Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hovedavtalen (HA) Roller: rektor / AT /Klubbstyre / klubb

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hovedavtalen (HA) Roller: rektor / AT /Klubbstyre / klubb"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hovedavtalen (HA) Roller: rektor / AT /Klubbstyre / klubb

2 ”Samhandling må baseres på tillit og forståelse for hverandres roller”
Helga Hjetland Leder av Utdanningsforbundet Lene Engdahl

3 Felles forord til hovedavtalen (HA)
Skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer Legge til rette for gode prosesser mellom partene og for en positiv utvikling av kvalitativt gode tjenester i kommuner Samarbeid basert på tillit og gjensidig forståelse for hverandres roller Involvere de ansatte og deres organisasjoner så tidlig som mulig når omstillinger og reformer skal gjennomføres Gjennom ordningen med tillitsvalgte gi arbeidstakerne reell innflytelse på hvordan arbeidsplassen skal organiseres og hvordan arbeidsmetodene skal utvikles Kanskje det viktigste ved hovedavtalerevisjonen denne gang (2006) er at avtalen har fått et forord som gir uttrykk for partenes holdning og intensjoner. Intensjonen i avtalen er helt klar. Partene er likeverdige og har et felles ansvar – rett og plikt – til å gjøre sitt beste for å skape et godt samarbeid. Tillitsvalgt må delta med åpent sinn for å finne ut om man kan lage bedre løsninger, eller hvordan man på best mulig måte kan gjennomføre vedtak fattet i kommunestyret. Det er arbeidsgivers plikt å skape gode møteplasser. De tillitsvalgte er representanter for vedkommende organisasjoners medlemmer ovenfor arbeidsgiver. Som tillitsvalgt skal du jobbe for å finne løsninger på situasjoner som oppstår i hverdagen på din arbeidsplass. Innenfor de lover og det avtaleverket som er fastsatt. Partene er enige om at et godt samarbeid er av avgjørende betydning for å lykkes med å skape et godt arbeidsmiljø og trygge arbeidsplasser med meningsfylte oppgaver. Reell medvirkning betyr at de tillitsvalgte skal kunne fremføre sine argumenter på et tidspunkt der arbeidsgiver ikke allerede har bestemt seg for en løsning. Drøftingsmøtene mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte skal ikke være proformamøter. Lene Engdahl

4 Hovedavtalen (HA) Del A: Forhandlingsordningen Del B:
Formål, samarbeid, medbestemmelse, rettigheter og plikter, samarbeid, permisjon Del C: Som B, men for andre selvstendige rettssubjekter på KS området. DEL A handler om forhandlingsordningen i KS-sektoren og inneholder blant annet: Definisjoner og partsforhold på hovedavtale, hovedtariffavtale, sentrale og lokale særavtaler Forhandlingsrett og plikt Interessetvister og sympatiaksjoner Tvisteløsning Rettstvister Disse tema blir ikke i særlig grad berørt i denne presentasjonen. DEL B Det er noen få av bestemmelsene i del B som skal gjennomgås i denne presentasjonen. Se neste bilde DEL C Tilsvarer del B, men for selvstendige kommunale rettsubjekt Lene Engdahl

5 §1-2 Samarbeid (HA) Godt samarbeid er av avgjørende betydning for utvikling av tjenestene De tillitsvalgte er representanter for medlemmene Rett og plikt til å gjøre sitt beste for å skape et godt samarbeid Partenes felles forord om samarbeid: Samarbeid baseres på tillit og gjensidig forståelse for hverandres roller. Tjenester av god kvalitet og tilpasset brukernes behov forutsetter gode prosesser og medvirkning. Partene vil hver for seg og sammen bidra til at det legges til rette for gode lokale prosesser og at de lokale parter følger opp hovedavtalens intensjoner. Selv om alle vet at det er viktig med godt samarbeid, er det dessverre ikke sjelden man opplever at det saboteres. Tenk på partenes felles forord når samarbeidsklima er som verst. Få fram det man er enige om, ikke fokuser på det som ble sagt eller gjort tidligere. Begge parter har et ansvar. Skjærer samarbeidet seg, så er det like mye den tillitsvalgtes ansvar som arbeidsgivers ansvar å få samarbeidet på rett kjøl igjen. Må alltid huske at tillitsvalgte er representanter for medlemmene. Både medlemmer, tillitsvalgte og arbeidsgiver har rett og plikt til å gjøre sitt beste for å skape er godt samarbeid. Lene Engdahl

