Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Hva vet vi om det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget innenfor Rehabilitering og Habilitering? Eller: Hvordan vi kan.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Hva vet vi om det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget innenfor Rehabilitering og Habilitering? Eller: Hvordan vi kan."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Hva vet vi om det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget innenfor Rehabilitering og Habilitering? Eller: Hvordan vi kan komme frem til kunnskapsgrunnlaget Ingeborg Lidal, Kunnskapssenteret

2 3/5-01 | 2 PubMed søk «rehabilitation» totalt treff  Pr juni             2001 – 9394  Systems Systemer Summaries Oppslagsverk og retningslinjer Synopses of syntheses Kvalitetsvurderte systematiske oversikter Syntheses Systematiske oversikter Synopses of single studies Kvalitetsvurderte primærstudier Single studies Primærstudier

3 Kunnskapsgrunnlaget må sorteres

4 Disposisjon  Bakgrunn for å finne kunnskapsgrunnlag (refleksjon)  Kunnskap om hva? - Kjernespørsmål (spørsmålsstilling)  Kilder – hvor finner vi kunnskapsgrunnlaget (lete)  Kunnskapshåndtering (sortere og kritisk vurdere)  Resultater av søk etter systematiske oversikter i Medline april 2013  Kunnskapshull og utfordringer for rehabiliterings- /habiliteringsfeltet

5 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Bakgrunn og refleksjon

6 Bakgrunn for kunnskapsgrunnlaget Hva er rehabilitering / habilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemiddel, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukeren sin egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. St. meld. Nr. 21 ( ) Ansvar og mestring. Mot en helhetlig rehabiliteringspolitikk.

7 Bakgrunn for kunnskapsgrunnlaget Fysikalsk medisin og rehabilitering Spesialitet som omfatter:  Forebygging  Diagnostisering  Behandling  Rehabilitering av personer som har eller står i fare for å få langvarig funksjonshemming. Spesialiteten skal fremme fysisk og kognitiv funksjon, atferd og livskvalitet (aktiviteter og deltakelse).

8 Bakgrunn for kunnskapsgrunnlaget Fysikalsk medisin og rehabilitering Søker å forebygge funksjonstap og fremme funksjon, aktivitet og deltagelse hos personer med akutte og kroniske lidelser i:  Muskel-/ skjelettsystemet  Nervesystemet  Sirkulasjonssystemet  Kreftsykdommer  Kroniske smerter

9 Bakgrunn for kunnskapsgrunnlaget Flere får behov for habilitering / rehabilitering  Flere barn med misdannelser og funksjonshemninger lever opp  Flere overlever akutt og alvorlig skade og sykdom  Flere får livsstilssykdommer –Type 2 diabetes –Hjerte-karsykdommer –Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) –Overvekt  Flere med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer Images of health and disability WHO © 2006 Schlundt Bodien - Life cycle

10 Bakgrunn for kunnskapsgrunnlaget Flere eldre

11 Bakgrunn for kunnskapsgrunnlaget Sentrale elementer i habiliterings- og rehabiliteringsprosesser  Brukerens behov  Samarbeid mellom flere instanser og aktører  Favner både små og store diagnosegrupper Foto: I. Lidal

12 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Spørsmålsstilling: Hva vet vi om det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget innenfor Rehabilitering og Habilitering?

13 Kjernespørsmål Hva har vi behov for kunnskap om?  Prevalens (forekomst)  Etiologi (årsaksforhold)  Måleinstrumenter, tester og diagnostikk  Effekt av forebygging, behandling og rehabilitering  Effekt av organisering av helsetjenester  Prognose  Innhold, erfaringer, opplevelser og holdninger

14 Kjernespørsmål Kjernespørsmål i forskning  Hvor mange har en spesiell plage/problem ….  Hvorfor får noen ……  Hvordan kan vi avgjøre om noen …  Hva kan vi gjøre …  Hvordan går det ……  Hvordan oppleves det ….

