DRØFTINGER – KS STRATEGIDEBATT 2009 Gardermoen,

Presentasjon om: "DRØFTINGER – KS STRATEGIDEBATT 2009 Gardermoen,"— Utskrift av presentasjonen:

1 DRØFTINGER – KS STRATEGIDEBATT 2009 Gardermoen, 12.-13.02.09
Grunnopplæring spm / 19-22 Del 2 Nye utfordringer i nedgangstider Helse/omsorg spm / 17-18 Tariff spm. 6-13 Del 1 Arbeidsgiverpol. utfordringer Rekruttering spm 1-5

2 Redaksjonskomité Akershus Strategikonferansen 2009
Hans Marius Johnsen, ordfører Sørum Audun Fiskvik, rådmann Ski Mette Tønder, ordfører Nittedal Tilbakemelding fra KS Akershus strategikonferanse gruppe- og plenumsdebatt og sammendrag av mottatte innspill på KS debatthefte 2009 fra følgende 12 medlemmer: Akershus Fylkeskommune og kommunene: Asker, Bærum, Eidsvoll, Enebakk, Gjerdrum, Lørenskog, Nittedal, Oppegård, Skedsmo, Sørum og Ullensaker

3 Arbeidsgiverpolitiske utfordringer
Del 1 Arbeidsgiverpolitiske utfordringer

4 Rekruttering (spm. 1-5) (spm. 1-3)
Arbeidskraftpotensialet - Midlertidig bedret rekrutteringssituasjon, bl.a. lærere i enkelte yrkesfag og fag- arbeidere uten formell ped.komp. - Deltidsarbeidende - Personer med minoritetsbakgrunn (egen rekutteringsstrategi) Bedre språkkunnskaper hos innvandrere Få en godkjenning for utdanning - Gode ledere som utnytter og videreutvikler den kompetansen arbeidstakerne har i forhold til kommunens behov, er viktig både for å beholde og rekruttere den kompetente arbeidskraften. - Fadderordning - Funksjonshemmede – fysisk tilrettelegging - Seniorer Rekruttere ungdom Vises til mange konkrete eksempler i svar fra kommunene - Kommunen som synlig aktør og konkurransedyktig aktør – strategisk plan - KS satse på lærlinger innen kontorfag, IKT etter helsfagarbeider-modell - Lærlingeordning, traineeordning, Karriere Akershus, samarbeidsavtaler komm/vg, unges kommunestyre, mv. - Finne talenter - Profilering overfor utdanningsmiljøer - Godt omdømme, KS og enkeltkommuners ansvar - Gjøre kommunene attraktive i skolen Flere grupper inn i arbeidslivet - KS sin rolle - Samarbeide med utd. institusjon - tilby praktisk ped.utdanning til fagarb - NAV viktig samarbeidspart. KS pådriver: forenkle NAV’s regelverk for å få det mer fleksibelt og tilgjengelig tilpasset kommuners/fk’s behov. - KS styrke informasjonsarbeid om ulike støtteordninger – øke kommunens komp. - KS sentral database/oversikt gode eksempler - KS arbeide for økt tilskudd til kompetanseutvikling, og lønns-arbeidstilskudd

5 Rekruttering (spm. 1-5) spm. 4-5
KS’ oppfølging av lederpolicy - KS stiller verktøykasse og løpende folkevalgtopplæring - Videreutvikle AGS2020 ”Stolt og unik” og lederprogram ”Krefter i bevegelse” - Fokus på hvordan toppledere kan takle/balansere komplekse utfordringer - Etablere arenaer hvor lederpolicyen og erfaringer og problemstillinger knyttet til denne deles, forankres og drøftes på tvers av kommunene - Tilby kompetanse i rekruttering av gode ledere - Tilby mentorprogram og coaching - Lokal lederpolicy – benytte OU-midler til skreddersydde lederprogrammer - Tilby ”lederskole” for utvikling av ansatte som vil egne seg som ledere Godt politisk/administrativt samspill ved: - Økt rollebevissthet på grenseoppgang mellom pol. og adm. lederskap og godt samspill mellom disse - Forventningene må avstemmes og rollene avklares for at samspillet mellom det politiske og administrative lederskapet skal bli bedre - Klare kommunikasjonslinjer, gjensidig åpenhet og respekt, lojalitet i administrasjonen i forhold til politiske vedtak og føringer, samt mulighet til uformelle avklaringer underveis i prosesser. - Ryddig delegering - KS Folkevalgtprogram videreutvikles/videreføres