6 §1-2 Samarbeid (HA) Eventuelle problemer skal løses gjennom ordningen med tillitsvalgte Må være et godt fungerende tillitsvalgtapparat med klare linjer og fullmakter De tillitsvalgte skal ha forholdene lagt til rette Når det er presisert at eventuelle problemer skal løses gjennom ordningen med tillitsvalgte innebærer det at for eksempel konflikter mellom personer på en arbeidsplass først og fremst håndteres av arbeidsgiver i samarbeid med den tillitsvalgte. Tillitsvalgte (og arbeidsgiver) må ha nødvendige fullmakter. Tillit mellom medlemmene og tillitsvalgt. Tillitsvalgte må selv vurdere når en tar saker opp med medlemmene. At de tillitsvalgte skal ha forholdene lagt til rette innebærer blant annet at tillitsvalgte får tid til forberedelse, får delta på kurs/skolering at det settes inn vikar ved fravær. Partene må sammen legge opp rutiner slik at de tillitsvalgte får nødvendig informasjon og involveres på et tidspunkt der medbestemmelsen blir reell. Felles forord snakker om reell innflytelse. Lene Engdahl

7 §1-3 Former for medbestemmelse (HA)
Medbestemmelse utøves ved representasjon i lovbestemte og andre utvalg Gjennom ordningen med tillitsvalgte Adhocutvalg – administrative spørsmål Lovbestemte utvalg og andre utvalg kan være administrasjonsutvalg, ansettelsesutvalg, arbeidsmiljøutvalg. I disse utvalgene er det både representanter for arbeidsgiversiden ( adm/politikere) og arbeidstakerorganisasjoner. Ordningen med tillitsvalgte: (§ 3-3) Tillitsvalgtstrukturen skal tilpasses kommunen/fylkeskommunens geografiske spredning samt styrings- og organisasjonsstruktur. Partene lokalt (hovedtillitsvalgt/arbeidsgiver) skal drøfte behovet for antall tillitsvalgte og frikjøpsressurser. Ordningen med tillitsvalgte kan derfor se forskjellig ut fra kommune til kommune. På den enkelte arbeidsplass skal den tillitsvalgte ivareta medbestemmelse i drøftingene om for eks. arbeidsplaner, bemanning, skolens budsjett, tilsettinger etc. avhengig av hva som er delegert. Den hovedtillitsvalgte har det overordnede ansvaret for å i vareta medbestemmelsen og se sammenhengene på lokalplanet. Overtallighet, inkluderende arbeidsliv, grupper som skal utrede nye organisasjonsmodeller. Adhoc. Midlertidig utvalg som skal utrede et spørsmål og/eller avklare en problemstilling. Sammensetningen kan variere fra gang til gang, avhengig av hva som skal utredes. Det kan være adhoc-utvalg både på kommune/fylkeskommunenivå og arbeidsplassnivå. Representanten kan være HT eller en tillitsvalgt som er særlig berørt av problemstillingen, eller har særlig kunnskap om det temaet og lignende som skal utredes. Eksempler på oppgaver for adhocutvalg på arbeidsplassnivå er utbygging, omorganisering. Som vi nevnte i starten, bygger hovedavtalen på samarbeid, medbestemmelse og medinnflytelse. – også under arbeid i utvalg, og ellers i drøftinger og forhandlinger. Lene Engdahl

8 §3 Rettigheter og plikter
”Arbeidsgiver og de tillitsvalgte har en gjensidig plikt og rett til å gjøre sitt beste for å skape og opprettholde et godt samarbeid på arbeidsstedet slik at partene kan ta opp og søke løst problemer eller andre saker på en åpen og konstruktiv måte.” Den tillitsvalgte og arbeidsgiver kan ta opp til drøfting alt som er ønskelig med hverandre. Det trenger ikke være et problem (som det tidligere var formulert). Dette harmonerer med formålet og intensjonen i det felles forordet som ble nedfelt. Åpen og konstruktiv måte. Ønske mellom partene om at man skal bli enige og finne løsninger som alle kan leve videre med. Lene Engdahl