15 July 10, Kunnskapsgrunnlag for et kjernespørsmål PICO Populasjon population P Tiltak intervention I Sammenligning comparison C Utfall outcome O Lett /moderat spastisk cerebral parese Botulinum toxin A SaltvannGrad av spastisitet Smerter Gange Livskvalitet

16 Drøft et kjernespørsmål som er aktuelt for deg - med kollegaen ved siden av deg P asient/ populasjon/ problem I ntervensjon /tiltak C omparison / sammenlikning O utcome / utfall

17 Vi har behov for kunnskap om:  Prevalens (forekomst)  Etiologi (årsaksforhold)  Måleinstrumenter, tester og diagnostikk  Effekt av rehabilitering  Effekt av organisering av helsetjenester  Prognose  Innehold, erfaringer, opplevelser og holdninger

18 Hvordan vite hva som gir effekt? For å kunne si noe om effekten av en gitt behandling – vil gullstandarden være å gjøre et randomisert kontrollert studier. Det betyr at vi sammenligner en gruppe A (behandling) med en kontrollgruppe B (tradisjonell behandling, placebo eller naturlig forløp). Men kan vi trekke slutninger av én studie? For å kunne konkludere om effekt, vil det kreve at det foreligger konsistens i flere liknende studier Og kan man stole på den foreliggende dokumentasjonen? - Hvordan kan vi vite at studien(e) er godt gjennomført og at svarene er så nært sannheten som mulig? Vi kan bruke følgende modell: P erson: Iskemisk hjerneslag I ntervention: PEG C omparison: Nasogastrisk sonde O utcome: Ernæring, liggesår, død, komplikasjoner PICO KILDE: hentet fra prøveforelesning Grethe Månum med tillatelse

19 For å kunne si noe om effekten av en gitt behandling – vil gullstandarden være å gjøre et randomisert kontrollert studie. Det betyr at vi sammenligner en gruppe A (behandling) med en kontrollgruppe B (tradisjonell behandling, placebo eller naturlig forløp). Men kan vi trekke slutninger av én studie? For å kunne konkludere om effekt, vil det kreve at det foreligger konsistens i flere liknende studier Og kan man stole på den foreliggende dokumentasjonen? - Hvordan kan vi vite at studien(e) er godt gjennomført og at svarene er så nært sannheten som mulig? Hvordan vite hva som gir effekt? KILDE:

20 For å kunne si noe om effekten av en gitt behandling – vil gullstandarden være å gjøre et randomisert kontrollert studie. Det betyr at vi sammenligner en gruppe A (behandling) med en kontrollgruppe B (tradisjonell behandling, placebo eller naturlig forløp). Men kan vi trekke slutninger av én studie? For å kunne konkludere om effekt, vil det kreve at det foreligger konsistens i flere liknende studier Og kan man stole på den foreliggende dokumentasjonen? - Hvordan kan vi vite at studien(e) er godt gjennomført og at svarene er så nært sannheten som mulig? Hvordan vite hva som gir effekt? KILDE: hentet fra prøveforelesning Grethe Månum med tillatelse

21 Hvordan vite hva som gir effekten? For å kunne si noe om effekten av en gitt behandling – vil gullstandarden være å gjøre et randomisert kontrollert studie. Det betyr at vi sammenligner en gruppe A (behandling) med en kontrollgruppe B (tradisjonell behandling, placebo eller naturlig forløp). Men kan vi trekke slutninger av é n studie? For å kunne konkludere om effekt, vil det kreve at det foreligger konsistens i flere liknende forsøk Og kan man stole på den foreliggende dokumentasjonen? - Hvordan kan vi vite at studien(e) er godt gjennomført og at svarene er så nært sannheten som mulig? KILDE: Hentet fra prøveforelesning Grethe Månum med tillatelse

22 Systems Systemer Summaries Oppslagsverk og retningslinjer Synopses of syntheses Kvalitetsvurderte systematiske oversikter Syntheses Systematiske oversikter Synopses of single studies Kvalitetsvurderte primærstudier Single studies Primærstudier Basert på: DiCenso A, Bayley L, Haynes B. ACP Journal Club. 151(3), S-pyramiden Best evidence

23 Vi anbefaler å først søke etter Systematiske oversikter «Kunnskapsoppsummeringer» over enkeltstudier på det feltet du er interessert i Dette produktet er : En oversikt med et klart definert forskningsspørsmål. Det brukes systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, utvelge og kritisk vurdere all relevant forskning. Det brukes systematiske og eksplisitte metoder for å innsamle og analysere data fra studiene som er inkludert i oversikten. Statistiske metoder (meta-analyser) vil i noen tilfeller bli brukt for å analysere og oppsummere resultatene fra studiene.

