Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk I Trøndelag Innlegg på økonomiseminar for landbruket 18.04-2013 Inger Murvold Knutsen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk I Trøndelag Innlegg på økonomiseminar for landbruket 18.04-2013 Inger Murvold Knutsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk I Trøndelag Innlegg på økonomiseminar for landbruket Inger Murvold Knutsen

2 Tema Status og utviklingstrekk i Trøndelag –Totaløkonomien for brukerfamiliene –Driftsøkonomien i ulike produksjoner –Familiens arbeidsfortjeneste Melkeproduksjon Trøndelag og landet Sammenlikning høygruppe og lavgruppe melk Utvikling store melkebruk Ammeku Trøndelag og landet

3 Budsjettnemnda % av matforbruket av varer fra norsk jordbruk 40% korrigert for import av fôr Lavest på over 20 år (1989/1990) Korn og storfekjøtt størst nedgang Ambisjoner nasjonalt + 20% innen 2030 Ambisjoner Trøndelag +30% innen 2030 Lønnsomhet viktig for økt matproduksjon og for rekruttering til bondeyrket

4 Omfang og kilder Driftsregnskap fra 857 yrkesdrevne bruk for landet i 2011 (standard dekningsbidrag ca. kr ) –128 i Trøndelag –Herav 66 med melk –13 med ammeku –13 med sau –15 med korn –12 med korn/ svin –11 samdrifter i Midt-Norge

5 Nettoinntekt Næringsinntekter JordbrukSkogbrukTilleggsnæring Annen næring Landbruk Nettoinntekt jordbruksfamilien Lønnsinntekter Pensjoner/ sykepengerNetto kapitalinntekter

6 Familiens arbeidsfortjeneste Driftsoverskudd -Beregnet renter av jordbruksaktiva (kapitalavkastn.) = Familiens arbeidsfortjeneste Rentefot : 3% Rentefot 2008: 6% Benytter 3 mnd risikofri NIBOR-rente

7 TRØNDELAG driftsgranskingene Familiens arbeidsfortjeneste i gjennomsnitt kr per årsverk (1845 timer) Økning på kr i forhold til 2010.

8 Indeks for utvikling i byggekostnader sammenliknet med ulike produkter og innsatsfaktorer

9 Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk (1845 timer)

10 Melkeproduksjon – driftsoverskudd og nettoinntekt (66 bruk)

11 Melkebruk snitt Trøndelag og snitt landet Trøndelag (66 bruk) 332 daa, leid ,2 årskyr Kvote 165 tonn, 95% Storfekjøtt 6100 kg + Arbeid 3760 t, 820 leid Dr.oversk. JB Fam. arbeidsfortjeneste per åv Landet (313 bruk) 335 daa, leid ,2 årskyr Kvote 152 tonn, 94% Storfekjøtt 6100 kg Arbeid 3585 t, 850 leid `Dr.oversk JB Fam. Arbeidsfortjeneste per årsv ( Jæren og 32 årskyr)

12 Høy –og lavgruppe Melkebruk under 30 årskyr i Trøndelag Høygruppe 15 bruk med snitt 18,6 årskyr Lavgruppe 15 bruk med snitt 19,5 årskyr Sortert etter driftsoverskudd før avskriving per kuenhet. En kuenhet er lik en årsku eller 4 slaktedyr à 300 kg (omsatt kg storfekjøtt/1200).

13 Høy –og lavgruppe driftsoverskudd

14 LavgruppeHøygruppe I hele tusen Lønnsinntekt Nettoinntekt Driftsoverskudd jordbruk Renteutgifter Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk Gjeld Netto mek.kost,kr /daa

15 Sammenligning høygruppe og lavgruppe Høygruppe DO per kuenhet Mer spesialisert Familiens arbeidsinnsats høyere- spesielt ektefelle Bedre avdrått per årsku Mer storfekjøtt Brukers alder 50 år Lavgruppe DO per kuenhet Mer lønnsinntekt og fra skog og tilleggsnæringer Mer leid arbeid Høyere faste kostnader, særlig maskinleie Større renteutgifter og lån Brukers alder 39 år (44 i 2010)

16 Samdrifter Konsernregnskap – samdrift med to deltakere Fra 2007 til 2011 har antall årskyr hos samdriftene økt fra 33,4 til 39,9 omsatt melk har økt fra 218 tonn til 274 tonn. Melkekvoten har i samme tidsrom økt fra 204 tonn til 287 tonn. (95% kvotefylling i 2011) Samla jordbruksareal har økt fra 569 dekar til 630 dekar i Driftsoverskuddet var på i 2007 og endte på kr i 2011.

17 Spesialundersøkelse store melkebruk Er det størrelsen som teller? Totalt 42 melkebruk per år fra 2006 til 2011 –Store melkebruk snitt årskyr ( bruk i perioden) –Samdrifter snitt årskyr i perioden –Sammenligningsbruk snitt årskyr i perioden

18 Lønnsevne per time

19 NøkkltallStore melkebruk 2011 Samdrifter 2011 Enkeltbruk 2011 Årskyr Drifts- overskudd Rentekrav 3% Arbeidstimer Fam. arbeids - fortj. per årsverk m/ leid ubetalt Arbeidskraft

20 Nettoinvestering melkebruk, snitt

21 Høy –og lavgruppe nettoinvestering

22 Korn og svin – driftsoverskudd og nettoinntekt (12 bruk)

23 Nettoinvestering korn og svin

24 Korn – driftsoverskudd og nettoinntekt

25 Nettoinvestering korn

26 Sau – driftsoverskudd og nettoinntekt

27 Nettoinvestering sau

28 Ammeku – driftsoverskudd og nettoinntekt

29 Ammeku- storfekjøttpeoduksjon Trøndelag Antall bruk1314 Kalvinger3131 Kjøtt kg Driftsov. J245’220’ Fam. kr /åv205’171’ Arbeid timer Gjeld 1700’1425’ Landet Antall bruk5351 Kalvinger2324 Kjøtt kg Driftsov.J136’148’ Fam. kr /åv134’148’ Arbeid timer Gjeld1600’1525’

30 Ammeku - nettoinvestering

31 Kommentarer. Gruppa «Store mjølkebruk» har mye bundet kapital og endringer i rentekravet vil derfor gi store utslag i lønnsevne. Produksjonsinntektene økte mer enn kostnadene mens arbeidsforbruket gikk noe ned. «Store mjølkebruk» var antall undersøkte bruk kun på 10 bruk i 2009 og 9 bruk i 2010 og 2011, slik at resultatene statistisk sett er usikre.

32 Utvikling store melkebruk Indikasjon på at gruppa «Store mjølkebruk» har fått betydelig økning i lønnsevne i 2009 og 2010 i forhold til perioden Samtidig illustrerer resultatene noe av den økte risikoen som følger med økt produksjonsomfang og økt kapitalbinding. Store utslag på endring av rente på kapitalavkastning fra 6% til 3% Variasjonen i lønnsevne mellom de enkelte bruk i gruppen store mjølkebruk ble betydelig mindre i 2009 og 2010 i forhold til perioden Nedgang i lønnsevne fra 2010 til Høye nettoinvesteringer på driftsbygninger i 2011 hvor timeforbruk på nyanlegg økte mye. Det forklarer nedgangen i lønnsevne per time.


Laste ned ppt "Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk I Trøndelag Innlegg på økonomiseminar for landbruket 18.04-2013 Inger Murvold Knutsen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google