9 Klubbstyret kan lette børen…
Tillitsvalgtrollen … Klubbstyret kan lette børen… Hovedavtalen regulerer altså forhold for tillitsvalgte som representerer medlemmene i en organisasjon. Det er organisasjonen, i vårt tilfelle, Utdanningsforbundet, som har rettighetene knyttet til hovedavtalen. Du som tillitsvalgt skal målbære det medlemmene i Utdanningsforbundet mener. Som det går fram av andre punkt, er det nedfelt i hovedavtalen at tillitsvalgte selv vurderer om saker skal legges fram for medlemmer før de tas opp på drøftingsmøtet. Dette innebærer to viktige forutsetninger for å kunne jobbe som tillitsvalgt: At saklisten til medbestemmelsesmøter sendes ut i god tid, slik at tillitsvalgte får anledning til å innkalle til klubbmøte og å drøfte sakene med medlemmene før drøftingsmøtet med arbeidsgiver. Å være tillitsvalgt innebærer at en har fullmakt til selv å vurdere om det er nødvendig/hensiktsmessig å avholde klubbmøte/møte med medlemmene før en sak tas opp med arbeidsgiver. Lene Engdahl

10 Tillitsvalgtrollen Vaktbikkje og trekkhund
Et samarbeid om de gode løsningene er grunnlaget. Et godt bilde på den tillitsvalgtes arbeid, kan illustreres ved disse to hundetypene. Av og til opplever man, gode intensjoner til tross at arbeidsgiver ”kutter i svingene” i forhold til avtaleverket. Den tillitsvalgte får ofte en slik passe-på rolle, for at medlemmenes rettigheter skal ivaretas. Denne kontrollfunksjonen er viktig også for at medlemmene skal få forståelse for at det ikke er klokt på lang sikt å holde seg til avtalen. Denne vaktbikkjefunksjonen er viktig for å ivareta medlemmenes rettigheter, men den kan fort bli defensiv. Dersom Utdanningsforbundet skal få innflytelse og være premissleverandør for god utdanningspolitikk så vel som gode avtaler i framtida, må organisasjonen gjennom de viktigste talspersonene; de tillitsvalgte være pro-aktive. Hva det vil si, bør være en kontinuerlig samtale og refleksjon hos den enkelte tillitsvalgte og i klubben. Lene Engdahl

11 Tillitsvalgtrollen De tillitsvalgte er representanter for vedkommendes organisasjoners medlemmer overfor arbeidsgiver (§ 1-2) Det er en forutseting at de tillitsvalgte, hvis de anser det nødvendig, legger saken fram for medlemmene før de tar standpunkt til spørsmålet. (§ 3-2, pkt. c) Hovedavtalen regulerer altså forhold for tillitsvalgte som representerer medlemmene i en organisasjon. Det er organisasjonen, i vårt tilfelle, Utdanningsforbundet, som har rettighetene knyttet til hovedavtalen. Du som tillitsvalgt skal målbære det medlemmene i Utdanningsforbundet mener. Som det går fram av andre punkt, er det nedfelt i hovedavtalen at tillitsvalgte selv vurderer om saker skal legges fram for medlemmer før de tas opp på drøftingsmøtet. Dette innebærer to viktige forutsetninger for å kunne jobbe som tillitsvalgt: At saklisten til medbestemmelsesmøter sendes ut i god tid, slik at tillitsvalgte får anledning til å innkalle til klubbmøte og å drøfte sakene med medlemmene før drøftingsmøtet med arbeidsgiver. Å være tillitsvalgt innebærer at en har fullmakt til selv å vurdere om det er nødvendig/hensiktsmessig å avholde klubbmøte/møte med medlemmene før en sak tas opp med arbeidsgiver. Lene Engdahl