24 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kilder for å finne det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget innenfor Rehabilitering og Habilitering

25 Databaser og systematiske søk Medisinske databaser –Cochrane library –Medline / PubMed –Embase –Cinahl KILDE: Systematisk søk : -For den øvede, - ellers be en bibliotekar om hjelp! -Bruker nøkkel-ord fra PICO: populasjon, tiltak, utfall -Type spørsmål avgjør hvilket type studiedesign

26

27 Vi søkte etter systematiske oversikter for å få et overblikk over kunnskapsgrunnlaget innen rehabilitering  Et systematisk søk i Medline ga treff  Vi sorterte ut «støy» - dvs. publikasjoner som ikke gjaldt: - rehabilitering (bl.a mental helse, eldre, Parkinson, demens, overvekt) - som ikke var systematiske oversikter - og duplikater aktuelle

28 Det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget innen rehabilitering  Hjerterehabilitering – 37 oversikter  Kreftrehabilitering –40 oversikter  Rehab. etter traumer - 26 oversikter  Generell nevro-rehab oversikter  Slag rehab. – 107 oversikter  Ortopedisk rehab oversikter  Generell rehab oversikter  Habilitering – 35 oversikter  Fys med oversikter  Lunge rehab oversikter  Revmatologisk rehab oversikter

29 551 systematiske oversikter over X antall primærstudier  Hva er formålet med å finne litteraturen  Hva leter vi etter  Hvorfor  Hva skal vi bruke resultatene til Svarene avgjør hvor og hvordan vi skal søke etter dokumentasjon

30 Systems Systemer Summaries Oppslagsverk og retningslinjer Synopses of syntheses Kvalitetsvurderte systematiske oversikter Syntheses Systematiske oversikter Synopses of single studies Kvalitetsvurderte primærstudier Single studies Primærstudier Basert på: DiCenso A, Bayley L, Haynes B. ACP Journal Club. 151(3), S-pyramiden Best evidence Vi søkte her

31 Forskningsdokumentasjonen innen rehabilitering / habilitering er stor og må sorteres ut fra hvilket kjernespørsmål du har P asient/ populasjon/ problem I ntervensjon /tiltak C omparison / sammenlikning O utcome / utfall Iskemisk hjerneslag PEG (percutaneous endoscopic gastrostomy) Nasogastrisk sonde Ernæring Komplikasjoner Andre kliniske utfall (sår mm)

32

33 Objectives  To assess the effectiveness of interventions for the treatment of dysphagia (swallowing therapy), and nutritional and fluid supplementation, in patients with acute and subacute (within six months from onset) stroke.  We included 33 studies involving 6779 participants.  ………Compared with NGT feeding, PEG reduced treatment failures and gastrointestinal bleeding, and had higher feed delivery and albumin concentration. Geeganage C, Beavan J, Ellender S, Bath PMW. Interventions for dysphagia and nutritional support in acute and subacute stroke. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 10. Art. No.: CD DOI: / CD pub2.

34 Geeganage C, Beavan J, Ellender S, Bath PMW. Interventions for dysphagia and nutritional support in acute and subacute stroke. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 10. Art. No.: CD DOI: / CD pub2.

35 Geeganage C, Beavan J, Ellender S, Bath PMW. Interventions for dysphagia and nutritional support in acute and subacute stroke. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 10. Art. No.: CD DOI: / CD pub2.

36 Internasjonal forskning om rehabilitering

37

38 Kunnskapsoppsummeringer fra Kunnskapssenteret

39 Systematiske oversikter viser kunnskap – og kunnskapshull  Vi må ta i bruk forskning som er nyttig  Vi har behov for mer forskning av høy kvalitet  Internasjonalt samarbeid  Behov for praksisnær forskning Images of health and disability WHO © 2006 Mattiolo - Lifepath

40 Forskning som hjelpemiddel for å treffe gode beslutninger i rehabilitering- og habiliteringsprosesser  Faglige avgjørelser bør baseres på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og på pasientens ønsker og behov  Som hjelpemiddel til våre avgjørelser - er det viktig å søke den beste dokumentasjonen – til enhver tid.  Kunnskapskildene varierer – det må vi være bevisst

41 Kunnskapsbasert rehabilitering / habilitering  Den til enhver tid best dokumenterte vitenskapelige kunnskap  Den profesjonelles erfaringer og kompetanse  Brukerens kunnskap og medvirkning Forsknings basert kunnskap Erfarings basert kunnskap Brukerens kunnskap og medvirkning Forsknings basert kunnskap KILDE(R): Kunnskapsbasert rehabilitering/ habilitering

42 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Takk for oppmerksomheten


Laste ned ppt "Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Hva vet vi om det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget innenfor Rehabilitering og Habilitering? Eller: Hvordan vi kan."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google