Målet for kompetansearbeidet er økt kvalitet for brukeren Oslo

Presentasjon om: "Målet for kompetansearbeidet er økt kvalitet for brukeren Oslo"— Utskrift av presentasjonen:

1 Målet for kompetansearbeidet er økt kvalitet for brukeren Oslo 14.3.13
Seksjon for kvalitetsutvikling Målet for kompetansearbeidet er økt kvalitet for brukeren Oslo Presentere hver fase med verktøy.+ eks. Michael de Vibe, M de Vibe

2 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

3 Kvalitet for brukerne gjennom medvirkning

4 Brukermedvirkning er et avgjørende element for kvaliteten på tjenestene!
Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten som går frem til 2015, vektlegger seks dimensjoner som er sentrale når det gjelder kvalitet. Det å involvere brukerne og gi dem innflytelse er en dimensjon. Forskning og erfaring fra praksis har vist at det å involvere brukerne aktivt på individ- og systemnivå også har virkning på de andre dimensjonene. Jeg skal gi noen eksempler på dette.

5 Verdigrunnlag : – Ressursfokusert (AI)
Problemer Feil Redusere feil Regler, kontroll, styring Suksess, ideer Det beste/potensialet Utløse potensialet Kreativitet, endringsvilje Spørsmål Kunnskap Handling Fremtid Grunnleggende tilnærming til brukermedvirkning bør være inspirert av metoden AI, det å anerkjenne og bygge på det som er bra. M de Vibe

6 Betydning av et positivt fokus i teamene
60 team rangert etter øk.res.,kundetilfredshet, og vurderinger til 360 ledere og medarbeidere Analyse av team-samtaler Positivitet vs Negativitet Undersøk-ende vs overtalende Ekternt vs internt fokus (selvsentrert) Meget velf. 5,8 : 1 1 : 1 Fungerende 1,8 : 1 2 : 3 Dårlig f. 1 : 20 1 : 3 1 : 30 Losade M & Heaphy E. Am. Beh. Scientist,2004. .

7 Klient- og resultatstyrt praksis (KOR)
Gis på begynnelsen av timen eller jevnlig (f.eks en gang i uken) Legg sammen de 4 linjene for totalskåre

8 Økt aktivitet – antall behandlet
5 år 5 år år 4mnd 106 77 18

9 Opplæring av pasienter med astma – Gallefoss 2002
2x2timer i gruppe + 1-2gg individuelt 12mndrs oppfølging viste: Betydelig bedret livskvalitet Dobling av antall symptomfrie dager 70% nedgang i fastlegebesøk 70% nedgang i sykemeldinger 34% økonomisk besparelse Gallefoss F et al, Tidsk Nor Legeforen 2002

10 Hvem tar egentlig avgjørelsene?
Alvorlighetsgrad Systemet Pasient /Familie Lav Høy 100 Kontroll T: Southcentral Foundation

11 Helsefremmende faktorer
Jeg forstår Forståelighet Sammenheng Samme faktorer gjelder for pasienter, medarbeidere og ledere Jeg kan Jeg vil - mening, tro, tillit Antonowski: Helbredets mysterium M de Vibe

12 Det kreves motivasjon og trening for å oppnå nye resultater
Studier from MIT viser at motivasjon skapes av: Autonomi Mestring Mening Jfr. Antonowskis helsefremmende faktorer 12

13 Viktige sammenhenger Professor Linda Lai og førsteamanuensis Anders Dysvik, BI
Tro på egen kompetanse Ytelse Kompetanse-mobilisering Indre motivasjon Verdiskapning (måloppnåelse) Autonomi (tillit og selvstendighet) Lojalitet Turnover- intensjon Tilhørighet og støtte Nærvær

14 Personlig kompetanse og kvalitet
Avd leder Hanne Mesner Lerstand og brukerrepresentant Tore Sørum ved kir. Avd RH 14 M de Vibe 14

15 Nærvær, selvomsorg og empati
Starter med øvelse i selvomsorg Behandle seg selv vennlig og uten dømming Erkjenne at feil og vansker er felles menneskelige erfaringer Møte dette uten unngåelse, benekting eller overidentifikasjon Baer R 2012 Mindfulness and Self Compassion as predictors of psychological well- being in long-term meditators and non-meditators.

16 Effekt av nærværstrening hos personale i boliger for psykisk utviklingshemmede
Mindre aggressiv utagering, høyere måloppnåelse og økt fornøydhet hos pårørende Mekanismer: ER til stede med den andre som et menneske og ikke en atferd Ikke-dømmende holdning fremmer likeverd Stille væren kan redusere aggresjon Spontantitet fremmer positiv samhandling Uten forforståelser eller faste meninger om den andre kan uventede ting skje Fokuset er på å være til stede med den annen som en person/ et vesen snarere enn å fokusere på den annens atferd. Dette muliggjør en sterkere allianse med den andre og gjør det lettere å se den andre som et individ. en ikke-dømmende holdning. Det er en holdning der man ikke så lett kategoriserer den annens atferd som enten positiv eller negativ, men forholder seg til den som atferd. stille væren, noe som i seg selv kan redusere en forverring av en ustabil situasjon med tilhørende utfordrende atferd uten forforståelser eller faste meninger om den andre. Dette tillater oss å ha ” en nybegynners sinn”, og det kan gjøre det lettere å se positive muligheter, der man før ikke så noen tillater tilstedeværelsen personalet å være mer spontane og gjør det lettere å svare på det som oppstår i hvert øyeblikk endringer i hjernens funksjon på områder som fremmer emosjonell balanse, og dette kan også ha medvirket til den effekten som ble observert. Det ble også observert at personalet som hadde fått trening i tilstedeværelse viste større engasjement og involvering i forhold til beboerne Singh et al. 2006

