Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Inntektssystemet, vår viktigste rammebetingelse for kommunal tjenesteyting KS Troms 20.05.10 Jan-Hugo Sørensen, leder Rådmannsutvalget i Troms.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Inntektssystemet, vår viktigste rammebetingelse for kommunal tjenesteyting KS Troms 20.05.10 Jan-Hugo Sørensen, leder Rådmannsutvalget i Troms."— Utskrift av presentasjonen:

1 Inntektssystemet, vår viktigste rammebetingelse for kommunal tjenesteyting KS Troms Jan-Hugo Sørensen, leder Rådmannsutvalget i Troms

2 Rammetilskudd Troms Kommunene2.542 mill kr Fylkeskommunen1.043 mill kr = SUM3.585 mill kr Hele landet mill kr

3 Frie inntekter Kommunene6.050 mill kr Fylkeskommunen2.253 mill kr = SUM8.303 mill kr Hele landet mill kr

4 Kommunalministeren Uttalte i forrige uke at kostnadsnøklene er fag og ikke politikk Distriktspolitiske tilskudd, inntektsutjevning m.v. er politikk

5 Inntektssystemet I prinsippet 100 % utgiftsutjevning mellom landets kommuner, mht ufrivillige kostnadsforskjeller Disse kostnadsforskjellene kan ikke leses av direkte i regnskapstall for den enkelte kommune, men beregnes med utgangspunkt i kostnadsnøkler og kriterier Kostnadsnøklene er både fag og politikk –Underveis bestemmer hvilke metoder man skal benytte for å beregne kostnadsforskjellene –Man argumenterer med at bedre kostnadsnøkler må resultere i reduksjon av distriktspolitiske tilskudd

6 Inntektssystemet Prinsipp om delvis inntektsutjevning Prinsipp om distriktspolitiske tilskudd Prinsippene og beregningsmetodene er enklere å forstå enn kostnadsutjevningen Ordningene er politisk bestemt

7 Distriktspolitiske tilskudd utvannes Nord-Norge- og Namdalstilskuddet: –Skal bidra til at kommunene i Nord-Norge og Namdalen kan gi bedre tjenestetilbud enn resten av landet –Skal bidra til en høy kommunal sysselsetting i områder med et konjukturavhengig næringsliv –Utgjør samlet mill kr i 2010 Småkommunetilskuddet (tidl. Regionaltilskudd): –Færre enn innbyggere –Lav skatteinntekt –Utgjør samlet millioner kr i 2010

8 Positive sider ved forslaget Økt kommunal selvråderett ved at øremerkede tilskudd til barnehager legges inn i rammetilskuddet Redusert skatteandel slår positivt ut for alle Troms-kommunene –Store kommuner sørpå protesterer heftig og mener at redusert skatteandel betyr at det ikke lønner seg å drive aktiv næringsutvikling

9 Forts. Positive sider Regjeringen har fulgt opp mange av Borge-utvalgets sine forslag og har blant annet vektlagt avstand som viktig kriterium for flere kommunale tjenester, blant annet pleie og omsorg Bosettingskriterium er tatt med i flere delkostnadsnøkler (pleie og omsorg, helse og grunnskole)

10 Forts. Positive sider Forsiktig reell vekst i frie inntekter i 2010 NB Vi vet likevel ikke hva lønns- og prisveksten blir i 2011 og om alt dette blir kompensert

11 Negative sider ved forslaget Arbeidet med nye kostnadsnøkler har vært en lukket prosess Regjeringen har ikke kommet med forslag til nye kostnadsnøkler for fylkeskommunene Regjeringen har ikke hensyntatt forslagene fra KS i de 4 nordligste fylkene, jfr. Norut-rapporten

12 Forts. Negative sider Likebehandling av kommunene i tiltakssonen er ikke omtalt i Kommuneøk-prop’en Nord-Norge tilskuddet reduseres med 10 %. NB: Reduksjonen blir ennå større hvis man ikke legger inn prisregulering på denne i 2011 Småkommunetilskuddet reduseres med 1 mill kr. NB Tilskuddets relative betydning reduseres ytterligere ved eventuell manglende prisregulering i 2011

13 Forts. Negative sider Storbytilskuddet utvides fra Oslo til 4 byer, med den begrunnelse at kostnadsnøklene ikke fanger opp de særlige problemer de 4 storbyene har Man har brukt en omvendt argumentasjon når man har redusert de distriktspolitiske tilskuddene (Nord-Norge tilskuddet og Småkommunetilskuddet), og da viser man til at oppdaterte kostnadsnøkler fanger opp kostnadsforskjellene mellom kommunene

14 Oslo og storbyene Får særtilskudd (tidl. hovedstadstilskudd, nå storbytilskudd) Har ikke utnyttet alle inntektsmuligheter: –Krever ikke inn eiendomsskatt på verker og bruk –Krever ikke inn e-skatt på øvrig andre eiendommer

