Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Evaluering av lokale forhandlinger for pedagogisk personale i Oslo Presentasjon for Utdanningsforbundet 18.april 2008.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Evaluering av lokale forhandlinger for pedagogisk personale i Oslo Presentasjon for Utdanningsforbundet 18.april 2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 Evaluering av lokale forhandlinger for pedagogisk personale i Oslo Presentasjon for Utdanningsforbundet 18.april 2008

2 Evalueringens formål Kartlegge og analysere prosesser mellom partene forut for, under og etter forhandlingene i Oslo i 2004 og Avdekke de viktigste kriteriene for å lykkes og således gi innspill til eventuelle forbedringer til de lokale forhandlingene i fremtiden. Sammenligning av forhandlingene i 2004 og 2006 og funnene i parallell undersøkelse for KS området.

3 Opplegg for gjennomføring- tre faser 1.Kvalitative intervju med representanter for de sentrale partene i forhandlingene på kommunenivå 2.Bred kvantitativ spørreundersøkelse blant rektorer og arbeidsplasstillitsvalgte ved alle skolene i Oslo 3.Gruppeintervjuer med rektorer og arbeidsplasstillitsvalgte fra et utvalg skoler – 16 skoler representert

4 Metodiske utfordringer Vanskelig for respondenter og informanter å huske forskjellene mellom 2004 og 2006 Forskjeller i faktisk gjennomføring av forhandlingene i Oslo og i KS- området medførte trolig at respondentene ikke kjente seg i igjen på alle spørsmålene i spørreskjema, og at svarkategorier ikke alltid var like relevante Vanskelig å få et helhetlig bilde av hva som faktisk hadde skjedd i forhandlingene i 2004 og 2006 – ulike oppfatninger blant informantene.

5 Kort om prosessen i 2004 Beregnet en pott til undervisningspersonale i skolen og en egen pott til annet personale i skolen - åpnet for forberedende møter mellom rektor og arbeidsplasstillitsvalgt. Føringene fra Utdanningsetaten og Utdanningsforbundet tilsa at det kun skulle gjennomføres samtaler mellom rektor og arbeidsplasstillitsvalgt. Rektorer og arbeidsplasstillitsvalgte vi har intervjuet mener at det i realiteten ble forhandlet ved den enkelte skole. Rektorer og arbeidsplasstillitsvalgte hadde en oppfatning av at de hadde kommet fram til et slags forhandlingsresultat (dersom de var enige) som bare skulle godkjennes av partene på etatsnivå. I 2004 ble det i selve forhandlingene forhandlet områdevis. Ved enighet mellom rektor og arbeidsplasstillitsvalgt ble det resultat som disse hadde kommet fram til lagt til grunn ved forhandlingene i etaten. I følge informantene gjaldt dette 90 % av sakene. Ved uenighet mellom rektor og arbeidsplasstillitsvalgt ble saken forhandlet på etatsnivå.

6 Kort om prosessen i 2006 Fra Utdanningsetatens side var forhandlingene i 2006 planlagt gjennomført med en prosedyre lik framgangsmåten i Forhandlingssammenslutningene og FIU forhandlet fram en pott som skulle gjelde alle ansatte i skolen (både undervisningspersonale og andre). Utdanningsetaten måtte legge et løp som var i tråd med de retningslinjer og tidsfrister som var satt på sentralt nivå i kommunen. Forberedende møter mellom rektor og arbeidsplasstillitsvalgt (som i 2004) kunne ikke gjennomføres. Det ble likevel ble avholdt uformelle samtaler/møter ved mange skoler. Forhandlingene foregikk med alle organisasjoner samlet rundt samme bord, og pågikk over fire dager. Ved samsvar mellom rektors og tillitsvalgtes prioriteringer ble tilbud og krav ”banket gjennom”.

7

8 1)Forankring av lønnspolitikken Rektorer og arbeidsplasstillitsvalgte kjente til innholdet i Oslo kommunes retningslinjer for lokale forhandlinger og kriterier for lønnsfastsettelse og likelønn i svært stor grad (95% av rektorene og 81% av ATV svarte 4 og 5). Dette var % flere enn i storkommunene og fylkeskommunene Flere i Oslo (enn i KS- undersøkelsen) svarer at disse dokumentene ble gjennomgått ute på skolene, men noe ulik oppfatning mellom rektorer og ATV’er om de faktisk ble det % flere av rektorer og ATV’er i Oslo svarte at de overordnede dokumentene var nyttige i prioriteringene inn mot lønnsforhandlingene.

