Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

DRØFTINGER – KS STRATEGIDEBATT 2009 Gardermoen, 12.-13.02.09 Grunnopplæring spm 14-16 / 19-22 Helse/omsorg spm 14-16 / 17-18 Tariff spm. 6-13 Rekruttering.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "DRØFTINGER – KS STRATEGIDEBATT 2009 Gardermoen, 12.-13.02.09 Grunnopplæring spm 14-16 / 19-22 Helse/omsorg spm 14-16 / 17-18 Tariff spm. 6-13 Rekruttering."— Utskrift av presentasjonen:

1 DRØFTINGER – KS STRATEGIDEBATT 2009 Gardermoen, Grunnopplæring spm / Helse/omsorg spm / Tariff spm Rekruttering spm 1-5 Del 1 Arbeidsgiverpol. utfordringer Del 2 Nye utfordringer i nedgangstider

2 Redaksjonskomité Akershus Strategikonferansen 2009 Hans Marius Johnsen, ordfører Sørum Audun Fiskvik, rådmann Ski Mette Tønder, ordfører Nittedal Tilbakemelding fra KS Akershus strategikonferanse 2009 gruppe- og plenumsdebatt og sammendrag av mottatte innspill på KS debatthefte 2009 fra følgende 12 medlemmer: Akershus Fylkeskommune og kommunene: Asker, Bærum, Eidsvoll, Enebakk, Gjerdrum, Lørenskog, Nittedal, Oppegård, Skedsmo, Sørum og Ullensaker

3 Del 1 Arbeidsgiverpolitiske utfordringer

4 1.Arbeidskraftpotensialet - Midlertidig bedret rekrutteringssituasjon, bl.a. lærere i enkelte yrkesfag og fag- arbeidere uten formell ped.komp. - Deltidsarbeidende - Personer med minoritetsbakgrunn (egen rekutteringsstrategi) Bedre språkkunnskaper hos innvandrere Få en godkjenning for utdanning - Gode ledere som utnytter og videreutvikler den kompetansen arbeidstakerne har i forhold til kommunens behov, er viktig både for å beholde og rekruttere den kompetente arbeidskraften. - Fadderordning - Funksjonshemmede – fysisk tilrettelegging - Seniorer 2.Rekruttere ungdom Vises til mange konkrete eksempler i svar fra kommunene - Kommunen som synlig aktør og konkurransedyktig aktør – strategisk plan - KS satse på lærlinger innen kontorfag, IKT etter helsfagarbeider-modell - Lærlingeordning, traineeordning, Karriere Akershus, samarbeidsavtaler komm/vg, unges kommunestyre, mv. - Finne talenter - Profilering overfor utdanningsmiljøer - Godt omdømme, KS og enkeltkommuners ansvar - Gjøre kommunene attraktive i skolen 3.Flere grupper inn i arbeidslivet - KS sin rolle - Samarbeide med utd. institusjon - tilby praktisk ped.utdanning til fagarb - NAV viktig samarbeidspart. KS pådriver: forenkle NAV’s regelverk for å få det mer fleksibelt og tilgjengelig tilpasset kommuners/fk’s behov. - KS styrke informasjonsarbeid om ulike støtteordninger – øke kommunens komp. - KS sentral database/oversikt gode eksempler - KS arbeide for økt tilskudd til kompetanseutvikling, og lønns-arbeidstilskudd Rekruttering (spm. 1-5) (spm. 1-3)

5 4.KS’ oppfølging av lederpolicy - KS stiller verktøykasse og løpende folkevalgtopplæring - Videreutvikle AGS2020 ”Stolt og unik” og lederprogram ”Krefter i bevegelse” - Fokus på hvordan toppledere kan takle/balansere komplekse utfordringer - Etablere arenaer hvor lederpolicyen og erfaringer og problemstillinger knyttet til denne deles, forankres og drøftes på tvers av kommunene - Tilby kompetanse i rekruttering av gode ledere - Tilby mentorprogram og coaching - Lokal lederpolicy – benytte OU-midler til skreddersydde lederprogrammer - Tilby ”lederskole” for utvikling av ansatte som vil egne seg som ledere 5. Godt politisk/administrativt samspill ved: - Økt rollebevissthet på grenseoppgang mellom pol. og adm. lederskap og godt samspill mellom disse - Forventningene må avstemmes og rollene avklares for at samspillet mellom det politiske og administrative lederskapet skal bli bedre - Klare kommunikasjonslinjer, gjensidig åpenhet og respekt, lojalitet i administrasjonen i forhold til politiske vedtak og føringer, samt mulighet til uformelle avklaringer underveis i prosesser. - Ryddig delegering - KS Folkevalgtprogram videreutvikles/videreføres Rekruttering (spm. 1-5) spm. 4-5