15 Forts. Negative sider Eldre over 67 år får mindre vekting i kostnadsnøkkelen, mens barn 0 – 15 år får økt vekting Den demografiske utviklingen viser at Nord- Norge får en relativt større nedgang i barn 0 – 15 år enn resten av landet Kommunale veier er ikke tatt med når man skal beregne kostnadsforskjellene mellom kommunene. Driftskostnadene øker betydelig med ekstremvinter og -vår

16 Prosjektet Alternativ utgiftsutjamningsmodell Samarbeidsprosjekt Norut Alta og SINTEF Teknologiledelse, Anvendt økonomi Oppdragsgiver KS Nord-Trøndelag, KS Nordland, KS Troms, KS Finnmark Finansiert av kommunene i de fire fylkene, KRD

17 Modellberegning sammenlignet med dagens kostnadsnøkler for grunnskole i Inntektssystemet for kommuner

18 Rapporten viser at det er et behov for revisjon av kostnadsnøklene for grunnskole Bosettingsmønster på grunnkretsnivå og ikke kommunestruktur er viktigste faktor for merkostnadene ved grunnskoledrift Inntektssystemet har undervurdert merkostnadene ved grunnskoledrift i befolkningstynne områder Inntektssystemet kan ha bidratt til lengre skolevei for ungene i befolkningstynne områder Inntektssystemet har motvirket kostnadseffektivisering i befolkningstette områder Modellen er også et styringsverktøy for tilpasning til framtidig grunnskolebehov basert på bosettingsmønsteret og endringer i kostnadsstrukturen for grunnskoledrift (vi kan eksempelvis beregne kostnadsoptimal skoledrift om 5 år)

19 Kommunene står overfor store utfordringer ved grunnskoledriften framover:

20 Største utfordring for kommune- Troms Demografiske utvikling Lavere barnetall (større relativ nedgang enn resten av landet) Befolkningsveksten, herunder innvandring, skjer i hovedsak i det sentrale Østlandsområdet Reduksjon i elevtall betyr at driftsutgiftene pr elev øker (faste utgifter til skolebygg er omtrent uendret)

21 Ressurskrevende brukere Rådmannsutvalget og KS-styret i Troms har drøftet statens manglende tillit til kommunene (refusjonsordningen svekkes med tilbakevirkende kraft) De som passerer 67 år ansees ikke å være ressurskrevende lengre ………… Det søkes nå igangsatt et prosjekt som skal sette søkelys på hvorfor mange kommuner i Troms har betydelige kostnader på dette området, og samtidig dokumentere at refusjonsordningen fra staten ikke er god nok

22 Spesialundervisning i skolene Vi bruker mere på spesialundervisning i Nord-Norge enn resten av landet Troms bruker betydelig mer enn resten av Nord-Norge Hvorfor ? –Praksis ute i kommunene –Praksis hos fylkesmannen ved klagesaker

23 Robek 54 kommuner i landet –22 kommuner i Nord-Norge 8 kommuner i Troms (Sørreisa og Karlsøy nye medlemmer i 2010) 11 kommuner i Nordland 3 kommuner i Finnmark Samtlige kommuner i Nord-Troms som ikke har kraftinntekter er registrert i Robek

24 Oppsummert Distriktspolitiske tilskudd svekkes betydelig Endret vektlegging av eldre og barn svekker Troms-kommunenes økonomi de neste 20 årene, som følge av den demografiske utviklingen Smådriftsulemper blir ikke kompensert nok Vekstkommunene får kompensasjon, men samme prinsipp legges ikke til grunn for kommuner med folketallsnedgang

25 Endringene av Inntektssystemet Systemvrkningene slår negativt ut for 12 kommuner i Troms (kolonne 9 i tabell 7.1 i Prop. 124 S, Kommuneproposisjonen 2011: –Ibestad, Kvænangen, Kåfjord, Bjarkøy, Skånland og Lavangen kommer dårligst ut Systemvirkningene er pyntet på ved at 400 mill kr i økt skjønn er lagt til (skjønnsmidler er ikke evigvarende ……) Disse 400 mill kr er en del av veksten i frie inntekter på 2,5 mrd. kr

26 Eksempler Ibestad: = kr 2187 x 1440 innbyggere= systemtap kr pr år Karlsøy: = kr 357 x 2383 innbyggere = systemtap kr pr år Kåfjord: = kr 1541 x 2236 innbyggere = systemtap kr pr år Kvænangen: = kr 1634 x 1330 innbyggere = systemtap kr pr år Skånland: systemtap kr pr år

27 Troms De sikre tilskuddene (Nord-Norge tilskudd og Småkommunetilskudd) reduseres, både nominelt og sannsynligvis med manglende prisjustering De usikre tilskuddene i IS (skjønnsmidler) økes Endret vekt på eldre/barn svekker Troms- kommunene


Laste ned ppt "Inntektssystemet, vår viktigste rammebetingelse for kommunal tjenesteyting KS Troms 20.05.10 Jan-Hugo Sørensen, leder Rådmannsutvalget i Troms."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google