6 Tariffoppgjør (spm. 6-13) spm. 6-7
Lønnsregulering/tiltak i Ikke grunnlag for mer enn allerede avtalt økning 4,7% - Ingen særskilte grupper bør prioriteres i sentralt oppgjør, det gjøres lokalt - Forutsetter eventuelt dekning av økte lønnskostnader, der staten legger premissene Disponibel økonomisk ramme - Fokus konkurranseutsatte grupper (ingeniører, sykepleiere, førskolelærere) - Gå til økning i det generelle prosentvise tillegget – ikke ytterligere økning av minstelønnssatsene - Ev. øke begynnerlønn for høyskolegruppene og hjelpepleiere - Alternativt øke tillegg for ubekvem arbeidstid

7 Tariffoppgjør (spm. 6-13) spm. 8
8. Pensjon - ny tjenestepensjon/AFP - I 2008 partene enig om solid grunnlag for framforhandling av ny ordning - Beholde ytelsesbasert pensjonsordning – konkurransefortrinn v/rekruttering - Arbeidstakerne bør yte et noe større bidrag enn i nåværende modell – ikke øke kommunens pensjonskostnader - Bør være et grunnleggende prinsipp: attraktivt å stå lenger i jobb, og at tidligpensjonering fører til lavere pensjon! - 66% av lønn fortsatt sikkerhetsnettet for nådd pensjonsalder - Arbeidskraftbehov må prioriteres - Vurdere særaldersgrensene - Stimulere til bedre seniorordninger og livsfasetilpasset arbeidsordninger - Pensjonsordningene bør gjøres så enkle og oversiktlige som mulig slik at kommunene kan beregne framtidige pensjonskostnader. Og opplæringen bør gjøres bedre. - Prioritere AFP mer mot ”slitergruppa”, dvs. forskjeller mellom arbeidsområdene

8 Tariffoppgjør (spm. 6-13) spm. 9-10
Forbedringer i SFS Bør helst avvikles, og i hvert fall forenkles - Øke arbeidsplanfestet tid - Gjeldende avtale åpner for stor frihet lokalt, men utfordring for partene å ta i bruk - For fremtiden er det ønskelig at lærernes arbeidstid ikke skiller seg nevneverdig fra andre kommunale arbeidstakere Bedre læringsutbytte for elevene hvis det i undervisningspersonalets arbeidstidsavtale fokuseres på: (viser til utførlige besvarelser fra flere kommuner kommuner) - Å endre tre viktige aspekter: >en forenkling av den sentrale avtalen med lokal tilpasning og fokus på virksomhetens styringsdokumenter/skolens utviklingsmål >utvidelse av lærernes arbeidsår – mer fleksibel rammepreget avtale – kombinasjon arbeidstid og egen kompetanseutvikling >normalisert arbeidstid, 37,5 times uke som hovedregel – fokus på oppgaver og ikke tid - Vurdering for læring, elevsamtalen - Lærende organisasjon med tid til felles refleksjon og utvikling - Arbeidsgiver lokalt bør definere det som er prioriterte oppgaver