12 Møte med arbeidsgiver Forhandlinger (lite på arbeidsplass nivå)
Drøftinger: En forpliktende samhandling der begge parter skal tilstrebe å komme fram til enighet. Arbeidsgiver har avgjørelsesmyndighet (styringsrett) For de aller fleste arbeidsplassers vedkommende, foregår det som sagt ikke forhandlinger i avtalerettslig forstand. Formaliteter som f.eks tvisteløsninger finnes ikke her. Likevel er samhandling etter Hovedavtalen et formelt møte mellom de som representerer partene på arbeidsplassen. Det skal til vanlig være en innkalling og et referat. Vi forhandler altså ikke på arbeidsplassnivå, men prosessene kan ofte være svært like. Den aktuelle saken som ønskes drøftet, kan ikke avvises med at det har vært drøftet i personalmøtet eller andre fora, den skal være brakt inn for medbestemmelse Arbeidsgivers styringsrett gjelder overalt der det ikkke er forhandlinger. Drøftinger er en prosess før arbeidsgiver treffer sin beslutning. I alle tilfeller der en blir enige er det formelt arbeidsgivers beslutning. Drøftinger er samhandling før vedtak treffes ! Lene Engdahl

13 1. Tillitsvalgsrollen i møte med arbeidsgiver
Fakta Avklaring av fakta er en viktig del av forberedelsen Å dele kunnskaper med arbeidsgiver skaper tillit og fremmer gode resultater Begge parter har adgang til fakta og ansvar for at de foreligger på møtet Lene Engdahl

14 2. Tillitsvalgtrollen og klubben
Gjøre seg kjent med medlemmenes synspunkter gjennom klubben Gjøre seg kjent med Utdanningsforbundets politikk Fundamentet for dine synspunkter i møte med lederen på arbeidsplassen din, er medlemmenes synspunkter, ikke hva Per og Pål mener i forbifarten, men hvilket standpunkt har medlemmene i et møte som er kunngjort for alle. Det er de som er tilstede på et offentlig tillyst klubbmøte som er meningsbærere. Hva mener forbundet? Gjør deg kjent med landsmøteprotokollen, der finner du de politiske vedtakene. Bruk nettet og telefonen jevnlig Lene Engdahl