6 6.Lønnsregulering/tiltak i Ikke grunnlag for mer enn allerede avtalt økning 4,7% - Ingen særskilte grupper bør prioriteres i sentralt oppgjør, det gjøres lokalt - Forutsetter eventuelt dekning av økte lønnskostnader, der staten legger premissene 7.Disponibel økonomisk ramme - Fokus konkurranseutsatte grupper (ingeniører, sykepleiere, førskolelærere) - Gå til økning i det generelle prosentvise tillegget – ikke ytterligere økning av minstelønnssatsene - Ev. øke begynnerlønn for høyskolegruppene og hjelpepleiere - Alternativt øke tillegg for ubekvem arbeidstid Tariffoppgjør (spm. 6-13) spm. 6-7

7 8. Pensjon - ny tjenestepensjon/AFP - I 2008 partene enig om solid grunnlag for framforhandling av ny ordning - Beholde ytelsesbasert pensjonsordning – konkurransefortrinn v/rekruttering - Arbeidstakerne bør yte et noe større bidrag enn i nåværende modell – ikke øke kommunens pensjonskostnader - Bør være et grunnleggende prinsipp: attraktivt å stå lenger i jobb, og at tidligpensjonering fører til lavere pensjon! - 66% av lønn fortsatt sikkerhetsnettet for nådd pensjonsalder - Arbeidskraftbehov må prioriteres - Vurdere særaldersgrensene - Stimulere til bedre seniorordninger og livsfasetilpasset arbeidsordninger - Pensjonsordningene bør gjøres så enkle og oversiktlige som mulig slik at kommunene kan beregne framtidige pensjonskostnader. Og opplæringen bør gjøres bedre. - Prioritere AFP mer mot ”slitergruppa”, dvs. forskjeller mellom arbeidsområdene Tariffoppgjør (spm. 6-13) spm. 8

8 9.Forbedringer i SFS Bør helst avvikles, og i hvert fall forenkles - Øke arbeidsplanfestet tid - Gjeldende avtale åpner for stor frihet lokalt, men utfordring for partene å ta i bruk - For fremtiden er det ønskelig at lærernes arbeidstid ikke skiller seg nevneverdig fra andre kommunale arbeidstakere 10.Bedre læringsutbytte for elevene hvis det i undervisningspersonalets arbeidstidsavtale fokuseres på: (viser til utførlige besvarelser fra flere kommuner kommuner) - Å endre tre viktige aspekter: >en forenkling av den sentrale avtalen med lokal tilpasning og fokus på virksomhetens styringsdokumenter/skolens utviklingsmål >utvidelse av lærernes arbeidsår – mer fleksibel rammepreget avtale – kombinasjon arbeidstid og egen kompetanseutvikling >normalisert arbeidstid, 37,5 times uke som hovedregel – fokus på oppgaver og ikke tid - Vurdering for læring, elevsamtalen - Lærende organisasjon med tid til felles refleksjon og utvikling - Arbeidsgiver lokalt bør definere det som er prioriterte oppgaver Tariffoppgjør (spm. 6-13) spm. 9-10

