Orienteringer fra HT Kurs for tillitsvalgte 8.februar 2011, Grimstad.

Presentasjon om: "Orienteringer fra HT Kurs for tillitsvalgte 8.februar 2011, Grimstad."— Utskrift av presentasjonen:

1 Orienteringer fra HT Kurs for tillitsvalgte 8.februar 2011, Grimstad

2 Marit Grefstad Innholts2 Arbeidsgruppe seniortiltak Et av satsningsområdene i arbeidsgiverstrategien for Grimstad kommune K-sak 021/09 er å satse på livsfasepolitikk. Seniortiltak er en viktig del av kommunens strategi for å beholde kompetent arbeidskraft, tilrettelegge og skape helsefremmende arbeidsplasser som gjør at ansatte kan stå i jobb lengst mulig. Arbeidet i gruppen skal munne ut i en sak til politisk behandling i mai. I utgangspunktet skal det ikke koste noe, men det arbeides for å fremskaffe dokumentasjon på at dette også lønner seg for kommunen.

3 Seniortiltak fortsatt: Innspill fra 11 ansatte på frist i januar. Hovedønskene er Arbeidstidsordninger som redusert arbeidstid, ekstra feriedager og utvidet bruk av fleksitid. Lønnskompensasjoner og bonuser for seniorer. Tilrettelegging av arbeidsplass, oppgaver, treningstilbud, og utstyr. Det er fortsatt mulig å komme med innspill. Enkeltmedlemmer og klubber kan sende e-post til Marit om dette. Det kom forslag om kompetansehevende og seniorforberedende kurs. Motivasjonssamtaler. Marit Grefstad Innholts3

4 Arbeidsgruppe utvikling AMU En arbeidsgruppe med HVO, en ansatt repr og HR-sjef. Målrettet bruk av AMU i Grimstad kommune Fordeling av saker og saksforberedelser AMU’s rolle Bedriftshelsetjenestens rolle og arbeid. http://www.grimstad.kommune.no/Politikk/eDemokratimaler/Mo tedetaljer/?utvid=8&moteId=144http://www.grimstad.kommune.no/Politikk/eDemokratimaler/Mo tedetaljer/?utvid=8&moteId=144 Marit Grefstad Innholts4

5 Referansegruppe Marte Meo Status i prosjektet Arbeidet startet på alle skolene med et informasjonsmøte om bakgrunn for og innhold i prosjektet. Deretter gjennomførte man kursene ”Relasjonens betydning for læring og utvikling” og ”Marte Meo i skolen”. Mottakelsen av prosjektet oppleves som god av prosjektleder. Viktig at leder er positiv til prosjektet. Marte Meo er et løft for alle lærerne, det er systemrettet og ser på læringsmiljøet og arbeidsmiljøet Det kan brukes innen spes.ped. og ift tidlig inngripen Marit Grefstad Innholts5

6 Hva skjer etter at prosjektet er ferdig, vår 11? Tanker for veien videre: Marte Meo – veiledning kan være et ledd i den direkte oppfølgingen av personalet etter medarbeidersamtaler, som et tiltak. Det kan gå inn i mentor – ordningen Det kan rettes strategisk mot de lærere som trenger det mest Man kan bruke det i et langsiktig perspektiv: Prosjektet har vært trinn 1, trinn 2 kan være å få tilgang til veiledning på skolene på nytt om ½ år for eksempel Langemyr. Blir det satt av kommunale ressurser, kan man henvende seg dit. PPT vil være med å se på samlet behov og koordinere det Marit Grefstad Innholts6

7 Flere innspill Marte Meo Skal det være et lavterskeltilbud? Flott hvis skolene kunne tatt en telefon når de trenger veiledning. Vi bør samle de veiledningsressursene vi har i kommunen i et bedre og mer oversiktelig system. Ha en helhetlig gjennomgang med PMTO, ICDP, Marte Meo, PPT for å utnytte ressursene. Vi kan bli bedre på å målrette og koordinere det vi gjør tverrsektorielt. Stikkord: systemrettet, helhet, kvalitet Veiledningen bør dokumenteres Evaluering er viktig; - fungerer det vi bruker penger på? Marit Grefstad Innholts7

