Digitale læremidler i den videregående skolen Utarbeidet for: Den Norske Forleggerforening, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og NFF. Utarbeidet.

Presentasjon om: "Digitale læremidler i den videregående skolen Utarbeidet for: Den Norske Forleggerforening, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og NFF. Utarbeidet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Digitale læremidler i den videregående skolen Utarbeidet for: Den Norske Forleggerforening, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og NFF. Utarbeidet av: Tom Hansen Synovate (tidl. MMI) Dato: 9.mars 2010 Project #:88663

2 1 © Synovate 2009 © 2010. Synovate Ltd. All rights reserved. The concepts and ideas submitted to you herein are the intellectual property of Synovate Ltd. They are strictly of confidential nature and are submitted to you under the understanding that they are to be considered by you in the strictest of confidence and that no use shall be made of the said concepts and ideas, including communication to any third party without Synovate’s express prior consent and/or payment of related professional services fees in full. Innhold Sammendrag3 Prosjektinformasjon6 Resultater13

3 Sammendrag

4 © Synovate 2009 3 Sammendrag: 1 av 3 Over 70% av respondentene mener at digitale læremidler har en sentral plass i undervisningen på sin skole. 70% kjenner til eller har hørt om NDLA. Kjennskapet er lavere i Oslo (58%) og høyest på Vestlandet (84%) 83% kjenner til LOKUS. Kjennskapet er høyere blant kvinner (88%) enn menn (77%). 1 av 3 respondenter kjenner til Diglib. Kjennskapet er høyest i Oslo/Akershus (43%) og lavest i Midt-Norge (19%) 57% oppgir at de benytter digitale læremidler daglig eller i løpet av uken. Bare 5% sier de aldri benytter denne type læremidler. 3 av 4 respondenter henter digitale hjelpemidler fra forlagene / forlagssider. 1 av 3 henter fra Skolenettet og NDLA. Mange henter fra flere kilder. 41% benytter digitale læremidler fra forlagene daglig eller ukentlig. 6% sier de aldri benytter digitale læremidler fra forlagene. 10% benytter digitale læremidler fra NDLA daglig eller ukentlig. 40% sier de aldri benytter NDLA.

5 © Synovate 2009 4 Sammendrag: 2 av 3 Nesten alle (86%) de spurte er interessert i å ta i bruk digitale læremidler i sin undervisning. Manglende kvalitet på digitale læremidler og liten tilgang på slike, oppgis som hovedårsaker for ikke å benytte slike læremidler i undervisningen. 9 av 10 sier de oftest benytter digitale læremidler som et supplement til læreboken. 39% av respondentene mener at læringsutbyttet fra digitale læremidler er like godt som for trykte læremidler, men langt de fleste (70%) tror slike læremidler aldri kan erstatte eller ta over fullstendig. 38% tror elevene foretrekker trykte læremidler (på Vestlandet 52%) – mange er usikre. 26% tror at digitale læremidler vil ta helt over for trykte læremidler, 47% tror ikke på en slik utvikling. Men blant de med lederstilling tror hele 41% at digitale læremidler etter hvert vil ta helt over. 13% mener at utviklingen av digitale læremidler bør sentraliseres til NDLA. 44% vurderer kvaliteten på dagens læremidler som god og kvinner er mer tilfredse enn menn. Mange (40%) synes kvaliteten verken er god eller dårlig. Kvaliteten på de digitale læremidlene i yrkesfag vurderes noe svakere enn for de øvrige fagene. Nesten alle respondenter synes de har reelle valgmuligheter mellom digitale og trykte læremidler på den skolen de arbeider.

6 © Synovate 2009 5 Sammendrag: 3 av 3 Meningene er delte om digitale læremidler er mer motiverende enn trykte, mange er usikre. Lederne og respondentene på Østlandet tror mest, mens respondentene på Vestlandet tror minst på dette. Få tror på bare å bruke digitale læremidler. 15% synes fylkeskommunen ved NDLA bør ha ansvaret for alle digitale læringsressurser, mange er uenig i dette eller vet ikke. Lærerne ønsker frihet til å velge mellom alternative læreverk. 2 av 3 føler at friheten til å benytte digitale læremidler er stor og at datastøtten er velorganisert på den skolen de arbeider. Økonomi synes ikke å være dominerende ved valg av læremidler. Blant de som ikke synes NDLA bør ha hovedansvaret for digitale læringsressurser, mener de fleste at dette bør ligge hos forlagene og nasjonale sentre for fag. På de fleste videregående skolene er det faglærerne som bestemmer hva som skal kjøpes inn av digitale læremidler. 15% oppgir at det er fylkeskommunen som bestemmer, 10% at rektor bestemmer.

7 Prosjekt- informasjon

8 © Synovate 2009 7 Prosjektinformasjon Formål Kartlegge bruk av og holdninger til digitale læremidler i den videregående skolen. Målgruppe/ utvalg Landsrepresentativt utvalg av lærere og ledere i den videregående skolen. Utvalget er trukket fra Utdanningsforbundets baser. Antall respondenter: 1341 lærere og ledere, hvorav 121 oppgir lederstilling. Metode/ gjennomføring Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i perioden 1. – 15. februar i 2010. Rapportering I tillegg til denne analyserapporten er det utarbeidet en egen tabellrapport med nedbrytninger på respondentenes; kjønn, alder, stilling, fagtilknytning, bruk av digitale læremidler og 5 geografiske regioner. Ansvarlig kontaktperson Tom Hansen tom.hansen@synovate.com T: 900 25 160

9 © Synovate 2009 8 Noen flere kvinner enn menn har svart på undersøkelsen

10 © Synovate 2009 9 God spredning i alder blant respondentene

11 © Synovate 2009 10 Alle fylkene er representert i undersøkelsen

12 © Synovate 2009 11 Respondentene representerer alle fagområder

13 © Synovate 2009 12 86% av respondentene har en undersvisningsstilling, 9% har en lederstilling.

