboler og sammenhengende tekst Eksempel: Omvendt klasserom Lære bort til andre på toppen av læringspyramiden! En metode vi har brukt en del på vår skole er en form for omvendt klasserom, men der elevene er ”lærerne”. Tanken bak omvendt klasserom er at klasserommet kommer hjem til elevene og eleven kan se opptak av lærerinstruksjoner når han måtte trenge det. Dette åpnet om for flere læringsmuligheter og ble et alternativ til de evinnelige innføringene som elevene etter hvert gjorde mer mekanisk enn innsiktsfullt og resonnerende. Flere av elevene motiveres av muligheten til å lage noe digitalt og med så mange gode og lett-tilgjengelige verktøy i umiddelbar nærhet, ble en slik arbeidsmåte gjennomførbar uten for mye ekstraarbeid. Filmene kan også være en del av vurderingsgrunnlaget i matematikk. Elevene fikk arbeide sammen i grupper og hadde ansvar hver sin gang for ulike tema og oppgaver. De skulle lage filmer som fungerte som korte instruksjonsvideoer som medelever skulle kunne se og som lærer kunne sette vurderinger på. Dette viste seg å være ganske motiverende, ganske lett å vurdere og VELDIG lærerikt. Elevene setter stor pris på å jobbe på denne måten for det fordrer at en må eie stoffet og en må både kunne avkode en oppgave, bruke matematiske symbol, vise en utregning som begrunnelse for løsning på oppgaven og konkludere med et verbalspråklig svar. Tegninger var et ”must” på de fleste oppgaver som vi brukte omvendt klasserom på. Bruk av tegninger, tabeller og diagrammer er en sentral del av det å kunne skrive i matematikkfaget og de fleste lærebøker og lærere, om ikke alle, benytter tegning som en sentral del av oppgaveløsningen, men likvel er det et fåtall av elevene som ser ut til å benytte denne strategien uten at de blir pålagt det. Selv om denne visualiseringen helt opplagt fungerer støttede i oppgaveløsningen. En annen oppgave i matematikk som jeg synes har vært veldig nyttig har vært at elevene får prøvd ut om deres forståelse av en oppgave ”holder vann”. Dette foregår ved at elvene skriver en instruksjon på en oppgave, for eksempel hvordan de skal konstruere en 30 graders vinkel og som naboen skal utføre helt i henhold til oppskriften. Er oppgaven uklart formulert, eller feil så vil den enkelte få umiddelbar test og respons og mulighet til å rekonstruere kunnskapen sin før den fester seg som ”vranglære”. Disse øktene avstedkommer ofte en del dikusjon og debatt, og helt sikkert en god del læring.

32 Hva med lille-Kurt? Lille-Kurt lever i et kunnskapssamfunn der han ikke kan velge bort skolekunnskap To forutsetninger for at det skal skje en systematisk endring av skolen: 1. være enige hva elevene skal lære 2. tro at det nytter – og at det vil gjøre en forskjell

33 Litteraturliste: Berge, K. L. (2005). Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve - ideologi og strategier. I A. J. Aasen & S. Nome (red.), Det Nye norskfaget (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Karlsson, Anna-Malin (2012). En arbetsdag i skriftsamhället. Ett etnografiskt perspektiv på skriftanvänding i vanlige yrken. Loe, Erlend 1994: Fisken Møller, Jorunn, Tine S Rrøitz og Petter Aasen Kunnskapsløftet – tung bør å bære? Underveisanalyse av styringsreformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon. Ottesen, Eli og Møller, Jorunn (red.) Underveis – men i svært ulikt tempo. Delrapport 3. Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som styringsreform Rammeverket for grunnleggende ferdigheter, Udir.no


Laste ned ppt "Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google