8 Høsten 2011 Høsten brukes til å planlegge videre bruk av Marte Meo – veiledning i skolen slik at en er klar til å sette i gang fra jan. 2012. En 100 % stilling til dette ble nevnt, evt delt på to eller flere veiledere. Det blir viktig å komme med i budsjettbehandlingene neste høst. Ressursbehov: Referansegruppa har kommet fram til at det trenges to timer nedsatt leseplikt pr. lærer, både under utdanning og etterpå. En kan tenke at det vil være lettere og nyttig for skolene å for eksempel knytte Marte Meo – kompetansen opp mot sosiallærere, spes.ped.koordinatorer, fagledere, mentor – rollen eller øvingslærere. Marit Grefstad Innholts8

9 Arbeidsgruppe kompetanseutvikling http://www.udir.no/.http://www.udir.no/ Videreutdanning: 1.2-15.3.2011 er søknadsperiode for lærere Utgangspunktet er den bestående planen, se www.grimstad.kommune.no, planer etc. www.grimstad.kommune.no Denne skal revideres og opp til ny politisk behandling Satsningsområdene for Grimstadskolen skal reflekteres i planen Lesing har vært i fokus, nå nedtrapping, men samtidig oppfølging Hvordan kan vi best ta vare på det vi nå vet om lesing? Marit Grefstad Innholts9

10 Arbeidsgruppe kompetanseutvikling Matematikk er neste fokus, her har det vært kartlegging av faglig nivå blant lærerne Det blir igangsatt flere former for etterutdanning Spesialpedagogikk kommer også på trappene Skjønnsmidler fra fylkesmannen – tverrkommunal søknad Utdanningsforbundet tok til orde for etterutdanning i henhold til når svært krevende elever blir et arbeidsmiljøproblem. Dette utløser behov for kurs vedr lærernes juridiske handlingsrom og for andre mer konkrete kurs på hvordan vi ivaretar disse elevene. Innspill mottas gjerne her også Marit Grefstad Innholts10

11 Arbeidsgruppe sykefravær Arbeidsgruppa har utformet mål for reduksjon av sykefravær i grimstad kommune 10% årlig reduksjon i sykefraværet i perioden 2010-2013 Enhetene skal utarbeide egne handlingsplaner med aktivitetsmål Personer med redusert funksjonsevne – tilrettelegg/alternative arbeidsoppgaver Plan for livsfasepolitikk – øke avgangsalderen med 6 mnd i perioden 2010-2013 Marit Grefstad Innholts11

12 Mentorordning De første samtalene er i gang om dette Viktig at lederne ser behovet og nødvendigheten her Lise Barsø fra UiA er invitert på en ledersamling i april for å skape motivasjon og sette temaet på dagsordenen Marit Grefstad Innholts12

13 Arbeidsgruppe reduksjon av ufrivillig deltid Denne gruppa hadde sitt første møte mandag 7.februar I utgangspunktet skulle det være tre hovedtillitsvalgte her, men vi fikk gjennomslag for fire. (Fagforbundet LO, Delta YS, Norsk Sykepleierforbund OG Utdanningsforbundet fra Unio) Omfanget av ufrivillig deltid er størst innen Helse og sosial og Kultur og oppvekst. Det har vært gjennomført en kartlegging nylig i Grimstad kommune med 68% svarprosent. Av 1101 svar var det 511 deltidsansatte, herunder 214 ”ufrivillig deltid”. Begrepene ”uønsket” og ”ufrivillig” deltid kan inneholde mange variabler Marit Grefstad Innholts13