14 Resultater

15 © Synovate 2009 14 Over 70% av respondentene mener at digitale læremidler har en sentral plass i undervisningen på sin skole. I Oslo og Akershus mener hele 34% at påstanden passer meget godt

16 © Synovate 2009 15 70% kjenner til eller har hørt om NDLA. Kjennskapet er lavere i Oslo (58%) og høyest på Vestlandet (84%). Blant respondenter i lederstilling Er kjennskapet til NDLA på 88%

17 © Synovate 2009 16 83% kjenner til LOKUS. Kjennskapet er høyere blant kvinner (88%) enn menn (77%).

18 © Synovate 2009 17 1 av 3 respondenter kjenner til Diglib. Kjennskapet er høyest i Oslo/Akershus (43%) og lavest i Midt-Norge (19%)

19 © Synovate 2009 18 57% oppgir at de benytter digitale læremidler daglig eller i løpet av uken. Bare 5% sier de aldri benytter denne type læremidler.

20 © Synovate 2009 19 3 av 4 respondenter henter digitale hjelpemidler fra forlagene / forlagssider. 1 av 3 henter fra Skolenettet og NDLA. Mange henter fra flere kilder. I Oslo/Akershus oppgir 1 av 4 at de henter digitale hjelpemidler fra NDLA. På Vestlandet oppgir 43% at de henter fra NDLA.

21 © Synovate 2009 20 41% benytter digitale læremidler fra forlagene daglig eller ukentlig. 6% sier de aldri benytter digitale læremidler fra forlagene.

22 © Synovate 2009 21 10% benytter digitale læremidler fra NDLA daglig eller ukentlig. 40% sier de aldri benytter NDLA. I Oslo og Akershus oppgir 52% at de aldri benytter digitale læremidler fra NDLA.

23 © Synovate 2009 22 Nesten alle (86%) de spurte er interessert i å ta i bruk digitale læremidler i sin undervisning. Interessen for å ta i bruk digitale læremidler faller med respondentenes alder.

24 © Synovate 2009 23 Manglende kvalitet på digitale læremidler og liten tilgang på slike, oppgis som hovedårsaker for ikke å benytte slike læremidler i undervisningen. Mangel på kvalitet oppgis i større grad av de som underviser i matte, andre naturvitenskaplige fag og samfunnsfag - liten tilgang oppgis blant de som underviser i yrkesfag.

25 © Synovate 2009 24 9 av 10 sier de oftest benytter digitale læremidler som et supplement til læreboken.

26 © Synovate 2009 25 39% av respondentene mener at læringsutbyttet fra digitale læremidler er like godt som for trykte læremidler, men langt de fleste (70%) tror slike læremidler aldri kan erstatte eller ta over fullstendig. 38% tror elevene foretrekker trykte læremidler (på Vestlandet 52%) – mange er usikre.

27 © Synovate 2009 26 26% tror at digitale læremidler vil ta helt over for trykte læremidler, 47% tror ikke på en slik utvikling. Men blant de med lederstilling tror hele 41% at digitale læremidler etter hvert vil ta helt over. 13% mener at utviklingen av digitale læremidler bør sentraliseres til NDLA.

28 © Synovate 2009 27 44% vurderer kvaliteten på dagens læremidler som god og kvinner er mer tilfredse enn menn. Mange (40%) synes kvaliteten verken er god eller dårlig. I Oslo/Akershus vurderer 52% kvaliteten som god, på Vestlandet synes bare 35% den er god.

29 © Synovate 2009 28 Kvaliteten på de digitale læremidlene i yrkesfag vurderes noe svakere enn for de øvrige fagene.

30 © Synovate 2009 29 Nesten alle respondenter synes de har reelle valgmuligheter mellom digitale og trykte læremidler på den skolen de arbeider.

31 © Synovate 2009 30 Meningene er delte om digitale læremidler er mer motiverende enn trykte, mange er usikre. Lederne og respondentene på Østlandet tror mest, mens respondentene på Vestlandet tror minst på dette. Få tror på bare å bruke digitale læremidler. 15% synes fylkeskommunen ved NDLA bør ha ansvaret for alle digitale læringsressurser, mange er uenig i dette eller vet ikke.

32 © Synovate 2009 31 Lærerne ønsker frihet til å velge mellom alternative læreverk. 2 av 3 føler at friheten til å benytte digitale læremidler er stor og at datastøtten er velorganisert på den skolen de arbeider. Økonomi synes ikke å være dominerende ved valg av læremidler.

33 © Synovate 2009 32 Blant de som ikke synes NDLA bør ha hovedansvaret for digitale læringsressurser, mener de fleste at dette bør ligge hos forlagene og nasjonale sentre for fag. 21% av denne gruppen respondenter, som er i undervisningsstilling, mener hovedansvaret kan ligge i Utdanningsdirektoratet. Det mener også 42% av de som er ledere i denne gruppen.

34 © Synovate 2009 33 På de fleste videregående skolene er det faglærerne som bestemmer hva som skal kjøpes inn av digitale læremidler. 15% oppgir at det er fylkeskommunen som bestemmer, 10% at rektor bestemmer. Mens bare 5% av respondentene i Oslo/Akershus oppgir at fylkeskommunen bestemmer, oppgir 19% i øvrige Østlandsfylker og 21% i Midt-Norge dette.

35 © Synovate 2009 34 Takk for oppmerksomheten Our curiosity is all yours