9 11.Revisjon av Hovedavtalen - Fornøyd med dagens Hovedavtale - Tillitsvalgtapparatet og arenaer for medbestemmelse må tilpasses hver kommune - KS tilby jevnlig felles opplæring pga. utskifting av ledere 12.Hovedtariffoppgjøret - Dagens struktur er ny og det bør vinnes mer erfaring før det kan komme endringer. Det bør ikke foretas endringer i Mer lokal lønnsdanning og mindre sentrale tillegg for alle arbeidstakere - Bør vurdere om noen særavtaler kan bakes inn i hovedtariff- avtalen i en forenklet versjon - Fjerne skillet mellom hovedtariffavtalens kap.4B og 4C - Tydeligere presiseringer av sykelønnsrettigheter der ansatte har brukt opp sine rettigheter hos NAV, men har rettigheter etter HTA. - Ansiennitetsberegninger – all praksis bør telle med!! - Ett felles kvelds- og nattillegg. Belastningen og ulempen ved å arbeide på kveld/natt er like stor om man er i en turnus eller ikke. Det bør ikke avlønnes forskjellig. - Nøye vurderes om inndelingen av ansatte i kap. 3, 4 og 5 i HTA har svart til forventningene - Avtaleverket bør ikke være for detaljert, men være et redskap for å utforme lokal arbeidsgiverpolitikk. Tariffoppgjør (spm. 6-13) spm

10 Tariffoppgjør (spm. 6-13) spm Lønns- og arbeidsvilkår som bør vektlegges: - Fjerne tariffmessige skille/ulike rettigheter mellom lærere og øvrige arbeidstakergrupper - Redusere uønsket deltid - Øke lørdags- og søndagstillegg (i sentralt oppgjør) - Vises til samarbeidsavtale mellom Bærum kommune og flere utdannings- institusjoner - Prioritere å få til et mer fleksibelt lønns- og forhandlingssystem som kan bidra til å møte utfordringene i kommunesektoren. - Individuell lønnsfastsettelse er et viktig verktøy, men forutsetter kjente og forutsigbare kriterier. Kriteriene bør være forskjellige i kap 4 og kap 5 - En større del av lønnstillegget fordeles lokalt - KS bør fokusere på forenklinger og gode rammer framfør økt detaljering av lønns- og avtaleverket.

11 Del 2 Kommunesektoren – nye utfordringer i økonomisk nedgangstid

12 14.Frie inntekter eller øremerking - Andelen frie inntekter (ikke belagt med føringer) bør økes - Større statlige overføringer selv om diss er øremerket - Øremerkede midler – sterk styring som nærmest oppleves å være statlig virksomhet. - KS bør arbeide for å øke tilskuddet til ressurskrevende tjenester. - Konsultasjonsordningen bør videreutvikles og gjøres mer forpliktende for begge parter 15.Hvilke akuttiltak bør iverksettes? - Tilslutning til KS anbefalinger til regjeringen ( Tiltakspakke) - Nivået på frie inntekter bør opprettholdes/økes i 2009 slik at finanskrisen ikke fører til en reduksjon i kommunal tjeneste­produksjon - Kommunesektoren må sikres rammebetingelser i 2010 som ikke fører til behov for kutt i tjenestene - Ekstraordinær økning i frie inntekter etter innbyggertall for vedlikehold/rehabilitering - Forlenge perioden for ledighetstrygd fra 24 til 36 mnd. - Må ha kompensasjon for svikt i skatteinntekter 16.Nivå og utforming av brukerbetalingsordninger - Ikke prioritere arbeidet med brukerbetalingsordninger nå (jfr. 14) - Ta opp igjen spørsmålet om friere kommunal fastesetting av skattøren når dagsorden måtte åpne for dette. - Kommunesektor bør ha stor frihet til å fastsette nivå på brukerbetalinger. - Uheldig at staten setter maksimalsatser for brukerbetaling Rammebetingelser spm

13 17.Betingelser for å ta større kommunalt ansvar ved samhandlingsreformen: - KS bør jobbe for at samhandlingsreformen gir gode ansvarsavklaringer og finansiering av kommunens oppgaver før staten reduserer sine tjenester. - Staten må øke utdanningskapasitet innen helse/omsorg (omdømmebygging) innen basisfag og spesialistkompetanse. - Elektronisk samhandling (standardiserte it-løsninger) en forutsetning for å lykkes. - Finansieringen følger den som har ansvaret - Avklaring av hvem som er ferdigbehandlet og hvem som kan avgjøre hva det vil si at en pasient er ferdigbehandlet - Mer innsats på interkommunale og andre samarbeidsløsninger - Økt fokus på forebygging - Fastlegenes arbeid i forhold til forebygging bør gjennomgås 18.Penger følge pasientene? - Stor usikkerhet knyttet til konsekvensene av innsatsstyrt finansiering - En slik ordning medfører omfattende regelverk og derav økt administrasjon. - Viktig å ha et helhetlig system hvor alle faser ses i en sammenheng og ikke hver for seg. - Ønskelig med mer forutsigbarhet og forenklede rutiner i forhold til særlig ressurskrevende brukere i tillegg til lavere innslagsnivå for refunderbare kostnader - Det at pengene følger pasienten er et nødvendig virkemiddel for at samhandlingen kan bli bedre. - KS bør initiere en diskusjon om det også for kommunesektoren bør innføres et finansieringssystem hvor pengene i større grad følger pasientene. Helse og omsorg spm