14 Arbeidsgruppe reduksjon av ufrivillig deltid Hvorfor det er ufrivillig deltid innen ulike sektorer er sannsynligvis svært sammensatt Hvilke tiltak er best – i vår sektor? Hvorfor jobber folk ufrivillig deltid i skoler og barnehager? Er det faktorer knyttet til jobben din som gjør at du ikke ønsker å jobbe fullt? Hvilke? Behov for en rask minikartlegging innen 23.februar. Marit Grefstad Innholts14

15 Kartlegg innen 23.februar Marit Grefstad Innholts15 Deltid Stillings prosent Selvvalgt? Hvorfor? Ufrivillig? Hvorfor Forslag til tiltak for større stilling

16 Kompetanseforhandlingene I uke 39 gjennomførte vi Kompetanseforhandlinger i Grimstad kommune. Disse er helt uavhengige av kap.4 forhandlingene. Disse forhandlingene var utenom den vanlige potten. Forhandlingsdelegasjonen besto av Anne Kirsten Lindgren Galteland, Pål Bjelland og Marit Grefstad Innholt. Kommunen la i forbindelse med disse forhandlingene ut et eget kartleggingsskjema som den enkelte ansatte skulle fylle ut på egne vegne. ( Ansattportalen, sendt på e-post til alle ansatte og formidlet via enhetsleder) De tillitsvalgte skulle informere medlemmene om dette, men det var det enkelte medlem som hadde ansvar for å fylle ut kartleggingsskjemaet innen fristen. Marit Grefstad Innholts16

17 Kompetanseforhandlingene Utdanningsforbundet Grimstad orienterte samtidig om dette på sine nettsider og det ble i tillegg sendt e-post til medlemmer på arbeidsplasser uten tillitsvalgt. På bakgrunn av skjemaene fremmet fagforeningene så krav på vegne av sine medlemmer. Krav kunne fremmes dersom medlemmet innehadde kompetanse som ble nyttiggjort i sin stilling, men som han/hun ikke hadde fått uttelling for ved ansettelse eller i tidligere lokale forhandlinger. Vi forhandlet først og fremst for formell kompetanse i form av studiepoeng og videreutdanning. Få unntak ble gjort, som f eks Marte Meo kompetanse, fordi denne så tydelig faller sammen med kommunens satsningsområder og fordi den ble nyttiggjort i det daglige arbeidet. Marit Grefstad Innholts17

18 Kompetanseforhandlingene All kompetansen vi fremmet krav for var fullført innen fristen, 30.04.10. I tillegg fikk kommunen gjennomslag for at kompetansen skulle være tatt etter tilsetting i Grimstad kommune. Dette var alle organisasjonene uenige i. Kompetanse var imidlertid også føring i kap.4 forhandlingene, dette vil vi komme tilbake til så snart sentrale parter har ferdigbehandlet bruddet. Kronebeløp ble til vår store tilfredshet slik det heter i Riksmeklingsmannens møtebok del V, at ett års studie utgjør kr.20 000, ett halvt års studie utgjør kr.10 000 og tre måneders studie kr.5 000. Tilleggene ble gitt som personlige tillegg. Marit Grefstad Innholts18

19 Kompetanseforhandlingene Virkningstidspunkt settes ikke tidligere enn 1. april 2009, men det forutsetter jo at kompetansen var fullført på det tidspunktet. Dersom kompetansen ble fullført senere settes virkningstidspunktet til den dato kompetansen ble fullført. Disse lønnstilleggene blir etter signaler fra kommunen utbetalt på februarlønn. Enkeltmedlemmer som har spørsmål om dette bør ta kontakt med sin enhetsleder. Marit Grefstad Innholts19

20 Annet: MEDARBEIDERUNDERSØKELSE rett rundt hjørnet. Her må ALLE våre medlemmer svare…. Administrasjonsutvalgsmøte 10.februar, IA-mål for 2011-2013 Etikk…. Lokale forhandlinger, brudd… Marit Grefstad Innholts20