17 Health Serv Res. 2010 Oct;45(5 Pt 1):1188-204. doi: 10. 1111/j
Health Serv Res Oct;45(5 Pt 1): doi: /j x. Mortality among patients with acute myocardial infarction: the influences of patient-centered care and evidence-based medicine. Meterko M, Wright S, Lin H, Lowy E, Cleary PD. Source HSR&D Center for Organization, Leadership & Management Research, VA Boston Healthcare System (152-M), Boston, MA, USA. Abstract BACKGROUND: Recent studies have suggested that there is a positive impact of patient-centered care (PCC) on both the patient-physician relationship and subsequent patient health-related behaviors. One recent prospective study reported a significant relationship between the degree of PCC experienced by patients during their hospitalization for acute myocardial infarction (AMI) and their postdischarge cardiac symptoms. A limitation of this study, however, was a lack of information regarding the technical quality of the AMI care, which might have explained at least part of the differences in outcomes. The present study was undertaken to test the influence of both PCC and technical care quality on outcomes among AMI patients. METHODS: We analyzed data from a national sample of 1,858 veterans hospitalized for an initial AMI in a Department of Veterans Affairs medical center during fiscal years 2003 and 2004 for whom data had been compiled on evidence-based treatment and who had also completed a Picker questionnaire assessing perceptions of PCC. Cox proportional hazards models were used to estimate the relationship between PCC and survival 1-year postdischarge, controlling for technical quality of care, patient clinical condition and history, admission process characteristics, and patient sociodemographic characteristics. We hypothesized that better PCC would be associated with a lower probability of death 1-year postdischarge, even after controlling for patient characteristics and the technical quality of care. RESULTS: Better PCC was associated with a significantly but modestly lower hazard of death over the 1-year study period (hazard ratio 0.992, 95 percent confidence interval ). CONCLUSIONS: Providing PCC may result in important clinical benefits, in addition to meeting patient needs and expectations. Meterko et al, 2010

18

19 Legens empati bedrer helsen til diabetikere (242 leger og 20961 pas)
Leger med høy evne til forstå pasientens bekymringer og smerter og høy vilje til å hjelpe hadde færre pasienter som ble innlagt med kompikasjoner (29 av 7224 pas) enn de med lav empati (42 av 6434 pasienter) Funn uavhengig av legens alder, kjønn, type praksis, og lengde på lege-pasient forholdet Understreker behovet for styrking av empati i pasientomsorg Academic Medicine: September Volume 87 - Issue 9 - p 1243–1249 doi: /ACM.0b013e fbf Physician Empathy The Relationship Between Physician Empathy and Disease Complications: An Empirical Study of Primary Care Physicians and Their Diabetic Patients in Parma, Italy Canale, Stefano Del MD, PhD; Louis, Daniel Z. MS; Maio, Vittorio PharmD, MS, MSPH; Wang, Xiaohong MS; Rossi, Giuseppina MD; Hojat, Mohammadreza PhD; Gonnella, Joseph S. MD Abstract Purpose: To test the hypothesis that scores of a validated measure of physician empathy are associated with clinical outcomes for patients with diabetes mellitus. Method: This retrospective correlational study included 20,961 patients with type 1 or type 2 diabetes mellitus from a population of 284,298 adult patients in the Local Health Authority, Parma, Italy, enrolled with one of 242 primary care physicians for the entire year of Participating physicians’ Jefferson Scale of Empathy scores were compared with occurrence of acute metabolic complications (hyperosmolar state, diabetic ketoacidosis, coma) in diabetes patients hospitalized in 2009. Results: Patients of physicians with high empathy scores, compared with patients of physicians with moderate and low empathy scores, had a significantly lower rate of acute metabolic complications (4.0, 7.1, and 6.5 per 1,000 patients, respectively, P < .05). Logistic regression analysis showed physicians’ empathy scores were associated with acute metabolic complications: odds ratio (OR) = 0.59 (95% confidence interval [CI], 0.37–0.95, contrasting physicians with high and low empathy scores). Patients’ age (≥69 years) also contributed to the prediction of acute metabolic complications: OR = 1.7 (95% CI, 1.2–1.4). Physicians’ gender and age, patients’ gender, type of practice (solo, association), geographical location of practice (mountain, hills, plain), and length of time the patient had been enrolled with the physician were not associated with acute metabolic complications. Conclusions: These results suggest that physician empathy is significantly associated with clinical outcome for patients with diabetes mellitus and should be considered an important component of clinical competence. (Canale 2012, Academic medicine).