15 Tillitsvalgtrollen Profesjonsutøvere
Profesjonelle begrunnelser for yrkesutøvelsen - Faglige vurderinger - Stille krav Utøvelse av skjønn Legge til rette for utvikling og vekst gjennom å lede kompliserte mellom- menneskelige prosesser Fagorganiserte Lojalitet til framforhandlet avtaler Behov for å arbeide innenfor visse rammer Rettferdighet og likhet Opparbeidede rettigheter Sammen er vi sterke Profesjonsutøvere Å være profesjonsbevisst er etter vår vurdering å legge profesjonelle begrunnelser til grunn for yrkesutøvelsen. Det vil si resonnementer basert på faglige vurderinger av hva som skal til for å gjøre god jobb. Den profesjonsbevisste yrkesutøver stiller krav til elevene (barna, studentene, lærlingene), foreldre, seg selv, kolleger, ledelsen, skole/barnehageeier og myndigheter. Utøvelse av profesjonelt skjønn: Læreryrkene er blant de yrkene vi må kalle ”frie yrker”, både fordi lærere besitter faglig og pedagogisk kompetanse og fordi det å lede kompliserte mellommenneskelige prosesser alltid vil kreve skjønnsutøvelse og evne til å forholde seg til nye, ofte uventede, vendinger i den situasjonen en står i. Også det forhold at vi i så stor grad må bruke vår personlighet i yrkesutøvelsen, tilsier stor grad av autonomi. Fagorganiserte Behov for å arbeide innenfor avtalte rammer: Læreryrkene er på et vis (både på grunn av den personlige friheten i yrkesutøvelsen og på grunn av at arbeidet handler om mellommenneskelige prosesser) grenseløse, i den forstand at det ofte oppleves som om det ikke finnes noe øvre tak for hvor godt vårt arbeid kan utføres. Å ha et avtaleverk som setter rammer er derfor viktig. Samtidig kan det igjen oppleves som hemmende i den profesjonelle yrkesutøvelsen, fordi yrker som lærere og førskolelærere må karakteriseres som såkalte ”frie” yrker. Lojalitet til framforhandlede avtaler: Hva er vitsen med gode sentrale avtaler om de ikke etterfølges lokalt? Neglisjering av inngåtte avtaler kan i neste omgang medføre underminering av behovet for et sentralt avtaleverk, som skal gjelde for alle medlemmene i landet. Samtidig både kan og vil det ofte være lokale forhold som tilsier at en sentral avtale ikke alltid fungerer godt nok og etter hensikten. Dette er en av begrunnelsene for de såkalte rammeavtalene som åpner for lokal tilpasning. Rettferdighet og likhet: Det er en lang tradisjon blant fagforeningsfolk at ordninger som gjelder ansatte skal være rettferdige, og at det i størst mulig grad skal være likhet, med mindre det er åpenbare grunner for noe annet. Samtidig er lærer- og førskolelæreryrkene slik at det for eks. er stor forskjell i belastning ut fra de barna/elevene vi har. Likhet og rettferdighet kan like fullt vurderes ut fra den enkeltes situasjon, noe som vil kunne medføre rettferdig ulikhet. Opparbeide rettigheter: Fagforeningene er generelt gode til å hevde og å få gjennomslag for at opparbeidende rettigheter ikke skal tas fra oss. Dette argumentet brukte vi, for det var verdt, da kompetanselønnssystemet stod i fare for å bli tatt bort. NB! Sammen er vi sterke: Vi vet at når vi alle står sammen om en sak, er det lettere å få gjennomslag enn om en fremmer saken alene. Dette vil fremdeles være vår hovedstrategi i forhold til både lønns- og arbeidsvilkår. Samtidig opptrer stadig flere individuelt, for eksempel når den enkelte forhandler egen lønn ved tilsetting. I den situasjonen framhever den enkelte sin egen kompetanse og markedsverdi, og kan få bedre lønnsbestinger enn andre med utdanning på tilsvarende nivå. På den ene siden kan dette være positiv fordi det gjerne medfører at også andre får tilsvarende tillegg, og at en slik lønnsdynamikk kan medføre at lønnsnivået heves generelt. På den andre siden kan stor utstrekning av individuell lønnsfastsettelse stå i motsats til et kollektivt avtaleregime, som Utdanningsforbundet ønsker og kjemper for. Tillitsvalgte kan fort komme opp i en situasjon der det oppstår konflikt mellom to hensyn – som profesjonsutøvere og som fagorganiserte – og begge kan være legitime. Som profesjonsutøvere og fagorganiserte er vi nødt til å hente våre begrunnelser både fra en tariffrelatert og profesjonsrelatert kilde. I dette ligge mulige spenninger og dilemmaer. Vi må erkjenne at hverdagen ofte bringer våre medlemmer opp i ganske kompliserte valgsituasjoner og vi må tørre å møte de dilemmaene dette skaper. For å framstille det litt billedlig, kan livet i barnehager og skoler beskrives som en strøm eller en elv vi skal manøvrere i. På begge side av elven fins det muligheter til forlis. På den ene siden kan vi forlise ved å opptre som om alt er tillatt, så lenge det fins en profesjonsrelatert begrunnelse. Da underkjenner vi det avtale-/tariffrelaterte. På den andre siden kan vi forlise ved å opptre helt bastant og avvise alt som ikke er i overensstemmelse med avtaleverket. Da kan vi komme til å underkjenne det profesjonsrelaterte. Det er til en hver tid viktig å få til forbedringer i avtaleverket. Målet må være; færrest mulig situasjoner der medlemmene i sin yrkesutøvelse kommer i konflikt med de rammer avtalene innebærer. I dette arbeidet trenger vi gode strategier – og i dette arbeidet har arbeidsplasstillitsvalgte en sentral rolle framover. Hva slags dilemma kan det skape å skulle ivareta medlemmene både som profesjonsutøvere og fagorganiserte? Lene Engdahl

16 Tillitsvalgtrollen Ha god avtaleforståelse
Ha evne til å koble profesjonsargumentasjon og tariffargumentasjon Ha kunnskap om de utdanningspolitiske forventingene og utfordringene vi står overfor lokalt og sentralt – og oppfatninger om hva som er god yrkesutøvelse Kunne inspirere til, og spille en ledende rolle i lokale utviklingsprosesser Det er ikke meningen å skremme dere nye tillitsvalgte med her å synliggjøre hva vi mener tillitsvalgte må kunne og beherske. (Og lista kan helt sikkert gjøres lengre). Det ligger mer en forpliktelse til oss selv som kursledere å vise dette. Vi skal sørge for at opplæringen av tillitsvalgte blir slik at vi får tillitsvalgte som er trygge i dette arbeidet. Og dere skal ha forventinger om at dette skal dere lære. Alle dere som er blitt nye tillitsvalgte kan mye allerede. Med bakgrunn i den kunnskapen og erfaringen dere har, skal dere som tillitsvalgte utvikle rollen. Utdanningsforbundet ønsker et utviklingsorientert samarbeid med ledelsen på den enkelte skole og barnehage og i hver kommune og fylkeskommune, for eksempel med å få til gode arbeidstidsordninger. Dette krever tillitsvalgte som, i tillegg til avtalekunnskap og profesjonsbevissthet, er gode på kommunikasjon og samhandling. Lene Engdahl