9 1) Forankring av lønnspolitikken 84 % av rektorer og ATV’er svarte at det i svært stor grad var klart for dem hvilke prioriteringer "deres side" (altså kommunen for den som var rektor, og Utdanningsforbundets lokale ledd for den som var tillitsvalgt) skulle legge til grunn for forhandlingene. Dette var % flere enn hva som var tilfellet for fylkeskommunene og storkommunene. Operasjonaliseringen av retningslinjer og kriterier skjer med grunnlag i skolens strategiske planer og de målsetninger som skolen arbeider imot. 44 % av rektorene og 10 % av ATV’ene svarte at det var samsvar mellom skolens strategiske plan og kommunens retningslinjer for lokale forhandlinger og kriterier for lønnsfastsettelse og likelønn. Dette var 20 % flere rektorer enn hva som var tilfellet for fylkeskommunene og storkommunene

10 AGENDAs vurderinger - forankringsfasen Retningslinjer for lokale forhandlinger og kriterier for lønnsfastsettelse og likelønn ble gjennomgått med personalet på skolene, men var ikke bearbeidet med sikte på å fortolkning og operasjonalisering på skolenivå. I retningslinjene for lokale forhandlinger heter det at de skal ”legge til rette for likt grunnlag for lokale parters arbeid, både når det gjelder prosess og prosedyrer”. Dette kan ikke sies å ha vært gjeldende for framgangsmåten i Føringer lagt hos de sentrale partene skapte større praktiske problemer enn det som var nødvendig.

11 2)Foreberedende møter Felles skolering av partene i Ingen felles skolering i 2006 pga endring i prosessforløp. Partssammensatt beregningsutvalg begge år. Pott pr skole i Vurdering av skolene ut fra pro-rata- prinsipp under veis i forhandlingene i Utdanningsetaten utarbeidet et Excel-skjema til hjelp for organisasjonene i arbeidet med å sende inn lønnskrav. Etaten brukte det samme skjema i utarbeidelsen av sitt tilbud. Organisasjonene fikk også oversendt oversikt over alle tilsatte i etaten som ble omfattet av de lokale forhandlingene. Den tekniske og beregningsmessige delen av forhandlingene forløp greiere i Oslo enn i mange andre kommuner.

12 2)Foreberedende møter 75 % av rektorene og 80 % av ATV’ene oppga at det ble gjennomført samtaler mellom rektorer og plasstillitsvalgt på deres skole i forkant av forhandlingene i Tilsvarende var 67 % og 43 % i Om lag halvparten av respondentene har svart at drøftinger av kriterier fant sted. Ulike oppfatninger mellom rektorer og ATV om bruken av kriteriene. 62 % av rektorene og 30 % av ATV’ene svarte at de i ”stor eller svært stor grad” var fornøyd med den forberedende prosessen i Tilsvarende for 2006 var 48% og 31%, men da er det flere som svarer at de i ”svært liten grad” var fornøyd med den forberedende prosessen

13 AGENDAs vurderinger – forberedende møter Resultatene fra spørreundersøkelsen viste at det var noe større tilfredshet med framgangsmåten i 2004 enn i (men store variasjoner i oppfatningen blant ATV’ene). I intervjuene hadde mange rektorer og ATV’er behov for å framheve at det var klare svakheter, både ved den framgangsmåten som ble valgt i 2004 og framgangsmåten i Likevel færre innvendinger mot framgangsmåten i 2004 enn i 2006.

