Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk I Trøndelag Innlegg på økonomiseminar for landbruket 18.04-2013 Inger Murvold Knutsen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk I Trøndelag Innlegg på økonomiseminar for landbruket 18.04-2013 Inger Murvold Knutsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk I Trøndelag Innlegg på økonomiseminar for landbruket 18.04-2013 Inger Murvold Knutsen

2 Tema Status og utviklingstrekk i Trøndelag –Totaløkonomien for brukerfamiliene –Driftsøkonomien i ulike produksjoner –Familiens arbeidsfortjeneste Melkeproduksjon Trøndelag og landet Sammenlikning høygruppe og lavgruppe melk Utvikling store melkebruk Ammeku Trøndelag og landet

3 Budsjettnemnda 2012 47 % av matforbruket av varer fra norsk jordbruk 40% korrigert for import av fôr Lavest på over 20 år (1989/1990) Korn og storfekjøtt størst nedgang Ambisjoner nasjonalt + 20% innen 2030 Ambisjoner Trøndelag +30% innen 2030 Lønnsomhet viktig for økt matproduksjon og for rekruttering til bondeyrket

4 Omfang og kilder Driftsregnskap fra 857 yrkesdrevne bruk for landet i 2011 (standard dekningsbidrag ca. kr 75 000) –128 i Trøndelag –Herav 66 med melk –13 med ammeku –13 med sau –15 med korn –12 med korn/ svin –11 samdrifter i Midt-Norge

5 Nettoinntekt Næringsinntekter JordbrukSkogbrukTilleggsnæring Annen næring Landbruk Nettoinntekt jordbruksfamilien Lønnsinntekter Pensjoner/ sykepengerNetto kapitalinntekter

6 Familiens arbeidsfortjeneste Driftsoverskudd -Beregnet renter av jordbruksaktiva (kapitalavkastn.) = Familiens arbeidsfortjeneste Rentefot 2009 - 2011: 3% Rentefot 2008: 6% Benytter 3 mnd risikofri NIBOR-rente

7 TRØNDELAG 2011 - driftsgranskingene Familiens arbeidsfortjeneste i gjennomsnitt kr 194 830 per årsverk (1845 timer) Økning på kr 6 955 i forhold til 2010.

8 Indeks for utvikling i byggekostnader sammenliknet med ulike produkter og innsatsfaktorer

9 Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk (1845 timer)

10 Melkeproduksjon – driftsoverskudd og nettoinntekt (66 bruk)

11 Melkebruk snitt Trøndelag og snitt landet Trøndelag (66 bruk) 332 daa, leid 124 24,2 årskyr Kvote 165 tonn, 95% Storfekjøtt 6100 kg + Arbeid 3760 t, 820 leid Dr.oversk. JB 415 000 Fam. arbeidsfortjeneste per åv. 190 000 Landet (313 bruk) 335 daa, leid 137 22,2 årskyr Kvote 152 tonn, 94% Storfekjøtt 6100 kg Arbeid 3585 t, 850 leid `Dr.oversk JB 390 000 Fam. Arbeidsfortjeneste per årsv. 195 000 ( Jæren 236 000 og 32 årskyr)

12 Høy –og lavgruppe Melkebruk under 30 årskyr i Trøndelag Høygruppe 15 bruk med snitt 18,6 årskyr Lavgruppe 15 bruk med snitt 19,5 årskyr Sortert etter driftsoverskudd før avskriving per kuenhet. En kuenhet er lik en årsku eller 4 slaktedyr à 300 kg (omsatt kg storfekjøtt/1200).