17 Rettigheter og plikter
Arbeidsgiver Tillitsvalgt Påse at rettigheter og plikter overholdes Drøftingsreferat/ forhandlingsprotokoll Regelmessig info Rett og plikt til å drøfte spørsmål vedr. lønns- og arbeidsvilkår Informere arbeidsgiver Prioritere møter med arbeidsgiver Rettigheter og plikter: Både arbeidsgiver og tillitsvalgte har ansvar for å påse at rettigheter og plikter overholdes, for eks, ferielov, arbeidstid, overtidsgodtgjøring, avspasering, Tillitsvalgte kan ta opp alle typer spørsmål som gjelder lønns- og arbeidsvilkår. Det skal føres referat fra slike møter. Arbeidsgiver har ansvar for at det skrives drøftingsreferat/protokoll ved drøftinger og forhandlinger. Skal vise eksempler siden. Å ha regelmessig informasjon betyr at det bør avsettes faste tider til informasjonsmøter, for eks. 1 time hver 14. dag. Tillitsvalgt skal informere arbeidsgiver om forhold som vil ha betydning for kommunen/fylkeskommunen. Tillitsvalgte skal prioritere møter hvor arbeidsgiver innkaller. Lene Engdahl

18 Rettigheter og plikter
Arbeidsgiver Tillitsvalgt På et tidligst mulig tidspunkt informere, drøfte, ta med på råd angåene: Endringer og omstilling Ledige stillinger Søkerliste, nyansatte, IA (Inkluderende Arbeidsliv) Uttale seg om tilsetting, overflytting, opprykk Rett til å forplikte medlemmene Ikke tilskynde eller medvirke til ulovlige konflikter Rettigheter og plikter: Det kan ofte være vanskelig å si hva ”et tidligst mulig tidspunkt” er. Når er det? Ved tankens fødsel, lufting av ideer i rådmannsgruppen, når saken er utredet, når vedtaket er fattet? Det må i alle fall være så tidlig at det blir reelle innflytelse, at en blir hørt, og at det legges opp til gode prosesser både når det gjelder endringer, omstillinger og ledige og nyopprettede stillinger. Dersom tilsettingen skjer ved den enkelte skole/barnehage, skal hovedtillitsvalgte være med på å lage prosedyrer ved utlysning, kunngjøring, utvelgelse til, og intervju av aktuelle kandidater. Det skal være fast ordning på at arbeidsgiver sender søkerliste til tillitsvalgte Arbeidsgiver skal meddele tillitsvalgte hvilke arbeidsgiverrepresentanter på ulike nivåer tillitsvalgte skal henvende seg til Arbeidsgiver skal snarest mulig orienter de tillitsvalgte om nyansettelser og gi nyansatte beskjed om hvem er er tillitsvalgt. Arbeidsgiver skal i samarbeid med tillitsvalgte/ansatte prioritere tiltak for et inkluderende arbeidsliv. Tillitsvalgte har rett til å uttale seg om tilsetting, overflytting, opprykk og forfremmelse til stilling som omfattes av tariffavtalen. De tillitsvalgte har rett til å forplikte arbeidstakere i spørsmål som angår hele arbeidsstokken eller grupper av arbeidstakere. Tillitsvalgte må selv vurdere om det er nødvendig å legge saken fram for medlemmene før en tar standpunkt til spørsmålet. Tillitsvalgte skal verken tilskynde eller medvirke til ulovlige konflikter. Lene Engdahl