14 AGENDAs vurderinger – forberedende møter Ideen med å legge vekt på individuelle vurderinger i lokale forhandlinger er at lokale forhandlinger skal ivareta de spesielle hensyn, utfordringer og mål som sentrale forhandlinger ikke kan. I dette ligger også anvendelsen av individuelle dyktighetsvurderinger. (enkeltmedarbeidere som får et tillegg basert på prestasjoner og/eller måloppnåelse, og at den aktuelle arbeidstaker får et slikt tillegg uten at andre med samme type funksjon får et tilsvarende tillegg) I Oslo benyttes individuelle vurderinger ved utforming av tilbud og krav. Utdanningsetaten og Utdanningsforbundet er prinsipielt uenige om vektleggingen av enkelte av kriteriene. Bruk av mål- og resultatkriteriet innebærer, slik AGENDA ser det, at det må gjøres individuelle dyktighetsvurderinger. Ulike oppfatninger mellom partene når det gjelder i hvor stor grad individuelle dyktighetsvurderinger ble brukt.

15 3) Gjennomføringen av forhandlingene Forhandlet områdevis i 2004 Alfabetisk rekkefølge i 2006 Svært korte tidsfrister i 2006 Rask og effektiv gjennomføring av selve forhandlingene Liten eller ingen involvering av rektorer og ATV’er 67 % av rektorene og 44 % av ATV’ene svarte at de i ”stor ”eller ”svært stor grad” fikk tilstrekkelig informasjon om gangen i forhandlingene.

16 AGENDAs vurderinger - gjennomføringen av forhandlingene Uklarheter om prosess og framgangsmåte i de forberedende fasene av forhandlingene synes i begrenset grad å ha preget selve forhandlingssituasjonen. Dersom lokale lønnsforhandlinger skal ha en funksjon må den lokale lønnspolitikken begrunnes, forklares og formidles. Arbeidsgiver bør presisere hvorfor man har valgt å foreslå den og den prioritering av potten. Dette kan være hensiktsmessig ikke bare for å lette kommunikasjonen med Utdanningsforbundet og andre fagorganisasjoner, men også for å samkjøre synspunkter og policy internt på arbeidsgiversiden.

17 4) Resultat Begge parter rimelig godt fornøyd med resultat og profil I alt 60 % av ATV’ene svarte at de i ”stor” eller ”svært stor grad” syntes det var vanskelig å forklare resultatet i For 2004 var andelen 37%. Bare 15% av rektorene svarte at de opplevde det som vanskelig. Inntrykket fra intervjuene var at rektorene syntes dette var vanskeligere enn det denne prosentandelen tilsier.

18 4) Resultat 49 % av rektorene syntes det var lett å kjenne igjen egen organisasjons prioriteringer i resultatet. 69 % av ATV’ene syntes at dette på ingen måte var lett (men lettere å kjenne seg igjen i 2004 enn i 2006). 43 % av rektorene mente at det i ”stor” eller ”svært stor grad” var samsvar mellom kommunens retningslinjer for lokale forhandlinger/ kriterier for lønnsfastsettelse og likelønn og faktisk forhandlingsresultat. Bare 5 % av ATV’ene svarte det samme. 69 % av ATV’ene mente at det i ”ingen”, ”liten” eller ”svært liten grad” var samsvar. Verken rektorer eller arbeidsplasstillitsvalgte syntes at resultatene av de lokale forhandlingene i 2006 bidro mer til utviklingen av egen skole enn i 2004.

19 4)Resultat 53 % av rektorene og 30 % av ATV’ene mente at arbeidsmiljøet ikke ble påvirket av forhandlingsresultatet. 35 % av rektorene og 68 % av ATV’ene mente at arbeidsmiljøet ble påvirket i negativ retning. Resultatet av forhandlingene påvirket arbeidsmiljøet i osloskolen i langt større grad enn det som synes å være tilfellet i storkommunene og fylkeskommunene. Mange åpne svar som beskrev hvordan arbeidsmiljøet ble påvirket.

20 4) Resultat 45 % av rektorene svarte at de i ”stor” eller ”svært stor grad” var positive til å gjennomføre lønnsforhandlinger på skolenivå. I alt 68 % av ATV’ene svarte at de ”ingen”, ”liten” eller ”svært liten grad” var positive. 41 % av rektorene og 6 % av ATV’ene svarte at de mente lokale lønnsforhandlinger var et viktig virkemiddel for å gjøre kommunen til en attraktiv arbeidsgiver. Dette var 10 % færre enn i KS- undersøkelsen