13 Høy –og lavgruppe driftsoverskudd

14 LavgruppeHøygruppe I hele tusen200520082011 200520082011 Lønnsinntekt244247235132175143 Nettoinntekt530652554602703746 Driftsoverskudd jordbruk210261242416461525 Renteutgifter4110072284442 Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk127291 Gjeld1 9701 073 Netto mek.kost,kr /daa821 510

15 Sammenligning høygruppe og lavgruppe Høygruppe DO per kuenhet 23 500 Mer spesialisert Familiens arbeidsinnsats høyere- spesielt ektefelle Bedre avdrått per årsku Mer storfekjøtt Brukers alder 50 år Lavgruppe DO per kuenhet 18 500 Mer lønnsinntekt og fra skog og tilleggsnæringer Mer leid arbeid Høyere faste kostnader, særlig maskinleie Større renteutgifter og lån Brukers alder 39 år (44 i 2010)

16 Samdrifter 2007-2011 Konsernregnskap – samdrift med to deltakere Fra 2007 til 2011 har antall årskyr hos samdriftene økt fra 33,4 til 39,9 omsatt melk har økt fra 218 tonn til 274 tonn. Melkekvoten har i samme tidsrom økt fra 204 tonn til 287 tonn. (95% kvotefylling i 2011) Samla jordbruksareal har økt fra 569 dekar til 630 dekar i 2011. Driftsoverskuddet var på 773 200 i 2007 og endte på kr 760 000 i 2011.

17 Spesialundersøkelse store melkebruk Er det størrelsen som teller? Totalt 42 melkebruk per år fra 2006 til 2011 –Store melkebruk snitt 47 -50 årskyr (13 - 9 bruk i perioden) –Samdrifter snitt 39 - 43 årskyr i perioden –Sammenligningsbruk snitt 24 -25 årskyr i perioden

18 Lønnsevne per time

19 NøkkltallStore melkebruk 2011 Samdrifter 2011 Enkeltbruk 2011 Årskyr504324 Drifts- overskudd 708 500672 500466 600 Rentekrav 3%213 000193 50091 450 Arbeidstimer474049723686 Fam. arbeids - fortj. per årsverk m/ leid ubetalt Arbeidskraft 290 000 238 000 260 800 220 900 269 500 254 000

20 Nettoinvestering melkebruk, snitt

21 Høy –og lavgruppe nettoinvestering

22 Korn og svin – driftsoverskudd og nettoinntekt (12 bruk)

23 Nettoinvestering korn og svin

24 Korn – driftsoverskudd og nettoinntekt

25 Nettoinvestering korn

26 Sau – driftsoverskudd og nettoinntekt

27 Nettoinvestering sau

28 Ammeku – driftsoverskudd og nettoinntekt

29 Ammeku- storfekjøttpeoduksjon Trøndelag 20112010 Antall bruk1314 Kalvinger3131 Kjøtt kg81608700 Driftsov. J245’220’ Fam. kr /åv205’171’ Arbeid timer2130 2092 Gjeld 1700’1425’ Landet20112010 Antall bruk5351 Kalvinger2324 Kjøtt kg68507400 Driftsov.J136’148’ Fam. kr /åv134’148’ Arbeid timer19541942 Gjeld1600’1525’

30 Ammeku - nettoinvestering

31 Kommentarer. Gruppa «Store mjølkebruk» har mye bundet kapital og endringer i rentekravet vil derfor gi store utslag i lønnsevne. Produksjonsinntektene økte mer enn kostnadene mens arbeidsforbruket gikk noe ned. «Store mjølkebruk» var antall undersøkte bruk kun på 10 bruk i 2009 og 9 bruk i 2010 og 2011, slik at resultatene statistisk sett er usikre.

32 Utvikling store melkebruk Indikasjon på at gruppa «Store mjølkebruk» har fått betydelig økning i lønnsevne i 2009 og 2010 i forhold til perioden 2006- 2008. Samtidig illustrerer resultatene noe av den økte risikoen som følger med økt produksjonsomfang og økt kapitalbinding. Store utslag på endring av rente på kapitalavkastning fra 6% til 3% Variasjonen i lønnsevne mellom de enkelte bruk i gruppen store mjølkebruk ble betydelig mindre i 2009 og 2010 i forhold til perioden 2006-2008. Nedgang i lønnsevne fra 2010 til 2011. Høye nettoinvesteringer på driftsbygninger i 2011 hvor timeforbruk på nyanlegg økte mye. Det forklarer nedgangen i lønnsevne per time.


Laste ned ppt "Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk I Trøndelag Innlegg på økonomiseminar for landbruket 18.04-2013 Inger Murvold Knutsen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google