9 Tariffoppgjør (spm. 6-13) spm. 11-12
Revisjon av Hovedavtalen - Fornøyd med dagens Hovedavtale - Tillitsvalgtapparatet og arenaer for medbestemmelse må tilpasses hver kommune - KS tilby jevnlig felles opplæring pga. utskifting av ledere Hovedtariffoppgjøret - Dagens struktur er ny og det bør vinnes mer erfaring før det kan komme endringer. Det bør ikke foretas endringer i Mer lokal lønnsdanning og mindre sentrale tillegg for alle arbeidstakere - Bør vurdere om noen særavtaler kan bakes inn i hovedtariff- avtalen i en forenklet versjon - Fjerne skillet mellom hovedtariffavtalens kap.4B og 4C - Tydeligere presiseringer av sykelønnsrettigheter der ansatte har brukt opp sine rettigheter hos NAV, men har rettigheter etter HTA. - Ansiennitetsberegninger – all praksis bør telle med!! - Ett felles kvelds- og nattillegg. Belastningen og ulempen ved å arbeide på kveld/natt er like stor om man er i en turnus eller ikke. Det bør ikke avlønnes forskjellig. - Nøye vurderes om inndelingen av ansatte i kap. 3, 4 og 5 i HTA har svart til forventningene - Avtaleverket bør ikke være for detaljert, men være et redskap for å utforme lokal arbeidsgiverpolitikk.

10 Tariffoppgjør (spm. 6-13) spm. 13
13. Lønns- og arbeidsvilkår som bør vektlegges: - Fjerne tariffmessige skille/ulike rettigheter mellom lærere og øvrige arbeidstakergrupper - Redusere uønsket deltid - Øke lørdags- og søndagstillegg (i sentralt oppgjør) - Vises til samarbeidsavtale mellom Bærum kommune og flere utdannings- institusjoner - Prioritere å få til et mer fleksibelt lønns- og forhandlingssystem som kan bidra til å møte utfordringene i kommunesektoren. - Individuell lønnsfastsettelse er et viktig verktøy, men forutsetter kjente og forutsigbare kriterier. Kriteriene bør være forskjellige i kap 4 og kap En større del av lønnstillegget fordeles lokalt - KS bør fokusere på forenklinger og gode rammer framfør økt detaljering av lønns- og avtaleverket.

11 Kommunesektoren – nye utfordringer i økonomisk nedgangstid
Del 2 Kommunesektoren – nye utfordringer i økonomisk nedgangstid

12 Rammebetingelser spm. 14-16
Frie inntekter eller øremerking - Andelen frie inntekter (ikke belagt med føringer) bør økes - Større statlige overføringer selv om diss er øremerket - Øremerkede midler – sterk styring som nærmest oppleves å være statlig virksomhet. - KS bør arbeide for å øke tilskuddet til ressurskrevende tjenester. - Konsultasjonsordningen bør videreutvikles og gjøres mer forpliktende for begge parter Hvilke akuttiltak bør iverksettes? - Tilslutning til KS anbefalinger til regjeringen ( Tiltakspakke) - Nivået på frie inntekter bør opprettholdes/økes i 2009 slik at finanskrisen ikke fører til en reduksjon i kommunal tjeneste­produksjon - Kommunesektoren må sikres rammebetingelser i 2010 som ikke fører til behov for kutt i tjenestene - Ekstraordinær økning i frie inntekter etter innbyggertall for vedlikehold/rehabilitering - Forlenge perioden for ledighetstrygd fra 24 til 36 mnd. - Må ha kompensasjon for svikt i skatteinntekter Nivå og utforming av brukerbetalingsordninger - Ikke prioritere arbeidet med brukerbetalingsordninger nå (jfr. 14) - Ta opp igjen spørsmålet om friere kommunal fastesetting av skattøren når dagsorden måtte åpne for dette. - Kommunesektor bør ha stor frihet til å fastsette nivå på brukerbetalinger. - Uheldig at staten setter maksimalsatser for brukerbetaling