21 AGENDAs vurderinger - resultat Innholdet i sentrale lønnspolitiske dokumenter, prioriteringer og resultater i forhandlingene ikke er godt nok kommunisert. Ønske om bedre begrunnelser. Den røde tråden i arbeidsgiverpolitikken kan være vanskelig å få øye på - problematisk for rektorene å skulle fronte et forhandlingsresultat overfor sine ansatte. Enighet om at aktiv deltakelse fra rektorene er en forutsetning for å foreta individuelle vurderinger generelt og individuelle dyktighetsvurderinger spesielt. Et tankekors at flere av disse lederne distanserer seg både praktisk og prinsipielt fra å gjøre bruk av individuelle vurderinger som innebærer vurdering av prestasjoner og måloppnåelse. Det må være kjent hvilken type individuell atferd og hvilke typer ”prestasjoner” som ønskes belønnet, og dette må framheves også i andre sammenhenger enn ved de lokale lønnsoppgjørene.

22 5) Informasjon om resultatet Bedre planlagt enn i mange andre kommuner –Oppfølging av resultatet ble tatt opp på drøftingsmøtet –Enighet om at organisasjonene skulle tilskrive sine medlemmer og at Utdanningsetaten/virksomhetsleder skulle tilskrive ansatte som hadde fått lønnstillegg. Protokoll til gjennomsyn i 14 dager –Prinsippene for informasjon om resultatet ble også forhandlet fram på slutten av forhandlingene og nedfelt i protokollen. Likevel ikke helt klart hvem som faktisk fikk informasjon om resultatet

23 AGENDAs vurderinger - informasjon om resultatet Et tankekors at arbeidsgiver ikke aktivt benytter formidling av forhandlingsresultatet til å formidle kommunens arbeidsgiver- og lønnspolitikk. Utfordring for arbeidsgiversiden med hensyn til å drøfte og avklare hvilken rolle arbeidsgiver, både på etats- og skolenivå, skal ha med hensyn til å informere om resultatet av forhandlingene, hvordan denne informasjonen skal gis, og hva innholdet i informasjonen skal være. Rektorene skal være godt forberedt når resultatet blir kjent på skolen.

24 6) Evaluering av forhandlingene Oslo kommune har selv gjennomført evalueringer av de lokale forhandlingene i 2004 og Evalueringene har foregått både på byrådsavdelingsnivå og etatsnivå og vært en formalisert del av etterarbeidet etter forhandlingene. Få av våre informanter var direkte involvert i evalueringene - få beskrivelser av hvilke tema som har vært drøftet. Bare 11 % av rektorene og ATV’er hadde kjennskap til om det ble foretatt noen evaluering av forhandlingene.

25 Kriterier for å lykkes – spesielt for Oslo Av stor betydning for lokale forhandlingers legitimitet at det legges opp til en ryddig og forutsigbar prosess i Byrådsavdeling for finans og utvikling og forhandlingssammenslutningene har her et særlig ansvar for å sikre ”likt grunnlag for lokale parters arbeid, både når det gjelder prosess og prosedyrer”, altså at det tas hensyn til antallet ansatte i Utdanningsetaten i forberedelsene til forhandlingene. Utdanningsetaten og Utdanningsforbundets representanter på etatsnivå har et særlig ansvar for å involvere rektorer og arbeidsplasstillitsvalgte på en måte som samsvarer med de føringer som er lagt på sentralt nivå, og som gir rektorer og arbeidsplasstillitsvalgte mulighet til å utøve sine respektive roller på en god måte i forhandlingsprosessen.

26 Svarprosent og sammenligningsgrunnlag I den kvantitative undersøkelsen ble 258 svar registrert. Det gir en svarprosent på % av respondentene var rektorer og 51 % var arbeids­ plasstillitsvalgte. I alt 142 skoler er representert. 99 skoler var representert på arbeidsgiversiden (rektorer). 107 skoler var representert på arbeidstakersiden (ATV). Det var 75 skoler hvor både rektor og arbeidsplasstillitsvalgt hadde svart på undersøkelsen. Sammenligning av svarene i Oslo med svarene for fylkeskommunene og kommuner med mer enn innbyggere i undersøkelsen for KS-området.


Laste ned ppt "Evaluering av lokale forhandlinger for pedagogisk personale i Oslo Presentasjon for Utdanningsforbundet 18.april 2008."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google