19 _________________________
Referat R E F E R A T fra drøftingsmøte på/i__________ (arbeidssted) mellom rektor/styrer og tillitsvalgt for______ (organisasjon) den______ Til stede: Tema for møtet: Synspunkter som kom fram: Arbeidsgivers konklusjoner: ________________________ referent Referater fra drøftingsmøter kan selvsagt skrives på mange vis. Dette er et eksempel. Det som er viktig er følgende: Selv om arbeidsgiver er ansvarlig for å skrive referatet, er det ikke arbeidsgiver som bestemmer hva innholdet skal være. Referatet må på en eller annen måte godkjennes av de som var til stede. Man kan peke ut en til å være den som godkjenner på vegne av organisasjonene. Man kan skrive referatet i møtet og godkjenne det der og da. At referatet godkjennes først i neste møte, anbefales ikke. Det er viktig at saken belyses godt, at eventuelle uenigheter framkommer og at det framkommer hvordan saksforholdet skal behandle videre. Eventuelle konklusjoner må framkomme. Arbeidsgiver har ansvar for å skrive referatet. Riktigheten av referatet bekreftes: _________________________ Lene Engdahl

20 Kjøreregler…. NB! Taushetsplikten ! Personalsaker er ikke klubbsak
Prinsipper ! Saker løses på lavest mulig nivå. Bruke teamene ved behov! Om nødvendig: Løftes til HT-V Lene Engdahl

21 AT-V (Arbeidsplass Tillitsvalgt – Videregående skole)
Ikke alene i jobben! Teamet kan bestå av: Klubbleder, dersom vervet AT-V og vervet klubbleder er delt Klubbstyre, dersom det er etablert Klubben Medlemshjelpen tlf: 02014, ikke for saksbehandling.. Men for alle mandag og tirsdag kl –15.30 torsdag kl –18.00. Eller send inn sprøsmål elektronisk. Se LLL (Lokal Lags Leder) HT-V (Hoved Tillitsvalg Videregående skole) Harald Alsvik i Aust-Agder AT-V fra de andre vgs i fylket, AT-G i egen kommune Lene Engdahl

22 AT-V: Ikke alene i jobben!
Seksjonsstyret for vgs Aust-Agder: Lene Engdahl (leder), Torgeir Moen (nestleder), Mona Liane, Øystein Haga, Ylva Blomberg (medlemmer), Ørjan Vedal (1. vara), Gunhild Kåvenes (2. vara). Fast møtende: Harald Alsvik FST (Fylkesstyret i Utdanningsforbundet Aust-Agder) Andre organisasjoners tillitsvalgte på arbeidsplassen Politikere, andre.. ? Lene Engdahl

23 Klubbleder og klubben Engasjement og samhold er viktig for å gi styrke. Tillitsvalgt og medlem må bevisst bruke fagforeningen som et redskap i det daglige arbeidet. Ta ansvar for å betrakte arbeidsplassproblemer som yrkesgruppas problemer, og ikke som et personlig problem. Kontakt med hverandre på arbeidsplassen, på tvers av arbeidsplassene, tillitsvalgtmøter, medlemsmøter, .... Øker muligheten for gjennomslag for våre interesser Å få tid til dette samholdet i det daglige er en stor utfordring…! Lene Engdahl

24 Klubbleders jobb (også AT-V har ansvar)
Ha kjennskap til Utdanningsforbundets politikk Formidle Utdanningsforbundets politikk til medlemmene Videreformidle informasjon fra Utdanningsforbundet sentralt og fra fylkeslaget til klubbens medlemmer Lede og administrere klubben og klubbstyret Forberede saker til klubbstyret Sørge for samling og dialog i klubben Innkalle og planlegge klubbmøter og eventuelt kurs for klubben Ta i mot og formidle innspill som klubbens medlemmene kommer. Lene Engdahl

25 Fra UTDANNINGSFORBUNDETS VEDTEKTER
§ 2 FORMÅL Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig organisasjon for pedagogisk personale innenfor alle utdanningsområder. Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, og når det gjelder utdanningspolitiske spørsmål. Utdanningsforbundet skal arbeide for ar barn, unge og voksne får et kvalitativt godt opplæringstilbud, og for at utdanning skal ha en sentral rolle i samfunnet. Lene Engdahl


Laste ned ppt "Hovedavtalen (HA) Roller: rektor / AT /Klubbstyre / klubb"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google