13 Helse og omsorg spm Betingelser for å ta større kommunalt ansvar ved samhandlingsreformen: - KS bør jobbe for at samhandlingsreformen gir gode ansvarsavklaringer og finansiering av kommunens oppgaver før staten reduserer sine tjenester. - Staten må øke utdanningskapasitet innen helse/omsorg (omdømmebygging) innen basisfag og spesialistkompetanse. - Elektronisk samhandling (standardiserte it-løsninger) en forutsetning for å lykkes. - Finansieringen følger den som har ansvaret - Avklaring av hvem som er ferdigbehandlet og hvem som kan avgjøre hva det vil si at en pasient er ferdigbehandlet - Mer innsats på interkommunale og andre samarbeidsløsninger - Økt fokus på forebygging - Fastlegenes arbeid i forhold til forebygging bør gjennomgås Penger følge pasientene? - Stor usikkerhet knyttet til konsekvensene av innsatsstyrt finansiering - En slik ordning medfører omfattende regelverk og derav økt administrasjon. - Viktig å ha et helhetlig system hvor alle faser ses i en sammenheng og ikke hver for seg. - Ønskelig med mer forutsigbarhet og forenklede rutiner i forhold til særlig ressurskrevende brukere i tillegg til lavere innslagsnivå for refunderbare kostnader - Det at pengene følger pasienten er et nødvendig virkemiddel for at samhandlingen kan bli bedre. - KS bør initiere en diskusjon om det også for kommunesektoren bør innføres et finansieringssystem hvor pengene i større grad følger pasientene.

14 Skoleeierrollen (spm. 19-22) spm. 19
Rammebetingelser for kvalitet i opplæringen: - KS sørger for større rom for skoleeier rollen - KS bør gjøre mer for å utvikle skoleeierrollen - Styring av skolene forutsetter tett samhandling mellom politikere, foreldre, skoleansatte og administrasjonen Kommunens/Fylkeskommunens - skoleeiers rolle: >Gjennom drifts- og investeringsbudsjetter og kompetansestrategi tar hånd om kompetanseutviklingen v/økte frie inntekter. >Viktige rammefaktorer: god bestillerkompetanse, samarbeid og dialog på tvers og mellom de ulike forvaltingsnivåene og høy leder- og lærer kompetanse . >Substansiell rolle innenfor reformen med plass til lokalpolitisk engasjement og ikke bare en byråkratisk forvalter innenfor et ensidig statlig definert kompetanseregime. KS sin rolle: >KS tilstrebe differensiert tilnærming overfor sine medlemmer (svært ulike i størrelse, ressurstilgang/-bruk, kompetanse, elevmasse, m.m. ). Tilsvarende ved representasjon i forhandlinger / inngåelse av avtaler på vegne av sine medlemmer. > Bygge arenaer, tilrettelegge for erfaringsdeling, kunnskapsutveksling > Pådriver for gjennomføring av satsningsområdene – rammebetingelser og kompetanse > Oppdatert på kommunenes behov, sørge for at stat ikke overstyrer kommunal "frihet" Statens rolle: > Setter hovedrammer gjennom lover og forskrifter – ikke detaljstyring! > Samtidig ivaretar den kvalitet gjennom utvikling av profesjonaliseringen/utdanningen > Veiledning og konkretisering av hvordan forstå statlige føringer > Stille ressurser til rådighet

15 Skoleeierrollen (spm. 19-22) spm. 20-22
”Tidlig innsats” eksempler/forslag gode resultater: Vises til mange gode eksempler i innkomne innspill. - KS bør utvikle en eksempelbank og videreutvikle sitt nettverksarbeid Bør kommuner/fylkeskommuner ta alt ansvar for kompetanseutvikling ved frie midler eller øremerking? - Skoleeier selv ta hånd om kompetanseutviklingen gjennom økte frie inntekter Ønsker fortsatt øremerkede kompetansemidler utvidet til hele oppvekstområdet - Ledelsesutfordringer på tvers – ønsker derfor også mer frie midler - Undrende til KS aksept omdisponering av kompetanseutviklingsmidlene i regjeringens strategiplan ”Kompetanse for kvalitet”. Dette reduserer lokal handlefrihet. Kan KS bidra til utvikling av kvalitetssystem innen oppvekst/utdanning? - Effektiviserings-/kvalitets-nettverk videreføres eller fylkesvise samlinger - Systematisering/kunnskapsbaser for å lære av andre - KS bør lage idéhefte til andre kommuner med erfaringer fra kommuner med godtatt system God læring er dynamisk og avhengig av relasjoner, kompetanse og motivasjon som ikke kan forskriftsreguleres Ny strategi kompetanse for kvalitet, videreutdanning for lærere bør prioriteres, men forutsetter kommunal egenandel som er så stor at det nesten er uoverkommelige utfordringer å få dette til praksis