14 Skoleeierrollen (spm ) spm Rammebetingelser for kvalitet i opplæringen: - KS sørger for større rom for skoleeier rollen - KS bør gjøre mer for å utvikle skoleeierrollen - Styring av skolene forutsetter tett samhandling mellom politikere, foreldre, skoleansatte og administrasjonen Kommunens/Fylkeskommunens - skoleeiers rolle: >Gjennom drifts- og investeringsbudsjetter og kompetansestrategi tar hånd om kompetanseutviklingen v/økte frie inntekter. >Viktige rammefaktorer: god bestillerkompetanse, samarbeid og dialog på tvers og mellom de ulike forvaltingsnivåene og høy leder- og lærer kompetanse. >Substansiell rolle innenfor reformen med plass til lokalpolitisk engasjement og ikke bare en byråkratisk forvalter innenfor et ensidig statlig definert kompetanseregime. KS sin rolle: >KS tilstrebe differensiert tilnærming overfor sine medlemmer (svært ulike i størrelse, ressurstilgang/-bruk, kompetanse, elevmasse, m.m. ). Tilsvarende ved representasjon i forhandlinger / inngåelse av avtaler på vegne av sine medlemmer. > Bygge arenaer, tilrettelegge for erfaringsdeling, kunnskapsutveksling > Pådriver for gjennomføring av satsningsområdene – rammebetingelser og kompetanse > Oppdatert på kommunenes behov, sørge for at stat ikke overstyrer kommunal "frihet" Statens rolle: > Setter hovedrammer gjennom lover og forskrifter – ikke detaljstyring! > Samtidig ivaretar den kvalitet gjennom utvikling av profesjonaliseringen/utdanningen > Veiledning og konkretisering av hvordan forstå statlige føringer > Stille ressurser til rådighet

15 Skoleeierrollen (spm ) spm ”Tidlig innsats” eksempler/forslag gode resultater: - Vises til mange gode eksempler i innkomne innspill. - KS bør utvikle en eksempelbank og videreutvikle sitt nettverksarbeid 21. Bør kommuner/fylkeskommuner ta alt ansvar for kompetanseutvikling ved frie midler eller øremerking? - Skoleeier selv ta hånd om kompetanseutviklingen gjennom økte frie inntekter. - Ønsker fortsatt øremerkede kompetansemidler utvidet til hele oppvekstområdet - Ledelsesutfordringer på tvers – ønsker derfor også mer frie midler - Undrende til KS aksept omdisponering av kompetanseutviklingsmidlene i regjeringens strategiplan ”Kompetanse for kvalitet”. Dette reduserer lokal handlefrihet. 22. Kan KS bidra til utvikling av kvalitetssystem innen oppvekst/utdanning? - Effektiviserings-/kvalitets-nettverk videreføres eller fylkesvise samlinger - Systematisering/kunnskapsbaser for å lære av andre - KS bør lage idéhefte til andre kommuner med erfaringer fra kommuner med godtatt system. - God læring er dynamisk og avhengig av relasjoner, kompetanse og motivasjon som ikke kan forskriftsreguleres. - Ny strategi kompetanse for kvalitet, videreutdanning for lærere bør prioriteres, men forutsetter kommunal egenandel som er så stor at det nesten er uoverkommelige utfordringer å få dette til praksis


Laste ned ppt "DRØFTINGER – KS STRATEGIDEBATT 2009 Gardermoen, 12.-13.02.09 Grunnopplæring spm 14-16 / 19-22 Helse/omsorg spm 14-16 / 17-18 Tariff spm. 6-13 Rekruttering."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google